.ÆmiMå wnmMÆm LIBRARY OF CONGRESS DODDSEnDT? ^^'\ 4 ."^^^ .40^ • n ^ * A * ^^^ ^^.1. - C° ,♦ *^ O W « v^\iJ^*,-. HO<. > - ♦ • • - « H A -ov*^ : J. N. KILDAHL Dr. John Nathan Kildahl En Mindebok Utgit ved R. MALM IN MINNEAPOUS. MINN. AUGSBURG PUBLISHING HOUSE 1921 r^^^ ^1 ::> <^'- ,^^i Copyright, 1921, by Augsburg Publishing House MiNNEAPOiremaal og i at fremme Guds rikes sak. Da Kildahl kom som prest, hadde menighetene ingen prestegaard eller prestebolig. Dette var da noget av det første han maatte se til at faa ordnet. Land blev kjøpt til prestegaard, og et hensigtsmæssig hus blev opført; men det blev bygd paa den aapne prærie, utsat for saavel vinterens storme som for solens brændende straaler om sommeren. Dette maatte findes raad for, og Kildahl fandt raad. Han tok selv fat og plantet trær rundt prestegaardens hus, hvilke trær han selv grov op av jorden, efterat vedkommende eier hadde git ham lov dertil, og flyttet dem hjem til prestegaarden. Selv plantet han dem, og selv våndet han dem og fik dem til at vokse og trives godt. Nu for tiden staar prestegaardens hus omringet av en prægtig skoglund. Det var dog ikke saa at hans prestegjerning blev forsømt ved det arbeide han saaledes utførte; ti er der en prest sorii har røgtet sit kald samvittighetsfuldt, saa maa det vel sies at ha været Kildahl. Specielt vil jeg nævne her hans ihærdige arbeide med at undervise sine konfirmanter, og jeg har ikke senere truffet nogen av hans konfirmanter uten at de har rost ham, ja, de synes endog at være stolte av at være hans konfirmanter, og de mindes ham med taknemmelighet. 38 John Nathan Kildahl I samklang dermed vil jeg ogsaa nævne hans stræv med at faa menighetene til at sørge for at barna fik en kristelig opdragelse og religionsundervisning. Paa det punkt var hans krav bestemte. Det var en noget vanskelig tid at være prest i Den Liers første koniir mation. Norske Synode den tid Kildahl overtok kaldet, da det netop var paa den tid at striden om naadevalget eller utvælgelsen var i sit værste stadium. Han hadde alle- rede som teologisk student tat part med prof. Schmidt, eller dem som blev kaldt antimissouriere, og nu, da han var blit prest, blev han snart nødt til at ta del i kampen og forsvare sit standpunkt. Han stod her sam- Prest til Vangs og Urlands menigheter 39 men med sine naboprester B. J. Muus og M. O. Back- man, som den tid var prest i Gols menighet, Goodhue county. Det var vist en lykke for disse menigheter at de net.op da hadde Kildahl til prest. Hadde man hat en mindre begavet og mindre populær mand til prest, vilde vel ogsaa disse menigheter blit utsat for splittelse og ubehageligheter, som tilfældet var paa mange andre steder. Vistnok meldte baade han selv og menighetene sig ut av Den Norske Synode, men nogen nævneværdig splittelse i menighetene blev undgaat, da folket i menig- hetene, paa faa undtagelser nær, var enige med ham heri. Han saavelsom menighetene sluttet sig da til antimissouriene for siden at være med at danne Den Forenede Kirke. Men snart maatte man gjøre sig fortrolig med at det var vanskelig at kunne faa beholde ham som prest. I 1885 fik han kald fra Hauges Synode til at overta bestyrerposten ved Hauges seminar i Red Wing. Me- nighetene gav ham da permission paa et aar, paa den betingelse at han skulde faa en student til at præke i sit sted og selv skulde han av og til komme hit og forrette barnedaab samt andre ministerielle forretninger. Han fik da en teologisk student, som nylig var kommet hit fra Norge, men som endnu ikke var ordinert til prest. Hans navn var Ole O. Saue. Han blev senere prest i Den Forenede Kirke og døde som kapellan hos for- mand Hoyme i Eau Claire. Da aaret var omme, sluttet Kildahl sin virksomhet som bestyrer av seminariet i Red Wing og overtok atter sin prestegjerning her. Dette blev dog ikke av lang varighet ; ti allerede i 1889 fik han kald fra Bethlehem menighet i Chicago. Menighetene gjorde hvad de kunde for at hindre ham 40 John Nathan Kildahl fra at motta dette kald, men Kildahl stod fast paa at han trodde det var Guds vilje, og at det derfor var ham en pligt at gaa til Chicago. Saa maatte menighetene, saa n^dig de end vilde, motta hans resignation. At gjøre det Gud vilde ha ham til at gjøre, var et av grundprincippene i Kildahls livssyn; da var ingen opofrelse for stor, intet arbeide for tungt for ham." Saa langt Hustvedt. Følgende utdrag fra et brev skrevet i Vangs preste- gaard den 13de august 1885 viser Kildahls tro og gud- hengivenhet i den tid. Han skriver: ''Gud har været saa inderlig god imot os i sommer. Den første juni fik vi en søn, som i daaben fik navnet Carl Olaf Rosenius — efter den kjære svenske Rose- nius, som jeg har hat saa megen velsignelse av. Tre dage efterat Carl blev døpt, kom Gud igjen og tok vor ældste søn. Han slog en 'tub' med kokende vand over sig og forbrændte sig saa at han kun levde vel et døgn. Det var et tungt slag for os ; men det var godt. Det overvældet mig svært straks. Senere har jeg dog faat naade til at se Guds kjærlighet ogsaa i dette. Jeg var just dagen før ulykken skedde, reist paa en missionstur til Dakota* for at bli der en maaneds tid. Og skjønt min kone telegraferte to ganger, fik jeg intet vite om det før to uker efterat det var skedd. Jeg var næsten 100 mil vestenfor baade telegraf og jernbane. Jeg reiste da straks hjem; men da var han allerede for længe siden begravet. Bøckman hadde været her og holdt liktale. Og han hadde hjulpet min kone meget. Han har selv drukket samme skaal engang, mistet et barn paa samme maate. Jeg holdt saa av den lille gutten, og nu var han just blit saa stor at han begyndte at pludre og snakke og Prest til Vangs og Urlands menigheter 41 gjøre besjz^k op paa kontoret til mig. Dog er jeg saa inderlig glad. Jeg vet ikke at jeg har levd saa lykkelige dage som disse 2-3 uker siden jeg kom hjem fra Da- kota. Jeg synes aldrig jeg har kunnet tro saaledes paa Guds f aderkj ærlighet som efter dette. Jeg har i dette faat svar paa saa mange bjz^nner. Jeg begyndte at bli saa kold og lunken at, hadde ikke Herren hjz^rt mig, saa er jeg bange for at jeg snart aldeles hadde f al dt fra. Og hvilken naade er det ikke av Gud at han renser grenene ! Hvilken naade er det ikke av Gud naar han skjærer av de baand som vil binde os til verden ! Og hvor lykkelige er ikke vi naar han lager det slik at vi faar trang til at fly til ham ! Nei, hvor god er ikke Gud, at han arbeider med os halstarrige syndere for at dra os til sig! Hvor god er ikke Herrens vilje! ti han vil at vi skal bli salige. Og hvor god er han ikke da naar han tugter for at holde os paa veien ! Og hvad er al verdens lykke og glæde mot saligheten av bevisstheten om at Gud elsker os ! Ja, han elsker os. Der er saa mange ting ved dette tilfælde hos os som saa tydelig viser mig Guds godhet og nærhet. Jeg skal kun nævne én ting. Samme dag som vor lille Johnny brændte sig, bad jeg til Gud (jeg var i Dakota) at han vilde gi mig kors. Jeg syntes at jeg trængte noget for at bringes ind til Gud. Og se bare, om han ikke gav det ! Jo, Gud hører nok bønner endnu den dag idag. Dersom vi rigtig trodde Herrens ord, saa skulde vi vist utrette store ting hos Gud med vore bønner endnu den dag idag. Han har jo sagt: 'Sandelig, sandelig sier jeg eder at hvadsomhelst I ber Faderen om i mit navn, skal han gi eder.' Det var tydelige ord det; men se, vi tror saa litet paa Gud, derfor formaar vi saa litet. La os be om tro, han gir os det nok. Jeg tror at noget av det bedste vi kan be Gud om, er at hans vilje maa ske, som 42 John Nathan Kildahl i himmelen saa og paa jorden. Jeg blir mer og mer ræd mig selv og min egen vilje, og jeg vil bare be Gud om at jeg ikke maa faa lov til at raade mig selv, men være som leret i pottemakerens haand; ti da vet jeg det skal gaa godt. Og jeg vet Gud vil hjzJre den bøn." Pastor N. J. Lockrem skriver om den tid i Vang og Urland : "Det var for mange av os glade, lykkelige dage i Vangs og Urlands menigheter i Goodhue county. Minn., da J. N. Kildahl var vor prest. Det var i min ungdoms gjærende vaar jeg hadde den velsignelse og lykke søn- dag efter søndag at sitte under Kildahls prækestol. Jeg respekterte og elskte Kildahl i al hans gjerning. Han var en glimrende festtaler, en slagfærdig og dygtig debattant. Han var en heldig pengeindsamler, en præg- tig skolemand, en grundig teolog og en utmerket ord- styrer ved store møter. Men — fremfor alt var han prest. Den gode Gud, som styrte det slik at jeg kom under dr. Kildahls indflydelse, styrte det ogsaa slik at Kildahl fik naade av Gud til at vække tillive igjen mit slum- rende aandelige liv, likesom han ogsaa gjenopvakte i mit sind min barndoms drøm om selv at bli en ordets forkynder. Hvis Gud har kunnet bruke mig til noget i sin tjeneste i de over 27 aar jeg har været prest, saa er det — menneskelig betragtet — en f rugt a\ dr. Kildahls virksomhet. Og jeg var ikke den eneste. Jeg husker nu at ial- fald de to Bakken-brødrene, der begge blev prester i vor kirke, samt pastor L. Hammer saa omtrent samtidig fik det samme kald til at gaa ind i "Herrens vidnehær". Unge og gamle strømmet til kirken. Men der var allikevel adskillige utskeielser blandt ungdommen. Sær- Prest til Vangs og Urlands menigheter 43 lig drik. Nogen av os ønsket at motarbeide drikkeriet, og i et skolehus i nærheten av Underdahl stiftet vi en forening som vi kaldte Holden Temperance Society. Det var vist en av de første foreninger av sit slags paa de kanter. Erik Ruud var en ledende aand i dette ar- beide. Men mange av de ældre kirkefolk der syntes dette var noget "nymodens vrøvl". Jeg gik til Kildahl og spurte ham om han vilde komme og holde tale for os og støtte vort lille forsøk paa at hjælpe hverandre. San grep min haand og sa med eftertryk : ''Gud velsigne dere ! Jeg skal med glæde komme. La os løfte i flok !" I sin private omgang med ungdommen var han altid venlig. Nu og da kunde han være munter og le saa hjertelig godt. Men aldrig gik han over streken. Nei, selv da i hans tidlige manddoms tid forstod han at be- vare en viss værdighet, der ikke var opstyltet og usand, men som gjorde ham til den renskaame personlighet som han var. Der var en sindets og tankens adel der skinnet igjennem- hos ham, slik som jeg neppe har fundet det hos nogen anden. Han kunde tale med os om jordiske ting, men det var for ham den naturligste ting av verden at si os store aandelige sandhet.er uten at vi merket at han "præket" til os. Jeg fortalte ham engang om en interessant bok jeg hadde læst. Jeg vet ikke om han visste at jeg var smittet av bokens hovedtanke. Jeg nævnle at boken eller forfatteren forholder sig skeptisk til visse kirkelige dogmer. Kildahl svarer: "Jeg har læst boken. Den er skeptisk like overfor meget som jeg holder for sandt. I denne forbindelse vil jeg spørre: Hvorledes vilde du like at gaa i rimfrost i bare ben?" Ja — jeg maatte 44 John Nathan Kildahl svare at dette vilde bli kjølig. "Ja" — siei han — "det vilde bli kjølig — og skepticismen er aandelig rimfrost; der findes hverken sol eller varme i den." Paa veien hjem drog jeg frem dette og hint som jeg hadde betvilet. Hadde det bragt mig lykke? Nei — men rimfrost. Ungdomsblodet jaget i mine aarer. Dog — var der rimfrost i min sjæl, mens den unge presten, med sin klare lære og sterke tro, levet sit indre liv i "sol og sang og sommer". Jeg hadde ytret min tvil til andre kristne. De ut- skjeldte baade forfatteren og mig. Jeg satte mig i forsvarsstilling, og dermed var disse kristnes indflydelse over mig utelukket. Kildahl skjeldte ingen ut — egget mig ikke til motstand, men bare syntes ondt i mig, at jeg, som kunde ha det saa meget bedre, vilde vasse med bare ben i rimfrost. Jeg glemte det ikke. Min unge sjæl længtet mot den evige kjærlighet, hvor der er baade sol og varme. Jeg hadde hørt om og møtt trang- brystede, dømmende kristne. Mange av os tænkte: "Saa er de alle." Nei, slik var Kildahl ikke! Mange av os var én søndag i Vang, den næste i Urland. Skjønt han som de fleste andre blev modnere og dypere som aarene gik, saa syntes jeg aldrig han prækte som da. Det rislet som den stille bæk — og det bruste som den mægtige, flommende elv. Hans taarer randt ned over begge kinder og ned paa prestekraven ; men han ænset det ikke. Hele hans legeme prækte. Hver evne som han eide, droges ind i det store arbeide at vise os veien hjem til Gud. Jeg tror at mange flere unge end ældre fandt i de dage fred med Gud for Kristi skyld — der i hans menigheter. Vi elskte ham, og vi beundret ham, om vi end mangen gang var meget sløve i at rette os efter hans forkyndelse. Prest til Vangs og Urlands menigheter 45 Han førte et gjestfrit hus. Altid var vi velkomne og blev traktert paa det bedste. Hans elskværdige hustru var av den samme aand som han. Hvor hun var villig til at opfylde hans ønsker og tjene hans venner med alt det som huset formaadde ! Ingen av dem, hverken han eller hun, forstod den kunst at spare. Ikke sparte de sig selv og ikke sine midler. De var dengang unge og sterke, og de gav sine kjære menigheter alt. Enten vi vilde samraade os med ham om vore jordiske fremtids- planer, eller vi aapnet vort hjerte for ham og bad ham om veiledning i vore aandelige kampe, var vi altid like velkomne. Han vaset aldrig bort tiden, men gik like paa det foreliggende spørsmaal, og blandet vi andre mennesker ind i vor samtale, saa fandt vi meget snart ut at det ikke var det vi var der for. Deres hjem var et fredens, kjærlighetens og bønnens hjem, hvor vi kunde delta i private andagter, nyde privat sjælepleie og møte til sangøvelser eller til offentlige opbyggelser." Da han i 1885 blev kaldt til bestyrer for Hauges seminar, var han tvilraadig hvad han skulde gjøre. Han raadførte sig med pastor Muus. Denne raadet ham paa det- bestemteste til at anta kaldet for foreningssakens skyld. Kildahl antok kaldet. At han ikke blev der mer end et aar, skyldtes det rimelige krav av Hauges Synode at han maatte gaa ind i deres kirkesamfund om han skulde vedbli ved skolen. Dette vilde Kildahl ikke gjøre. Pastor Muus hadde stor indflydelse paa Kildahl. Han hadde jo konfirmert ham, faat ham paa skole, op- muntret og tilskyndet ham paa alle maater. Og Kildahl beundret Muus. Han sa engang om Muus : "Jeg tror aldrig jeg har kjendt nogen mand om hvem det med større sandhet kunde sies at han frygtet Gud og intet menneske." 46 John Nathan Kildahl Som allerede nævnt, tok pastor Kildahl en aktiv og ledende del i naadevalgsstriden. Urland menighet op- hævet sin forbindelse med Synoden den 21de oktober 1887, og Vangs menighet fulgte eksemplet den 4de no- vember. Det er ikke nødvendig i denne livsskildring at dra frem Kildahls deltagelse i denne strid. Han var en av dem som arbeidet ihærdig for at antimissouriene ikke blev et nyt kirkesamfund. Tvertimot arbeidet han av alle kræfter for den forening som fandt sted da anti- missouriene, Den Norske Augustanasynode og Den Norsk Danske Konferens dannet Den Forenede Norsk Lutherske Kirke i Amerika den 13de juni 1890. III. Prest i Chicago. Den tredje søndag efter trefoldighet (7de juli 1889) begyndte Kildahl sin virksomhet som prest i Chicago. Han blev indført av pastor N. C. Brun. Betlehem menighet var organisert i 1870. Dens første prest var pastor S. H. Krogness. Pastor Brun betjente menigheten i 12 aar. Den var en Konferens- menighet og blev med i foreningen da Den Forenede Kirke blev dannet. I 1888 fik menigheten et betydelig tilskud av medlemmer som forlot Vor Frelsers menig- het paa grund a/ naadevalgsstriden. Menighetens kirke og prestebolig var midt i det norske centrum i Chicago i de dage — paa hjørnet av Center Avenue og Huron Street. Om de første aar i Betlehem menighet skriver dr. Kildahl (Jubilate, Reminiscences of the Norwegian Lutheran Bethlehem Church, Chicago, 1912) : ''Det var i juni 1889 jeg begyndte mit arbeide i Betlehem menighet. Av flere grunder var det ikke let at ta fat paa arbeidet i Chicago. Baade min hustru og Prest i Chicago 47 jeg var aldeles uvante med livet i en storby. Og baade folket og deres tænkesæt, maaten at leve paa og menig- hetsarbeidet i en by som Chicago er jo ganske forskjellig fra landet og kirkearbeidet der. At komme fra en land- menighet til Chicago er som at komme til en ny verden. Alle ting er anderledes, og presten maa lære om igjen. Bethlehem kirke i Chicago, nyaarsdag i8gf. Vi kom fra et godt kald i Minnesota, hvor vi hadde bodd i en ny, stor og prægtig prestegaard, og saa flyttet vi ind i dette trange, ubekvemme, gamle og i det hele tat litet indbydende '' f råme" -hus paa Center Avenue. Jeg for min del brydde mig litet om det; ti naar en prest har et kontor, saa bekymrer han sig ikke saa meget om resten ; men jeg syntes det var litt leit for min hustxus skyld. Hun hadde været imot at vi skulde 48 John Nathan Kildahl flytte til Chicago; dog, hun fandt sig i det, fordi jeg trodde det var ret at ta imot kaldet til Betlehem menig- het; men jeg kan ikke negte for at jeg følte litt rart da jeg viste hende det hus vi skulde bo i. Hun sa imidler- tid ikke noget; men at hun ikke var synderlig begeistret over vort nye hjem, kunde jeg jo se. Omgivelsene var heller ikke synderlig inspirerende. Vi var vante til et stort grjz^nsvær med blomster og busker rundt huset. Her var ikke en fot jord hverken foran eller bakenfor huset. Det eneste grønne vi saa, var et piletræ bakenfor en saloon tvers over gaten. Center Avenue hadde nok engang været brolagt med cedar blocks; men der var ikke stort igjen av brolæg- ningen, og gaten var for det meste saa fuld av smuds at man neppe kunde se hvor der yar brolægning og hvor ikke. Der var ogsaa en anden ting som den første maaned vi var i Chicago vakte litt bekymring, og det var at vi hadde litet at leve av. Da jeg var færdig fra skolen, hadde jeg en betydelig gjæld. Da vi flyttet til Chicago, solgte vi alt vort indbo med den tanke at kjøpe nye møbler og husgeraad naar vi kom til storbyen. Efter at ha betalt de sidste tre hundrede dollars av gjælden, trodde vi at vi hadde penger nok igjen til at kjøpe nyt indbo for og til at leve av, indtil jeg fik av min løn i det nye kald. Men der gik flere penger til at sætte hus med end vi hadde beregnet, og derfor blev det som sagt smaat med levemaaten den første maaned : men det var der ingen som visste, og vi kom da igjennem indtil jeg fik min første maanedsløn, femti dollars. Siden hadde vi alt vi trængte, og hadde ogsaa litt til at hjælpe an- dre med. Tredje søndag efter trefoldighet holdt jeg min til- trædelsespræken. Naar en ny prest kommer til en Prest i Chicago 49 menighet, er der gjerne stor nysgjerrighet efter at faa se og h^re ham, og naar han holder sin tiltrædelses- præken, er gjerne kirken saa pakket som den kan bh. Jeg ventet derfor at se en stor forsamh'ng i kirken den dag. Men jeg skal aldrig glemme hvor skuffet jeg blev da jeg kom i kirken. Den var neppe hah fuld. Hadde jeg tænkt at min tiltrædelse som prest skulde ha nogen interesse for folk i Chicago, saa tok jeg grundig feil. Jeg kj endte ikke dengang Chicago-folket. Jeg var just ikke meget let om hjertet den fyrste søndag jeg var prest for Betlehem menighet. Jeg var vant til at tale for fuldt hus der jeg kom fra, og her var ikke engang interesse nok til at komme og høre den nye prests til- trædelsespræken. Jeg skal ikke negte for at jeg var litt modløs. Men det begyndte snart at lysne. Vi bodde i det gamle "frame"-hus paa Center Avenue i flere aar. Det var ubekvemt paa mange maater ; men baade min hustru og jeg er enige om at de aar vi bodde der, er de lykke- ligste aar av vort liv. Det er ikke fine og bekvemme hus, vakre og henrivende omgivelser eller overhodet de ydre omstændigheter som skaper lykke og tilfredshet. Baade min hustru og jeg begyndte snart at trives ut- merket i de nye omgivelser. Vi var unge, friske og modige, vi hadde lykken med os paa alle m.aater, og vi saa os snart omgit av en skare av saa trofaste venner som det vist har været faa prestefolk forundt at ha, og som vi ikke har hat nogensteds hvor vi har bodd, hverken før eller senere. Der har ikke været mange folk i Chicago saa lykkelige som vi var i det gamle hus paa Center Avenue. Litt om senn vokste ogsaa tilhørerskaren i kirken. Efter nogen tid var kirken fuld, og man maatte til at bære stoler op fra basementet og sætte i gangene. Men 50 John Nathan Kildahl endda blev der ikke rum nok. Saa besluttet vi at bygge gallerier, hvorved der skaffedes sittepladser til henved to hundrede til. Men da galleriene var færdige, var der like mange som der ikke kunde skaffes rum til. Folk sat paa alterringen og paa trappen indenfor døren. Der bruktes ingen kunstige midler til at faa folk til kirken. Det var ene og alene det gamle evangelium om synd og naade, om frelse i Kristus for de fortapte, som drog folk. Det er jo altid opmuntrende for en prædikant at folk kommer og vil høre ; men merker han at Guds ord ogsaa begynder at bære frugt, da først blir det herlig at forkynde evangeliet. Og det viste sig snart at Guds o.rd begyndte at virke. Folk kom til kirken fordi der blev trang til at høre Guds ord. Den ene efter den anden, baade blandt unge og gamle, blev grepet av Guds ord. Og det blev snart travelt paa kontoret med privat at hjælpe dem som kom for at faa veiledning angaaende sine sjæles frelse. Stundom sat folk og ventet paa sin tur til at faa komme ind og faa tale med presten. Men da blev det deilig at være prest, og da blev det let at forkynde evangeliet om søndagene. Der var ikke nogen "excitement" eller stormende vækkelse ; der var intet særlig, opsigtsvækkende ved møtene; der var ingen masseomvendelser. Det var sæden som virket i det skjulte, og den ene efter den anden kom og spurte: *'Hvad skal jeg gjøre for at bli frelst?" Baade en norsk og en engelsk ungdomsforening blev stiftet, og begge disse foreninger blev til stor velsig- nelse. Der kom en hel del ungdom til møtene, og de troende ungdommer gjorde et godt arbeide blandt dem som ikke var kommet til troen. Efter møtene søkte flere av dem at faa anledning til at følge nogen av sine venner og kammerater hjem for paa veien at kunne faa Prest i Chicago 51 tale med dem om det ene fornødne, og Herren velsignet vidunderlig dette de unges arbeide. Da viste det sig ogsaa at sproget ikke har saa meget at betyde ; ti paa den tid holdtes der bare norske gudstjenester; men de unge kom i flok og følge til kirken baade formiddag og aften. Vi hadde naturligvis ogsaa vore sorger og bekym- ringer. Som tilfældet altid er, naar der gaar en væk- kelse over en menighet, saa kom ikke alle som blev paavirket av Guds ord, igjennem til en sand omven- delse. Og ikke alle om hvem vi hadde det haab at de fandt frem, blev bestandige. Ak, hvor bittert en del skuffet os ! Men vi kan jo ikke vente at det i denne henseende skal gaa os bedre end Mesteren selv. Der var ogsaa av og til menighetslemmer som gjorde for- dring paa at ansees som sande kristne, men som i paa- tagelig grad manglet den kjærlighet som ifølge Jesu vidnesbyrd er et kjendemerke paa Jesu discipler, og de voldte stundom sorg og ærgrelse. Men i det store og hele tat tror jeg at tilstanden i Betlehem menighet paa den tid var saa ideel som man kan vente at finde det i nogen menighet her i verden. Der var hunger efter at høre Guds ord ; der var et al- vorlig og kraftig arbeide for Guds rike baade av unge og gamle, baade av mænd og kvinder, og menighetens lemmer levde et kjærlig og lykkelig liv og delte alt godt, ikke bare med sin prest, men ogsaa med hver- andre." Betlehem menighet opførte snart en vakker, mo- derne tre-etages murstensbygning til prestebolig. Alen ingen ny kirke blev bygd. Beliggenheten var ikke den bedste for en permanent kirkebygning. Folk holdt paa at flytte nord- og vest-over. Hvad der nu har fundet 52 John Nathan Kildahl sted, kunde forutsees allerede dengang, nemlig at den tid snart vilde komme da praktisk talt alle norske vilde flytte ut av Center Avenue distriktet. Pastor Kildahl indrettet sig hurtig efter sine nye omgivelser. Han ændret det formelle ved sin maate at præke paa for bedre at kunne naa byens folk. Mange av de prækener som er trykt i hans prækensamling "Synd og Naade", er oprindelig holdt i Chicago. Han forstod ogsaa at finde sig vel tilrette i de nye menighetsforhold. Ved sin personlighet lykkedes det ham at smelte sammen forskjellige elementer som ellers vilde ha staat hinanden fjernt. Og menigheten gjorde fremskridt. Kirken var altid overfyldt. Han hadde en vidunderlig evne til at bevæge sine menighetslemmer til at ta virksom del i arbeidet. Han var altid med i ungdomsforeningens møter. Det var ogsaa særlig blandt de unge at vækkelsen var mest paatagelig. Der var to søndagsskoler, en i hvilken det norske og en i hvilken det engelske sprog blev brukt. Hver av dem hadde omtrent 500 elever. Engang hændte det ved et Luther League møte at presten og pastor Ellestad talte om oprettelsen av to nye missions-søndagsskoler. De bad nogen melde sig til at arbeide i disse skoler om søndag eftermiddagene. Louis Johnson, John Peterson, S. H. Holstad og Otto Peterson meldte sig med en gang, og andre fulgte efter indtil tolv hadde erklært sig villige. Næste søndag gik ni av disse frivillige til Washtenaw Avenue og Crystal Street og begyndte Zion søndagsskole; de tre andre satte Emmaus søndagsskole igang. I juni 1894 blev Covenant English Lutheran Church organisert. Menighetens yngre medlemmer ønsket mere præken i det engelske sprog, maaske ikke saa meget for sin egen skyld som for at kunne missionere blandt dem Prest i Chicago 53 som ikke forstod norsk. I ethvert fald syntes det at være den bedste løsning paa sprogspp'rsmaalet. Moder- menigheten gav sin tilladelse til alle som jz(nskte at slutte Prcstegaarden paa Center Ave., Chicago. sig til denne nye menighet, og mange av de mest virk- somme unge hadde mod til at være med paa det nye foretagende. Gudstjenestene blev holdt i Harmony Hall nogen 54 John Nathan Kildahl kvartaler borte. Pastor Kildahl var sogneprest, men pastor William Evans var i et par aar hans hjælpeprest og den som virkelig betjente den nye menighet. Efter ham kom pastor C. M. Weswig. Denne menighet er nu The First Lutheran Church, Logan Square. Kildahl var overmaate interessert i at faa bygget det norske hospital. Forskjellige opfatninger med hensyn til diakonisse-gjemingen foraarsaket et brudd inden hospitalsforeningen. Da diakonisse-hospitalet i 1896 begyndte sin virksomhet i en liten leiet bygning paa Artesian Avenue, var det hans tro paa saken som holdt arbeidet gaaende. Hans interesse for diakonisse-gjer- ningen holdt sig usvækket sidenefter. Han var kjendt i Chicago ikke bare som en frem- ragende prædikant og prest, men ogsaa som en der var utrættelig i at søke den som var fortapt. Paa loft og i kjeldere var han altid paafærde for at finde de like- gyldige og de vildfarende. Hans bok "Naar Jesus kommer ind i huset" hviler paa hans erfaringer som prest i Chicago. De syke og de fattige var særlig gjen- stand for hans omsorg. For at lindre de fattiges og trængendes nød gav han gjerne bort sin sidste "nickel". Blandt de sorn kom under Kildahls paavirkning i Chicago og senere blev prester, kan nævnes : Edward Nervig, John Eliason, John Holland, S. Simonsen, Al- bert Elle, John Nervig, Henry Thompson, Jens Mathie- son, og John Peterson. Arbeidet i Chicago var meget anstrengende og prøvde hans legemskræfter til det ytterste. Menig- heten vokste sig meget stor. Ved siden derav stod han til tjeneste for en mængde mennesker som ikke hørte menigheten til. Følgende utdrag av parokial-rapporten for 1893 viser hvor travelt han hadde det: Gudstje- nester, 149; døpte, 202; egtevidde par, 58; jordfæstede. Prest i Chicago 55 135. Desuten la kirkesamfundet sterkt beslag paa hans tid og kraft. Kildahls helse begyndte at slaa feil. Sommeren 1896 sendte menigheten ham og hans hustru til Europa paa en rekreationsreise. De besøkte Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Han kom tilbake tilsyne- ladende meget sterkere. Men efter nogen tids forløp indsaa han at han kunde ikke længe staa i det anstren- gende liv som prest for en stor bymenighet. Derfor antok han vaaren 1899 et kald fra Holden og Dale menigheter, Goodhue county, Minnesota. Han glædet sig til at opta arbeidet efter pastor B. J. Muus, som hadde konfirmert, egtevidd og ordinert ham. Det blev der dog intet av. Ved Den Forenede Kirkes aarsmøte i juni 1899 blev Kildahl valgt til præsident for St. Olaf College. Han ønsket ikke at motta denne stilling. Han var prest og vilde være prest. Omstændighetene viste sig dog at være sterkere end hans personlige ønsker. I aarevis hadde Den Forenede Kirke lidt under en oprivende strid om det saakaldte "skolespørsmaal". Det blev fremholdt for ham at hvis han mottok præsi- dentembedet, vilde denne strid ophøre, og kirken bli sparet for videre sønderrivelse. Han antok da kaldet, fordi han følte at han stod overfor en pligt han ikke hadde ret til at unddra sig. Holden og Dale menig- heter var høisindet nok til at løse ham fra det kald de hadde utstedt til -ham, 02: som han allerede hadde antat. Den trettende søndag efter trefoldighet (28de au- gust) 1899 holdt han sin avskedspræken i Chicago. Om aftenen holdt menigheten avskedsfest for sin prest. Baade formiddag og aften var kirken fyldt til trængsel, og mange kunde ikke komme ind. Følgende takkeadresse blev overlevert past. Kildahl : 56 John Nathan Kildahl "Den norsk evangelisk lutherske Betlehem menighet til pastor J. N. Kildahl: Naade og fred! Med tak til Gud, vor herre Jesu Kristi fader, for sin uforskyldte naade og barmhjertighet, uttaler herved Betlehem menighet sin dype anerkjendelse av din virk- somhet i de forløpne ti aar som menighetens prest og sjælesj^rgei*. Motta vor tak for alt dit arbeide. Tak for den troskap du altid har utvist som en Herrens tjener! Tak for din utrættelige flid ! Tak for den overbevis- ningens magt, den Aandens kraft, det nidkjærhetens alvor, den kjærlighetens varme som besjæler dig i Guds ords offentlige f orkyndelse ! Tak for at du har utdelt ordet retteligen — lov og evangelium! Tak for at du altid har vist syndere hen til Jesus Kristus og ham korsfæstet! Tak for hvert straffens ord, hver forma- ning, hver irettesættelse ! Tak for trøstens ord, for fredens ord til forskrækkede samvittigheter, til be- drøvede og lidende hjerter, ved de sykes og døendes leie ! Tak for det gode eksempel du har vist som en Jesu efterfølger! Som vi ber kirkens herre om at velsigne og bevare dig og dine paa eders veie, saa vil du heller ikke glemme at indeslutte Betlehem menighet i dine for- bønner for naadens trone. Farvel og tak! Gud lade os alle møtes glad og ingen av vore savne I Det unde os Gud for Kristi blod, vi maatte i himlen havne ! Paa menighetens vegne, W. F. 'Christiansen, Lars Olsen, Conrad de Lange, komité." Prest i Chicago 57 Pastor Kildahl bragte fra kordøren menigheten den sidste hilsen og tak. En tak for samværet i disse ti herhge aar han hadde staat i spidsen for menigheten. Disse ti aar hadde været rike paa erfaringer, rike paa bekymringer, men ogsaa rike paa glæder. Disse aar hadde været de deiligste og lyseste i hans liv. Naar han tænkte paa al den glæde som han hadde hat inden Betlehem menighet, saa faldt det ham tungt at forlate disse hyggelige, snilde og troende brødre og søstre inden menigheten. Han bad om tilgivelse for alt som maatte ha været mangel f uldt ved hans virksomhet, og anmodet forsamlingen om at indeslutte ham i sine bønner. Hermed var ti meget betydnings f ulde aar av Kil- dahls liv til ende. Historien vil maaske dømme ander- ledes, men han selv betragtet disse ti aar som de mest betydnings f ulde og mest velsignede i sit liv. Det glædet ham meget at han fik opleve Betlehem menighets fémti- aars jubilæum i 1920 og fik holde jubilæums-præken i den nye kirke paa Springfield Avenue og Iowa Street. IV. Præsident for St. Olaf College. (1899-1914.) Pastor Kildahls valg til bestyrer for St. Olaf College var et kompromis for at ende "skolestriden" i Den For- enede Kirke. Han vilde helst ikke ha mottat valget. Han foretrak at vedbli med sit virke som prest. Men han ansaa kirkens valg som et kald fra Gud, og derfor var det hans pligt at motta kaldet. Kildahl var be- standig slik, — det han ansaa for Guds vilje, gjorde han. Det sindelag hvormed han antok kaldet til St. Olaf, finder uttryk i et brev til en ven, skrevet i North- field den 7de september 1899. Han skriver : 58 John Nathan Kildahl "Hjertelig tak for dit brev, for indmeldelsen av nye elever, for gratulationen og de gode ønsker. Du øn- sker at jeg ikke maa forlate min første kjærlighet. Ak ja, den første kjærlighet ! Hvor det er vanskelig at kunne leve et virkelig inderlig samfundsliv med Her- ren! Nu vet jeg at samfundet har sat mig i denne stilling ikke fordi det tror at jeg besidder saa stor dyg- tighet paa det felt, men fordi det har den tillid til mig at jeg vil lede skolen i kristelig aand og paavirke ele- vene i kristelig retning. Maatte ikke samfundet bli skuffet! Men jeg synes at et stort ansvar er lagt paa mig, og jeg vet at her hjælper ingen kunster, her hjæl- per intet andet end at jeg selv lever et inderlig og op- rigtig samfundsliv med min frelser. Bed for mig at jeg kunde faa naade til det ! Jeg hadde ingen lyst paa denne gjerning, og jeg vilde saa gjerne bli fri den; men jeg turde ikke avslaa av frygt for at jeg maaske derved vilde være ulydig mot Gud; men jeg føler mig saa uskikket til at ta fat paa et saadant arbeide, og jeg er ganske frygtsom. Derfor trænger jeg saa saare brødres forbøn." Kildahls kom til Northfield om høsten 1899. Skolens gamle bestyrer, prof. Th. N. Mohn, mottok ham med utsøkt venlighet og velvilje. Der var ikke spor av jalousi. Han var selv blit valgt til vicebestyrer, og han lovde at hjælpe den nye bestyrer saa godt han kunde med raad og daad. Men Gud vilde det anderledes. Allerede 18de november døde prof. Mohn. Prof. Kil- dahl gav ham følgende vidnesbyrd i sin indberetning : "Prof. Th. N. Mohn, der like fra skolens grund- læggelse indtil begyndelsen av det forløpne skoleaar, altsaa i en række av 25 aar, har staat som skolens be- styrer, døde den 18de november sidstleden. Det var Præsident for St. Olaf College 59 prof. Mohns inderlige ønske at St. Olaf College maatte komme til direkte at tjene kirken, hvorfor han ihærdig arbeidet for at skolen maatte bli Den Forenede Kirkes college. Det forundtes ham at se denne hans yndlings- tanke virkeliggjort; men dermed var ogsaa hans livs virke endt. Skolen har lidt et stort tap ved denne duelige og erfarne skolemands bortgang. Da jeg ifjor høst med stor frygt og bæven overtok bestyrerposten, var det mit haab at prof. Mohn vilde hjælpe mig med raad og daad i den gjerning som han forstod saa vel, og i hvilken jeg ingen erfaring hadde. Han lovde ogsaa at han vilde staa mig bi paa alle maater som det stod i hans magt. Denne paaventede og, som det syntes, saa nødvendige hjælp og støtte maatte jeg imidlertid und- være. Prof. Mohn underviste kun fire dage ved skolen efter dens aapning, hvorpaa han blev syk indtil døden avløste ham. Vi haaber imidlertid at vort tap var hans vinding. Hans arbeide ved St. Olaf er endt ; men virkningene av hans tro og selvopofrende virke vil længe spores i vort samfund. Prof. Alohn hadde særlig evne til at ut- danne viljesterke karakterer." Den 6te november feiret skolen 25-aarsfest. Den 25de mai 1900 døde St. Olaf College's grund- lægger i Trondhjem, Norge. Om ham skriver prof. Kildahl: ''Den mand der var redskap i Herrens haand til at grundlægge og bygge St. Olaf College, er iaar vandret til sine fædre. Der er vel ikke mange mænd blandt os der hadde saa klart syn for nødvendigheten av en grun- dig utdannelse av dem der skal staa i spidsen for det aandelige arbeide blandt os, som paster AIuus. Og hvad pastor jMuus ansaa for ret og Gud velbehagelig samt nyttig for Guds kirke, det arbeidet han for, enten 60 John Nathan Kildahl han stod alene eller hadde mange med sig. Derfor ar- beidet han utrættelig for at oparbeide interessen, samle midler og faa opbygge St. Olaf College, og denne skole staar som et værdig mindesmerke om pastor Muus's ihærdige arbeide for høiere skoleutdannelse blandt norske lutheranere i Amerika." ' Det f^zJrste skoleaar med Kildahl som bestyrer hadde St. Olaf College 9 lærere og 178 elever, av hvilke 108 var nye elever, 153 gutter og 25 piker. Syv graduerte som Baccalaurei Artium. Fra akademi-avdelingen di- mittertes 18. De første aar bodde Kildahls i den gamle hoved- bygning. I mars 1901 flyttet de ind i den nye bestyrer- bolig som var opført paa coUegegrunden. Den nye logibygning for gutter (Ytterboe Hall) blev ogsaa tat i bruk omtrent samme tid. I 1902 bygde konsul Halle Steensland den biblioteksbygning som bærer hans navn. Den blev indvidd den 6te november ved prof. E. Kr. Johnsen. I sin indberetning til aarsmjz^tet i 1903 behandler prof. Kildahl spørsmaalet: ''Hvorfor opretter og driver vi norske i Amerika vore egne læreanstalter?'' Han skriver : "Det har kostet det norsk lutherske kirkefolk i dette land flere hundrede tusen dollars at bygge de forskjel- lige seminarier, colleges og akademier som er opført siden de norske kom hit. Og det koster mange penger fra aar til andet at vedlikeholde og drive disse skoler. Især er det kostbart at drive et tidsmæssig college med baade klassisk kursus og realavdeling. Kunde vi ikke spare os alle disse utlæg? De fornemste grunder til at vi opretter og driver vore egne læreanstalter, er at vi er kristne og lutheranere. Vi tror at det bedste som vi kan gi vor skolesakende ungdom, er undervisning i Guds ord, og vi tror at der President for St. Olaf College 61 ikke er nogen sand oplysning og dannelse uten at hjer- tet blir oplyst og dannet ved Guds ord. Men da jeg i min indberetning ifjor særlig dvælte ved disse grunder, skal jeg faa lov til at peke paa en anden grund som maaske ikke saa ofte har været omtalt, og som mange maaske ikke har tænkt saa meget over, men som dog er av den største betydning, nemlig den grund at vi er nofske amerikanere. Vi som er kommet hit fra det gamle land, eller som er f^dt av norsk byrd og opdrat av norske forældre, befinder os i en særegen og eiendommelig stilling. Vi er ikke norske i dette ords fulde betydning. Vi er heller ikke amerikanere i den betydning. Jeg mener vi er ikke ''yankees". Vi er norske amerikanere. Vi er kommet fra Norge for sammen med mange andre folke- færd at danne den nation som her i dette land ifølge Guds underlige styrelse skal skapes. Vor fortid, vor historie, vore fædre er paa den anden side havet. Vor arbeidsmark, vor fremtid, vort haab er i dette land. Vi kan ikke fornegte vor natur som efterkommere av norrønastammen. Vi kan som indbyggere av dette land heller ikke løsrive os fra eller leve et liv uavhængig av amerikansk tænkesæt og levemaate. Der er dem iblandt os som kun vil være norske. De prøver haardnakket at holde sig alt amerikansk tre skridt fra livet Men bortset fra det uforstandige i et saadant forsøk, er det simpelthen en umulighet at være fuldtut norsk i Amerika. Man kan ikke bo i dette land en 30, 40 aar og være hvad man var da man kom hit. Enten man vil det eller ei, er man i aarenes løp, maaske uten selv at ha merket det, blit betydelig amerikanisert. Hvis nogen ikke tror det, saa kan han bare ta sig en tur til Norge, og han vil da snart merke at han ikke har kunnet undgaa at paavirkes av sine omgivelser. 62 John Nathan Kildahl Paa den anden side er der dem blandt os som over hals og hode vil bli amerikanere eller "yankees". De foragter alt som er norsk, og de tar efter alt som de mener er amerikansk. De er av den mening at det vilde være bedst for os som er kommet over fra Norge, eller som nedstammer fra norske folk, saa snart som mulig at kaste bort vor norskdom og se til at bli ameri- kanisert jo iør jo heller. De tror at det er det retteste at alle fremmede som kommer til dette land, enten de er norske, tyske eller irske, saa hurtig som ske kan, frigjør sig fra sine norske, tyske eller irske eiendommeligheter og blir amerikanere. Nu vilde det visselig ikke være hverken ret eller gavnlig at forsøke at danne et litet Norge, et litet Tyskland eller et litet Irland her i de Forenede Stater. Det er vor pligt, som kommer hit fra andre land, at prøve at lære engelsk saa hurtig og saa godt som mulig. Vi bør se til at lære at tale, skrive og læse engelsk saa godt som nogen indfødt amerikaner, og vi bør se til at sætte os ind i dette lands styre og forhold saa godt som det er mulig. Men vi bør ikke kaste bort det gode, som vi i egenskap av nordmænd er bestemt til at bringe som en indsats og gavnlig bestanddel av den kultur og det folk som her holder paa at dannes. Vi maa ikke prøve paa at bli ''yankees". Det er baade uforstandig og det er umulig. En morian kan ikke omskifte sin hud og en parder sine pletter. Det er umulig for en nordmand at bli amerikaner i den forstand selv om han ønsket det aldrig saa meget. Vi kan altsaa snu og vende os hvordan vi vil, vi kan haardnakket eller krampagtig holde ' fast paa dette nor- ske, ønske og arbeide haardt paa at vedbli at være norske, eller vi kan paa en latterlig maate ape efter "yankeerne" paa alle sæt og vis og indbilde os at vi er Præsident for St. Olaf College 63 blit amerikanere, — vi er dog like f uldt hverken norske eller amerikanere, vi er en mellemting. Vi er det eneste som vi ifølge naturens love kan være, vi er norske amerikanere. Prøver vi at være noget andet, blir vi unaturlige vanskabninger. De unge blandt os som besøker vore læreanstalter, og som saaledes samler et større forraad av kund- skaper og faar mere utviklede aandsevner, blir nødven- digvis som regel paa grund av sin aandsoverlegenhet de ledende blandt vort folk. Disses opdragelse og utdan- dannelse burde derfor være saadan at de med held kan arbeide blandt norske amerikanere. Deres utvikling bør ikke være ensidig norsk, heller ikke bør den være en- sidig amerikansk. Den bør være av samme beskaffen- het som det folk blandt hvilket de skal arbeide, den bør være norsk-amerikansk. Det er ikke det heldigste at de som skal indta en ledende stilling blandt vort folk her- over, faar hele sin utdannelse f. eks. i Norge. Det er ikke mindre uheldig at de faar sin fulde utdannelse ved rent amerikanske læreanstalter. For at kunne arbeide med held blandt et folk maa man elske folket ; men man kan ikke elske et folk uten at man kj ender og forstaar det, uten at man sympati- serer med folket, føler sig ett med det. Skal man med held kunne arbeide blandt norske amerikanere, maa man kjende og forståa det norsk-amerikanske folk, sympatisere med det, føle sig hjemme blandt det, føle sig som en der tilhører dette folk. For til mest vel- signelse at kunne virke blandt dette folk maa man kjende det folk fra hvilket vi stammer, og det folk blandt hvilket vi har kastet vor lod ; man maa kjende baade det norske og det amerikanske folk. Men man kj ender ikke et folk, og man forstaar ikke et folk, uten at man kj ender folkets sprog, literatur og historie. De 64 John Nathan Kildahl som skal arbeide med held blandt de norske i Amerika, bør kjende baade dette lands sprog, literatur og hi- storie, og de bjz^r kjende vore fædres sprog, literatur og historie. De bør forståa det amerikanske folks tænke- sæt, levevis og eiendommeligheter, og de maa elske dette land og dette folk. Men de bør ogsaa forståa det norske folks eiendommeligheter, seder og traditioner, og de maa elske det norske folk. Der er dem blandt vore landsmænd i Amerika som omtrent skammer sig ved at være norske. De synes ialfald at det vilde være gjildere om de var "yankees". Det kommer ofte derav at de ikke kj ender det norske folk, dets fortid og nutid, dets historie og literatur, dets mænd og dets frembringelser. La os faa fat paa disse unge og undervise dem om deres egen avstamning, vise dem den rot fra hvilken de er sprunget, saa de kan lære at forståa, at "Stor arv det er for mannen av godt folk vera fødd." De unge mænd og kvinder som faar sin hele utdan- nelse ved amerikanske læreanstalter, blir ofte saa frem- medgjorte for det norske aandsliv. De kommer ind i en ganske anden atmosfære end den hvori deres øvrige landsmænd lever. Deres hele tænkesæt blir anderledes, og de blir uskikket til at leve livet sammen med disse. Der blir ikke sympati eller forstaaelse niellem dem. Der er naturligvis mange hæderlige undtagelser. Jeg taler her om regelen. Hensigten med en høiere utdannelse er ikke den at de som faar en saadan, skal leve et slags høiere liv for sig selv, danne et avsondret aristokrati. Heller ikke er meningen den at de som faar en høiere utdannelse, kun skal bruke den større indflydelse som de derved faar, til sin egen fordel. Men meningen er at de som er saa Præsident for St. Olaf College * 65 heldige at de faar erhverve sig flere kundskaper end den almindelige mand, og som faar sine aandsevner saaledes utviklet at de med lethet og hurtighet kan ut- føre aandelig arbeide, skal bruke dette sit pund til nytte og velsignelse for folket, idet de arbeider blandt og for folket. Men skal dette kunne ske, saa maa deres ut- dannelse være saaledes anlagt at den svarer til sin hen- sigt. Blandt os norske amerikanere maa utdannelsen være norsk-amerikansk. Ellers forfeiler den i væsentlig grad sit maal. Derfor maa vi ha norsk-amerikanske læreanstalter, hvor de som faar sin utdannelse, ikke blir norsk-norske, heller ikke ''yankees", men ret og slet hvad de alene kan være uten at bli misfostre, nemlig norsk-amerikanere. De behøver derfor ikke at lære mindre godt engelsk, de behøver derfor ikke at bli mindre patriotiske og lojale amerikanske borgere. Kun ved at forståa denne vor eiendommelige stilling kan vi nordmænd i Amerika løse vo.r opgave som de der av Herren er bestemt til at utgjøre en del av det folk som holder paa at bli dannet i dette land, og som uten tvil har en stor gjerning at utføre i verdens- historien. Men hvad vi som kirkesamfund er særlig interessert i, er jo vo.rt kirkelige arbeide. Men hvad jeg har sagt om vort folks stilling i almindelighet, gjælder ogsaa om vor kirkes stilling i særdeleshet. Vor kirke i dette land er ikke en norsk kirke i egentlig forstand, skjønt den er en datter av den norske kirke. Den er en norsk-ameri- kansk kirke, og vi gjør vel i ikke at tape det av syne. Der er dem iblandt os som med sorg ser paa at ung- dommen paa mange steder holder paa at bli amerikani- sert. De forarger sig over at de unge taler engelsk. De synes at de vanslegter fra sine fædre, og de mener 3 66 * John Nathan Kildahl at det er en slags forfængelighet, dumhet eller vrang- villighet som ligger til grund derfor. De vilde at de unge skulde elske alt som er egte norsk, slik som de gamle gjør. Nu, ofte kan der være feil ved forældrenes opdragelse eller hos de smaa selv, naar disse viser saa liten kjærlighet til det som er norsk. Men la det nu være som det være vil. Det er allikevel et faktum at det er likesaa umulig at faa ungdom som er opvokset i dette land, til at føle, tænke og tale likedan som Norges ungdom, som det er at faa norske multer til at trives i Minnesotas jordbund. Kirken maa utdanne mænd som kan forståa, sympa- tisere med og følge ungdommen i denne naturnødven- dige og uundgaaelige utviklingsproces og overgangstil- stand hvori den befinder sig; forståa de unge, fordi de selv har vokset op under samme forhold ; følge de unge, men paa grund av sin høiere utdannelse og klarere syn ha betingelser til at følge dem med forstand og til at kunne holde igjen naar de unge vil løpe for hurtig; følge dem, men paa samme tid lede dem saa ikke altfor mange løper lybsk og forvilder sig i denne farlige over- gangsperiode. Ti der er ogsaa dem paa det kirkelige omraade der er tilbøielige til at ville løpe vel fort. Der er dem som synes at være av den mening at engelsk er universalmiddel mot saagodtsom alle onder blandt ung- dommen i vore menigheter. Mangel paa engelsk, mener de, er grunden til at mange unge holder sig borte fra kirken, og bare de kan faa engelske prækener, saa skal der bli god skik paa alle ting, — selv om mange av disse unge meget bedre forstaar en norsk præken. Derfor trænger vi ledere i menigheten som er vel balancerte, mænd som har sund dømmekraft, mænd der hverken er stok-konservative eller radikale, mænd som elsker det norske, men heller ikke hater det engelske, mænd der er Præsident for St. Olaf College 67 istand til at gaa den gyldne middelvei, mænd der har baade evne og vilje til at bruke det norske og engelske sprog side om side, eftersom forholdene paa de enkelte steder kræver det, mænd der kan sin bibel baade paa norsk og engelsk. Ti det almindelige vil uten tvil mer og mer bli (og det er visselig som regel ogsaa den bed- ste ordning) at norsk og engelsk maa tales i samme kirke. Og selv om de unge paa enkelte steder danner særskilte engelske menigheter og utelukkende bruker det engelske sprog baade i hjemmene og i kirken, saa er de ikke derfor blit "yankees" ; en hel del norskdom hænger endda ved dem; de er fremdeles norske ameri- kanere, og en norsk-amerikansk titdannet mand passer ganske anderledes til at arbeide blandt dem end en paa amerikansk eller tysk-amerikansk utdannet mand. Da de første norske kom til dette land, var det selv- sagt at de maatte faa sine prester fra Norge. Og de kunde vist intetsteds fra faat prester som bedre passet til at arbeide blandt dem. Baade prestene og menighets- lemmene kom fra Norge. . Baade prestene og folket vokste sig samtidig ind i de amerikanske forhold. De hadde samme erfaringer, de kunde forståa hverandre. De passet for hverandre. Men det er noget som sier sig selv, at jo længer det skrider frem, og jo raskere utviklingen gaar for sig, jo færre der blir igjen av den første generation, og jo tal- rikere deres tal blir som hører til den anden, tredje og fjerde generation, des større blir kravet paa prester som har faat en norsk-amerikansk utdannelse, prester der, om mulig, kan tale norsk som en nordmand, og engelsk som en amerikaner. Som lutherske kristne vil det altid bli vor pligt at drive vore egne skoler foråt vor skolesøkende ungdom kan opdrages i den rene lutherske lære og i den rette 68 John Nathan Kildahl kristelige aand. Men end mere vigtig er det for os at drive vore egne skoler netop nu paa grund av den eien- dommelige stilling hvori vi befinder os som norsk-ame- rikanere, paa det at vor dannede ungdom kan bli bærere av baade norsk og amerikansk kultur. La derfor vort folk sende sine unge til vore egne skoler at de kan komme til at fylde den plads som de bør fylde i over- gangens tid." Den 26de februar døde en av lærerne ved St. Olaf, prof. Halvor Ytterboe. Om ham skrev prof. Kildahl: "I prof. Ytterboe hadde St. Olaf College en tro tjener. Han var en dygtig lærer. Men det var især med sine gaver som forretningsmand at han var til saa stor nytte for skolen. . . . Det som især karakteriserte ham, var pligttroskap, paalitelighet og punktlighet. St. Olaf College elskte han, for St. Olaf College arbeidet han, og i St Olafs tjeneste slet han sig ut. Velsignet være hans minde !" I 1906 blev Hoyme Memorial Chapel bygd. Prof. Kildahl var om sommeren med collegets band en tur til Norge. Med prof. Christianson som leder blev det et triumftog. I 1908 blev ''group system" indført istedenfor de regulære kurser. St. Olaf Association Hospital blev bygd samme aar. Aaret 1909 var han for det meste borte fra skolen paa grund av sygdom. Han tilbragte tiden paa Vestkysten. Prof. P. G. Schmidt fungerte som bestyrer. Logibygningen for piker, Mohn Hall, blev bygd i 1911. Skoleaarene 1912-13 og 1913-14 anvendte han det allermeste av sin tid i jubelfonds-indsamlingens inter- esse. Skolens vicebestyrer utførte det meste av be- styrerens arbeide. Det lykkedes ham at samle $200,000 Præsident for St. Olaf College 69 for at møte James J. Hills betingelse for at gi $50,000 saa at skolen kunde faa et endowment fond paa $250,000. Skoleaaret 1913-14 var elevantalet 292 gutter og 216 piker, tilsammen 508. Der var 33 lærere. Fra colleget graduerte 15 kvinder og 42 mænd, ialt h7. 12 dimittertes fra akademiet. Skolen hadde skutt en kraf- tig vekst i de aar Kildahl hadde været bestyrer. Flere nye bygninger var opført og andre "improvements" gjort. j\Ien det gik med St. Olaf som med gutten som vokste saa fort at man ikke kunde klæ ham. Elever strømmet til skolen fortere end man kunde skaffe de nødvendige bygninger. Om Kildahl som bestyrer for St. Olaf College skri- ver dr. P. AI. Glasoe : ''Dr. Kildahl was scrupulously just, both with teachers and with students. If a case had been decided against a student, the slightest bit of new evidence in behalf of the student would ,re-open the case for further consideration. Usually he wanted the boy to have a chance to appear before the faculty in person, in order that he might by his statement or in answer to questions place himself right. \"ery seldom was the extreme penalty of suspension or expulsion decreed against a boy without such an opportunity being given. Hasty action at the hands of the faculty, which always is likely to be the case with people who have not had the chance to know the individual concerned, and being naturally impatient w4th malefactors, had in Dr. Kildahl a wonderful balance wheel, which ground out justice, I think, about as equitably as is possible under any circumstances. He was just as fair in dealing with his teachers. Never once did I know of a case where he took sides with a student against a teacher. Usually he would 70 John Nathan Kildahl listen to the student's complaint and say: 'Now, I be- lieve that you can settle that case with Prof. So and So. Go to him and try to come to an understanding.' If he thought the case demanded it, he would look up the teacher and talk the case over, and rarely did teacher and student fail to come to a settlement. He did not hesitate to tell a teacher that the latter had made a mis- take, but he expected the teacher to make it right with- out his having to let the student know what point of view the president held. He was a strict disciplinarian, and his discipline was always tempered with love and consideration for the student. Students understand this, and the vast majority of them had complete confidence in his judg- ment. Students never came with a reasonable petition but that they found in President Kildahl an interested advocate of their desires. He frequently granted a holiday after a victory, which many of the faculty thought should not have been given; but Dr. Kildahl was in such thorough sympathy with the youthful spirit of the student body that he felt they must have some way of expressing it. Through these acts of sympathy and understanding President Kildahl firmly endeared himself to the student body. President Kildahl never showed his calibre better than when he first came to St. Olaf. He protested that he was here against his will and that he knew little or nothing about running a college. He was a big enough man to be afraid to make a mistake, and asked liberally for advice from all sides, declaring that he was here to learn. It was a marvel to school men to see how he grew; how he would attack one difficult problem after the other of a purely academic and scholastic nature and master it. He always had the undivided confidence Præsident for St. Olaf College 71 of his faculty, not by posing as one who never made mistakes nor never needed advice, but by his earnest and zealous way of handling college affairs. The faculty would discuss a matter thoroughly with all sorts of points of view being brought out, and then the president would in a few terse and pointed sentences say what he thought of the matter — and that is the way it would be decided unanimously. I cannot re- member one instance in which the faculty went counter to his expressed opinion. President Kildahl always found time to attend both student and congregational prayer meetings. He gave no indication of posing as a leader or example, but rather everyone felt that he enjoyed the intimacy thus offered with fellow believers. No matter what sort of weather or sidewalks, he was always there. When he was away, it was either due to his absence from town or he was sick abed. Nothing less could hinder. His positive Christian influence was felt both by students and teachers. I presume there are dozens of young men now in the ministry who came here to pre- pare for law or other professions. His appeal counted for much, but his daily life full of spirit and power was a daily appeal, and through his example and coun- sel he placed the ministry on a plane that called for the highest respect." Prof. I. F. Grose beretter følgende : "I fire aar, fra 1899 til 1903, var Kildahl ogsaa prest til St. Johannes menighet i Northfield. Desuten prækte han ofte i kirken efter den tid. Paa den maate hadde han maaske likesaa stor indflydelse paa elevene ved skolen som ved sit direkte skolearbeide. Han vandt ogsaa menighetsfolkets udelte tillid, og bandt skolen og 72 John Nathan Kildahl menigheten sammen. Folk i Northfield talte bestandig om Kildahl som prest for St. Johannes menighet. Dr. Kildahl vægret sig aldrig ved at gaa dit pligten kaldte ham. Saa ogsaa da han tok imot stillingen som præsident ved St. Olaf. Han hadde ikke specielt utdannet sig fo.r en slik stilling. Han hadde ikke tænkt sig at skulle beklæde en slik stilling — han ønsket den ikke. Han var først og fremst prest og ønsket, saa langt hans helse strak til, at vedbli i det store arbeide at vinde sjæle for Gud, til sit livs ende. Men en virkelig nødstilstand var forhaanden just da. Kirken hadde netop efter aarelange, tildels bitre diskussioner naadd frem til en endelig beslutning om hvordan den vilde ha et college drevet. Beslutningens heldige gjennemførelse vilde i høi grad bero paa hvad mand der kom til at staa i spidsen for institutionen. Det maatte være en som ikke hadde lagt sig ut med nogen av partene i nævnte strid, en hvis tidligere ar- beide hadde git slike resultater at man kunde vente noget av ham som bestyrer for kirkens college. Kort sagt, man trængte en mand som baade hadde kirke- folkets tillid, og som sat inde med egenskaper der vilde sætte ham istand til at dæmpe den kampens hete som hadde utviklet sig, istedenfor yderligere at opflamme den. Man trodde Kildahl var manden. Folket ønsket ham. Kirken valgte ham. Selv var han saa ilde til- mode over valget at da dette blev forkyndt, gik han ut for sig selv og — graat. Han bestemte sig til at avslaa, og hadde ogsaa gjort det om ikke kirkens indflydelses- rike mænd hadde overtalt ham til at ta sig nogen ukers tid for at overveie kaldelsen. Tryk fra alle sider over- beviste ham endelig om at der var bare én ting for ham Præsident for St. Olaf College 73 at gjjz^re, og det var at følge kirkens kald. At avslaa vilde være uforsvarlig baade overfor Gud og mennesker. Skolens senere historie viser at aarsmøtet ikke hadde gjort noget feilgrep da det hadde utset dr. Kildahl til at staa i spidsen for kirkens høiere undervisningsvæsen. Skolens elevantal begyndte at vokse og har gaat frem den hele tid sidenefter. Da Kildahl kom til St. Olaf, raadet her den gamle ensidig klassiske utdannelse. Selv var han klassiker og hadde en sterk tro paa de klassiske studiers opdragende værd. Men han var ikke lænkebundet til ett system. Han mente at unge mænd og kvinder der av en eller anden grund foretrak studier av en anden karakter, skulde gives adgang dertil. Dette var bedre end at la dem søke hen til andre institutioner. Efter samraad med fakultetet indførte han derfor ved siden av det strengt klassiske kursus et naturvidenskabelig, og, senere, dertil et klassisk-naturvidenskabelig og et lite- rært. Disse kurser aapnet veien for "the selective system" og derefter for gruppe-systemet som nu be- følges ved skolen. Likesaa forutsaa han at elevantallet ved skolens Lollegeavdeling vilde bli bare en brøkdel av hvad det burde være, dersom den skulde være henvist til bare at faa sine studenter fra kirkens akademier. Derfor be- gyndte han at arbeide for at tiltrække graduentene fra statens høiskoler, og det med saadant held at av col- legets studenter nu tre fjerdedele kommer fra høisko- lene mot én fjerdedel fra akademiene, og man kan dog ikke si andet end at St. Olaf faar sin fulde andel av akademi-graduentene. Dr. Kildahl var hverken envis eller paastaaelig. Enten det var i fakultetsmøte, komitémøte eller paa to- mandshaand, indrømmet han gjerne andre det privi- 74 John Nathan Kildahl legium han krævde for sig selv. Han fremsatte sin mening, klart, med styrke, men hensynsfuldt, og naar han saa var færdig, lyttet han opmerksomt og med respekt til hvad de hadde at si som var av en anden mening. Dersom mot-argumenter overbeviste ham om at han burde ændre eller ialfald modificere sine an- skuelser, var han altid rede til at indrømme berettigel- sen av saadanne ændringer eller modifikationer og ta sit endelige standpunkt derefter. Gang paa gang hadde jeg anledning til at iagtta med hvilken omhu han veiet motsatte argumenter. Da jeg i aaret 1900 vendte tilbake til St. Olaf, blev jeg valgt til registrar, og der tilfaldt mig da det arbeide at organi- sere det hele registrerings-system. Op til den tid hadde collegets præsident hat det væsentlige opsyn med valget av fag for studenter. Op til den tid hadde præsidenten faktisk været tillike registrar samt indskrivnings-, katalog- og avertissements-komité, alt i én person. Ved siden av de hermed forbundne pligter hadde han mang- foldige andre at vareta som la beslag paa hans opmerk- somhet og tid. Under slike omstændigheter kunde det vel hænde at en student hadde en følelse av at det for en stor del stod til ham selv hvad fag han vil de vælge. Da colleget dengang bare hadde ett kursus, det klas- siske, og den orden, i hvilken fagene fulgte paa hin- anden, kunde findes paa én side i en liten katalog, var det jo heller ikke nødvendig at føre saa strengt opsyn med studenten i saa henseende, som senere efterat flere kurser var indført ved skolen. Men allikevel — fristelsen for studenten til at forbigaa fag han ikke likte, og til at anvende sin tid bare paa dem som tiltalte ham eller som han ansaa mer gavnlige fra et rent materielt nyttighetshensyn, den fristelse var ikke ute- lukket og blev stundom en eller anden student for sterk. Præsident for St. Olaf College 75 Den nyvalgte registrar fik da blandt andet den op- gave at indføre et system som satte colleget istand til at føre fuld kontrol med en students optagelses-kvalifika- tioner (entrance credits), hvilke fag han tok, hvad ar- beide han gjorde, og maaten hvorpaa han utførte sit arbeide. En flerhet av anskuelser gjorde sig gjældende med hensyn til hvorledes dette system burde organiseres. Dr. Kildahl lyttet opmerksom til hvad de forskjellige hadde at foreslaa, veiet de forskjellige planer mot hin- anden og valgte den som han trodde vilde gi de bedste resultater. Naar jeg kom over en ny idé hvis gjennem- førelse jeg mente vilde gavne registrar-kontorets ar- beide, henledet jeg hans opmerksomhet paa den, og han var altid villig til at diskutere den. Paa den maate lykkedes det at faa hint kontor saa vel ordnet at ar- beidet gik uforstyrret for sig enten præsidenten var nærværende ved skolen eller ei. To ganger blev kon- torets effektivitet sat paa alvorlig prøve, da sygdom nødte præsidenten til at være borte fra skolen, den ene gang et helt aar. Men studentene fik sig sit arbeide an- vist likesaa prompt og heldig som om præsidenten hadde været der. Hans praktiske sunde sans hadde hjulpet institutionen til at utvikle et registrerings-system som i forbausende grad arbeidet godt enten præsidenten var tilstede eller ei. Hvad han saaledes gjorde for mit kontor, er der ingen tvil om at han gjorde ogsaa for de andre kontorer og for de forskjellige departementer, især da naar disse søkte samarbeide med præsidenten. Han opmuntret ogsaa de saakaldte ''outside activities" ved skolen, idet han fulgte dem med forstaaelsesfuld interesse. Eks- empelvis kan nævnes musikkorpset (St. Olaf Band) og koret, som begge opnaadde stort ry ved sine Norges- 7^ John Nathan Kildahl turer, musikkorpset det ene, koret det næste aar. Hadde han i fornem fjernhet Uten eller ingen interesse vist disse organisationer, vilde han let ha lagt en saadan dæmper paa deres virksomhet at deres musikalske ry ikke vilde ha naadd utenom skolens enemerker. Likesaa la han ind et godt ord for skolens literære foreninger og opmuntret alt arbeide som sigtet paa at hjælpe stu- dentene til at bli dygtige i tænkning og tale og med virkning ta del i hverdagslivets praktiske affærer. Men fremfor alt fremhævet han den velsignelse der fulgte med en ret deltagelse i skolens kristelige liv, saasom bibel- og missionsstudium, sjz^ndagsskole-arbeide, ungdomsforeninger og deltagelse i de bønnemøter som holdtes midt i uken. Selv overvar han, naar han kunde det, disse bønnemøter, baade ved skolen og i menig- heten. Han længtet efter dem og hadde sin glæde i at være med i dem. Dr. Kildahl var bestemt i sin optræden og vek ikke tilbake for at gjøre hvad han ansaa for ret og pligt, hvor ubehagelig det kunde være for ham personlig. Gutter pleier gjerne at slaas med nye gutter som flytter ind i nabolaget, øiensynlig for at finde ut hvad to der er i dem. Elever pleier gjerne at sætte en ny lærer paa prøve. Likeledes brænder college-studenter sommetider efter at finde ut hvor .rakrygget en ny college-præsident monne være. Kildahl hadde været fjorten maaneder ved St. Olaf da en passende anled- ning frembød sig for studentene eller rettere sagt for den klik av studenter hvem det var meget om at gjøre at finde ut hvem der egentlig stod for styret ved institu- tionen, de eller den nye præsident. Prøven kom i form av en revolt mot hans negtelse av en fridag de hadde ansøkt om, og som de mente skolens traditioner gav dem ret til. Nogen propagan- Præsident for St. Olaf College 77 dister fik overtalt et antal av sine medstuderende til at holde sig borte fra undervisningstimene og være behjæl- pelige med voldelig at holde dem borte som ønsket at respektere præsidentens avgjørelse. Da jeg kom til hovedbygningen den morgen, var dr. Kildahl den første jeg møtte. Han fortalte om stu- dentenes forehavende og spurte hvad han burde gjøre under slike omstændigheter. Jeg antydet at. lærerne burde gaa til sine timer som om intet var forefaldt. De andre lærere gav formodentlig samme raad ; ti de gik alle til sine klasseværelser og hadde timer med de studenter som indfandt sig. Da tiden for morgen- andagten, kl. 9.30, kom, var de fleste studenter tilstede. Kildahl fortalte dem da at kirken hadde git ham fuld myndighet til at styre dens college. Det var derfor hans pligt efter bedste skjøn at ordne med undervis- ningstimene for den dag, og han maatte derfor befale hver eneste student at indfinde sig til sine timer. Hadde de noget at klage over, var der i kirken visse autoriteter til at ta sig av den sak. Det var veien for dem at gaa istedenfor at ty til pøbel-regimente. Men før de bragte ind noget klagemaal, fik de forvisse sig om at der virkelig forelaa grund til klage. Oppositionen faldt sammen. Studentene skjønte at de stod ansigt til ansigt med en niand. Og efter den dag hadde Kildahl ingen- vanskelighet med at kontrollere St. Olaf-studentene. Kildahl var meget langt fra at optræde som den der sat inde med al kundskap og visdom. Han var av dem der ønsket at lære saa længe han levde. Saaledes hændte det ret, ofte at han henvendte sig til en for at faa raad i rent administrative saker eller oplysning an- gaaende et eller andet henhørende til den almindelige kundskaps sfære. Det gjorde han vistnok med de for- 78 John Nathan Kildahl skjellige medlemmer av fakultetet, ialfald henvendte han sig ofte til mig, med hvem han jo maatte ha saa mange konferenser i anledning av de under registrar- kontoret henhørende spørsmaal. Til at begynde med følte jeg mig ikke saa litet genert naar han hos mig søkte oplysninger om ting som laa utenfor collegets administration. Men jeg op- daget snart hvilken oprigtig fornøielse han selv hadde av den slags samtaler, og hvilken ærlig velvilje der laa bak, og mindes med glæde vore samtaler av den art. Engang var han indbudt til at være tilstede ved den høitidelige indsættelse av præsidenten ved en nabostats universitet. Han kaldte mig ind paa sit kontor og spurte til min store forbauselse hvad han, Kildahl, pas- sende burde tale om ved en slik anledning. Det faldt mig med en gang ind at det. ikke vilde være upassende at tale om det folk som sender sine sønner og døtre til St. Olaf, særlig om hvor selvstændige de er i tankegang og handlemaate. Jeg nævnte som eksempler at de norske i Minnesota, hvis stemmer lettelig kan gjøre ut- slaget ved et statsvalg, uagtet de normalt er republik- anere, dog i mængdevis stemte for John Lind og senere for John A. Johnson, begge svensker og begge demo- krater — simpelthen fordi Minnesotas nordmænd ansaa dem for de bedste mænd for guvernør-stillingen. Like- saa at i den stat, hvor hint universitet hørte hjemme, de norske hadde valgt en irlænder, uagtet denne hadde en nordmand til motkandidat. Vi hadde litt spøkefuld passiar om dette, og jeg tænkte ikke videre over saken. Men da Kildahl kom tilbake fra indsættelsesfesten, fortalte han mig at han baade hadde talt over det emne og brukt de eksempler jeg hadde git ham, og at talen hadde gjort lykke. Jeg nævner dette tilfælde fordi det viser l^Or naturlig Præsidcnt for St. Olaf College 79 og likefrem han var. Og slik som han var mot mig, var han mot alle andre han møtte. Det er ikke vanskelig at forståa hvorfor han var saa almindelig vel likt og avholdt. Dr. Kildahl hadde et lyst sind. Vistnok kunde man se en taare rulle ned ad hans kind, f. eks. naar han prækte, eller naar han sat som tilhører under en andens prækestol. Det hang sammen med hans dype religiøse følelse og mottagelige gemyt og stemte vel med hans lyse og muntre væsen forøvrig. Han glædet sig i solskin og regnbue, solopgang og solnedgang, sommerens grønne landskap, høstens farve- pragt, vinterens snedække og vaarens unge liv. Han frydet sig i den deilige utsigt fra sit kontor i collegets hovedbygning — sydover. Da han forlot Northfield, lot han den bemerkning falde at han ventet ikke at komme til at bo saa vakkert mere før han naadde frem til him- len. I saa henseende var han dog for saa vidt lykkelig som det nye hjem han flyttet ind i ved seminariet, kan glæde sig ved en utsigt saa yndig som nogen kan øn- ske sig. Kildahl var særlig glad i blomster og pleidde at være tidlig ute for at arbeide med dem i den friske morgen- luft. Og vilde man være sikker paa at finde ham i rig- tig straalende humør, maatte man søke ham mellem hans blomster. Jeg hørte ham aldrig uttrykke sit syn paa musik,' leke og andre middelting i en enkelt, sætning; men det kan vel nærmest gjengives slik: Gud tillater os at ta del i alt som ikke skader os fysisk, intellektuelt, moralsk eller aandelig. Han var en stor elsker av "croquet", som han spillet med iver og lyst — og altid som en gentleman. Han fulgte her den regel som han ind- prentet St. Ola f -stu dentene like overfor besøkende "team": "Behandle dem godt og — slaa dem!" 80 John Nathan Kildahl Kildahl hadde et stort hjerte. Lidelse og sorg, mot- gang og n^d av ethvert slags som møtte student eller lærer, rørte ham dypt. La mig atter eksempelvis nævne den deltagelse han viste mig mere end en gang, særlig under en langvarig sygdom. Kildahl besøkte mig hyppig. Han var en meget optat mand, og jeg forstaar ikke hvordan han kunde avse tid til at besøke mig saa ofte og bli saa længe som han gjorde. Engang tilbragte han næsten en hel eftermiddag hos mig. Mindet om- disse besøk er mig nu til stor velsignelse; de gjør mit liv rikere og lykkeligere. Den bedste stund under disse besøk var bønnestun- den før han forlot sykevaarelset, naar han knælte ned ved mit leie og i brændende bøn bar mig frem for naa- dens trone. Endog længe efterat han hadde forlatt mig, dvælte det vidunderlige indtryk og fyldte mig med trøst og glæde. Dog ikke bare ved sykesengen, men naarsomhelst og hvorsomhelst jeg saa dr. Kildahl, fik jeg indtryk av en mand der, lik Enok i gamle dage, vandret med Gud, og jeg tror at ialfald de bedste av de lærere og studenter som hadde den store lykke at være sammen med ham ved St. Olaf, vil si det samme. Dr. Kildahl var fremfor alt prædikant. Han fik studentene til at føle at nøklen til ren lykke ligger i det at være en oprigtig kristen. Dersom en er en kristen, har han intet at frygte for her i livet og kan gaa ind i lysets rike med evig salighet hisset. Summen av hans tale til studentene var "Herrens frygt". Frygtet de ham, hadde de ellers intet at frygte for. Om de end skulde komme til at lide nogen motgang for Kristi skyld, saa vilde det dog vare saa usigelig kort sammen- lignet med den paafølgende uendelige glæde. Ved Kildahls vidnesbyrd blev mangen student op- Præsident for St. Olaf College 81 flammet i sit ønske om at bli bestandig i sin daabspakt, eller om han hadde brutt den, drevet til at faa den for- nyet. Han tændte ogsaa i mer end én students hjerte lysten til at tjene Herren i ordets embede. Personlig kj ender jeg tre begavede unge mænd som i sin førstt, college-tid hadde det som sit maal at studere retsviden- skap, men som ved Kildahls mægtige appel i morgen- andagter og fra prækest.ol lot sig bevæge til at efter- tragte sjælesørger-embedet. De begyndte at studere teologi og er nu tre av vor kirkes dygtigste prester. Kildahl levde selv efter det han prækte. Han var ikke bare veiviser, men ogsaa veileder; han gik selv veien han indbød andre til at vandre. Selv hadde han været nede i sønderknuselsen ved synet av sine synder ; selv hadde han er f aret hvad det vil si at bli løftet ut av fortvilelsen ved Guds forbarmende naade. Han hadde følt syndens forfærdelige magt i sit eget hjerte, og sin fuldkomne uduelighet til at fri sig fra den ; man kunde likesaa gjerne prøve at trække sig selv ut av sumpen efter haarene. Han følte de syndige lysters stadige op- dukken og det haabløse i at hindre dem fra at trænge sig frem atter og atter. Han kunde let nok fremstille et respektabelt utvortes. Men Gud kræver noget mere end et anstændig ydre; han kræver et hjerte som aldrig har huset og aldrig vil huse en syndig lyst. Gud kræver et fuldkommen rent hjerte. Hvor haabløst er det ikke! "]tg elendige menneske, hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?" Da lærte han at tro paa kraften i Kristi blod, at det er en soning for al synd. "There is a fountain filled with blood Drawn from Emanuel's veins, And sinners plunged beneath that flood Lose all their guilty stains." 82 John Nathan Kildahl Han lærte ubetinget at tro og ærlig at gjøre hvad Gud sa ham i sit ord. Jesus sa: "Kom til mig, alle I som stræver og har det tungt, og jeg vil gi eder hvile." Jesus opmuntret syndere til at komme til ham : '*De friske trænger ikke til læge, men de som har ondt. Ti jeg er ikke kommet for at kalde retfærdige, men syn- dere." Kildahl visste at han var en synder. Jesu ind- bydelse til syndere tok han som en indbydelse til sig personlig; han mottok indbydelsen og kom, og fandt saa fred for sit hjerte. Og dette var det. budskap han for- kyndte for studentene, og selv trodde han paa det — ubetinget og med barnlig tillid." IV. Professor ved seminariet. Ved aarsmjz^tet juni 1914 blev Kildahl valgt til pro- fessor i teologi ved Den Forenede Kirkes seminarium med dogmatik som hovedfag. Professor Kildahl antok kirkens kald til ham til at bli teologisk professor, idet han den 23de juni 1914 læste for aarsmøtet følgende erklæring: Til Den Forenede Kirkes aarsmøte! For den tillid som Den Forenede Kirke idag har vist mig ved at vælge mig til lærer i dogmatik, vil jeg her- ved si hjertelig tak. I denne samfundets beslutning ser jeg et uttryk for dets vilje at jeg ikke længer skal fortsætte med det ar- beide som Den Forenede Kirke for femten aar siden gav mig at gjøre, hvorfor jeg herved resignerer fra min stilling som præsident for St. Olaf College og antar posten som professor i dogmatik ved presteskolen. Ærbødigst J. N. Kildahl. bo ^ 84 John Nathan Kildahl Professor Kildahl elskte sin gjerning ved St. Olaf College. Dog var han glad ved at flytte. Han følte at han hadde gjort alt han orket der. Han var stadig lidende, og legemskræftene tok av. De to sidste aars ustanselige reiser hadde tat haardt paa helsen. Det var maaske ikke saa meget selve reisene med deres besvær som tok paa helsen, men det at han, som skulde holde streng diæt, maatte spise al slags mat. Han klaget aldrig. Han var saa inderlig glad over at nu var en- dowment fondet sikret. Desuten var der saa mange nye strømninger og retninger i det amerikanske høiere skolevæsen som han følte han ikke kunde følge med. Det var altsaa i den overbevisning at hans arbeide ved St. Olaf College var gjort at han med god samvittighet flyttet til presteskolen. Det viste sig ogsaa at han var mere nedbrutt end han selv visste. Da han om høsten flyttet til St. Paul, maatte han, istedenfor at begynde sin lærergjerning, atter underkaste sig en alvorlig operation. Derfor blev det over jul før han begyndte sine teologiske forelæs- ninger. Den 10de januar 1915 blev han indført som professor i systematisk teologi ved Den Forenede Kir- kes seminar. Denne professor-stilling indehadde han ogsaa efter kirkesammenslutningen i 1917 og til sin død. Hans hovedfag var dogmatik. Etik og apologetik forelæste han kun leilighetsvis som bifag. Han under- viste ogsaa hvert aar i homiletik. Det var ham meget om at gjøre at faa studentene til at præke Guds frie naade i Jesus Kristus. Nogen videnskabelig teolog blev professor Kildahl ikke. Han begyndte sin lærergjerning ved seminariet altfor sent i livet til at kunne opnaa det. Desuten var han bestandig for sterkt optat av de praktiske gjøre- maal i kirken til at kunne vie sit liv til teologisk forsk- Professor ved seminnriet 85 ning. Han utviklet den lutherske kirkes troeslære paa en praktisk, bibelsk maate for studentene. Det var ham om at gjøre at faa sine studenter til at studere bibelen. Det var vel nærmest bibelsk teologi han forelæste, end- skjønt han brukte de almindelige dogmatiske former og uttryk. Studentene fik meget, utbytte av hans under- visning. Pastor Peder Xordsletten skriver følgende om Kil- dahl som teologisk lærer : "Det. var den 30te april 1918. Sol paa vakker him- mel drysset skjær over landskapet. Vaar fugler slog sine triller i morgenluften, mens løvet holdt paa at sprætte ut fra træ og busk. Paa hin stille vaardag syntes vor presteskole i St. Anthony Park at være et særdeles fredet og vakkert sted. ]\Ien det var ikke netop vaarstemningen der grep os mest den dagen — nok noget andet. En stemning av en anden art. Det var vor sidste time i homiletik. Vi ventet derfor nogen avskedsord fra dr. Kildahl. Og disse fik vi ! Grei og gripende som altid var han især hin tirsdag morgen. ]\Ied gidd paa tunge bragte han os noget som han selv hadde gjennemlevd. I korthet var det følgende : Bevar eders personlighet og individualitet gjennem eders virksomhet! Efterap ikke andre! A'ed at gjøre det, blir man baade falsk og unaturlig. Vær eder selv ! Som hvert menneske har sin personlighet, saa med eder. Og la den derfor komme frem! I eders præken maa I ha et bestemt maal ! Præk ikke bare for prækenens skyld, fordi at det nu er søn- dag f. eks. og at det saaledes maa gjøres. Nei, præk fordi at. I bærer paa en brændende trang efter at for- tælle eders tilhørere noget som I selv skatter stort ! Læg vinn paa tre ting gjennem eders forkyndelse : 86 John Nathan Kildahl 1. Væk de sovende! Mange sover i vore menig- heter, og de sover den farligste søvn. Gud vil gjen- nem dig vække dem. De reformerte ser ikke i presten saa meget av en vækkelsesprædikant. At vække folk op beror efter deres synsmaate mere paa fremmede 'reviv- alists'. Som prester skal I selv være vækkelsesprædi- kanter. Dette betyr ikke at I ikke skal motta hjælp fra andre, men at eders maal maa altid være rettet paa at fremelske vækkelse. 2. Veiled de vakte ! At være Vakt' er ikke det samme som at være omvendt Saadanne maa under- vises om veien. Præk derfor evangeliet for disse ! Præk det fuldt og frit for dem. Sæt aldrig betingelser for naadekilden ! Evangeliet tar imot, mens betingelser utestænger. Og alle betingelser er jo opfyldt i Kristus. 3. Præk helliggjørelse for de kristne! Vil I ha troende folk i eders menigheter, frugtbare paa gode gjerninger, maa helliggjørelse prækes for dem. De kristne maa tugtes, selv om somme ikke synes om tug- telsen. Præk helliggjørelse ofte hvor I har kristne! Præk det ofte, selv om det ikke er . noget nyt ! Vi trængte jo smør og brød igaar, det trænger vi idag. Slik ogsaa med helliggjørelse. Dernæst, søk naade av Gud til at præke praktisk! Præk saa at folk kan kjende sig igjen! Og dertil, vær frisk i eders forkyndelse ! Bruk ikke gamle, slitte talemaater, men la de gamle urokkelige sandheter frem- sættes i et godt og tækkelig sprog. Og, endvidere, svøm ikke paa overflaten ! Træng dypt ind i Guds hemmeligheter under bøn til Gud og selvstudium ! Vor store fortapthet og Guds naade i Kristus, disse to store motsætninger maa altid være de to fremtræ- dende tanker i vor forkyndelse. Professor ved seminariet 87 Fortæl ikke bare om naade og Guds godhet osv., men mal disse ting levende for eders tilhørere ! Og gjør det ut av egen personlig oplevelse og erfaring! Har I erfaret synd og naade paa eders hjer- ter, brødre? Er I blit lært av Gud? Har I været i Guds laboratorium, saa at han har faat danne eder? Har I været i lidelsens skole og set syndens gru ? Har I virkelig gaat fallit? — Med disse gripende spørsmaal — spørsmaal der la et hellig alvor over os som hans studenter — avsluttet prof. Kildahl sine avskedso.rd. Med rette kan digterens ord her anvendes : 'Manden vokste mens han talte'. End vi? Aa, jeg tror forvisst at mange av os følte os yderst smaa og fattige den dag. Og da Kildahl hadde forlatt klasseværelset, sat vi igjen med dette alvorhge indtryk: Hvor det dog gjælder ærlighet og et ret guds forhold i prestegjerningen!" Professor Kildahl var meget lykkeUg de aar han fik virke ved seminariet. De var vist de gladeste aar i hans liv. Kirken bygget et tidsmæssig og komfortabelt hus for ham at bo i. Her var det fredelig og stille. Her slap han ansvaret for disciplin. Her fik han mere tid til at studere. Hans barn var blit voksne og var kommet ind i agtværdige livsgjerninger. Især var han glad over at to av sønnene blev prester. Han var skuffet ved ikke at kunne ha en kjøkkenhave. Men saa fik han til gjengjæld istand en ualmindelif vakker blomsterhave. Han elskte blomster. Daglig, om som- meren, arbeidet han en times tid med sine blomster. Og det var vakkert omkring professor Kildahls hjem. Ikke længe efterat han kom til seminariet blev han valgt til prest for Wartburg menighet. Denne menighet holder sine gudstjenester i seminariets kapel. Den er liten, da der er forholdsvis faa norske folk som bor i 88 John Nathan Kildahl St. Anthony Park. Dens største missionsmark er blandt elevene ved Minnesota State School of Agri- culture, nogen faa kvartaler fra seminariet. Med Kil- dahl som prest blev der snart ny fart i menighets- arbeidet. Især fandt menigheten at den hadde en be- tydelig større ydeevne end den visste, og den er nu i forhold til sit sjæleantal nummer én i kirken hvad bi- drag til kirkens gjøremaal angaar. ■Mfiiil i ; Hjem i St. Anthony Park. Hans blomster.- Og det er vel som prest at Kildahl har sat de dy- peste merker efter sig i vor kirke. Han kunde præke. Klart og enfoldig utlå han Guds ord for sine tilhørere. Han øste av livsens vand saa tørstige sjæle kunde drikke og faa sin tørst tilfredsstillet. Man fik uvil- kaarlig det indtryk at han talte om ting han selv kj endte. Det var ikke en utenad lært lekse man hørte repetert. Han kunde gaa ind i sjælelivet saa folk kj endte sig igjen; og han anvendte gudsordet paa de forskjellige sjælstilstande. Hans prækener var ual- Professor ved seminariet 89 mindelig klare og dog dypt psykologiske. Han kj endte sjælens liv og trang. Kildahl var meget veltalende. Kirkene var almin- delig overfyldte naar det var tillyst at Kildahl skulde præke. Paa prækestolen kjæmpet han bokstavelig for at vinde sjæle for Kristus. Naar han kom ned fra prækestolen aldeles vaat og utmattet, saa var det ikke bare av legemlig anstrengelse, men mest av den indre kamp som han hadde kjæmpet. Hans utprægede kriste- lige personlighet hadde naturligvis ogsaa sin indflydelse naar han prækte. Han kunde si de simpleste ting paa en anslaaende maate. Faarene og lammene fik mat under Kildahls prækestol. Som rimelig var, prækte han bedst paa norsk; men han hadde ogsaa med meget arbeide, møie og besvær tilegnet sig bibelen i det engelske sprog og prækte meget tilfredsstillende paa vort lands officielle sprog. Hans postille "Synd og Naade", prækener over tredje række, vil længe bevare hans minde som prædikant i vor kirke. Allerede som ung prest i Goodhue county vandt han anerkj endelse som prædikant. Senere kunde han ikke anta alle indbydelser til at holde missions- og festpræ- kener. Især efterat han kom til St. Olaf reiste han meget. Det var meget faa søndage i aarenes løp han ikke prækte. I de senere aar, da helsen var blit svak og det minket med kræftene, blev han ofte opfordret til at spare sig selv mere. Alen den kunst forstod han ikke. Det var hans største glæde at forkynde Guds ord og bære vidnesbyrd om Kristus. Saa længe han orket, vilde han være en Jesu Kristi talsmand. Med prestens gjerning følger ogsaa sjælesørgerens. Kildahl kunde veilede menneskene i aandelig nød, og trøste naar sorger kom. Selv hadde han gjennemgaat en alvorlig, dyptgribende omvendelse. Han bar stadig 90 John Nathan Kildahl paa kors. Han led meget. Han hadde stadig aandelige kampe og anfegtelser. Og han levde daglig nær sin frelser. Det var især i Chicago at han fik megen er- faring som sjælesjz^rger. Hundredevis av mennesker aapnet sine hjerter for ham. I Northfield og ved semi- nariet fik han hjælpe mange unge mænd til fred med Gud. Som forfatter hadde Kildahl adskillige gaver, især den at skrive paa en folkelig maate. Størstedelen av det han skrev, var leilighets- eller opbyggelses-artikler som nu er begravet i aargange av tidsskrifter eller uke- blade. Mest utbredt er hans fortælling "Naar Jesus kommer ind i huset". Den er utkommet baade paa norsk og engelsk. Den tegner livet som det var blandt de norske i Chicago paa hans tid der. Hans præken- samling "Synd og Naade" er allerede nævnt. Nogen traktater, en om barnedaaben og en anden om Christian Science, er trykt i flere oplag, et foredrag, ''Helliggjø- relsen", og en række avhandlinger, "Misforstaaelse av den Helligaands ord og gjerning", er alt av ham som findes i bokhandelen. Engang vil vel et utvalg av hans skrifter gives det norske kirkefolk. Han elskte god literatur, var begeistret for poesi og skrev selv av og til smaadigte, helst religiøse. Han fik ærestitelen Doctor Divinitatis av Board of Education i Augustana-synodens Minnesota-konferens i 1912. I 1905 blev han av kong Haakon VII utnævnt til ridder av Iste klasse av St. Olavs-ordenen. Han elskte sang og musik. Han forfattet teksten og prof. F. Melius Christianson skrev musikken til en række sanggudstjenester. Til Den Forenede Kirkes 25- aars jubilæum skrev han en festhymne, "Store ting har Herren gjort". Han var ogsaa en leder i det kirkelige arbeide. I Professor ved seminarie t 91 fem aar, fra 1890 til 1895, var han sekreter for Den Forenede Kirke, og viceformand fra 1912 til foreningen i 1917. Da blev han valgt til viceformand for Den Paa reise med seminar-oktetten. Norsk Lutherske Kirke og gjenvalgt i juni 1920. Fra 1895 til 1899 var han missionssekretær. Han var den første præsident for Den Forenede Kirkes ungdoms- forbund. Han ledet ogsaa jubelfonds-indsamlingen i 92 John N^ at han Kildahl Den Forenede Kirke. Paa sit sidste sykeleie kom han til at tale om kirkepolitik. "Jeg har været medlem av alle komiteer en eller anden, tid/' sa han, "men kirke- poHtik har jeg ikke befattet mig med." Der var noget ved selve manden som maaske paa forhaand vilde forby nogen at tale om sligt i hans nærværelse. Derfor hadde ogsaa kirkefolket saadan ubetinget tillid til ham. Han var en israelit uten svik. Han elskte det almindelige folk. Det faldt ham ganske naturlig. Han var jo selv fattigmands søn. Han vokste aldrig fra det brede lag av folket. Som prest lærte han at sympatisere med arbeiderbefolk- ningens kaar. "Aristokrati" av enhver art hadet han. Han var snar til at opmuntre og tilskynde andre. Fik han se en artikel eller bok som tiltalte ham, saa skrev han almindelig til forfatteren og takket ham. Var der nogen som gjorde noget for kirken, fik de tak fra ham. Dersom han trodde at han hadde saaret nogen, skyndte han sig at be om forladelse. Paa kirkebænken var han en opmerksom og taknemmelig tilhører. Det maatte ha været en ualmindelig daarlig præken naar Kildahl ikke fandt noget at takke for. Han opmuntret og til- skyndet især unge mænd til at bruke de talenter som han saa de hadde. Sin kritik øvet han i kjærlighetens aand — for at hjælpe. Kildahl var en alsidig mand i sine kirkelige inter- esser. Det ligger saa snublende nær at faa særinter- esser og ride kjephester i kirkens arbeide. Men Kil- dahl var interessert i alt kirkens arbeide. Enhver sak søkte derfor ham som talsmand. Han var en pen mand at se til. Hans ansigt bar altid et alvorspræg, men det lyste op mildt naar man samtalte med ham. Hans klædedragt var bestandig net og pen. Der var intet slusket ved ham. I hans kontor Professor ved seminariet 93 og paa hans arbeidsbord var alting paa sin plads. Han besvarte brev straks. Han var punktlig i sine penge- saker. Naar han laante penger, betaltes renter og kapital til rette tid. Han var meget gavmild. De fattige kom han altid ihu. Hver eneste gren av kirkens arbeide fik pekuniær understøttelse fra ham. Han gav saa det gjorde ondt. Han gav avkald paa meget rom han selv kunde trænge, for at gi til Ute i seminar parken 31te august 1920. andre. Han var nøisom og sparsommelig med det han hadde. Denne verdens gods tragtet han ikke efter. Han hadde lært at nøie sig med det som han hadde og dermed være tilfreds. Han var ikke hvad man kan kalde en god ''mixer". Selskapsliv interesserte ham ikke. Blandt fremmede eller ukj endte var han som oftest taus. Men blandt dem som han kj endte vel, var han den koseligste kam- merat. Han var meget ømiøl&ndt og viste deltagelse "for andres tarv og sorger. Hans arbeide for foreningssaken fortjener at under- 94 John Nathan Kildahl strekes. Han hadde været med at splitte kirken. Men hans hjertes længsel og inderHge bøn var at det skilte atter maatte komme sammen. Han var medlem av foreningskomiteen. Da det saa ut som en betydelig minoritet ikke kunde gaa nied i foreningen, blev det ham forundt ad privat vei at bygge bro saaledes at næsten alle kom med. Foreningsdagene i 1917 var for ham i særlig grad høitidsdage. Han hadde en ualmindelig evne til at arbeide og bruke sin tid. Han maatte arbeide haardt for det han tilegnet sig. Han la sig tidlig om aftenen naar han var hjemme, sov bestandig godt og stod tidlig op om morgenen. Den første morgenstund brukte han til privat læsning av Guds ord og bøn. Til trods for legemlige svagheter og smerter kunde han arbeide i sit studerværelse i timevis. Han hadde en merkelig evne til at se kjernen i enhver sak med en gang. Det kom frem i hans prækener, men særlig i diskussion paa kir- kelige møter. Han foretrak at kalde sig selv en ortodoks-pietist. Ortodoks var han visselig. Han var meget konservativ i sin teologi. Dertil bør dog føies at han i læren om de sidste ting gav sig adskillig frihet, som ogsaa be- kjendelsesskriftene tillater. De sidste aar studerte han disse ting meget og længtet efter Jesu komme. Og from var han. Han hadde de gode egenskaper i pietis- men som vi gjerne vil bevare. Han var streng mot sig selv. Han forsagte alt det som han var ræd for kunde bli til forargelse for nogen. Han var bestandig tilstede og tok en ledende del i bønnemøter i de kredser som var i hans nabolag. Men han var ogsaa meget kirkelig i sine anskuelser. Gudstjenesten paa Herrens dag var høitiden i hans kristenliv. Hans digt "Min kirke" (se side 301) er karakteristisk. Professor ved seminariet 95 Han var kjendt og elsket i videre kredser end de norske lutheranere. Blandt andre lutherske samfund her i landet hadde han mange venner. I reformerte kredser, særdeles blandt skolemænd, var han agtet og respektert. Han var maaske den mest repræsentative mand blandt de norske i Amerika. Sygdom og D^d. Mens Kildahl studert.e ved Luther Seminarium i Madison, Wis., hadde han et meget haardt tilfælde av appendicitis. I tre dage svævet han mellem liv og djz^d. Utvilsomt fik hans helse da et knæk som han aldrig for- vandt. Som han selv sa — **maven er mit svake punkt". De iØTste aar av hans prestetid fik han hyppig fryse- turer efter en anstrengende dags arbeide. Det intense arbeide i Chicago tok haardt paa hans legemskræfter. Han hadde ogsaa mange anfald av ''la grippe" og meget ofte svære mavesmerter. Aldrig h^z^rte man ham allikevel klage. Han kunde endog præke midt under store smerter. Engang sa han at det føltes som én dreiet en kniv rundt i hans indre. Men han holdt ut til han blev færdig med sin præken. Vaaren 1906 hændte det at han besvimet paa præke- stolen. Da gav menigheten ham ferie og sendte ham paa en rekreationsreise til Europa. Det var hoved- sakelig hans svigtende helbred som bestemte ham til at forlate Chicago. I februar 1902 nødte hans mavebesværligheter ham til at reise til Chicago for at underkaste sig en opera- tion. Det var en haard tøm at gjennemgaa, og endog lægene mistvilte om hans liv. Han faldt ganske sam- men, og der syntes kun at være tale om nogen minutter for ham. Da han siden flere aar bakefter talte om hvor nær han dengang hadde været døden, spurte nogen 96 John Nathan Kildahl ham : "Vel, hvad var det som hændte da ?" Og Kildahl svarte som om det var den mest likefremme ting av verden : "Aa, diakonissene holdt b^^nnemjz^te i et til- støtende værelse og — her er jeg.'' . Et par maaneder bakefter var han tilbake til sit arbeide igjen. Men lindringen var bare midlertidig. Han forsjz^kte mange kurer, men ingen hjalp. I februar 1909 reiste han med hustru til Vestkysten for at faa en høist paakrævet hviletid. Det meste av tiden bodde de i en raat samméntømret hytte i et bakkeheld bak Ash- land, Oregon. Ved "Thanksgiving"-tider samme aar var han ved St. Olaf igjen og studentene hyldet ham nied en begeistret velkomsthilsen. Saa befandt han sig i nogen tid meget bedre igjen. Men det med bestyrerposten forbundne arbeide og især disciplinens haandhævelse voldte ham uro og besvær. De sidste aar av sin tid som college-præsident var han desuten meget paa reise for at samle det store endow- ment fond for skolen. Det var altsammen mere end han kunde staa i, og det gik atter nedover med hans legemskræfter. Da han saa høsten 1914 kom til St. Paul for at opta sit arbeide ved presteskolen, sa hans læge at han maatte underkaste sig en ny operation. Dette holdt ham i tre maaneder fra at tiltræde som professor. Atter fik han i mai 1917 et pludselig sygdomsanfald. Lægens kj endelse lød paa nyrebesværligheter. I flere dage hang hans liv saa at si i en traad. Men han kom sig igjen og fortsatte sit arbeide som sedvanlig. Kildahl hadde i det hele en vidunderlig evne til at samle kræfter igjen efter en alvorlig syketur. Han kunde arbeide til han faldt fuldstændig sammen og saa, saasnart han kom ut av sengen, var det at ta fat paa arbeidet likesaa energisk som før. I tyve aar eller mer Professor ved seminariet 97 maat.te han holde diæt, de tre sidste endog meget streng diæt. Og dog syntes hans arbeidskraft bestandig at være den samme og uavhængig av hvad næring han kunde ta til sig. Sommeren 1920 befandt han sig usedvanlig vel. Han prækte hver eneste søndag. Hans blomsterhave har aldrig set vakrere ut, takket være hans utrættelige arbeide. Under prestekurset var han den første uke til- stede ved hver eneste forelæsning og diskussion. Fredag den tredje september klaget han, mens han sat ved bordet middagstider, over en pludselig smerte i hodet. Men det gik snart over, og om aftenen hadde han en del av sine klassekammerater fra college-dagene til middags. Søndag formiddag overvar han i seminariets kapel gudstjenesten og gik til alters sammen med mange prester, sin familie og andre nadvergj ester. Om efter- middagen holdt han festpræken ved Ebeneser gamle- hjems indvielse. Der var en stor mængde mennesker tilstede, saa det var nødvendig at holde gudstjenesten ute under aapen himmel. Men dagen var skyet og kold. Mange av de tilstedeværende syntes at dr. Kildahl den dag prækte med mere end almindelig varme og kraft. Han befandt sig ikke vel, men han sa intet til sin familie og gik til hvile paa almindelig tid. Den næste morgen sa han til sin hustru at han hadde hat en daarlig nat, og at hun maatte sende bud eft.er en læge. Torsdag var han istand til at være oppe og sitte ute paa verandaen. Fredag eftermiddag tok han del i et fakultetsmøte. Om aftenen arbeidet han med time- planen. Uten at si noget reiste han sig fra sit arbeids- bord og vilde gaa ovenpaa. Men midt i trappen sank han sammen og ropte om hjælp. Han blev hjulpet til- sengs og blev tilsynelatende bedre. Men han forstod 98 John Nathan Kildahl selv at han var alvorlig syk, og sa det til nogen som kom for at se til ham. Tirsdag aften blev han pludselig rammet av slag. Hans sidste billede, tat 31te august 1920. Det var i hjernens høire halvdel, og legemets venstre side blev fuldst^ndig lammet. Den næste morgen blev han bragt til Fairview hospital i Minneapolis. Lægene gav litet haab. Han var blot delvis ved sans og samling. I Professor ved seminariet 99 Han visste saaledes ikke hvor han var, men kj endte familien og de venner som besøkte ham. Det var merk- værdig hvor han husket bibelsteder. Naar alt andet slog feil, saa syntes hans tanke for alt som hører med til Guds ord, at være klar. Hans bekj endelse av sin tro paa Jesus Kristus var klar og sterk. Fredag blev det tydelig at enden var nær. Han sov meget av tiden. Hans bror merket sig de sidste ord han sa, og ved at sætte dem sammen mener han at nævne som dr. J. N. Kildahls sidste budskap til os, de ord av Jesus : "La saaledes eders lys skinne for menneskene, foråt de kan se eders gode gjerninger og prise eders fader i himmelen" (Matt. 5, 16). Klokken fire og femten minutter lørdag morgen den 25 de september sov han ind i Herren. Det er utenfor denne biografis ramme og maal at forsøke en værdsættelse av J. N. Kildahls liv og virke og anvise ham hans plads i den norsk lutherske kirkes historie. Vi kan alene be: Gi din kirke mænd og fædre som er dig og sandhet tro, alle dannes til det bedre, klinten visne, hveten gro ; hykleri til skamme staa, sandhet herske, løgn adspredes, gudsfrygt æres, kirken fredes. Amen. Sørgegudstjenester og begravelse. Som ventelig kunde være, vakte budskapet om Kil- dahls død almindelig sorg inden vort kirkesamfund, og deltagelse i vide kredser ogsaa utenfor vor kirkes ene- merker. Saaledes kom der prester reisende langveisfra, endog flere hundrede mil, for at bevise den avdøde den sidste ære. Den første sørge fest fandt sted i Luther teologiske seminariums kapel tirsdag den 28de september. Stem- ningen her kan lettere tænkes end beskrives. En student av første aarsklasse sa bakefter: ''Jeg hadde glædet mig saa uhyre til at komme hit og høre professor Kildahl, og saa var det næsten det første jeg fik at gjøre her — at være med og bære hans lik ut av huset." Gudstjenesten i kapellet' bestod av en sørge- og trøstetale ved dr. Bøckman, presteskolens præsident — den findes paa side 316) — og aapnings- og slutningsbøn ved professorene, dr. O. E. Brandt, skolens vicepræsi- dent, og M. O. Wee. Saa blev liket ført til Betlehem-kirken i Minneapolis, hvis prest E. E. Tiller ledet gudstjenesten. I kirken talte formand dr. H. G. Stub; hans tale findes paa side 307. Paa engelsk talte professor Weswig, Kildahls in- time ven og medarbeider først som prest i Chicago og nu ved presteskolen. Han talte om dem som er kommet ut av den store trængsel og har tvættet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. I sin tale gav Wesvig ogsaa en oversigt over den avdødes livsførelse. Sørgegudstjenester og begravelse 101 "Til sørgegudstjenesten i Betlehem-kirken . . . var fremmjz^tt en skare av folk som fyldte kirken til sidste plads. I likfølget var et par hundrede prester, profes- sorer, medlemmer av kirkeraadet og andre tjenestemænd i det kirkesamfund hvor avdøde var viceformand og en av førerne. Kisten blev baaret av avdødes kolleger ved Luther teologiske seminarium : professorene E. Kr. Johnsen, M. J. Stolee, O. E. Brandt, G. M. Bruce, M. O. Wee og E. Hove. Foran kisten gik formand, dr. H. G. Stub; seminariets bestyrer, dr. M. O. Bøckman; professor C. M. Weswig og pastor E. E. Tiller, Betle- hem menighets prest. . . . Indledningsbønnen holdtes av professor E. Kr. John- sen, og slutningsbønnen av dr. T. H. Dahl. . . . Luther Seminars Glee Club sang under professor John Dahles ledelse "Den store hvite flok", med stud. theol. Roy Harrisville i solopartiet, og "Salig er de døde hine". Høitideligheten aapnedes med at forsamlingen sang en hymne med tak for kirkens mænd — dem som virker nu, og dem som er gaat ind til sabbatshvilen. Forsamlingen sang ogsaa en av avdødes yndlingssalmer, "Just as I am, without one plea", som ogsaa avdødes datter hadde paa hans anmodning sunget for ham ved sykeleiet." (Min- neapolis Tidende.) Der var en utallighet av blomster fra private og in- stitutioner som hadde sendt repræsentanter. Luther College i Decorah sendte præsident C. K. Preus og pastor I. B. Torrison, Concordia College i Moorhead sin præsident J. A. Aasgaard. Blandt de mange kondolence- skrivelser kan nævnes en fra Augsburg Seminariums fakultet og fra Den Lutherske Frikirke ved dens for- mand, pastor O. H. Sletten i Minneapolis. Da Kildahl skulde begraves i Northfield, Minn., blev hans lik ført dit tirsdag aften. Onsdag formiddag 102 Sørgegudstjenester og begravelse holdtes sjz^rgegudstj eneste i Hoyme kapel ved St. Olaf College. Præsident B^e læste den 90de salme og holdt b^n. Mindetalen blev holdt av dr. C. A. Mellby, og St. Olaf-koret sang "Som sol gaar ned i havet". Dr. Martin Hegland læste St. Olaf Alumni Association's resolutioner i anledning av døds faldet og knyttet dertil nogen bemerkninger. Hilsener blev frembaaret fra Carleton College i Northfield ved dets præsident, dr. Cowling, som blandt andet uttalte om dr. Kildahls præsident- virksomhet : ''He did not believe in exploiting students for the sake of the college, but in running the college for the sake of the students." Han talte ogsaa om Kildahls utprægede uegennyttighet : ''He did not believe in holding on to his advantages for personal aggrandizement, but as an opportunity for giving service." Om eftermiddagen f andt begravelsen sted — fra St. John's kirke, som Kildahl hadde betjent en stor del av sin præsidenttid i Northfield. Liktalen blev holdt av pastor C. J. Eastvold, formand for Søndre Minnesota distrikt, over Aab. 3, 11-13: "Se, jeg kommer snart. Hold fast ved det du har, foråt ingen skal ta din krone" osv. Han dvælte særlig ved Kildahls ubetingede og barnlige tro paa Guds ord i den hellige skrift. Desuten talte præsident L. W. Bøe, sekretær L. A. Vigness, som bragte hilsener fra kirkens skoledirektion, og pastor H. J. Holman, som bragte hilsener fra Betle- hem menighet i Chicago og fra Den Første Lutherske menighet i Chicago (Logan Square, pastor Lewis Moe) og fra Chicago prestekonferens. Pastor A. Hauge bragte hilsener fra Vangs, Urlands og Vangens menig- heter, hvor baade dr. og Mrs. Kildahl var opvokset, og hvor Kildahl hadde sit første prestekald; pastor N. Kleven talte paa St. John's menighets vegne, og pastor Sørgegudstjenester og begravelse 103 H. B. Kildahl takket paa familiens vegne for al kjærlig deltagelse og for den sidste ære bevist den avdøde. "Mange har spurt mig hvad hans sidste ord var. Han djzJde femten minutter over fire om morgenen. Noget over midnat spurte jeg om han hadde gjort sig fortrolig med tanken paa at dø. Han svarte : 'Det vilde være deilig — det vilde være deilig.' Kort før han drog sit sidste aandedræt bøiet jeg mig over ham og op fanget følgende ord: '. . . lys skinne . . . prise . . . fader i himlene.' Øiensynlig søkte han at fremsi de ord : Xa saaledes eders lys skinne for menneskene at de kan se eders gode gjerninger og prise eders fader i himlene.' Saa døde han." Efter gudstjenesten i kirken blev liket tat til Oak- lawn gravlund. Der blev dr. J. N. Kildahl stedt til hvile ved siden av avdøde professor Mohn, St. Olaf- skolens første præsident Ogsaa ved Luther College blev der holdt en minde- tale i anledning av dr. Kildahls bortgang. Herom be- retter skolens kDrrespondent til "Lutheraneren" (pro- fessor B. Hovde) den 20de oktober: "Det var med vemod Luther College mottok bud- skapet om dr. J. N. Kildahls død. Den hensovede var en graduent av denne skole og omfattet sin alma mater med megen kjærlighet. De som var tilstede ved slutnings festlighetene i De- corah i 1919, husker hvorledes han med iver deltok i sin klasses 'reunion', husker at han blev valgt til præsident for klassen 1879, og husker hvad han sa i sin tale ved denne anledning, at han . var glad den lange strid var over, og at han nu kunde 'komme hjem'. Ved begravelsen var Luther College repræsent.ert av professor C. K. Preus og klassen fra 1879 av pastor L B. Torrison. 104 Sørgegudstjenester og begravelse Efter sin hjemkomst derfra talte professor Preus ved morgenandagten den 29de september om det som især synes at ha præget dr. Kildahls liv, nemlig hans arbeids- villighet. Professor Preus grundla sine bemerkninger paa 1 Mos. 3 19 : 'I dit ansigts sved skal du æde dit br^d/ Dr. Kildahl hadde mange vakre træk; han var maaske den mest elskværdige mand i samfundet. Han elskte Luther College. Han var en av de sidste til at træde ut av det gamle samfund i 1880. og var den som mere end nogen anden arbeidet for et opgjør som kunde tilfreds- stille alle i den nys gjennemførte forening. Han besad store arbeidsevner og sparte aldrig sig selv. Naar man spurte ham hvorfor han var saa hensynsljz^s med sine legemlige kræfter, saa var det altid at han maatte vidne for sin Gud. I denne mand, sa professor Preus, har elevene ved Luther College et eksempel fra sin egen skole som er efterlignelse værd. Tiden gaar bedst og fortest naar man er optat med arbeide. Verden trænger ikke den dovne mand. Han er simpelthen i veien og tar op rum for dem som arbeider. La os arbeide mens vi kan! Arbeidet blev helliget og velsignet av Kristus da han arbeidet som simpel snekker i sin ungdom." Kildahl ved Luther College. Av /. B. Torrison. John Nathan Kildahl kom til Luther College og blev indskrevet som elev i 1873. Sammen med sin klasse graduerte han i 1879 efterat ha fuldendt collegets daværende 6-aarige kursus. I 1919 feiret klassen 40-aarsfest i Decorah i forbin- delse med collegets commencement. Omtrent det første ord som blev talt efterat vi var kommet samimen som klasse ved denne fest, kom fra Kildahl. Her som i sine studenterdage, og i sine forskjellige stillinger senere i livet, blev Kildahl gjerne talsmanden. Han fandt det rette ord og kom med det paa rette tid. Under dyp følelse, med fugtig øie, vibrerende stemme og skjælvende læbe sa han hvad vi alle følte: "Nei, hvor morsomt det er at være sammen igjen!" Ikke blot var det førti aar siden vi skiltes ad efterat ba sittet sammen i seks aar paa skolebænken, været sammen tidlig og sent — i bokstavelig forstand. Det i sig selv vilde vakt mange minder. Men vor klasse hadde været skilt ad ved kirkestriden, som begyndte i 1880, aaret efter vor graduation. Først da minoriteten i Synoden fik det opgjør i læren som de syntes de maatte ha, blev klassen igjen forenet. Og det var Kildahl som det særlig skyldtes at et saadant opgjør kom istand. Kildahl hadde derfor visselig ret : "Det var morsomt at være sammen igjen !" Der er en anden uttalelse av Kildahl fra dette fest- 106 Kildahl ved Luther College lige og fortrolige samvær som jeg godt mindes. Han uttalte sig om det som er mit temia : "Kildahl ved Luther College". Han gjorde det paa sin egen be- skedne maate. *'Jeg husker ikke," sa han, ''at jeg ut- merket mig i noget fag mens jeg var paa skolen." Det er kanske sandt som Kildahl sa, at han ikke var den flinkeste i noget enkelt fag, men han stod sig godt i alle fag, og saa var han uten tvil dien mest av- holdte, baade av klassekammerater og av lærere. Ved banketten om aftenen blev det oplyst av den som intro- ducerte ham som taler, at Kildahl den dag var blit valgt til præsident for klassen '79, og skjønt han var blit valgt til miange vigtige embeder gjennem disse førti aar, saa var dette valg i én forstand det mest be- tydningsfulde ; ti aldrig før hadde det hændt at alle vælgerne kj endte ham saa godt og visste saa vel hvad der bodde i ham. Kildahl kom til colleget senhøstes 1873. Vi andre var allerede blit husvante da han blev indskrevet som medlem av klassen. Jeg husker godt det første indtryk han gjorde paa mig: en velvillig, venlig og frimodig gut. Han ikke blot vilde selv være alles ven, men han tok det som selvsagt at alle var hans ven. Det var allerede fra føst av hans hensigt at bli prest. Det var almindelig i de dage at prestene i samfundet var paa utkik for at finde saadanne i sine konfirmant- klasser som kunde synes at være skikket og ha de rette anlæg til at bli prester. Hadde man saa fundet en saa- dan, saa hjalp man ham til at komme paa college og støttet ham saalænge han var der, eller saalænge han trængte støtte. Der er noksaa mange fra de dage som har den omstændighet at takke for sin skolegang, at de i konfirmationstiden kom i berøring med en prest som bo s ^ C3 Q 108 Kildahl ved Luther College var om sig for at faa skikkede ungdommer ind paa colleget og saaledes endelig ind i prestegjerningen. Kildahl var saaledes "fimdet skikket til at bli prest" allerede før han kom til Luther College. Han fik støtte av saadanne som gjerne vilde støtte for kirkens skyld. Men han mottok ikke mere end det var nød- vendig. Han arbeidet mens han var paa skolen, i fri- tiden og under feriene, for selv at tjene hvad han kunde. (Se Kildahls brev, side 121.) Om den aand som raadet paa colleget som følge av at der var saa mange slike ved skolen, skriver prof. P. J. Eikeland i "Symra" for 1908 : ''Der var mange som sat der fordi de selv vilde sitte der, og som nok ofte i sommerferiene fik finde ut hvad det kostet at kunne faa sitte der. Saa de visste saa nogenlunde baade hvad skolen og tiden var værd. Og som med elevene, saa ogsaa med forholdene i det hele. ... Ti man skiilde vel maatte lete længe efter et mere — i bedste forstand — demokratisk samfund. . . . Der gjaldt nok hverken fødsel eller penger eller noget deslige; kun flid og god opførsel. ... Og dette vet jeg (Th.) Bothne satte pris paa. Mere end én gang har han siden talt om dette. 'Det var nok anderledes i de dage end det nu er ved skolene. Da kunde man paa graduationsdagen med største frimodig- het komme frem i en fattig loslitt dragt og motta sit diploma, og man hadde ikke spor av frygt for at ikke alt skulde være i bedste orden, og ikke den svakeste mistanke om at nogen skulde se ned paa dem." Nei, de behøvde ikke at frygte. Der var ingen som saa ned paa nogen for deres 'fattige og loslitte dragts' skyld. Der var ingen hverken blandt lærerne eller elevene. Ti hadde der været, \'ilde nok snart de fattige og loslitte ha følt det. Vær viss paa det ! Og vel ikke Kildahl ved Luther College 109 mindst paa griind av dette enkle, jevne og kammerats- lige liv er der nok mange av os som ser tilbake paa skoledagene ved Luther College i 70-aarene som paa nogen av de lykkeligste i vort liv." Disciplinen ved Luther College syntes mange av os var noksaa streng og detaljert, og gamle professor Larsen saa ikke gjennem fingrene med overtrædere av ordensreglene. Enhver overtrædelse maatte meldes til ham. Larsens indflydelse paa Kildahl maa ha været stor. Meget av det som sies om Larsen, kan ogsaa med rette sies om Kildahl. Professor Ola Solheim skriver om Larsen ("Symra", 6te bind, 4de hefte) : "Utrættelig virkelyst og arbeidsomhet, parret med samvittighetsfuld flid og punktlighet; ubrødelig pligttro- skap, mønsterværdig naadehold, ikke bare legemlig, m€n ogsaa paa aands- og følelseslivets omraade, og som følge derav en enestaaende arbeidskraft og arbeids- dygtighet — alt baaret, utviklet og helliget av en barn- lig enfoldig kristentro. . . . Intet arbeide var for stort eller for litet for ham. Han pleiet saaledes regelmæs- sig at komme omkring i soveværelsene og vække dem som klokken ikke syntes at kunne vække." Ordensreglene fra den tid er opbevaret i Gisle Bothnes bok, "Det norske Luther College". Naar man kj ender Kildahls strenge pligtfølelse og saa læser disse regler, vil man ha en meget god oversigt over og ind- sigt i det som er mit tema : "Kildahl ved Luther Col- lege". Mangen læser sorn ikke har anledning til at læse dem i omtalte bok, vil være glad ved at kunne se dem her. Som motto over reglene stod : ''Gudsfrygt er visdoms hegyndelse." Saa kom følgende 29 ordensregler ("Luther Col- lege", side 162-66) : 110 Kildahl ved Luther College I. Kl. ]A6 om morgenen ringes, og da staar alle elever op, klær sig paa, reder sine senger og begir sig til sine læseværelser, hvor de straks tar fat paa sine lekser. II. Kl. ]/27 ringes atter, og da begir alle sig ned i spisesalen, hvor der først holdes morgenandagt og derpaa spises fro- kost, Efter frokosten gaar elevene tilbake til sine læse- værelser, og læsningen fortsættes til kl. %9. III. Kl. J/29 til 9 er fritid, hvori ordningsmændene feier værel- sene. IV. Kl. 1^9 til 12 er dels imdervisningstid, dels læsetid. Om- kring kl. 11 gives et frikvarter. V. Kl. 12 ringes til middag, og derefter er fritid til kl. 2. VI. Kl. 2 til 5 er dels undervisningstid, dels læsetid. Omkring kl. 4 gives et frikvarter. Herfra undtages onsdag efter- middag fra kl. 4 til 5 og hele lørdag eftermiddag, som er fritid, dog saaledes at de som vil, ogsaa i denne tid kan læse paa sine lekser, hvilket ellers i fritiden ikke er tillatt. Dog kan ogsaa tiden 'fra kl. 1 til 2 og 6 til 7, især i ondt veir, anvendes til let læsning. VII. Kl. 5 til 7 om aftenen er fritid. Kl. 6 spises til aften. VIII. Kl. 7 til ^9 er læsetid; derpaa holdes aftenandagt, og efter denne er det tillatt for de ældre elever at sitte oppe til kl. 10 og enten læse paa sine lekser eller i andre bøker som det er tillatt at ha paa skolen, eller skrive brev og lig- nende. Men kl. 10 maa alle gaa iseng. IX. Søndag morgen ringes først kl. 3^7, og kl. 7 samles alle til morgenandagt. X. I fritiden tillates intet arbeide med leksene (undtagen ons- dag eftermiddag fra kl. 4 til 5 og hele lørdag eftermiddag; se VI). Derimot skal elevene i fritiden saa meget som mu- lig ta sig bevægelse ute i fri luft. XI. I læsetiden maa alt være stille i værelsene. Ingen maa spørre om hjælp til leksene, uten han først med al flid har søkt at hjælpe sig selv; men saadanne spørsmaal maa altid ske stille og sagte, saa at ikke de øvrige elever forstyrres. Enhver skal i denne tid læse paa sine lekser, og ingen anden beskjæftigelse er tillatt. Har nogen lært sine lekser til den næste dag og endnu har læsetid tilovers, maa han enten for- berede sig til de paafølgende dage eller repetere. XII. Ved bordet sætter ingen sig ned, førend bordbønnen er «0 0\ >- U UJ P oj .a ^ -° :3 ^"^ -^ -^ ^ oT ^ tn £ 'u C >> W ^ o c O - TJ "5 C C C «J o > o ^ w « e- w :5 .1 w o J2 - H HH CO — . ■©. ca 3 M ^ M 3. .O 1^ 2 > « 3 ~a to ^ 112 Kildahl ved Luther College læst av den elev som skolens bestyrer dertil har beskikket. Naar alle har spist, reiser de sig fra bordet, og den samme elev læser taksigelsen. XIII. I fritiden kan elevene ikke alene opholde sig paa skolens grund, men ogsaa gjc^re utflugter paa 1-2 mil utover landet. I retning mot byen maa de derimot ikke gaa længere end til elven uten fjzfrst at ha faat tilladelse av skolens bestyrer. XIV. I ethvert værelse indsætter klassens ordinarius, hvis han finder det fornødent, en eller flere opsynsmænd, som skal tilse at alt til enhver tid gaar ordentlig til blandt elevene. Forresten er alle elever pligtige til at føre tilsyn nied hver- andre, formane og tilrettevise hverandre og, dersom dette ikke hjælper, anmelde til klassens ordinarius alle forseelser, XV. I hvert værelse skiftes elevene hver uke til at være ord- ningsmænd. Disse har at rengjøre og lufte værelsene og bære op ved og drikkevand. XVI. I hvert soveværelse skiftes ogsaa de elever som ligger der, til at feie. Men ingen maa paa samme tid være ordnings- mand i sit læse- og soveværelse. Hænder det nogensinde at dette ved at følge den regelmæssige orden vilde ske, saa maa der i et av værelsene byttes med den som skulde være ordningsmand i næste uke. XVII. I vaskeværelsene skiftes ogsaa elevene til at holde rent, dog ogsaa her med den samme bestemmelse som i forrige paragraf omtalt, for det tilfælde at den samme elev vilde komme til at bli ordningsmand paa to steder paa én gang. XVIII. Forresten paalægges enhver den størst mulige orden og renlighet i alle værelser og med alle sine ting. Hans seng skal være ren og vel redt, hans bøker altid staa ordent- lig i hylden naar de ikke brukes ; med vaskevandet maa han ikke søle, og altid slaa det skidne vand bort efter sig. XIX. Alle bøker og trykte saker opstilles i bokhylden, hvor de til enhver tid kan besigtiges av lærerne. Ingen bok eller tid- ning maa indbringes i skolebygningen uten tilladelse av ved- kommende klasses ordinarius. Politiske tidender maa i al- mindelighet ikke holdes. XX. Enhver elev bør med glæde være villig til at h~j'ælpe sine lærere med forskjellige arbeider i hus, gaard, have, osv., og likesaa til at hjælpe husfolkene, naar disse i fritiden be- gjærer en eller anden haandsrækning av ham. Kildahl ved Luther College 113 XXI. Enhver elev som er sterk nok dertil, maa mindst 1 time om uken sage eller hugge ved for skolen eller lærerne. Nærmere regler for ordningen av dette arbeide vil skolens bestyrer gi naar han finder det ønskelig. XXII. Bruk av tobak tillates ingen som ikke er over 18 aar. De maa heller ikke røke tobak hverken i bygningen eller i byens gater. XXIII. Naar veiret ikke tillater disciplene at være ute i fri- tiden, maa de benytte gangen til at spasere omkring i ; men at støie eller springe eller foreta andre voldsomme legems- øvelser er aldrig tillatt i gangene eller i værelsene. XXIV. I trappene maa disciplene altid gaa stille, især naar mange paa én gang skal gaa op eller ned. Rækverket maa ikke brukes til at ride paa. Den lille søndre trappe er ikke bestemt for disciplenes bruk. XXV. Asken fra ovnene tømmes i de paa gangene satte aske- spand og maa aldrig tømmes i feieskarnskassene eller i nogen anden trækop. Findes enten askespandet eller feieskarns- kassene fulde, maa disse bringes ut i gaarden og der tømmes. XXVI. Hverken i ubenyttede værelser eller i gangene maa der sættes hen noget skramleri eller overhodet noget som ikke der hører hjemme. XXVII. Ønsker nogen av disciplene at danne foreninger eller andet lignende, maa de be skolens bestyrer om tilladelse der- til og forelægge for ham hensigten med og planen for deres foretagende. XXVIII. Paa det øverste loft eller i taarnet maa ingen gaa, uten han der har noget arbeide at utføre. Ut paa taket er det altid forbudt at gaa. XXIX. Alle dører skal lukkes med omhyggelighet, ikke smeldes eller slaaes igjen og ikke lates aapne. Især maa stor for- sigtighet anvendes med utgangsdørene i kjelderen, foråt ikke glasrutene i disse skal slaaes itu. I første etage bør discip- lene i almindelighet blot benytte den vestre dør. Hovedsaken ved et colleg:e er lærerne, ikke byg- ningene. Hvem var de lærere som fremfor alt influerte Kildahl og hans samtidige? Vi har nævnt professor Larsen. Foruten at være bestvrer var han lærer i re- 114 Kildahl ved Luther College ligion og- historie. Saa var der tre andre som særlig hadde indflydelse paa Kildahls klasse : G. H. Landmark, en grundig filolog fra Norge ; en god lagrer var hau, og alle maatte respektere ham for hans grundighet og evne til at undervise i græsk og latin. Likesom Landmark var J. D. Jacobsen lærer ved skolen de 6 aar Kildahl var der. Han var baade grun- dig og alsidig, men dertil meget beskeden. Naar spørs- maal stilledes til ham, pleiet han saa ofte si at han ikke visste saa meget om den sak; men saa kunde han gi en utredning som imponerte os. Vi syntes der kunde ikke være mere at si om den sak. De som vilde lære, de kunde lære av ham. Faa lærere har vundet saadan kjærlighet og respekt og beundring som professor Ja- cobsen, og denne respekt og beundring har hans di- scipler bevaret gjennem livet. Ja, beundringen er vok- set eftersom aarene gik. Hans tidlige død. Iste april 1881, vakte ualmindelig sorg blandt dem som hadde været hans discipler. De er alle enige i hvad Th. Bothne skrev i et digt til hans ære, som blev sunget ved hans baare. Det tredje vers lyder saaledes : . "Hos dig vi ret fik sandet vor herres Jesu ord, de stille udi landet dog kjæmper er paa jord. Dypt i dit indre brændte en hellig visdoms ild, og mangt et lys du tændte, saa ydmyg og saa mild." Av en resolution forfattet "in memoriam" av stu- dentene ved Luther Seminar i Madison, Wis., hitsættes følgende : "Det er os ogsaa en dyptfølt trang at kunne delta i den sorg som har rammet vort samfund, og især den Kildahl ved Luther College 115 skole hvis elskede og hpitfortjente lærer professor Ja- cobsen har været i flere aar. Vi der under vort op- hold ved Luther College har lært ham at kjende som lærer og menneske, har ogsaa lært at agte og elske ham som faa. Fred med hans støv! Velsignet være hans minde ! Paa studentenes vegne : J. N. Kildahl, S. Gunderson." Sommeren 1881 reistes av fordums elever' paa Jacob- sens grav et monument, der foruten navn og datoer har følgende av pastor V. Koren forfattede inskription : "From og ydmyg, lærd, beskeden, ren ved Jesu blodig tvætt, sædemand for evigheten, virket trofast, døde let." ( "Luther College," side 228, 230.) Blot én lærer til vil jeg her nævne, for ikke at opta for meget rum: Thrond Bothne. Han kom til colleget i 1876 og var altsaa vor lærer i tre aar — til 1879. Han satte dype merker paa klassen. Professor P. J. Eikeland, mangeaarig lærer i norsk ved St. Olaf College, har skildret ham som lærer i en meget aner- kjendende artikel i tidsskriftet "Symra" for 1908. Han var en ypperlig lærer; han var digter og hadde en kjærlighet til "fædrenearven" som ikke kunde andet end smitte hans elever. Jeg kan ikke mindes ham som lærer i norsk uten at tænke paa det vers av Vinje : "At far min kunne gjera det gjilde han hev gjort, og fram i livet berå so myket gjævt og stort, det var fraa dag til annan for meg so god ei stød : Stor arv det er for mannen av godtfolk vera fød." 116 Kildahl ved Luther College Men hvad studerte Kildahl ved Luther College? Han var en flittig student og samvittighetsfuld i sit ar- beide. Først og fremst miaatte leksene læres før han befattet sig med andet. Skolen bød sine elever i syttiaarene et 6-aarig klas- sisk kursus. Collegets hovedhensigt var at forberede for det teologiske studium, og da var det selvsagt i de dage at man maatte lægge hovedvegten paa sprog, ikke blot som middel til almen dannelse, mien foråt teolo- gene kunde øse sin teologi av kildene og ikke være av- hængige av andres oversættelse og fortolkning. Som teologisk professor har dr. Kildahl hævdet netop denne vurdering av det klassiske kursus. Ved at se efter i Gisle Bothnes bok : "Luther Col- lege 1861-1897", finder vi netop hvad Kildahl har lært de 6 aar han var paa colleget. Da faa av læserne har adgang til denne bok, vedføies det her. Skolens Senior class eller Prima betegnes i ved- føiede fortegnelse med I og de følgende klasser i sin orden med II, III, IV, V, VI. I — Græsk: Schou Bruuns grammatik; syntaksen læst fuldstæn- dig; formlæren repetert; Odysseen (V-VII), 6g Platos Apologi og Kriton. —Latin: Livius XXI, 26, til XXII, 19, og Æneiden (I-II) ; Tischer. — Hebraisk: Seffers Elementarbuch. — Tysk: Masius's læsebok; Schillers Wilhelm Tell; litera- turhistorie. — Engelsk: Oilman's First Steps in English Literature; Hart's Rhetoric; stile. — Norsk: Forfattere i utvalg med literærhistoriske oplys- ninger, foredrag og stile. I og II — Religion: Dietrich paa engelsk. — Historie: Middelalderens, efter Petersen og Daae. II — Græsk: Schou Bruuns læsebok og grammatik; Xenophon's Chrestomathie (Schenkls utg.), s. 113-215. Av det nye testamente, Ap. gj. 1-7. Kildahl ved Luther College 117 — Latin: Sidste tredjedel av Sallust's Catilina; de catil. taler, f jz^rste 50 sider i Tirocin. Poet. ; av grammatik (Schreiner) syntaksens andet avsnit; stile. — Tysk : Masius ; Løkkes grammatik ; talejzfvelser. — Engelsk: Macmillans's Sixth Reader, Hart's Rhetoric (begyndelsen). To discipler leverte hver uke skriftlige ut- arbeidelser. — Norsk: Andre stykker læste; elles som i I. III — Græsk: Formlæren repetert; læseboken læst ut; 4 stile; Xenophon's Kyropædie I-VI. — Latin: Gram. til side 256; Cæsars Gall. krig (II-IV) ; Sal- lust's Catilina og 30 kap, av Jugurtha; stile efter Tischer anden hver uke. — Tysk: Løkkes gram, og læsebok; hyppige øvelser i at tale sproget. — Historie: Higginson's Young Folks' History of the U. S. — Matematik: Schuyler's Complete Algebra. — Norsk: H. Lassens læsebok; stile. — Religion: Dietrich. — Engelsk: Adams' Grammar; National Fifth Reader. III og IV — Historie : Petersen og Daaes Gamle historie. IV — Engelsk: Adams' Grammar; National Fourth Reader; Løkkes stiløvelser. — Norsk: Hagerup og Lassens læsebok. — Tysk: Løkkes grammatik og læsebok. — Latin: Cæsars Gall. krig (I, 31 — IV, 20) ; grammatik og Tischer. — Religion: Dietrich. — Græsk: Schou Bruuns læsebok. — Matematik: Schuyler's Algebra til s. 178. — Geografi: Guyot's Physical Geography. V — Geografi: Guyot's Grammar School Geography. — Matematik: Aritmetik. — Engelsk: National Fourth Reader til s. 145; Løkkes stil- øvelser. — Religion: Dietrich. — Tysk: Eibes 100 timer (til 50de time). — Norsk: Hagerup og Lassen. — Latin: Voss' læsebok fra s. 83 ut; Nepos (5 feltherrer) efter Voss' Latinske klassikere. 118 Kildahl ved Luther College V og" VI — Historie: Eriksens Nordens historie. VI — Religion: Pontoppidan. — Norsk: Hagerup og Lassen. — Latin: Voss' læsebok (82 sider). — Engelsk: Morris' Grammar (80 sider) ; Monroe's Fourth Reader; De Wolf's Speller. — Geo graft: Guyot's Introduction and Western Hemisphere. — Aritmetik, — Naturhistorie : Siebke's Zoologi. Det er av betydning at mindes hvad de som planla skolen hadde som ideal. I indvielsestalen for colleget sier formand H. A. Preus : "Med avgjort foragt og avsky for al overfladisk kundskap, al skindannelse, al higen efter ros og ære for menneskene, skal arbeidet i vort college være rettet paa hjertets dannelse for Guds rike, med sjælens salig- het og Guds ære alene for øie." Formand Koren uttalte ved samme anledning, at maalet var "at trodse den herskende tidsaand med dens fordringsfulde overfladiskhet og den moderne viden- skaps hovmodige hedendom, der hersker i de allerfleste skoler." Dette var den atmosfære som Kildahl levde i, de 6 aar han var elev ved Luther College. Professor Laur. Larsen, skolens bestyrer, var legemliggjørelsen av disse idealer. Bestræbelsene maatte gaa ut paa, pleide Larsen si, at alt som levertes ved skolen, var "smcir og smør tilbunds". I en artikel om Larsen skrevet i 1909 sier en av hans elever. Hon. L. S. Swenson, om ham : "Fusk, fernis og humbug taaltes like saa litt som sløseri med tid, evner eller penger. Kun det egte hadde værd for ham. Han vilde ikke, for eksempel om han var industridrivende, anlægge en fabrik for uegte diamanter." Kildahl maa ha været en discipel efter Larsens Firti-aars jubilanter. Fra venstre til høire, øverst: Th. Eggen, Hans Skyberg, Knut Storli, Isaac Torrison, Olaf Brandt, Peder Skartvedt, Hans Thorgrimson, Albert Egge, Nils Giere, John Koren, John Kildahl, Erik Gjellum, Edwin Evensen, Ole Tande. 120 Kildahl ved Luther College hjerte : det var selvsagt for Kildahl at skolens regler skulde efterleves, leksene læres og lærerne selv sees op til som til ens bedste venner og veiledere. Der er endnu et vigtig moment som der maa sies noget om naar der skal skrives om Kildahl ved Luther College — og det er hans forhold til kammeratene. Her var det Kildahl glimret og stod høit — mange vil si som nr. 1. I foreninger blev han gjerne valgt til formand, og ved baseball games til "umpire". Han vandt alles tillid som en der var upartisk og hensynsfuld. Han var kvik til at fatte, og hadde en særegen evne til at fremstille sine meninger klart og forstaaelig. Han var engang præsident for en forening som kaldtes Niflheim. I 1870 fik en del r^zJkere lov i fri- tiden at holde til i et værelse i den bygning hvor mu- seet nu er. Under Kildahls ledelse især utviklet denne forening sig til at bli en selskabelig-literær forening. Der producert.es mange gode ting. Mange sanger blev forfattet og sunget med kraft. Der utgaves ogsaa en haandskrevet avis, ''Gjallarhorn". Hver taksigelsesdag gaves en fest, og gjester og medlemmer fik baade aandelig og legemlig fjz^de. De som ikke røkte, dannet senere en oppositions- forening og kaldte den Muspelheim. Paa begjæring fik de et værelse i hovedbygningen til sin raadighet. Men fakultetet uttalte i den anledning sin store tilfredshet med den maate guttene styrte Niflhelm, og formanet til at denne forening toges til mønster i alt andet end røk- ning. Det vakte tilfredshet og mtmterhet i Niflheim at oppositionsforeningen fik en saadan formaning. Men der var engang strid i. Niflheim. Det blev be- sluttet at saken skulde paadømmes av en jury paa 12 gutter. Begge parter hadde sine valgte talsmænd ; Kildahl ved Luther College 121 blandt dem var ogsaa Kildahl. Der var megen spæn- ding. Motparten syntes at ha retten paa sin side. De hadde, syntes det, alle autoriteter paa sin side, og de var flinke til at citere i mange sprog. Men da Kildahl traadte frem og talte med det alvor som var ham eget, med sin ''megen subjektive sandhet i følelsen", saa var det som om selv de største autoriteter tapte sin vegt, og 11 av de 12 jurymænd gav Kildahls side ret. Den eneste trøst motparten hadde, var at den 12te mand var den ældste og derfor kunde forutsættes at være den modneste og mest indsigtsfulde. Kildahl var en født talsmand, og Luther College har gjort sit til at han blev dygtiggjort til at bruke denne begavelse i evangeliets tjeneste. De store for- haabninger som lærere og kammerater satte til ham, blev ikke gjort tilskamme. At formændene Muus og Koren var blit opmerk- som paa Kildahl allerede mens han var ved Luther College, viser et brev han skrev til mig sommeren 1879. Da brevet vil interessere alle dem som er inter- essert i mit tema, gives det her omtrent i sin helhet: Northfield, Minn., Aug. 21, 1879. I di.d not make more than $38.75 in harvest and stacking, having 9 days and a half binding and 7^/2 stacking. Three dollars a day binding and $1.50 stack- ing. Binding I found hard, harder than ever before, but I kept up my station as good as the rest of them. My fingers got very sore. Stacking I stood first rate, and I would not have cared if I had had one week's stacking more. I am not going to St. Louis, although last night, when I came home, I made up my mind to go this morning; but I changed my mind while going down town and up again. I have had five letters from Johan 122 Kildahl ved Luther College Koren, and he wanted me along very bad. When I got his first letter on the subject, I wrote to Prof. Larsen and asked if I could get any ''understøttelse" going there. He told me that I had to write to the church council about it, and that the church council met in Madison the 5th; but being out in the country, I did not get Larsen's letter ' before the 10th. vSo I gave it up and sent "indmeldelse" to Prof. Schmidt. When I came to Muus, he told me that I had been the subject of a great discussion in the church council. Rev. Koren had brought it up there without my writ- ing about it. Koren and Muus wanted that the stu- dents should get aid whether they went to Madison, St. Louis, or Columbus, if they needed it, whether they gave any reason for going there or not. When they liked better to go there, it should be enough, because the Synod kept "underst^ttelseskassen" for the students and not for the support of the seminary in Madison. But it was voted down. ''Under særegne omstændig- heter" they should get aid. The same thing Johnny told me in a letter, but asked me to come anyway ; his father would procure assistance for me. Yesterday I got another letter* from him, stating that his father himself would give me money. If I would come, he would send me 20 dollars right off. I made up my mind to go, but having thought the matter over a little more, I concluded not to accept the offer. I thought it was too much, I felt ashamed. If the church council had decided to furnish me with money, I would have gone right off; but I thought I could not accept all that money from Rev. Koren, who has three sons to keep to school and another one in Norway who per- haps costs him still more. I would have liked to have gone to St. Louis, and I feel sorry because I had to Kildahl ved Luther College 123 disappoint Johnny ; but what shall a poor fellow do ? I was astonished that Koren would do so much for me, and I shall be thankful to him as long as I live. Perhaps he did not like that I did not accept his offer. I suppose he can not feel the way I do. I am of course bound to receive aid from the Synod, and there is no fun in it; but nevertheless I would not feel so bad over that as over receiving it from Koren. You say you almost wish you did not have a cent, but had to earn all your money yourself. Your father does not force you to spend his money, does he? You can try it a little while. Jeg tror du vender snart til- bake til Ægyptens kjøtgryter. There was a Swedish poet — I can not think of his name ; but while he stayed in America, he called himself Prof. Gustavi. He thought it would be fun to turn back to the natural state of man, and so he went out in the wilderness ; but he soon went back to Stockholm. It is no fun to be without money. But then, of course, those who have plenty of money have other cares which the poor do not know anything about. Ingen kj ender hvor skoen trykker, uten den som har den paa. "Var fug- len blit mus da blomsten blev kart, kunde al denne kummer og sorg været spart." Kr det ikke saa det hetter etsteds? But then I never take things very hard. If I cannot go to St. Louis I will go to Madison. We had very cool and nice weather for working during harvest. The crops are not very good; what wheat there is, is good, but there will not be more than about 12 bushels per acre. It is better than last year, though. Friday the 29th I think I am going to start for Madison. I am going to stay in Minneapolis and St. Paul till Monday morning. 124 Kildahl ved Luther College Sunday the 31st six candidates are ^oing to be ordained here in Northfield. I think Stramme is one of them. I would have Hked to have seen it; but then I would like to see Minneapolis and St. Paul too. . . ." Saa langt av Kildahls brev. Jeg føler mig fo^rvisiset om at klassen 1879 til- stemmer hvad et m'edlem av samme, past. Nils Giere, skriver om "Kildahl ved Luther College": "Hvor Kil- dahl skinnet, la for dagen det som vandt alles yndest, var ikke i skolestuen, men utenfor, i omgang med kammerater — særlig da ved raadslagninger eller sam- menkomster, der blev han straks bemerket ved sit glade, hulde, livsfriske og hjertelige væsen. Han vandt alles tillid; valgtes først av alle ind i æresstillinger — ja bares endog paa guldstol." Det blev sagt ved Kildahls baare, at "he was the most all-around useful mian in our church body". Vi som var med ham paa colleget, vil si at "Kildahl was the most all-around promising boy at Luther College in his dav". Kildahl ved St. Olaf. Av O. E. Rølvaag. I. De første 10 aar av Den Forenede Kirke var en sterk brydningens tid. Der var livssyn og livsanskuelser som kjæmpet om retten til livet. Paa mange maater var det en stor tid. Flere noksaa uensartede elementer var kommet sammen. Nu skulde de bøies sammen og bli til ett virkelig organisk hele. Gruppene som nu var kommet sammen, var i mange maater helt forskjellige. Der var t. eks. et høikirkelig element som holdt noksaa sterkt paa form, og var ikke særdeles venlig^stemt overfor lægmandsvirksomheten. De dannet et mindre tal. Der var en stor mængde som var blit sterkt paavirket av den vestlandske vækkelse ; selv hadde de erfaret dens velsignelse. Nu stod de der saa nidkjære for at faa bevægelsen overført til den norsk lutherske kirke i Amerika. Der var hum.anister og pie- tister — inden det nye samfund, høikirkelige og lavkirke- lige, ortodokse saavelsom et sterkt frikirkelig element. — Men det store centrumsparti dannet de mange som først og fremst vilde forening, som saa paa det som en livsbetingelse for alt kirkelig arbeide inden vor kirke hertillands at foreningen blev saa nøie og inderlig som det vel gik an at gjøre den. De hadde erfaret hvorledes splittelsen oprev og ødela. De saa hvor rent umulig det var at bygge Guds kirke naar kirkefolket stod spredt i smiaa fiendtlige flokker, som søkte at ødelægge for hverandre istedenfor at bygge i fællesskap paa det 126 Kildahl ved St. Olaf samme store verk. Og de trodde paa samlingstanken. Hoymes foreningstale paa Willmar-m^tet i 1888 hadde ildnet dem og faat dem til at se endnu klarere. At ta samlingstanken og bære den ut i livet slik, at alle luther- anere av norsk blod i Amerika skulde se den og var- mes ved dens velsignelse, det var deres egentlige pro- gram. For det maatte alle smaahensyn, hvor kjære de end var, sættes tilside. Bra var det at dette centrumsparti var saa sterkt som det var. For det blev ikke længe f^r der kom brytninger som fik det til at knake i sammenføiningene. Det som voldte striden, var intet andet end skolesaken. Den stod først om St. Olaf; saa om Augsburg; saa atter om St. Olaf. St. Olaf var blit grundlagt i 1874. Indirekte hørte skolen til Den Norske Synode. Det var Synodens mænd som drev den. Men officielt var den ikke blit anerkjendt som Synodens skole. — Da saa antimissou- riene gik ut av Synoden, blev St. Olaf ganske naturlig det nye samfunds skole; for baade de mænd som drev skolen, saavelsom de fleste menigheter som støttet den, var antimissouriere. En teologisk avdeling blev ogsaa oprettet ved St. Olaf i 1886, som blev vedlikeholdt til foreningen i 1890. Da saa i det aar antimissouriene gik ind i det nye samfund, kom skolen ogsaa med ind, og den teologiske avdeling blev flyttet til Augsburg. Den forenede Kirke var ikke to aar gammel, før kampen brøt leis. Det blev ropt ut blandt folk, at det var humanismens aand som raadde ved St Olaf og ikke kristendommens. Dernede i Northfield, het det, sat sko- lastikken i høisætet, og ikke den aand som var skikket til at forberede unge mænd til det teologiske studium. Og lægfolket lyttet til denne tale. Og prester med. Dertil kom saa den alvorlige overbevisning hos flere <5o o 128 Kildahl ved St. Olaf ledende mænd, at det college-kursus som skal forberede til det teologiske studium, bør være ved seminariet. Endog Hoyme mente det. Saa brøt uveiret løs. Og saa hændte det paa møtet i Dawson i 1892 at den beslutning som var fattet to aar i forveien, og som gjorde St. Olaf til en av sam- fundets skoler, nu blev annulert, og St. Olaf stod der igjen uten samfundsforbindelse. Fra nu av og til 1899 er de egentlige trængselsaar i skolens historie. At ikke da professor Mohn og professor Ytterboe, og de andre som stod med dem i arbeidet, opgav alt haab og simpelthen sluttet, men blev ved i tro og tillid til deres saks retfærd og endelige seier, det er dem til uvisnelig ære. I 6 aar vandret professor Ytterboe med tigger- staven fra hus til hus og tryglet om hjælp for skolen. Og mens han vandret sin tiggergang, sat Mohn hjemme og spinket og sparte, og beskar alle utgiftsposter like til benet Saaledes lyktes det dem virkelig at holde liv i institutionen. Heldigvis hadde St. Olaf en del venner inden det nye samfund. Foruten vennene blandt antimissouriene hadde skolen med aarene vundet flere andre, — de fleste kanske blandt den' saakaldte "gamle retnings" folk inden den tidligere Konferense. Denne venneflok vilde ikke høre om andet end at skolen atter skulde antages av samfundet. Paa aarsmøte efter aarsmøte fik de saken bragt fore. I 1898 saa det næsten ut til at de skulde seire. Saa skedde dog ikke. — Men saa kom aarsmøtet i 1899. Det er vel et av de mest bevægede kirkemøter i vor kirkes historie. St Olaf var strids- spørsmaalet. Om det blev der kjæmpet én hel uke til- ende. Det endte dog med at det forskutte barn atter blev antat. Hoyme skal ha uttalt privat at dette var det største nederlag han hadde lidt i nogen sak. Og dog Kildahl ved St. Olaf 129 var det ham som, da saken endelig var avgjort, stod frem og ledet forsamlingen i bøn, — en varm takkens bøn for at brødre tilsidst var kommet til en avgjørelse i en vigtig sak, og en brændende forbøn om at dette nye samfundets barn maatte bli Guds rike til velsig- nelse. — Der er endnu mange som husker hin bøn av f ormand Hoyme ! Allerede paa foreningsmøtet i 1890 tok Kildahl ak- tiv del i forhandlingene. Han hadde ikke været prest længere end 8 aar. Og dog var folk begyndt at se paa ham som en fremragende skikkelse. Han var da prest i Chicago. Utigjennem 90-aarene vokste han i folks bevissthet. Han blev mere og mere den store, ædle personlighet, den sunde folkeleder og den inderlige varmhj ertede kristen. Ved 90-aarenes utgang saa folk i ham den store høvdingTskikkelse som Gud hadde kaaret til at føre folket frem til større ting. Hans to saa sterkt fremstaaende karaktertræk : det egte folke- lige og det sunde pietistisk-kristelige, f aldt allerede da i øinene. Alle varmhj ertede kristne inden alle retninger droges til ham med en forimderlig magt. Da nu aarsm.øtet endelig hadde avgjort skolesaken, kom spørsmaalet op om bestyrer. Skolens venner saa sig derfor om efter en yngre mand, en som i særegen grad besat folks tillid. Og da saa de først og fremst Kildahl. Og saa blev han valgt. Men da gik Kildahl ut av møtet og bak kirken og graat ! Han graat som et godt barn der har faat tugt. — Til St. Olaf hadde Kildahl slet ikke lyst til at gaa. I 10 aar hadde han nu arbeidet der nede i storbyen. Hele sin fyrrighet og al sin manddoms kraft hadde han lagt ind i arbeidet. Endnu gaar der fagert frasagn om hvor rikt Herren velsignet gjerningen for ham i Chicago. — Nu hadde Kildahl virket der i 10 aar. Ar- 5 130 Kildahl ved St. Olaf beidet hadde tat paa kræftene, og nu iøltt han sig træt og utsHtt. — Men, netop nu var han bHt kaldt til et av de bedste landskald i samfundet, til Holden i Goodhue county. Det var paa en maate hans gamle hjem. For der hadde hans aandelige far, pastor* Muus, virket i snart sagt en m.andsalder. Der i nabolaget hadde Kil- dahl ogsaa hat sit første prestekald. Til det sted maatte der knytte sig mange kjære minder. Og Kil- dahl maa ha været en glad mand den dag han fik kalds- brev derifra. Straks før han kom til aarsmøtet, hadde han lantat kaldet, og agtet at flytte om sommeren. — Dertil kom saa at Kildahl følte ved sig selv at han var prest, og intet andet end prest. Men nu kom aars- møtet iog slog alle hans lyse drømmer og vakre frem- tidsplaner omkuld. Møtet sa til ham : ''Nu skal du slutte som prest. For vi trænger dig til lærer og skole- bestyrer." Det maa ha faldt Kildahl tungt at adlyde den gang. Det er ikke saa underHg om manden gik ut og graat. Det underlige er vel det, at han bøide sig for aars- møtets vilje, — for det er at undres over. Men det be- viser tilfulde hvilken ydmyg Herrens tjener han dog var. Det kald som aarsmøtet stillet til ham, antok han fordi han saa paa det som Guds kald. Og det som kom fra det høie, fik en bøie sig under, — selv hvor haardt det end var for kjdt og blod. Slik var nemlig Kildahl. Han søkte ikke, valgte ikke, vraket ikke. Han gik, selv hvor tung gangen end faldt. Saa kom da Kildahl til Northfield. Om sommeren 1899 flyttet han ind i hovedbygningen ved St. Olaf. Der var ikke nogen bestyrerbolig i hine dage. Der var egentlig bare én bygning — The Old Main — som den nu kaldes, — ja og saa det gamle skuret som bruktes til logi-bygning for skolens kvinder. The Old Kildahl ved St. Olaf 131 Main var baade skolebygning, bestyrerbolig, dormitory, og alt hvad der ellers var ved skolen. Der var kjøk- kenet og spisesalen. Der var biblioteket og kapellet. Der var laboratoriene — det lille av det slags som sko- len hadde i hine dage, og museet ! — Og saa var der en flok mere eller mindre ustyrlige gutter, som skulde ha kundskap og dannelse. — I denne Noahs Ark hadde Kildahl med familie sit hjem det første aar han var ved St. Olaf. Saan gik det til at Kildahl kom til St. Olaf. II. De virkelig dygtige lærere kan inddeles i to klas- ser. Der er de som inspirerer ved sin aandrikhet og det levende ord som sprudler ut av deres mund. — Deres aand kaster funker ned i elevens sind, funker der tæn- der, funker som lyser og varmer, og saaledes skaper aand og hv. Tim^ene for dem kan bli til rene fest- stunder, som kanske aldrig glemmes siden i livet. Det rare er at det slags lærere som regel kræver meget arbeide, men faar lite. vSaa bruser de op i et øiebliks fortørnelse, kræver mere, og — faar endda mindre. Saa slaar de sig kanske til ro med det. De vækkelsens ord de taler i timene, stoler de paa. Lærebøker, og op- gaver som skal rettes nc^ie og samvittighetsfuldt leveres tilbake, kan de mindre med. Slike lærere er gode eller slette alt eftersom det elev-stof er de arbeider med. Er stoffet førsteklasses, kan resultatet bli forbausende stort. Er elevene derimot ganske almindelige men- nesker uten stprre idealitet — hvad tilfældet gjerne er i vor tid — kan resultatet bli svært fattigslig. Heldigvis er der en anden klasse pædagoger, de nemlig som holder sig strengt til de gitte lekser og op- gaver. De kræver tilsynelatende lite : — korte lekser, 132 Kildahl ved St. Olaf forholdsvis faa opgaver. Men deres krav er ubetinget. Ubc^nhørlig. Selv tar de det ogsaa meget alvorlig med sit arbeide. De tillater ingen slingring i valsen. De holder sig væsentlig kun til det som læreboken har. Det forklarer de. Og det kræver de skal være lært. Det skal eleven tilegne sig saa inderlig at det virkelig blir hans aandelige eiendom. — En slik lærer falder sjelden i (einene, hvis der da ikke skulde være noget eiendommelig ved hans personlighet. De stræber ikke efter effekt. De kan ikke med at brilliere. Men de kan forklare og katekisere. De formaar at analysere en indviklet sak og gjøre den saa klar og enkel at selv al- mindelig begavede mennesker forstaar de vanskeligste ting. De ser kun ett maal foran sig, men det ser de ogsaa lysende klart : det at faa eleven til at anspænde hele sin vilje og alle sine evner, saa han virkelig til- egner sig det stof som leksen og opgaven gjemmer i sig. Til denne klasse av lærere hørte Kildahl. Hvor han dog kunde være ubønhørlig streng i sine krav ! Leksene var aldrig urimelig lange i Kildahls klasser. Snarere korte. Men selv den værste slyngel blandt os kvidde sig for at komme uforberedt ind i Kildahls klasseværelse. Sjelden hændte det vist ogsaa. Det var ikke bestyrerværdigheten bare som forbød os at skulke, — skjønt den kunde kanske spille med. Nei, det var Kildahls personlighet. Og dog hørte jeg ham aldrig skjænde i klassen. Men han irettesatte. Han refset, — privat eller i hele klassens paahør. Og den som engang var kommet ut av den ild, prøvde da altid at sky den siden. — Jeg sitter her med en del gamle lære- bøker ved siden. Blandt dem er nogen vi ,gjennemgik med Kildahl, t. eks. Hallecks "Psychology", Nestles •'Novum Testamentum Graece", Jevons "Elements of Logic", Nissens "Kirkehistorie", et nytestamente paa Kildahl ved St. Olaf 133 norsk, og andre. Seksten aar er rundne siden jeg la den sidste av disse bdker bort. Jeg tar dem frem og blader dem igjennem, — baade dem og andre. Men jeg finder ingen andre med saa mange understrøkne sætninger og med saa mange randgloser i som disse. Det maa engang ha gjældt for mig meget at lære disse ting godt! Dette slags lærere blir som regel ikke sat saa stor pris paa i skolen. Livet selv har dog heldigvis et andet syn. Derfor gaar det gjerne slik, at jo større avstanden blir mellem eleven og skolen, des mere pris sætter han paa netop det slags lærere. For det var dem som lærte ham den store kunst at arbeide skikkelig. De virkelige opgaver eleven senere har løst, har disse lærere likesom hjulpet ham med. Derfor vokser taknemmeligheten som aarene gaar. Slik er det vel gaat med de fleste av Kildahls elever ogsaa. I skolen var der flere av os som slet ikke var videre taknemmelige mot ham. Vi klaget os over hans strenghet; vi kritiserte ham endog noksaa freidig for hans mjangel paa dybde, ja det kunde endog hænde at de klokeste og viseste i en engere vennekreds klaget noksaa høilydt over den store mangel ved Kildahl at han igrunden ikke var nogen stor tænker ! — Vi forstod det jo saa utmerket godt i hine dage. Vor egen trang til stor tænkning var saa grænselds. Det er rart hvil- ken magt over hans eget sind de fraser har som den unge slaar om sig med ! — Nu har dog livets skole gjort os litt mere ædrue. Som vi med aarene er glidd længere bort fra skolen, har Kildahl som lærer vokset sig større og .større. Vi har begyndt at skatte hvad det vil si at ha hat en virkelig stor og nobel person- lighet til lærer, en som ved sit sinds storhet og styrke tvang os til at arbeide skikkelig. Og det er netop hvad 134 Kildahl ved St. Olaf Kild'ahl som lærer gjorde for os. Derfor er det at vi nu sætter ham saa høit blandt de lærere vi hadde i skolen. III. Men var Kildahl stor som lærer, saa var han vel større som bestyrer. En sand glæde var det ogsaa at arbeide ,sammen med ham. Det gav slik velsignet tryghet at vite ham hjemme blandt os. Naar han en stund hadde været fraværende paa en av sine mange reiser og atter stod blandt os, maatte en uvilkaarlig mindes Tore og Avrafastes ord fra Stiklestad-slaget, da de opdaget deres gamle hærfører og vaabenbror, Arn- ljot Gelline, forrest i fylkingen : "Undrende saa de paa ham, ropte saa de og deres : 'Atter staar vi bak vor høvding !' " Og høvding var han. Jeg husker engang Kildahl var borte paa en længere reise at vi fik en hel del ugreie med nogen gutter som søkte at ta tøilene i egen haand. Det saa noksaa truende ut, og det blev tilsidst saa alvorlig at Kildahl maatte budsendes. Og Kildahl kom. Jeg husker endnu saa levende, da han hin mor- gen efter andagten steg frem og sa at han forstod der var opstaat en del vanskeligheter i hans fravær. Men nu var han kommet hjem for at ordne med dem! Al- deles rolig og lidenskapsløst sa han det. Der var dog en undertone som ikke var til at ta feil av. Og der var neppe en eneste sjæl som i det øieblik ikke følte, ganske instinktsmæssig, at han var mand for sine ord. Vanskelighetene blev da ogsaa greid før dagen var omme. En del av guttene krøp nok iseng den kveld med betydelig ringere mening om sig selv end de hadde da de stod op om morgenen ! Kildahl hadde flere egenskaper som gjorde ham Kildahl ved St. Olaf 135 skikket til bestyrer. Han var stø og grei i sin op- træden. Og mandig. Ædel av sind og tænkemaate som faa. Han var en dygtig ''parlamentariker". Han er kanske den bedste folketaler vort folk hertillands endnu har fostret. Og saa hadde han en særegen gave til at gaa like til kjernen i en indviklet sak, og saa greie den ut slik — saa populært og folkelig — ^at hvem som helst kunde forståa det hele. Dernæst hadde han en sterk retfærdighetssans. Han prøvde altid at sætte sig ind i motpartens synspunkt. Han talte ikke f dr han hadde tænkt. Men for det han ansaa for sandhet og' ret, vek han heller ikke en tomme. Enten det ramte ven eller fiende, fik være det samme. Enten det var en indflydelsesrik mands søn eller en ubehjælpelig stakkar fra langt borte i skogene, saa var der ikke persons- anseelse. Kompromisser kunde ikke Kildahl no- get med. Og politik, d. v. s. : at slaa av litt her og litt der for at vinde noget igjen paa en anden kant — slikt forstod ikke Kildahl sig noget paa. I slike ting var Kildahl et stort ubehjælpelig barn. Og saa var Kildahl en meget vennesæl mand. I et selskap hadde han som regel ikke meget at si. Men han glædet sig ved at folk kom. Hans hjem stod altid aapent og var en type paa norsk gjestfrihet. Nogen av de vakreste minder vi ældre lærere har fra Kildahls dage, er de hyggelige stunder vi tilbragte sammen med ham og hans familie i deres hjem. Da glemte Kildahl rent at han var bestyrer. Da var han den stille, noget tilbakeholdne, men gjennemhyggelige kameraten, som det gik an at snakke løs med om alle mulige ting som laa en paa hjerte. Men hadde han evnene, blev der heller ingen man- gel paa anledning til at bruke dem ved St. Olaf. Den bestyrerposten han overtok i 1899, var sandelig ingen 136 Kildahl ved St. Olaf let stilling. Hans forgjænger, professor Th. Mohn, var en overmaate dygtig mand, "en sand israelit i hvem der ikke var svik". Hans 25-aarige tro og opslitende Mr. og Mrs. Kildahl i deres hjem i N^ or th field paa St. Olaf Hill. tjeneste hadde tilfiilde bevist det. Han hadde git sit liv for St. Olaf. For det hadde han slitt og lidt, bedt og ofret. Om ham kan det vel sies at han beviste sin tro ved gjerninger. Hans gamle elever hang da ogsaa Kildahl ved St. Olaf 137 ved ham med sdnlig ærbødighet og kjærhghet. Flere av dem kunde slet ikke gjøre sig fortrolig med den tanke, at han nu skulde sættes tilside og en fremmed ta hans plads. Deres troskap mot sin store og ædle lærer taler slet ikke 'til deres forkleinelse. Men den gjorde kanske gjerningen adskillig tyngre for Kildahl. Dertil kom saa det faktum, at Kildahl og Mohn var saa vidt forskjellige personligheter — begge store, men paa forskjellige maater. Derfor blev Kildahl de første aarene møtt med adskillig kulde fra den gamle varde- vagt. Virkelig troskap og sand hengivelse lar sig saa vanskelig overføre fra et menneske til et andet. Kil- dahl fik erfare det. Og han led under det. Mén han var stor nok menneskekj ender til at forståa at det maatte saa være. Derfor sa han ikke noget. Der var andre ting ogsaa som gjorde ham stillingen vanskelig. Kildahls tjeneste ved St. Olaf faldt ind i en tid da hele landets høiere skolesystem gjennemgik svære overganger. Allerede da Kildahl begyndte som bestyrer, var den gamle klassiske tid forbi. Og det gik i skoleverdenen som det altid gaar naar man forlater det gamle og prøvede som har aarhundreders hævd : — der blev famlen og søken, forsøk og eksperimen- tering, snart i denne retning, saa i hin. Det gamle og prøvede blev forkastet endnu før man hadde noget sik- kert og fast at sætte isteden. For 20-25 aar siden søkte mian hen til college og universitet for at faa kundskap og dannelse. Hvilke fag og hvor meget av hvert man maatte ta, hadde ikke større at si. Hvad det først og fremst gjaldt, var at tilegne sig de fore- skrevne pensa skikkelig. Det var ved tilegnelsen at man skulde vokse og utvikles og modnes til livets skole. Den aandelige utvikling som kom ved tilegnel- sen, var det som skulde sætte en istand til at løse de 138 Kildahl ved St. Olaf vanskeligheter som livet senere maatte komme til at kaste paa ens vei. Dette syn hersker ikke længere. Nu læser man for at faa credits. Nu regnes alting ut med matematisk nøiagtighet endog til den mindste br^k. Og nu værdsættes fagene i penger. Dette fag er værd saa meget. Men dette her bare saa meget. Dygtighet og nytte — efficiency and usefulness — er de to store endemaal. At lære kunsten at leve stort og rikt og fagert er et forældet syn, som er gaat helt av moten. Slikt har man ikke raad at befatte sig med længere. Nu gjælder det at lære at greie sig i livs- kampen. For en som har faat sin aandsdaab i den gamle klassiske skole, maatte dette nye by sterkt imot. Og for Kildahl med sit særprægede idealistiske syn blev overgangen alt andet end let. Næst efter kristen- livet skulde vel det lidiere dannelsesarbeide være det mest idealistiske under solen. Derfor hatet Kildahl kræmmervæsenet som litt efter litt snek sig ind i den høiere skoledannelse. Men han stod overfor et ubøn- hørlig "enten — eller". Skulde St. Olaf bli en folkets institution baade inden kirke- og borgersamfund, saa maatte ogsaa læseplanen lages slik, at den ikke drev den skolesakende ungdom bort. Tomme læresale kan aldrig vække et folk. At Kildahl her gik med, er der mange som har ondt for at forståa. Det kommer an paa at de ikke kjender manden helt. For ham gjaldt' det at faa fat paa ungdommen. Efterat den hadde tuslet sig bort og var kommet til kristendomsløse sko- ler, var det for sent for vor kirke at faa paavirke den. Han saa det. Nei, da var det da bedre at lage læse- planen akkurat saa ''moderne" som de andre skoler hadde djen. For fik man ungdommen til at komme, kunde der da være haab om at naa dem med kristelig paavirkning. Ellers ikke. Og verdslig dannelse var Kildahl ved St. Olaf 139 ikke det vigtigste for Kiklahl. — Jeg skal komme til- bake til' det siden. — Derfor bøide han sig for kravet. Men han gjorde det slet ikke villig. Og han led under det. Jeg hørte ham atter og atter gjenta det : ''Nei, alt dette nye kan jeg ikke noget med. Det ligger ikke for mig." Og for en mand med hans anlæg og opdragelse kan man nok forståa at det maatte være saa. Det er vist ingen let sak at være bestyrer for en kirkeskole i vor tid. De 15 aar Kildahl stod ved roret ved St. Olaf, danner da heller ingen undtagelse fra den regel. Samfundet hadde altsaa paa sit aarsmøte i 1899 overtat skolen. Fra nu av skulde St. Olaf ikke tilhøre bare en liten flok, men det hele samfund. Paa det pro- gram blev Kildahl valgt til bestyrer. Paa det program antok han kaldet. Og det skal være visst : han vidde al sin evne paa at gjennemføre det! Aarsmøtet hadde besluttet det, ja ! — Derved var dog ikke saken gjennemført. Der skal mere end en aarsmøtebeslutning til at gjøre en sak til en folkesak ! Som vi allerede har set, var der paa hint aarsmøte en sterk opposition mot beslutningen. En hel del al- vorlige, velmente mænd var avgjort imot at St. Olaf skulde bli samfundets skole. Noget. andet og langt værre var at skolesaken paa den tid laa sørgelig nede blandt vort folk. At utdanne de prester og missionærer sam- fundet trængte, mente man nok var nødvendig. Det var kirkens pligt. Men det var alt. Landets store og mægtige universiteter stod der jo, og var mere end vil- lige til at ta imot al den ungdom som trængte skole. Og de var da saa meget bedre utstyrt og indrettet end dette smaatteriet som vi selv laa og klusset med. — Med prestene og missionærene var det jo en anden sak, — de maatte man vel utdanne selv. Slik tænkte folk. Paa grund av dette vrangsyn blev snart sagt alt 140 Kildahl ved St. Olaf arbeide for de høiere skoler et sandt tiggerarbeide, — hvad det i noksaa stor mon er endnu. — Fra tid til anden opstod der mænd blandt os som saa synet : — De saa det saa tydelig som sol i klare dag, at det gjaldt ikke bare at utdanne prester og missionærer, men ogsaa lærere, politikere, sakførere, læger, forretningsfolk, far- mere, ja endog husmødre. Kirken hadde ikke bare et sjælesørgeransvar overfor den' lille flok den var sat til at røkte, men den hadde ogsaa ansvar overfor det bor- gersamfund hvorav den var en del ! — Og saa gik de hen — i tro og tillid til sakens uomtvistelige storhet og ret — og oprettet høiere skoler blandt vort folk utover landet. Men folket saa ikke. Det forstod ikke. Og ingen røst runget mægtig nok til at vække det av sløv- heten. Nu ligger saa mange av disse fæstningsverker mot tidens hedenskap i grus. Satan saa vort folks sløvhet og lo. FortæUingen om vore skoler er vel et av de tristeste kapitler i vort folks historie. Nu ligger de i grus, — flere av dem. Mos og ugræs gror frodig paa ruinene. Men Satan ler. Og hvorfor skulde han ikke det? Det folk, og isærdeleshet da den kirke, som gir sin intelligenteste ungdom til sekteriske eller gud- løse skoler for at la dem opdra ungdommen, maa da vel være grund til latter for al ondskapens hær? Hovedsaken blev da for Kildahl at gjøre St. Olaf til samfundets skole, ikke bare i navnet, men ogsaa i gagnet. Og det blev vel en kamp saa svær! I alle de aar Kildahl stod ved roret, varte den. Endnu staar den! Hvorledes kjæmpet saa Kildahl? Med mund og med pen. Med ordets verge. Bc^nnen blev nok ikke forsømt, den heller ! — Hvem mindes ikke hans mæg- tige St. Olaf-taler fra aarmøtene, t. eks. hans indlæg i debatten om co-education eller naar han gik i ilden for 1 Kildahl ved St. Olaf 141 at faa aarsmøtet til at tilstemme de bevilgninger skolen maatte ha for at kunne greie sig. — Og det gik næsten altid som Kildahl vilde. Han fik det han bad om. Det var dog ikke fordi folk flest saa skolesakens uvurder- lig store betydning. Nei, det var fordi det var Kil- dahl som bad og Kildahl som argumenterte! Saa sterk var altsaa hans ords magt. Saa stor den tillid han nød blandt den almene mand. Ja naår Kildahl sa det, m.aatte det vel være saa ! — Det var altsaa manden man brøt sig om, og ikke netop den sak han tolket. — Men det at Kildahl fik staa der aar efter aar, paa aarsmøte efter aarsmøte, saavelsom paa andre store folkemøter og mane sandhetens ord ind i folks sind — ja det fik vel betydning! At St. Olaf idag indtar den plads det gjør i menigmands bevissthet og i vort kirke- og samfundsliv, det skyldes først og fremst den store tillid som Kildahl selv nøt blandt snart sagt alle retninger inden vor kirke. — Hvad denne vaaknende interesse har gjort for St. Olaf, har hele vort høiere skolevæsen nytt godt av, i det mi'ndste indirekte. For han vækket ikke bare i de smaa kredser rundt om sig. Hans mægtige røst rak forbausende langt. Hvor usigelig træt han dog kunde bli i kampen mot vort folks sløvhet! — Jeg husker engang vi kom hjem fra et skolemøte. Jeg traf til at bli i følge med ham opover gaten. Samtalen faldt ganske naturlig paa skolesaken og det netop avsluttede møte. Kildahl var særdeles trist og nedslaat den la^eld. Møtet hadde slet ikke inspirert. "Vet du hvad," sa han som vi skiltes, ''jeg begynder snart at tro at det er umulig at faa vort folk til at ville saker som virkelig er værd noget." — Dette var vel ikke den eneste gang Kildahl følte det slik. 142 Kildahl ved St. Olaf IV. Var Kildahl en grundig lærer og en overmaate dyg- tig bestyrer, var han dog større som prest og aandelig veileder baade for studenterflokken og lærerpersonalet. Her kom hans sande storhet frem, og netop paa dette felt var det at han nedla sit største arbeide. Kildahls tjeneste ved St. Olaf var egentlig en lang korsgang. Slik forekom det ham, ret som det var, ogsaa selv. For hans brændende hu stod til at c^ve prestens gjerning. Kaldet til St. Olaf hadde han slet ikke søkt, og ikke vilde han ha det heller. Atter og atter gjentok han: "Jeg tror at jeg ved Guds hjælp kan præke; men noget andet tror jeg ikke heller jeg kan." Han blev ved skolen fordi han mente at Gud vilde ha ham til at være der, ikke fordi han selv ønsket stillingen. Og hans selvanalyse var rigtig paa en maate : han var prest. Først og fremst sjælesørger. — Paa en sær- lig maate hadde Vorherre utrustet og forberedt ham til prestens gjerning. Netop som han stod paa terskelen til fuld mands modenhet, førte Gud ham ind i livets store krise, saa han fik erfare en sand omvendelse. Med hele sit væsen erfaret han livets største under, — frelsen ved Jesu Kristi forsoning. Fra nu av blev det hans ene store maal dette: at leie for — og i Kristus. At vise et stakkars menneskebarn syndens herjende magt, Jesu hellige renhet. Faderens underfulde kjærlig- het gjennem Sønnen, Aandens kjærlige kalden, den naadegave hadde Kildahl i større mon end de fleste Guds ords forkyndere. Jeg i det mindste har ikke hørt nogen som kunde præke slik om synd og naade — saa overbevisende inderlig som han. Kildahl var idea- list og poetisk anlagt ; derfor faldt det ganske naturlig for ham at gi sig hen til idealet. Og saa var hån folke- o ^ fe/j -2 C 144 Kildahl ved St. Olaf taler — i det ords bedste betydning. Der er ingen mand blandt os der slik som han har formaadd at tolke i talens ord de længsler som rørte sig i folkehjertet. Hans glimrende evne til enfoldig psykologisk analyse indenfor en populær tales ramme var ganske merkyær- dig. Hian tænkte logisk. — Han saa ikke saa vidt ; men det han saa, stod for ham i klarlys. Og det for- stod han ogsaa at tolke i saa enkle ord at det blev det almindelige folks eiendom. Det var ikke det vakre sprog som fængslet — hans sprog var som oftest aldeles jevnt og hverdagslig — , heller ikke den poetiske geist og glød, kort sagt : det var ikke veltalenhet i alminde- lig forstand. Men det var den enklest mulige utredning av sandheten slik som han selv intenst hadde oplevd den — det var det som gjorde ham saa veltalende som prædikant. Han følte med folket — med massene. Der- for drog han dem ogsaa til sig. Og de maatte drages til ham der han stod, mandig og kraftig, fuld av glød og hellig nidkjærhet, og talte folkelig om det gode som rørte sig dypest i folkesjælen i folkets bedste øieblik ! Ved St. Olaf fik han da ogsaa anledning til at bruke sine særskilte gaver. Derfor blev ikke tjenesten saa tung som han først hadde frygtet. — I tre forskjel- lige perioder betjente Kildahl menigheten i Northfield — den menighet som St. Olaf sogner til. Først i tids- rummet 1899-1903. Saa i aarene 1906-1907. Saa i perioden 1911-1913. En tid underviste han endog i søndagsskolen ! — Der var ikke nogen gjerning i Guds rikes arbeide som han ansaa som ringe. Kildahl er den egentlige far for bønneforeningen i St. Johannes menighet. Hvis han var hjemme, og var istand til at gaa, forsømte han aldrig et bønnemøte. — Og ikke bare det : han var næsten altid tilstede ved elevenes bønnemøter ogsaa. For Kildahl var det nemlig en Kildahl ved St. Olaf 145 trang og ikke tvang at være der hvor Guds ord var. Herrens forgaarde syntes ham saa deihge, og han dvælte der saa gjerne. Og det var ikke bare som prest for menigheten han fandt anledning til at røkte den gjerning hans hu stod saa sterkt til. Kildahl forsdkte at gjøre det i alt sit virke. Hvem kan vel glemme hans bønner og mange Chapel Talks'^ Hvor de dog kunde bæve av Aandens fylde der de kom med bud fra det høie ! Som lærer insisterte han saa alvorlig som nogén paa skikke- lig arbeide og grundig forberedelse. Som bestyrer kunde han tordne mot slaphet og likegyldighet og mane med ildhu til daad og mandighet. For de unge skulde opdrages til skikkelige mennesker, — til ædle, stortænkende, aandsfyldte karakterer. Men alt dette, saa vigtig det end var, var dog ikke det ene fornødne. "Det ene fornødne" kom han tilbake til — idelig og al- tid. For det var dog kun det som til syvende og sidst hadde betydning. Det andre var godt og gavnlig og maatte gjøres. Men ''det ene fornødne" var det som intet menneske kunde opsætte med, og leve ! Og det var budskapet han bar baade som lærer, bestyrer og aandehg far for skolen. Hvor travelt han end hadde det — og Kildahl hadde meget at gjøre ved St. Olaf — var han dog aldrig saa optat at han ikke fandt tid til at øve sjælesorg. Til dem som her følte trang, stod hans kontor, saavelsom hans hjem, altid aapent. Da hadde Kildahl det aldrig travelt. Han var aandelig far for skolen. Det var saa ganske naturlig at unge gutter og jenter — aaja, kanske lærere med — somme tider i sin store visdom skulde pukke paa denne idelige paamin- delse om "det ene fornødne", paa "denne metafysik fra det 16de aarhundrede" som Kildahl forkyndte. Han 146 Kildahl ved St. Olaf i^ltQ det nok sommetider ; men han sa aldrig noget om det. For ham gjaldt dette ene: at være tro i sit kald. Og det skal sies høilydt : Kildahl var tro ! — — Og han gik her med en stor fars alvorlige omsorg for skolens aandelige velfærd. Det gjaldt at bygge op ind- ad, saavelsom at stænge onde indflydelser ute. En av de vanskeligste opgaver som møtte ham, var at faa det rette slags lærere, — ikke bare flinke og dygtige pædagoger, ' men i bund og grund luthersk-kristelige personligheter. Dette er vel et av de vanskeligste pro- blemer en retsindet bestyrer ved en av vore kirke- skoler nu for tiden har at løse. Hvor skal man nu ta lærere til vore colleges fra f Hvor er de at nnde? — Hvem utdanner dem for os? Paa grund av skolens hurtige vekst trængtes der flere nye hvert aar. Man- gen søvnløs time hadde nok Kildahl over det problem. La mig fortælle en tildragelse som er baade sørgelig og komisk : Det var et aar Kildahl holdt paa at se sig om efter en lærer i et visst fag. Endelig kom han paa sporet av en som lot til at kunne fylde stillingen. Han- den hadde særdeles gode anbefalinger og lot til at være villig at komme. Saa skrev Kildahl til ham og spurte ham en række spørsmaal. Deriblandt ogsaa dette : "Tror De paa bibelens inspiration?" Og svaret kom. Manden trodde ! Han forklarte endog omstændelig at han trodde at baade profetene og apostlene var in- spirerte, likesaa visst som baade Shakespeare og Bjørn- son og Ibsen var det ! Saa glippet det da mied den kandidaten. Alle maa vel nu kunne se Guds kjærlige styrelse i at netop en slik mand kom til styret ved St. Olaf i den kritiske overgangstid i skolens liv. Efter de forhold vi er vante med i vort skolearbeide, vokste jo skolen som en rigtig kjernesund ungdom der strækker sig. Kildahl ved St. Olaf 147 Der var jo bare hovedbygningen og den gamle Ladies' Hall da Kildahl kom til St. Olaf. Og da han reiste : to store dormitorier, en biblioteksbygning, et kapel, "a central heating and power station", en bestyrerbolig (den maa nu brukes til logi-bygning for kvinder), et lite hospital, og en vakker, noksaa godt utstyret farm. Om vaaren 1899 var der 126 elever. Det aaret Kildahl fodot St. Olaf, var elevantallet vokset til 508. Sko- len skj^t utrolig sterk vekst. Større og større blev flokken efter hvert som aarene gik. I alle disse unge saa Kildahl hittil uante muligheter baade for stat og kirke. Bare de kunde bibringes det rette syn! — Det var det som det gjaldt. Der er vel knapt nogen ungdomsflok for hvilken der er opsendt flere inderlige forbønner end for de unge som gik her i den tiden Kildahl var bestyrer. Kildahl var ikke egentlig populær blandt elevene. Han var for indesluttet til at kunne være kameratslig. Men han var agtet og æret av alle, — selv av de værste lømler blandt os. Hans sterke personlighet, hans rene idealitet, hans store nidkjærhet for Guds rikes sak av- tvang respekt ganske uvilkaarlig. Hans væsen aandet jo renhet og høihet! — Flere av os forstod ham vel ikke mens vi var ved skolen. Men efterat vi kom ut i livet, efterat vi hadde gjennemgaat prøvelser og faat kvæstelser, da først lærte vi Kildahl at kjende. — Man skal vel faa lete baade vel og længe før man finder en skolebestyrer som er blit saa idealisert av sine elever som Kildahl med aarene blev det av sine. At faa se ham igjen, at faa høre hans kjendte kjære stemme, og at faa trykke hans haand, — ja det virket jo som en velsignelse ! Velsienet være oijsaa hans minde blandt os! A V KILDAHL Reformationspræken holdt i Vang kirke, Goodhue Co., Minn., paa Luthers 400-aarige fødselsdag, den 10de november 1883. Tekst: Salme 126, 3: "Herren har gjort store ting imot os, derfor er vi glade." / Jesu navn. Det er idag 400 aar siden Martin Luther blev født, derfor er vi samlet her idag. Dog, vi er ikke kommet sammen i Herrens hus idag for at lovprise Martin Luther ; men vi er kommet sammen for at "ihukomme Herrens gjerninger paa jord". Idag holdes der vist mangen glimrende tale rundt omkring i verden; der holdes vist mangen glimrende tale til ære for Martin Luther ogsaa av saadanne som ikke tror paa Kristus ; ti alle frisindede folk ser i Luther en stor mand. Men det som har bragt os lutherske kristne til at holde fest idag, er at Herren har gjort store ting imot os, derfor er vi glade. Herren har gjort store ting imot os, og fordi han gjorde disse store ting ved Luther, der- for er vi idag paa hans 400-aarige fødselsdag kommet sammen for at ihukomme hvad Herren ved ham har gjort imot os. Ja sandelig, Herren har gjort sf.ore ting imot os, og vi har grund til at være glade ! Hvilke store ting er det da, Herren ved dr. Martin Luther har gjort imot os? Han har ved dr. Luther git os tilbake sit ords rene præken og sine sakramenters rette forvaltning. 152 Av Kildahl Luther stiftet ikke nogen ny kirke; han kom ikke med nogen ny lære. Vistnok lød den præken som han prækte, ny for deres øren som hjz^rte den; ti de hadde aldrig før hørt Guds rene ords præken; men det var den samme lære som Frelseren og apostlene prækte ; det var den samme lære som indeholdes i det gamle testamentes bøker, men som i aarhundreder hadde ligget paa hylden. Gud brukte bare Luther til at grave op igjen det guid som han engang hadde git sin kirke, men som d jævelen hadde faat mennesker til at grave ned i jor- den. Gud brukte bare Luther til at ta frem det lys som djævelen hadde faat paven til at sætte under skjeppen. Og Herren lot ved Luther atter sit ords lys holde høit, saa at alle som vilde, kunde finde veien gjennem den ved synden formørkede verden, kunde finde veien hjem til lysenes evige boliger heroventil. Derfor er vi glade. Da vor herre og frelser forlot verden med sin syn- lige nærværelse, gav han sine discipler den befaling at de skulde gaa ut i al verden og præke evangelium for al skabningen. Og disciplene var Herrens befaling lydig; de gik ut og prækte allevegne. De prækte at alt som menneskene hadde tapt ved Adams fald, det hadde Jesus fortjent os tilbake ved sin død paa langfredag. De ropte ut til jøder og hedninger: "Der er ingen forskjel, alle har syndet, og dem fattes Guds ære, og de blir ret- færdiggjort uforskyldt av hans naade ved den for- løsning som er i Kristus Jesus." De prækte høit og lydelig ut i verden: "Saa være det eder vitterlig, I mænd, brødre, at ved Jesus Kristus forkyndes eder syn- dernes forladelse, og av alle de synder fra hvilke I ikke kan bli retfærdiggjort ved Mose lov, retfærdiggjøres formedelst ham enhver som tror." Men nu kan vi vel skjønne at denne præken likte Reformatiorispræken 153 ikke djævelen. Han hadde jo paa syndefaldets dag faat hele menneskeslegten i sin magt. Han hadde forsøkt hvad han kunde for at hindre Kristi forløsning; men han hadde tapt i kampen mot den sterkere. Og vi kan vel skjønne at djævelen fnyste av hat mot dem som for- kyndte salighet, og at man kunde faa denne salighet for intet av naade. Derfor forfulgte han paa det aller grusomste Kristi tjenere; han fik dem halshugget, korsfæstet, brændt, sønderslidt, lemlæstet, landsforvist. Men jo mere han forfulgte de kristne, des større blev deres tal. Se, da slutter paa en gang djævelen forfølgelsene. Mon djævelen nu paa en gang var blit from? Eller mon han hadde indset at det var frugtesløst at stride mot Gud? Ingen av delene. From blir djævelen aldrig. Og med sin forfølgelse mot Kristus og hans venner op- hører han heller ikke før paa dommedag. Nei, at djævelen sluttet med de ydre forfølgelser mot kirken, var bare krigslist. Han angrep nu kirken fra en anden kant, fra den kant hvorfra man mindst skulde ha ventet det. Han gjorde nu forbund med dem som skulde være væktere paa Zions mure, og ve den stad hvis væktere har gjort forbund med fienden! Djæ- velen er slu. Lykkes det ham ikke at fange dig, naar han kommer til dig i sin sorte djævleskikkelse, saa kom- mer han til dig som en lysets engel. Saaledes gjorde han ogsaa her. Da han saa at det ikke nyttet at storme kirken med magt, saa tok han paa sig et skinnende hvitt fredens klædebon, gik ind i kirken og satte sig paa Guds stol. Og det gik som det som oftest gaar: folk kj endte ham ikke igjen. Djævelen begyndte nu at præke Guds ord, og han fulgte sin gamle taktik: han begyndte med at blande litt av sit eget ind, bare litet gran i først- 154 AvKildahl ningen. Hadde han begyndt med at præke bare løgn, saa hadde folk kjendt ham igjen; men han kom med det saa fint at folk ikke la merke dertil. Saaledes fik han sit ind litt efter litt i aarhundrenes løp, indtil han paa denne maate litt efter litt hadde faat omtrent alt Kristi evangelium ut av kirken, og nu hadde han faat det som han vilde. Det er jo umulig i én præken endog saa blot tilnær- melsesvis tilfredsstillende at utvikle det store emne som jeg idag har tat for mig. Dog vilde jeg gjeme bidra litt til at bringe os til at betænke hvilke store ting Her- ren har gjort for os. Og for bedre at kunne opnaa dette maal, vil jeg forsøke i korte drag at vise til hvil- ken, ynkelig stilling kirken ved djævelens list var bragt paa reformationens tid. Ti lyset skattes mere naar vi har været i mørke; det hvite blir tydeligere naar det stilles ved siden av det sorte. Paa Peters stol i Rom sat den mægtige pave for hvis magtbud al verden skjælvet. Han indsatte og av- satte konger og keisere. Han gjorde fordring paa at være Kristi statholder paa jorden, han sa åt han hadde himmerikes nøkler, han kunde lukke op himmeldøren for hvem han vilde, og han kunde stænge den for hvem han vilde. Han var verdens timelige og aandelige her- sker. Den som satte sig op mot hans befalinger, blev brændt. Paven ophævde troesartikler naar han vilde, og indsatte nye naar han fandt for godt. Munkeorde- nene rundt omkring i landene var pavens trofaste haand- langere, der tilsaa at alle hans befalinger blev efter- kommet Men man kunde her spørre: Hvordan kunde paven faa en saadan magt? Jo, det gik saaledes til: Paa Kristi tid og nogen aarhundreder efter Kristi død var Rom verdens hovedstad. Omkring ved begyndelsen av Reformationspræken 155 det 4de aarhundrede flyttet vistnok keiserne til Konstan- tinopel, men Rom vedblev allikevel at betragtes som verdens fornemste stad. Dertil kom at Rom hadde den lykke at ha flere utmerkede, fromme, dygtige biskopper. Saaledes gik det til at Roms biskopper, baade fordi de bodde i verdens hovedstad og fordi de var særdeles dygtige, litt efter litt blev anset som de øverste i kir- ken. Nu kom der en del biskopper som ogsaa besat stor dygtighet, men manglet fromhet; de benyttet, sig da av den stilling og anseelse som Roms biskopper hadde, til at tilrane sig mere og mere magt, og paa ærlige og uærlige maater opnaadde de tilsidst at faa den magt som de paa reformationens tid hadde. At der var et synlig overhoved for hele den synlige kirke, dersom kirken vilde ha et saadant, deri var jo intet galt; men det syndige bestod deri at paven ga sig ut for at være Kristi statholder paa jorden, og at han tiltok sig den magt at herske over Herrens hjord; men det allerværste var at han tok brødet fra bømene og ga dem stene isteden. Det blev forbudt lægfolket at ha en bibel i huset. Det middel hvorved Herren vil trøste sine børn naar de er bedrøvet, styrke dem naar de er svake, kort sagt, det som er alle Guds børns glæde, lyst, mat, — det blev med raa haand tat fra dem. Der blev natur- ligvis heller ikke præket eller læst Guds ord i kirkene, der lød kun fabler og mennesketant ; mange prester tok ikke engang tekster av bibelen, men tok dem heller av hedningen Aristoteles's bøker, ja mange prester hadde vel aldrig set en bibel. Om Kristi forsoningsdød for vore synder hørtes der ikke et ord i kirkene. Vovet nogen at præke om Kristus, blev han brændt. Jeg vil kun nævne Johan Huss og Hieronymus av Prag, som begge blev brændt paa kirke- møtet i Kosnitz, fordi de prækte at syndere kunde bli 156 Av Kildahl salige av naade. Der blev overalt lært at man selv maatte fortjene sig salighet ved. sine egne gode gjer- ninger, og disse gjerninger var ikke engang saadanne gjerninger som er befalet i skriften. De bestod for en stor del i valfarter, d. v. s. at man skulde besjzJke visse hellige steder, dernæst at man avholdt sig fra enkelte slags spiser paa enkelte dage. Den bedste gjerning man kunde gjøre, var at gaa i kloster. Dernæst lærte man at en del mennesker hadde mere gode gjerninger end de behøvde. Disse gode gjerninger eide kirken, og paven kunde utdele dem til hvem han vilde; derav op- stod avladshandelen, eller at paven solgte syndsforla- delse for penger. Et av de mægtigste midler hvorved prestene holdt lægfolket i sin magt, var skriftemaalet. Skriftemaalet, som er en stor velsignelse naar det blir brukt paa rette maate, nemlig saaledes at den bedrøvede kan faa lette sin samvittighet og bli trøstet, er til likesaa stor skade naar det blir misbrugt saaledes som katolikkene bruker det Det er nemlig lov at enhver katolik maa skrifte i det mindste én gang om aaret. Og han maa da for sin prest bek j ende alle de synder som han har begaat siden sidst han gik til skrifte. De synder som han bek j ender, faar han forladelse for; dem som han ikke bekjender, faar han ikke forladelse for. Nu kan vi tænke os hvil- ken pinebænk dette er for deres samvittighet som mener det oprigtig; ti hvem kan være sikker paa at han har bek j endt alle synder, og kun dem man bekjender for presten, faar man forladelse for. Hvilken sovepute er det ikke derimot for de likegyldige, naar de mener at bare de skrifter for presten en gang eller to om aaret, saa er dermed deres synd forlatt. En av de styggeste vederstyggeligheter i pavekirken er dernæst helgentilbedelsen og billedtilbedelsen. Gud Reformationspræken 157 har sagt vi skal tilbede ham alene, i pavekirken derimot er der en uendelighet av helgener som skal tilbedes. Men paven har ikke blot tat Guds ord bort, han har ogsaa forvansket sakramentene. Skjønt Frelseren sier om kalken: drikker alle derav, saa har dog paven tat kalken fra lægfolket, og de faar kun brødet. Det veder- kvægelsesmaaltid som Herren har indstiftet for sine børn, har han saaledes tat fra dem; ti en nadver hvor kalken ikke utdeles, er ingen nadver. Dernæst lærer man folk at bare de gaar til alters, saa faar de synds- forladede, enten de er troende eller ei; ti det at gaa til alters, sier de, er en saadan god gjerning at derved for- tjener man syndsforladelse. Dog, det vilde ta for lang tid at opregne alle pave- dømmets vederstyggeligheter. Midt i dette aandelige mørke blev Luther født og opdrat. Han fødtes i Eisleben i Sachsen. Hans for- ældre var fattige ; men senere blev de velstaaende, saa at Luther i de sidste aar han studerte fik rikelig under- støttelse av sin far. Luthers forældre var gudfrygtige folk; derfor vilde de ikke at han skulde bli prest. Det kan synes underlig; men netop fordi Luthers far var en gudfrygtig mand, og derfor saa litt mere ind i sin tids ugudelighet end de fleste andre mennesker, derfor saa han ogsaa hvor aldeles nedsunkne og ugudelige prestene var. Derfor vilde Luthers far at hans søn skulde studere lov. Luther var sin far lydig og tok fat paa lovstudiet ; men Gud hadde bestemt ham til noget høiere end at bli en retslærd. Centnertungt la det spørsmaal sig paa hans hjerte: "Hvorledes skal jeg finde fred for min sjæl?" I sin samvittighetsangst fattet han endelig den beslut- ning at bli munk og gaa i kloster; ti derved mente han at han vel maatte finde fred for sin sjæl. Men Guds 158 Av Kildahl vrede tilfredsstilles ikke ved at stænge sig inde bak et klosters mure. Det fik da ogsaa Luther erfare. Han hadde lært at den høieste hellighet bestod i at bli munk. Men han blev storligen skuffet. Han blev ikke det mindste hel- ligere efterat han hadde faat munkekappen paa, og han fandt derfor heller ingen fred. Skjønt han med stor samvittighetsfuldhet opfyldte alle klosterreglene, fastet, plaget sit eget legeme saa han tilsidst kom djz^den nær av bare utmattelse, saa stod dog like fuldt Gud for ham som en vred, streng dommer. Som stiident hadde han en dag fundet en bibel i uni- versitetets bibliotek i Erfurt. Han hadde aldrig set en bibel iør, og han blev meget forundret ved det han læste i den. Han fandt der især i Pauli breve saa meget om Guds retfærdighet, og det kunde han ikke forståa; ti han mente retfærdighet ikke hadde mere end én betyd- ning, nemlig at Gud straffer det onde og belønner det gode, og da han nu fandt saa meget ondt hos sig selv, saa var dette ord "Guds retfærdighet" en stor skræk for ham. Endelig, efter alt munkestrævet, gik der op et lys for ham. Han forstod at med retfærdighet mentes den retfærdighet som Kristus hadde tilveiebragt, og da saa han at man i troen skulde tilegne sig denne retfærdighet og derved bli salig. Han saa nu at der saa uttrykkelig staar: "Den retfærdige av troen skal leve." Han blev nu ogsaa mindet om at der i den tredje artikel staar: "Jeg tror syndernes forladelse." Se, da det gik op for ham at Gud gjør os salige av naade, uforskyldt for Kristi skyld, da først fandt han fred for sin sjæl. Ti det er ogsaa det eneste som kan gi en arm synder fred, at han faar naade til at tro syndernes forladelse i Reformationspræken 159 Jesu blod, med andre ord, at han lærer at forståa hvad Kristi forsoning betyr. Da Luther hadde fundet denne kostelige skat, kunde han heller ikke tie derom til andre. Han begyndte at præke evangeliet for sin menighet saa at folk begyndte at forundre sig. Og ved flere ydre omstændigheter blev nu Luther ogsaa tvunget til at træde mere offentlig op, saa at hans lære snart gjenlød over hele Europa. Da Luther hadde faat saa stor trøst av Guds ord, saa tok han nu fat paa bibelen og oversatte den i folkets eget sprog, saa de selv kunde læse hvad Herren sier til os. Og det er det største, ja det egentlig gode som vi har faat av reformationen, at vi har faat Guds ord til- bake, at Herren lot hente frem igjen den skat som i aarhundreder hadde været ranet fra folket. Nu kan enhver selv se hvad Gud har talt. Alan behøver nu ikke at tro noget fordi denne eller hin prest eller teolog har sagt det ; nu kan vi la det bli med det : ''Hvad sier Herren ?" Ja sandelig, Herren har gjort store ting imot os, og vi har grund til at være glade. Nu er der ihtet hus omkring i vore menigheter uten at Guds eget ord findes der. Nu prækes det rene evangelium i tusener av kirker. Istedenfor at den over synden bedrøvede før henvistes til sig selv og sine egne bodsøvelser, kan han nu henvises til den herre Kristus, som med sit blod har sonet for al verdens synd. Istedenfor at den døende før trøstedes med jomfru Marias og andre helgenes for- bøn, kan vi nu trøste ham med : Jesus har opslukt døden til seier. Kan vi vel skatte den lykke vi eier? Vi kan sitte hjemme i vore hus og opbygge os selv med en evangelisk bok; naar vore synder krænker os, kan vi i Guds ord og i vore gudshus finde husvalelse og trøst. Vi har naade- midlene uforfalsket iblandt os. 160 Av Kildahl Skulde vi da ikke være glade og takke Herren for hans store naade imot os? Ja, ogsaa her i Amerika har vi fra vort fædreland faat Guds rene evangelium med os. Vorherre har sandelig gjort store ting imot os her i vort nye fædreland. En stor del av os var fattigfolk ; og Herren har rike- lig velsignet de fleste av os. Men hvad er dog alt det imot den velsignelse at vi har faat vor umistelige lu- therske lære med os? Det vilde ha været en ulykke istedenfor en velsignelse for os, om vi allesammen hadde sittet her i store vakre hus paa store vakre farmer, der- som vi med det samme hadde mistet det dyrebare evan- gelium. Har man faat evangeliet kjært, saa vet man at der er intet dyrebarere paa denne jord. Hvor meget har vi derfor ikke idag at takke Gud for ! For 400 aar siden var den hele verden indhyllet i et tæt aandelig mørke; idag skinner evangeliets lys i hele sin glans for os. For 400 aar siden var himmelveien saaledes tilstængt med paveløgn og munkedrømme at en stakkars synder ikke kunde komme frem; idag staar veien aapen for hver den som vil; der fortælles os at Kristus har aapnet os en ny og levende vei, og at vi daglig har adgang til naadestolen. *'Hvo som vil, kom og ta av livsens vand uforskyldt!" Her ropes til alle arme syndere: "Ikke for de retfærdighets gjerningers skyld som vi har gjort; men efter sin barmhjertighet har han frelst os." Sandelig, Herren har gjort store ting imot os; men nu et spørsmaal til dig, kjære ven, — er du ogsaa virke- lig glad? Idet vi idag er kommet sammen for at takke Herren, fordi han har fridd os ut av pavedjz^mmets mjzJrke og latt sit evangeliums lys skinne for os, kan du da ogsaa med oprigtighet si salmens ord efter: "Herren har gjort store ting imot os, derfor er vi glade"? Har Reformations pr æk en 161 ogsaa evangeliet faat skinne ind i dit hjerte, saa at du har erfaret hvilken stor salighet ordet om ham som døde for syndere, kan skape i en synders hjerte? Er der skedd nogen reformation i dit kjertel Mine venner! dersom der ingen reformation er fore- gaat i vort hjerte, saa har vi ingen nytte av den refor- mation som er foregaat i kirken. Enten en hører til den katolske kirke eller til den lutherske kirke, dersom han ikke har faat sit liv i Jesus, saa skal han bli fordømt. Er vi ikke omvendte Guds bøm, kristne, saa hjælper ikke det os at vi er lutheranere. Nei, vil vi ikke være sande kristne, saa kunde vi gjerne forblit i den katolske kirke; vi hadde da ialfald ikke faat saa stor dom. Det kan ogsaa være gavnlig at komme ihu paa denne reformations fest at ingen skal faa saa stor straf paa dommens dag som den der har hørt evangeliet rent og purt, men foragtet det. Sitter vi her i kirkene søndag efter søndag og ser utmålet for os al Guds ubegripelige naades og barmhjertighets fylde mot syndere, men vi ikke antar hans naade og omvender os, da ve os paa hin dag ! Har vi den hellige bibelbok hjemme i vore hus, men vi lar den ligge bedækket med støv borte i en hylde, da ve os naar regnskapsdagen kommer! La os komme ihu Frelserens ord til de stæder i hvilke hans kraftigste gjerninger var gjort. Matt. 11, 21-23 : "Ve dig, Korasin ! Ve dig, Betsajda ! Ti hadde de kraftige gjerninger været gjort i Tyrus og Sidon som er gjort i eder, da hadde de for længe siden omvendt sig i sæk og aske. Dog sier jeg eder: Det skal gaa Tyrus og Sidon taaleligere paa dommens dag end eder. Og du, Kapernaum, som er ophøiet indtil himmelen, du skal stødes ned indtil helvede; ti dersom de kraftige gjerninger hadde været gjort i Sodoma som er gjort i dig, skulde det blit staaende indtil denne dag." La os 162 Av Kildahl derfor idag betænke om vi virkelig, har nytte av refor- mationen. Tænk, at være med og feire reformations- fest og saa bli kastet ut i det yderste mjz^rke, hvor der er graat og tænders gnidsel, fordi man aldrig benyttet den fordel man hadde av reformationen ! Derfor, kjære venner! de av os som endda ikke maatte ha begyndt med nogen reformation i sit eget hjerte, begynd idag! Ak, hvilken salig reformationsfest vilde det da ikke bli for dig, dersom du gik hjem idag med det faste forsæt: ''Herefter vil ogsaa jeg begynde at tjene Herren!" og du saa ikke lot d jævelen faa bragt dig til at avstaa fra dette forsæt, fjz^rend Gud hadde faat reformere dit hjerte! Og I, kjære venner, som har erfaret Herrens naade paa eders eget hjerte, I som ikke blot kan tale om Kristi evangelium, men ogsaa av erfaring vet hvor meget I har at takke Gud for, fordi han ved reformationen gav os evangeliet tilbake, I som vet dette, sier jeg, fordi I selv har erfaret at i evangeliet alene er der lægedom mot synden, la ogsaa denne fest tjene til saa meget mere at tilskynde os til at takke Herren for hans naade; ti des mere vi takker Herren for hans naade i evangeliet, des varmere blir vi om hjertet, des mere erfarer vi av hans søte naade. Men har vi selv erfaret evangeliets liflighet paa vore egne hjerter, saa la os ogsaa inderlig bede Herren at han aldrig tar det fra os eller vore barn indtil verdens ende. Og la os ogsaa alvorlig bede og arbeide for at evangeliet kan bli bevaret og utbredt baade blandt os og alle andre mennesker paa jorden. La os dernæst indstændig bede Gud at vi kan faa naade til at være med i hin store jubelfest, der aldrig faar ende! Amen. Reise i Tyskland. Vi kom til Tyskland fra Falster i Danmark. Den fjz^rste by vi kom til, var Warnemiinde, som ligger et litet stykke fra Rostock. Derfra reiste vi med jernbane til Berlin og saa videre vestover tvert igjennem Tyskland og Belgien til Ostende, like overfor Dover i England. Det er ikke videre behagelig at reise med jernbane i Tyskland. Jernbanebefordringen i dette land er vistnok ikke værre end i de andre europæiske land; men den er saadan over hele Europa at ialfald en Amerikaner ikke godt kan gi sig til at rose den. Man stuver 8 mennesker sammen ind i en baas, og der maa man sitte, 4 og 4 med ansigtene mot hverandre. Naar man, som vi gjorde, har reist med jernbane fra Trondhjem til Liver- pool via Kristiania, Goteborg, Kjøbenhavn, Gj etser, Rostock, Berlin, Leipzig, Koln, Ostende, Dover og Lon- don, og tilbake til Amerika over havet, og man i New- York kommer ombord i en Pullman sovevogn, saa er man i utmerket stand til at sætte pris paa vore ameri- kanske jernbanevogner, og man ønsker at nogen av de europæiske aristokrater som man traf paa sin vei, og som hadde den mening at der næsten ikke findes nogen civilisation i dette land, kunde faa et litet glimt av en amerikansk jernbanevogn. Venteværelsene i alle jernbanestationer i Tyskland er omdannet til restauranter, og paa gulvet staar en hel del smaa runde bord. Sætter man sig ned ved et av disse, kommer der en opvarter og spør hvad slags øl man vil ha; ti at man vil ha øl, tåges for givet. Ber 164 Av Kildahl man saa om et glas vand, ser opvarteren paa en med en mistænkelig, medlidende og tvilraadig mine. Han tror aabenbart at enten holder vedkommende passager paa og skal besvime, eller ogsaa er det en som har und- veget fra et sindssykeasyl. Det er dog maaske ikke mere end retfærdig at tilføie at tiltrods for den uhyre øl- drikking som der er i Tyskland, er der dog meget faa drukne folk at se. Landskapet i den nordlige og østlige del av Tyskland er, ialfald paa de steder hvor vi færdedes, meget flatt og ensformig. Mecklenburg, Brandenburg og Sachsen er flat som Red River dalen, men er mere trist at reise igjennem end denne; ti i Tyskland bor bøndene ikke paa sine gaarder, men i landsbyer, og ofte ser man ikke et hus eller et gjærde saa langt som øiet kan naa. Forfatteren av Bjorneborgens Marsch synger om "et folk som blødt . . . paa Liitzens kullar" ;* men det maa nok være en licensia poetica] ti paa hin bekjendte slag- mark hvor protestantenes sak blev reddet fra under- gang, og hvor de tapre svenske soldater kjæmpet som løver over sin heltemodige konges lik, findes der ikke en eneste "kulle". Saa langt som bare øiet kan række, er det saa flatt som paa en Dakota prærie. Naar man kommer noget vestenfor Leipzig og reiser gjennem Tiiringen og Westfalen, blir det vakkert og romantisk. Der er f jeld, dal og skog og i det hele tat et yndig land- skap. Utsigten f. eks. fra den gamle borg Wartburg like ovenfor Eisenach er noget av det vakreste jeg har set. Naar man er kommet til Tyskland, merker man snart at man befinder sig i et land hvor militærvæsenet spiller en stor rolle. Der vrimler overalt av soldater og uniformerte mænd. Bare i Berlin er der en garnison * Hauger. Reise i Tyskland 165 paa 25,000 mand. Og jeg antar at i Eisleben var om- trent hver 3dje eller 4de mand jeg m^zJtte, en soldat. Dog, det var ikke min tanke at jeg iaften vil de for- tælle om alt hvad jeg saa paa min reise i Tyskland. Der kunde jo være meget at fortælle om de byer vi besøkte, f. eks. Berlin, Leipzig og Halle, om de musæer vi van- dret i, om de gamle storartede kirker vi fik se, f. eks. domkirken i Koln, om de slagmarker som vi besøkte, f. eks. slagmarken ved Leipzig, hvor Napoleon blev knækket av den forenede russisk-østerriksk-preussiske hær i 1813, og hvor henimot 100,000 mand blev liggende igjen paa valpladsen. Men det vilde bli for vidtløftig. Det som for mig hadde den største interesse, og det som var grunden til at jeg la tilbakeveien over Tyskland, var at se de steder hvor vor store kirkereformator og kirkefader dr. Martin Luther vandret, virket, lærte og kjæmpet, mens han var her paa jorden. Næst efter det hellige land vet jeg intet sted paa jorden der for mig kunde være av saadan interesse at se, som det sted fra hvilket kirkens reformation utgik. Vi besøkte ikke alle de steder som det kunde være interessant at se for den som kj ender litt til reformationens historie; men vi var paa følgende steder: Eisleben, Eisenach, Wartburg, Er- furt og Wittenberg. Og fra disse steder skal jeg for- søke at fortælle litt. Da vi reiste fra øst til vest, kom vi først til Witten- berg, dernæst til Eisleben, saa til Erfurt og sidst til Eisenach og Wartburg. Men naar jeg iaften skal for- tælle litt om disse steder, saa vil vi ta dem i den orden som de kommer naturligst i, naar vi følger Luthers historie. Vi begir os altsaa først til Eisleben. Eisleben i Sachsen er en by paa ca. 25,000 indbyggere, 24 mil nord- vest fra Halle. Naar man reiser med jernbanen vest- 166 Av Kildahl over fra Halle, begynder landskapet at bli mere og mere kupert; man er paa overgangen fra flatlandet til bjerg- egne. Landet rundt Eisleben er smaabakket, og naar man stiger av toget paa jernbanestationen, ligger byen nede i en gryte i nordvestlig retning fra stationen. Vi begir os altsaa i nævnte retning nedover en pen bred gate med moderne hus, og vi begynder næsten at frygte for at vi ikke skal finde igjen den gamle by fra Luthers tid. Men vor frygt er ugrundet; ti i^r vi vet av det, er det forbi med den brede gate og de moderne hus, og i et nu er vi som sat mange hundrede aar tilbake i tiden ; vi er kommet ind i det gamle Eisleben med de trange, krogete, uregelmæssige gater og de antike bygninger, av hvilke de fleste uten tvil stod der likedan som nu, den- gang da Martin Luther første gang saa dagens lys. Vi skjønner at den moderne bydel som vi gik igjennem, er bygget siden jernbanen kom til byen. Det gjælder ikke alene om Eisleben, men ogsaa om Wittenberg, Erfurt og Eisenach, at de gamle og midtre dele av disse byer uten tvil idag ser ut just omtrent som de gjorde paa Luthers tid. De samme gater som folk vandret paa da, for flere hundrede aar siden, de eksi- sterer endnu, og er likesaa trange, likesaa uregelmæssige og likesaa krokete som dengang, og de samme hus som folk bodde i dengang, de staar der endnu, beboes endnu og vil rimeligvis bli brukt endnu i aarhundreder. De er bygget av mursten og ^'plastret" utvendig, saa de har en hvit-graaagtig farve. Paa vor vandring nordover fra stationen er vi altsaa kommet ind i en ældgammel utseende by. Vi er kommet næsten ned til torvet. Der begynder en liten trang gate, som løper i vestlig retning, og som nu bærer navnet Luthergaten. Det første hus paa denne gate, altsaa Reise i Tyskland 167 hjørnehuset, et gammelt to-etages hus, tiltrækker sig vor opmerksomhet, ikke fordi der ved selve huset er noget opsigtsvækkende, men fordi der i den lille have som findes mot gaten paa husets østside, staar en bronce- byste av Martin Luther. Vi betragter bysten og ser at den blev sat der paa 400-aarsdagen efter Luthers fødsel. Vi dreier rundt hjørnet ind i Luthergaten — huset har nemlig front mot denne gate — ^og der læser vi paa en metalplate paa husets væg at i dette hus fødtes dr. Mar- tin Luther den lode november 148^. Vi gaar ind i huset og ser det værelse i hvilket han blev født. Her altsaa, i en fattig bergmands simple stue, fødtes han som blev til en saadan stor mand i Guds kirke. Dog, en større end han fødtes i en stald. "Hvad der er intet for verden, har Gud utvalgt for at beskjæmme det som er noget." Et kvartal søndenfor huset staar St. Petri og Pauli kirke, den kirke i hvilken Luther blev døpt. Den samme døpefont i hvilken han blev døpt, staar der endnu. Vi forlater nu Eisleben og begir os til Eisenach i Turingen. Luthers historie vil føre os tilbake endnu en- gang til Eisleben, og da skal vi besøke en anden del av byen. Eisenach, ogsaa en by paa ca. 25,000 indbyggere, ligger i en yndig dal og skal være det skjønneste sted i Tiiringer skogen. Et par mil sydvest fra byen oppe paa en dominerende høide ligger den gamle berømte ridder- borg Wartburg. Vi kommer til Eisenach med jernbanen østenfra, og sydvest for jembanestationen ligger byen lunt ind imellem' høidene, omkranset av skog. Vi gaar bortover fra stationen. Likesom i Eisleben har vi først en del nymodens hus ; men snart er vi midt inde i en likesaa gammeldags utseende by som Eisleben. Vi kommer ind paa torvet, hvor der like foran den 168 Av Kildahl gamle St. Nicolai kirke staar en stor statue av Luther. Sokkelens fire sider er prydet med broncebilleder, fore- stillende tildragelser fra Luthers ophold i Eisenach og Wartburg. Vi gaar længere frem i sydvestlig retning og kommer til Georgskirken, foran hvilken der staar en billedstøtte av den store og berømte tonekunstner Johan Sebastian Bach, som fødtes i denne by 1685. Men det som hadde bragt os til Eisenach, var jo at vi ønsket at se de steder hvor Luther hadde været. Vi har læst i historien om at Luther i 15-aars alderen av sine f orældre blev sendt til Eisenach for ' at gaa paa skole; men da hans f orældre var saa fattige at de ikke kunde forstrække ham med de nødvendige penger, maatte han ofte lide nød, og han blev nødt til lik mange andre fattige skolebarn i de dage at søke sit brød ved at synge for folks døre. Ofte fik han skjend istedenfor brød, saa at han i løn maatte graate mangen smertens taare. Da var det at en ædel kvinde, fru Ursula, Kon- rad Kottas hustru, aapnet sit kjærlige og gjestfrie hjem og tok den fattige gut ind i sit hus, hvor han fik være som et andet lem av familien saalænge han var ved skolen i Eisenach. Dette hus vil vi se. Vi raadfører os med Bådeckers reisehaandbok og finder Konrad Kottas hus, omtrent midt i byen. Det er et stort hus, ti Konrad Kotta var en velhavende mand; men det er vist ogsaa det mest gammeldags utseende hus jeg saa paa hele reisen. Det er et hjørnehus paa det sydøstre hjørne og har uhyre tykke murer, som er meget bredere hede ved jorden, men helder indover fra alle kanter, indtil man kommer saa høit som dit hvor anden etage begynder; der skyter væggen atter ut igjen paa alle kanter. Da jeg stod paa hjørnet ved dette hus, syntes jeg Reise i Tyskland 169 at kunne se hvordan den stakkars fattige, undselige gut kom gaaende opover gaten og stanset utenfor den ene d^r efter den anden og sang med sin vakre stemme; men han blev bortvist fra tre hus efter hverandre og bhr staaende fordypet i sørgehge tanker like utenfor dette hus. Skal han opgi skolegangen og vende tilbake til far og hjælpe ham med arbeidet i grupene i Mans- feld? Da aapner djzJren sig, og fru Ursula, som hadde lagt merke til denne skoleguts vakre stemme og inder- lige andagt ved gudstjenestene, og netop nu været vidne til de haarde ord hvormed han blev bortvist fra den ene d^r efter den anden, bad ham komme ind og stille sin hunger, og baade hun og hendes mand blev saa glad i gutten at de tok ham til sig. I en del av nederste etage drives nu en liten handel, svarende omtrent til hvad vi kalder en ''ten-cent counter". Mens vi er i Eisenach, vil vi ogsaa med det samme besjzJke den gamle ridderborg Wartburg. Den blev byg- get i 1070. Vi fortsætter sydover gjennem den natur- skjjz^nne Marienthal forbi en række vakre villaer. Reise- haandboken utpeker en av disse som den i hvilken den bekj endte lavtyske digter Fritz Reuter har bodd. Rom- men forbi Fritz Reuters villa, begynder vi ad en pent arbeidet gangsti opstigningen til borgen. Gangstien slynger sig i bugtninger frem og tilbake op igjennem den skog- og blomsterklædde bratte bakke indtil man endelig kommer op paa borgen, hvor den massive stenkolos med sine to taarn befinder sig øverst oppe paa en tilspidset bjergtop. Wartburg ligger i en bjergegn, men er høiere end alle andre bjergtopper i mangfoldige mils omkreds, saa at man derfra har en utmerket utsigt ikke alene over byen nedenunder, men over Turingens henrivende land- skap saa langt som bare jz^iet kan række. 170 Av Kildahl Hit til denne borg kom i længst forsvundne dage Walther von der Vogelweide og mange andre av mid- delalderens berjzJmte tyske sangere til sangkappestrid, indbudt av de kunstelskende landgrever som eide bor- gen. Men det som særlig interesserte os ogsaa her som andre steder, var at se det værelse hvor Luther hadde bodd et aars tid fra 1521 til 1522. Ved riksdagen i Worms blev som bek j endt Luther lyst fredljzJs. Det blev forbudt alle at huse ham. Hvo der traf ham, skulde gripe og overlevere ham. Hans tilhængere skulde man gripe og slaa ned, samt bemæg- tige sig deres gods. Under saadanne omstændigheter var det ikke trygt for ham nogetsteds. Paa tilbake- veien fra Worms blev han i Tiiringerskoven et stykke fra Eisenach pludselig overfaldt og bortf jz^rt av 5 forklædde og fra top til taa bevæbnede ryttere. Hans venner sør- get ; ti de trodde han var falden for snikmorderhaand. Imidlertid viste det sig at Luther ikke var kommet blandt fiender, men blandt venner. Det var hans ven og velynder kurfyrst Fredrik den vise som, for at frelse Luther fra at falde som et offer for fiendenes efter- stræbelser, hadde foranstaltet denne bortførelse, og næsten et Aar var Luther gjemt paa borgen Wartburg, hvor han gik under navn av ridder Georg. Han var dog ikke ørkesløs den tid han tilbragte her; men han arbeidet flittig med bibelens oversættelse paa folkets maal. Vi vil bese det værelse som han bebodde. Vi gaar over ^en gammeldagse faldebro ind gjennem de uhyre tykke eketræs porter, og ganske straks like til høire føres vi ind i et litet værelse, hvor Luther, i sikkerhet for fiendenes raseri, med stor flid arbeidet paa bibelens oversættelse. Hans arbeidsbord, drikkekop, bokhylde og rustning som ridder Georg staar der endnu. Reise i Tyskland 171 Luther hadde mange aandelige kampe og anfegtelser mens han sat i dette værelse som i et fængsel, og det var her at han ifjz^lge traditionen kastet blækhuset paa d jævelen. Der har ogsaa været en sort blækflek paa væggen like mot hans skrivebord ; men besøkende har tat blækket og kalken med sig, saa der nu kun er et hul igjen i "plastringen". Men vi har liten tid, og vi faar se at. komme ned fra Wartburg igjen. Da Luther var 18 aar gammel, blev han av sin far sendt til Erfurt for at studere ved universitetet der, som dengang gjaldt for at være Tysklands bedste og fornemste universitet. Vi vil derfor begi os jzJstover et stykke til denne by. Det er en meget gammel by. Den nævnes saa langt tilbake i tiden som 741, da St. Bonifasius, den engelske apostel, først f orkyndte kristendommen paa disse kanter. Byen har maaske en 80,000 indbyggere. Luther kom dit for ifølge sin fars ønske at 'studere retsvidenskap. Efter først en tid at ha lagt sig efter de gamle sprog samt filosofi, tok han ogsaa fat paa lov- studiet. Han var flittig, utmerket sig snart fremfor alle sine medstuderende og blev beundret av det hele univer- sitet. Men den 18-aarige yngling tænkte ogsaa paa noget mere end at trænge ind i de gamle klassikeres mester- verker. Han hadde et dypt alvor og en opadstræbende aand og følte sin store trang til Gud. Han begyndte dagen med bøn, derpaa gik han i kirke, saa tok han fat paa sine studier, og dagen endtes, som den var be- gyndt, med bøn. Da han hadde været i Erfurt et aars tid, finder han en dag i universitetets boksamling en bibel. Den bok hadde han hittil aldrig set. Han blev meget forundret, 172 Av Kildahl og jo mere han læste i den, des mere forundret blev han. Samme aar blev han liggende i en haard sygdom, og han trodde at han skulde dø. Han kom sig vistnok av sygdommen; men disse ting gjorde et alvorlig ind- tryk paa ham. Og mens han syslet med de verdslige videnskaper, skrek hans sjæl efter fred med Gud, som hjorten skriker efter vand. Det blev ham om at gjøre at bli viss paa sin salighet, og jo mere han tænkte paa saken, des mere gik det op for ham at han ikke var viss paa at han kunde bli salig. Men en saa dyp, alvorlig og redehg karakter kunde ikke slaa sig til ro med uvisshet i en saa vigtig sak. Saa hændte det at en ven og studiekamerat blev snikmyrdet. Dette rystet ham end mere og fyldte hans sjæl med gru ved tanken paa hvorledes det vil de gaa ham om han likesaa hastig blev rykket ut av tiden og ind i evigheten. Endelig, da han i 1505 var paa tilbake- veien fra et besøk hos sine forældre, overfaldtes han i nærheten av Erfurt av et forfærdelig uveir. En lyn- straale slog ned like ved hans side. Han trodde at hans sidste time var kommet. Døden, dommen og evigheten stod for ham med alle sine rædsler. En forfærdelig angst fyldte hans sjæl, og i denne dødens skræk gjør han Gud det løfte at dersom han vil spare hans liv, vil han sige verden farvel og helt og holdent vie sig til hans tjeneste. Efter at være kommet sig av dødsangsten overveier han videre hvad han nu bør gjøre. Han følte hvor uren han var, og han tørstet efter hellighet. Han vilde bli hellig. Men hvor skulde han finde hellighet? Universitetet kunde tilfredsstille hans tørst efter kund- skaper, men ikke hans tørst efter hellighet. Men hvor skulde han finde hellighet? Men klosteret! De som: gik i kloster, avsondret sig jo fra verden. De Reise i Tyskland^ 173 som var i klostrene, var jo hellige mennesker. Hans beslutning var fattet, han vilde gaa i kloster, munke- livet skal bli hans frelse. Da han kommer til Erfurt, ber han til sig en del av sine intimeste venner til et aftensmaaltid. Just som vennenes munterhet er paa det høieste, reiser Luther sig og fortæller dem at dette er et avskedsgilde fra verden og vennene; ti han har besluttet sig til at gaa i kloster. Vennene blir forbauset, søker at overtale ham til at opgi den tanke ; men hans beslutning staar fast, og den samme nat staar han op og vandrer i nattens mdrke til Augustiner-klosteret og ber om at bli optat som munk. ' Da vi kom til Erfurt, var det det f jz^rste vi hadde vor tanke henvendt paa, at finde dette Augustiner-kloster hvor Luther hadde levd som munk. Vi behøver ikke at spørre noget menneske, vi raadspør kun Bådeckers reisehaandbok, og ved hjælp av den undervisning den gir os, er det ikke vanskelig at finde frem. Vi gaar nordover efter Jernbanegaten indtil vi kom- mer til Angergate, hvor der staar en broncestatue av Martin Luther. Vi følger Angergaten i nordøstlig ret- ning, indtil vi kommer til Johannesgaten, som løper i nordvestlig retning. Vi slaar saa ind paa denne gate. Det er en meget gammeldags, trang og uregelmæssig gate. Denne gate var det maaske Luther gik da han hin nat begav sig til Augustiner-klosteret for at finde hellighet i munkelivet. Vi er nu kommet til den nordlige del av byen, og idet vi kommer til Augustinergaten, dreier vi til venstre, og efter at ha gaat nogen skridt vestover, kommer vi til det gamle Augustiner-kloster. Klosteret er omgit av store, høie, tykke murer saa at man utenfor saagodtsom intet ser av klosterets bygninger. De som er utenfor 174 Av Kildahl murene, ser intet av det som foregaar indenfor murene, og de som er indenfor, ser intet av det som foregaar utenfor. Man faar ret i sandhet det indtryk naar man staar foran en saadan dyster, alvorlig klostermur, at de som er gaat i kloster, har skilt sig fra verden. De har ialfald gjort det i rent bokstavelig forstand. Jeg hadde ofte hørt og læst om "klostermure", men aldrig har jeg saa vel forstaat dette uttryk som da jeg stod utenfor Augustiner-klosteret i Erfurt. Nærmest til gaten mot nord er klosterkirken, og fra Augustinergaten er ingen indgang uten til kirken. Vi gaar altsaa rundt klostermuren indtil vi kommer paa sydsiden; der er altsaa klosterporten. Vi gaar ind gjen- nem porten, og derinde er det betydelig venligere end utenfor. Der er en liten blomsterhave og nogen trær. Bygningene brukes nu til barnehjem, og anstalten bærer navnet Martinstif telsen ; klosterkirken brukes til me- nighetskirke. Det som interesserer os, er naturligvis at se den celle i hvilken Martin Luther bodde som munk. Vi træffer en pike som meget tjenstvillig følger os ad en gammel stentrappe op paa anden etage og saa nordigjennem en smal gang. Paa venstre haand vendende ut mot gaards- rummet har vi saa Luthers munkecelle. Der staar en stol og en luth (et gammelt strenge-instrument) som har tilhørt Luther. Det er et ganske litet værelse med sten- gulv og et litet vindu høit paa væggen. I dette værelse er det altsaa at Luther har kjæmpet sin Jakobs-kamp med Gud ; her er det hans hof teskaal gik av led, idet han brødes med Herren saa han laa der aldeles hjælpe- løs og som død paa det bare stengulv ; men her var det ogsaa at retfærdighetens sol, som har lægedom under vingene, gik op for ham. Her var det han blev velsignet av Herren, og hans sjæl blev frelst. Reise i Tyskland 175 Da Luther var kommet indenfor klosterets mure, følte han sig ikke mere hellig end før. Han følte fremdeles at han var en uren synder; men han tænkte: det maa vel komme. Og saa tok han alvorlig fat paa at opfylde sine klosterpligter. Han tok paa sig det simpleste arbeide. Han gjorde tjeneste som portner, txak op taarnuret, feiet kirken og rengjorde værelsene. Færdig dermed, grep han tiggerposen og vanket om i byen og ute blandt bøndene for at tigge for klosteret. Han bad, spægte sit legeme, martret sig, vaakte og fastet. Han vilde ved nattevaaken, faste og piskninger korsfæste kjødet. Han kjæmpet uophørlig mot sit hjertes onde tanker og lyster. En mager sild og et stykke brød var al hans føde. Ja, han tilbragte endog flere dage uten at spise, drikke eller sove. Han har senere selv fortalt om denne sin kamp. Han sier: "Jeg plaget mig næsten tildøde for at skaffe mit urolige hjerte fred med Gud; men i det forfærdelige mørke som omgav mig, fandt jeg intetsteds fred. Kom en anfegtelse over mig, sa jeg til mig selv: 'Jeg er for- tapt.* Derpaa grep jeg til tusen forskjelhge midler for at neddysse mit hjertes rop. Jeg skriftet hver dag ; men det tjente til intet. I min dype sorg trykket alle mine tanker mig ned. 'Du er jo igjen avindsyk, utaalmodig, heftig,' sa jeg til mig selv, 'og dig, elendige, tjener det altsaa til ingenting at du er gaat ind i denne hellige orden.' " Tilslut saa han ut som en skygge ; man kunde tælle alle hans ben, hans legemskræft.er svandt hen, hans øine var matte og indfaldne og hans gang usikker. En gang maatte man bryte døren op til hans celle, og da fandt man ham liggende utstrakt paa stengulvet uten tegn paa liv. Han kom atter til sig selv, men vedblev at føre den samme sørgelige tilværelse. Da kom Johan Staupitz, generalvikar eller superin- 176 Av Kildahl tendent over Augustiner-klostrene i Tyskland, til Er- furt. Denne mand var berjzJmt baade for sin lærdom, veltalenhet og fromhet. Denne mand hadde selv gjen- nemgaat en lignende kamp som den Luther kjæmpet, og han hadde fundet fred ved troen paa Jesus. Der var nemlig indenfor klostermurene ogsaa dem hos hvem der i hine ellers saa m^z^rke dage modnedes et sandt evan- gelisk naadeliv. Ti de som gik ind i klostrene, ikke for at leve et makelig liv, men for at finde fred med Gud og bli hellige, og som tok det alvorlig med den sak, f andt ikke fred ved at opf ylde klosterpligtene ; men efter at ha prøvet alt, fandt de fred ved troen paa Jesu fyldestgj^z^relse. En saadan var Johan Staupitz. Da han kom til klosteret i Erfurt, la han merke til denne ved selvpinsler, nattevaaken og fasten utmagrede unge munk, og med sin store erfaring skjønte han straks hvad der manglet den unge broder. Han fik ham i enrum. Luther følte at denne mand forstod ham, han fik en stor tillid til ham og aapnet hele sit hjerte for ham. Generalvikaren henviste ham til Jesu forsoning som det eneste der kan skaffe sjælen fred. Ved disse samtaler opgik der vistnok et nyt lys for Luther, og det blev noget lettere for ham, der begyndte at dæmre et litet svakt haab i hans mørke sjæl; men naadens lys var endnu ikke tilfulde gaat op for ham. Av Staupitz fik han ogsaa en bibel, i hvilken han flittig læste ; noget for- stod han, og noget forstod han ikke. Saa blev han liggende i en haard sygdom, og han var døden nær. Da grepes han atter av den gamle angst og forskrækkelse for Guds retfærdige vrede over synden, og han blev aldeles overvældet av fortvilelse. Da kommer en gammel enfoldig munk ind i hans celle. Han forstod vel ikke tilfulde Luthers store sjælenød; men han var en av disse barnlige sjæle, som i al enfoldig- Reise i Tyskland 177 het hadde fundet hvile for sin egen sjæl i troen paa syndernes forladelse, og han anvendte paa Luther det samme lægemiddel der hadde hjulpet ham, idet han mindet ham om at der i den 3dje artikel staar: ''Jeg tror syndernes forladelse," og tilføiet: "Det er ikke nok at tro at David og Peter fik sine synders forladelse. Det er Guds bud at vi skal tro at ogsaa vore synder er os forlatt. HjzJr hvad St. Bernhard sier i sin tale om Maria bebudelse: Den Helligaands vidnesbyrd i dit hjerte er: Dine synder forlates dig." Da faldt lyset ind i den fortvilede munks mørke hjerte, han var en frigjort mand, og han sa: *'Jeg tror syndernes forla- delse." Men — vi kommer til at opholde os noget længe i klostercellen i Erfurt. I 1507 blev Luther indvidd til prest, og det følgende aar blev han kaldt til professor ved det nylig oprettede universitet i Wittenberg. Vi vil derfor begi os dit. Wittenberg er en by paa ca. 17,000 indbyggere, om- trent 60 mil sydvest for Berlin ved floden Elben. I og omkring Wittenberg er landskapet meget flatt og trist. Vi kom dit med jernbane fra Berlin og tok ind i hotellet "Til den gyldne ørn" ved torvet omtrent midt i byen. Det var et gammelt solid, men litet hyggelig hotel; men det var saare interessant av den grund at det gav os en levende forestilling om hvordan hotellene var for 4 å 5 hundrede aar siden; ti hotellet var saa gammelt som siden den tid Luther bodde i Wittenberg. Overhodet er der vist sket meget liten forandring baade med hus og gater i denne by siden den tid da hele kristenhetens øine var rettet paa den. Byen ligger en halv mils vei i vest fra jernbane- stationen. Idet vi vandrer vestover fra stationen og kommer dit hvor der begynder at bli hus, blir vi paa 178 Av Kildahl h^ire haand var et ualmindelig stort og gammelt eketræ, og det er ikke underlig om det baade er stort og gam- melt; ti under denne ek var det at Luther den 10de december 1520, efter at være sat i ban af paven, op- brændte den pavelige banbulle. Noget saa uhørt dristig hadde vel aldrig kristenheten før været vidne til. Vi gaar videre og kommer nu ind i Kollegiegaten, som er byens hovedgate og gaar i vestlig retning saa langt som til torvet. Dens fortsættelse vestenfor torvet kaldes Slotsgaten. Det første hus paa venstre haand, som vi kommer til efter at være kommet ind i Kollegie- gaten, er et presteseminar, og gaar vi ind igjennem por- ten og kommer ind paa gaardspladsen, saa har vi like foran os Luthers hus. Det er en del av et gammelt Augustiner-kloster. Da Luther kom til Wittenberg, var han endnu Augustiner-munk ; han tok derfor ind i Au- gustiner-klosteret dersteds. Han hadde ingen løn som professor, men levde som munk i en av klosterets celler. Først i 1524 la Luther bort munkedragten. Senere, da der ikke var en eneste munk igjen, og der saaledes ikke mere var bruk for klosteret, forærte kurfyrsten det til universitetet og Luther, og det blev indrettet til hjem for Luther og hans familie, samt en undervisnings- sal hvor han altsaa holdt forelæsninger for studentene. Vi kommer først ind i dagligstuen. Den skal være bibeholdt præcis i samme stil som dengang Luther bodde i den; endog den største del av gulvet er endnu det samme som det Luther har traadt paa. Her staar endnu hans kakkelovn, hans bord, en stol som har tilhørt ham, og en som har tilhørt hans hustru Katharina. Det er træstoler slaat fast i væggen, en paa hver side av vin- duet. Her er ogsaa opbevaret et "Ave Maria"-baand som har tilhørt Luthers hustru, og som hun har brukt mens hun endnu var en katolsk nonne. Desuten hænger Reise i Tyskland 179 paa væggen et. oljemaleri av Luther, malet i 1526 av den bekj endte kunstmaler, Luthers ven og borgermester i Wittenberg, Lucas Cranach. Av samme kunstmaler er der ogsaa et billede av Luthers datter Magdalena. Endelig staar ogsaa her den prækestol fra hvilken han har forkyndt Guds ord i bykirken. Værelset er ganske simpelt. Disse gamle har nok ikke kjendt stort til den luksus som vi nu har i vore hjem. Her i denne stue var det altsaa at Luther levde det lykkelige familieliv med sin hustru og sine barn. Luther var av naturen en glad og munter mand, og i familiens skj^d glemte han sine mange sorger og bekymringer, blev selv som barn, spillet paa finite eller luth, og lekte og spøkte med sine barn. Især gjorde han meget av julaften. Det var oprindelig nærmest for sine egne barn han digtet den julesalme som vi har baade i vore norske og engelske salmebøker: ''Fra himlen høit jeg kommer her" ("Good news from heaven the angels bring"). Men vi maa se at komme videre. Idet vi gik, fik vi lov at plukke et par blomster ute i haven, den have som Luther var saa glad i, hvor han saa ofte selv ar- beidet, og hvor han saa ofte fornøiet sig i fristunder om sommeren. Vi kommer atter ut paa gaten og fort- sætter vor gang vestover. Efter at ha gaat nogen skridt, har vi, ogsaa paa venstre side av gaten, det gamle be- rømte wittenbergske universitet. I har vel hørt, at skulde en i gamle dage bli prest, som det rigtig var gagn i, saa maatte han til Wittenberg for at lære "Svarte- boken". Nok er det, dette universitet hadde i lange tider en storartet søkning fra alle protestantiske land. Nu er desværre bygningene benyttet til soldaterkasemer, og universitetet er slaat sammen med universitetet i Halle. 180 ^ AvKildahl Straks vestenfor det gamle universitet, paa samme side av gaten, kommer vi til et hus hvorpaa der er en plate som f ortæller at her bodde, lærte og døde Philip Melanchton. Vi fortsætter videre vestover, og straks førend vi kommer til torvet, paa høire side av gaten, har vi en stor gammel, ærværdig utseende kirke med to store stumptaarn; det er bykirken. Den ligger et stykke nordenfor gaten, flere trange smug fra de forskjellige gater saavelsom fra torvet leder hen til den. Naar man kommer igjennem disse smug, staar kirken frit paa en aapen plads, og paa den nordre side av kirken er en gammel kirkegaard; midt paa kirkegaarden staar en broncestatue av Luthers ven og medarbeider Johannes Bugenhagen. Like bak kirken, med front mot kirke- gaarden, finder vi Johannes Bugenhagens hus. Men vi gaar ind i kirken. I denne kirke var det Luther var prest. Her var det at hans mægtige rjz^st lød i mange aar, søndag efter søndag, for fuldpakket hus, for en forsamling der begjærlig dråk av det le- vende vand som her blev utøst. I denne kirke var det at nadveren for første gang blev utdelt til lægfolket under begge skikkelser, efterat kalken i mange hundrede aar var forholdt dem. Det skedde i 152L Her var det ogsaa at Luther efter sin tilbakekomst fra opholdet paa Wartburg dag efter dag prækte mot sektaandene som hadde indsneket sig under hans fravær, og som truet med at ødelægge hele det paabegyndte reforma- tionsverk. For disse sværmere var skriften kun et dødt bokstav; kun "aanden", det ''indre lys", kunde veilede, og denne "aand" hadde de faat, de var sendt av Gud for at undervise folket. Daaben var bare ret og slet vand, nadveren bare brød bakt av bakeren. Menneske- lig lærdom var bare skadelig. Al orden ved gudstjene- Reise i Tyskland 181 sten forstyrredes, alterne omstyrtedes, hele Wittenberg syntes at være grepet av sværmeriet, ja selv universi- tetet var sin opljE^sning nær. Da kunde Luther ikke længere sitte stille paa Wartburg, men ilte til Witten- berg, og som sagt, dag efter dag prækte han saa i by- kirken, sværmeraandene skjeldte ham ut for en djz^d prest, formalist og bokstavtræl; men det var ikke mange dage iør folket kom til besindelse, sværmernes ledere drog bort fra Wittenberg, og orden blev atter oprettet. I kirken er mange gamle malerier, blandt andet et alter- billede av Lucas Cranach. Men vi fortsætter vestover, og gjennem et trangt smug kommer vi ind paa torvet. Da Luther kom til Wittenberg, stod midt paa torvet et gammelt skr^z^pelig Augustiner-kapel. Det var 30 fot langt og 20 fot. bredt og saa daarlig at det paa alle sider var forsynet med stetter for ikke at falde sammen. I dette skrjz^pelige kapel var det at Luther først blev ansat til at præke. Men der blev snart ikke rum for den mængde menne- sker som strømmet til for at høre det ord som blev forkyndt paa en maate som folk før aldrig hadde hørt. Derfor blev han av raadet i Wittenberg ansat som prest i bykirken. Nu staar der midt paa torvet to prægtige broncestatuer, en av Luther og en av Melanchton. Idet vi forlater torvet og fortsætter vestover, kom- mer vi ind i Slotsgaten, som altsaa er en fortsættelse av KoUegiegaten. Det første hus paa venstre haand i denne gate er det som Lucas Cranach, den berømte kunstmaler og byens borgermester, bodde i. I dette hus var det at Luther fandt sin brud; ti efterat Katharina von Bora sammen med en del andre nonner hadde for- latt klosteret, blev de optat i Lucas Cranachs hus. Luther giftet sig med hende for, som han sa, at ærgre d jævelen og glæde sin far. 182 Av Kildahl Idet vi fortsætter vor gang vest igjennem Slotsgateti, har vi paa venstre haand det gamle kurfyrstelige slot, som desværre ogsaa> er omdannet til soldaterkaserne. Like ved slottet har vi slotskirken med den nordre lang- væg mot gaten og et stort rundt taam paa det nordjz^st- lige hjjz^rne. Midt paa kirkens nordre langvæg, altsaa ut mot gaten, er der en dj^r. Her var det at Luther allehelgensaften, den 31te oktober 1517, opslog sine be- kj endte 95 teser om avladen. Fra den dag regner vi reformationens begyndelse. FjzJr hadde Luther kun vir- ket mere i det stille som prest og professor i Witten- berg; han hadde hittil indskrænket sig til at fremstille den positive sandhet, saaledes som han av Guds ord hadde forstaat den, men hadde ikke angrepet vildfarel- sene i pavedømmet. Ja, selv paa den dag, da Luther opslog sine sætninger paa slotskirkedøren, trodde han om sig selv at han var en tro og lydig sjzJn av romer- kirken, og en saadan skjændighet som at sælge synds- forladede for penger, trodde han skedde mot pavens vidende og vilje. Men da inden fire uker hans teser var utbredt over hele kristenheten, fik han snart erfare noget andet. Fra' den dag møtte han motstand; men fra den dag grep ogsaa evangeliet om sig. Da Wittenberg i 1760 var gjenstand for et bombarde- ment, blev de trædører paa hvilke Luther opslog sine teser, opbrændt, likesom hele kirken baade den gang og i 1813, da Napoleon indtok byen, blev meget ramponert. Den blev restaurert i 1814-17, og end mere blev den istandsat og paa det skjønneste prydet, især indvendig, av keiser Fredrik, den nuværende keisers far, hvorfor der ogsaa er reist en statue av denne keiser utenfor kirken. Over nævnte dør er et oljemaleri av professor von Klober, forestillende Kristi korsfæstelse, med Luther og Melanchton ved Jesu føtter, og paa begge sider av Reise i Tyskland 183 d^ren er der statuer av kurfyrst Fredrik den vise og hans efterfølger kurfyrst Johan den bestandige. Isteden- for de gamle trædjz^rer, der som sagt brændte, er indsat metaldjzJrer, i hvilke den originale latinske tekst av Luthers 95 teser er stjzJpt. Man kan altsaa den dag idag læse hans teser paa slotskirkedjz^ren i Wittenberg. Men la os gaa ind i kirken. Keiser Fredrik den tredje har ikke spart noget for at gjøre kirkens indre tiltrækkende og kirkelig, da han lot den restau- rere. Den hele kirke, baade skibet saavelsom koret, er prydet med billedstøtter av reformationens forløpere, f. eks. Huss, Wicklef og Savonarola, samt av reforma- torene og deres medhjælpere, de forskjellige landes vaaben, hvor reformationen først blev indført, og andre emblemer mindende om reformationen. Idet vi gaar frem gjennem kirkens skib, har vi til høire like foran prækestolen Luthers grav. Her er han begravet under gulvet, og en bronceforhøining paa gul- vet i form av en gravhøi tilkjendegir stedet. "Der er en grav tilskue; her hviler sig en from Guds mand alt under kirkebue." Paa den motsatte side, altsaa til venstre, er Philip Melanchtons grav. Luther bodde i Wittenberg til sin død; men han døde ikke i Wittenberg. Grevene av Mansfeld hadde i lang tid ligget i uenighet baade med hverandre og med sine undergivne, og Luther blev kaldt til Eisleben for at stifte fred mellem dem. Paa veien dit blev han meget syk, men kom sig dog saa at han fik utført sit erende og prækte fire ganger i de tre uker han var i Eisleben; men saa blev han atter daarlig, dog ikke værre end at han om aftenen sat med tilbords, men kl. mellem 2 og 3 om morgenen den næste dag døde han. Det var den 18de februar 1546. I vil huske jeg fortalte at det hus i hvilket Luther 184 Av Kildahl var fjzJdt, staar straks s^ndenfor torvet, omtrent midt nede i byen. Gaar vi et litet stykke i nordlig retning fra dette hus, kommer vi altsaa ind paa torvet. Fra torvet gaar vi saa i nordvestlig retning et litet stykke, og vi kommer ind paa et andet torv hvor der like foran raadhuset staar en hroncestatue av Luther. Saa gaar vi fremdeles i samme retning op en ganske brat gate, og oppe paa bakken ligger tilhøire den store gamle Andreas- kirken med to taarn, et ved den venstre ende hvor hovedindgangen er, og et paa det nordjzJstlige hjjz^rne. I denne kirke var det at dr. Justus Jonas dagen efter Luthers død holdt liktale over ham, med 1 Tess. 4, IS- IS som tekst ("Men jeg vil ikke at I, brødre, skal være uvidende om de hensovede"). Foran kirken, altsaa vestenfor (alle disse gamle kirker har front mot vest), er der en aapen plads eller maaske rettere sagt bred gate. Tvert overfor kirken litt til høire, altsaa sydvest fra kirkens front, ligger det hus hvor Luther døde. Vi gaar ind i huset, op en trappe og kommer op i anden etage, hvor vi kommer ind i en froptstue med et til- stedende sengeværelse. Her opbevares det sorte klæde som bredtes over hans kiste, mens den bares fra huset til Andreas-kirken. Her staar ogsaa den seng i hvilken han laa da han døde. Her hensov altsaa den Guds mand som Herren fik bruke til et saadant velsignet redskap i sin kirke, idet han sa: "O himmelske fader, om jeg end nu maa for- late dette legeme, saa vet jeg dog visst at jeg vil for- bli hos dig, og at ingen kan rive mig av dine hænder." Videre sa han: "Saa elskte Gud verden at han gav sin søn, den enbaarne, foråt hver den som tror paa ham, ikke skal fortapes, men ha det evige liv." "Vi har en Gud til megen salighet, og hos den herre, herre er ut- ganger fra døden." Derpaa gjentok han tre ganger: Reise i Tyskland 185 ''Fader, i dine hænder befaler jeg min aand, du har gjenløst mig, du trofaste Gud." Maatte vi, som kaldes lutheranere, saaledes benytte det lys som Gud ved Luther lot sætte paa lysestaken, at naar vor sidste stund kommer, vi ogsaa med barnlig til- lit og fortrøstning maa anbefale vor sjæl i vor faders haand ! I hvilken utstrækning bør vi i vore prækener gjøre bruk av andres tanker? Naar en prest skal holde en præken, bjzJr han for- berede sig vel. For det første maa han være sikker paa at han forstaar teksten, at han altsaa har fattet den rette, sande og fulde mening av det Guds ord som han skal præke over. Naar talen er om den simple grammatikalske me- ning av et kortere eller længere skriftavsnit, saa er der ingen anden maate at komme til den paa end den maate som anvendes naar man vil forståa meningen i hvilkensomhelst anden bok. Man maa vite betyd- ningen av de forskjellige ord, man maa forståa hvad det er som er subjekt i sætningen, hvad der er prædi- kat, og hvad der er objekt. Dernæst maa man se paa sammenhængen eller den forbindelse i hvilken det sies. Ta f. eks. Mark. 4, 24: "Med det samme maal som I maaler med, skal eder maales igjen." Naar man læser dette vers i sammenhæng med hele kapitlet, saa er det klart at meningen er den at saadan som vi for- holder os, naar vi hører Guds ord, saaledes handler Gud med os. Men om man nu har tilegnet sig den grammatikal- ske mening, saa er det dermed ikke sagt at man har set alt som ligger i et gudsord. Man maa tænke paa det under bøn til Gud om hans aands oplysning. Man maa ta sig tid til at nedsænke sig i ordet. Og jo mere Bruk av andres tanker 187 man søker at trænge ned i ordet, des mere finder man i det. Den Guds tanke og mening som man da finder i teksten, er det jo prædikanten skal fremsætte i sin præken. Men ikke blot skal prædikanten utlægge teksten, d. v. s. fortælle tilhørerne hvad tekstens mening er. Han skal ogsaa anvende de sandheter som indeholdes i teksten, paa sine tilhørere, alt efter som tiden, de lokale forhold og tilhørernes tarv og trang kræver. Men Guds ord er saa dypt og saa indholdsrikt, at der neppe findes nogen mand som er istand til at se alt det som ligger i de enkelte tekster, selv om han grunder og studerer noksaa flittig. Naar man studerer teksten og forbereder sin præken, saa vet vi jo at den ene tanke vækker den anden. Tanker vækkes ved tankeassociation ; men ens tankeassociation er ind- skrænket til det omraade indenfor hvilket ens erfaring ligger. Naar en som er vel kjendt med fiskeri, læser beretningen om fiskedrætten paa Genesarets sjø, saa vækkes der let hos ham tanker der aldrig vilde opstaa hos den som aldrig har set hverken et garn eller en fiskebaat. Ingen er saa belæst eller har saa stor er- faring at han kj ender til alle ting i verden. Selve den lærdestes kundskapsforraad er meget indskrænket. Derfor er ogsaa det omraade indenfor hvilket hans tanker bevæger sig, meget indskrænket. Heller ikke er nogen saa praktisk begavet at han forstaar at gjøre alle de anvendelser paa sine tilhørere som teksten kan gi anledning til. Paa grund av de enkeltes belæst- het, personlige erfaring eller naturlige begavelse kan én komme paa én anvendelse og en anden paa en anden. Derfor har vi som lever i det tyvende aarhundrede. 188 Av Kildahl og som har en saadan mangfoldighet av bøker, en stor fordel fremfor dem som levet dengang da bøker var baade faa og kostbare. Vi kan gi vore tilhørere ikke bare hvad vi med vo.r egen lille tænkning finder i teksten; vi kan fremsætte ikke bare de tanker som vækkes i vor sjæl ved studeringen av teksten; vi kan ikke bare gjøre de anvendelser av Guds ord som zn selv kommer paa. Men ved at læse resultatet av en mangfoldighet av andre mænds studium kan vi ogsaa gi vore tilhørere det som disse har fundet i teksten, de tanker som er blit vakt hos defyi under deres granskning, og de anvendelser som de har gjort av gudsordet. I hvilken utstrækning skal vi gjøre bruk av andres tanker i vore prækener? Jeg vil svare: Vi bør i stor utstrækning gjøre bruk av andres tanker i vore præ- kener. Sandheten er fælleseie. Ingen har mionopol paa den. Og dersom én har fundet en sandhet eller en ny an- vendelse av sandheten, saa har Gud latt ham se dette lys, ikke foråt det skulde sættes under en skjeppe, men foråt det skulde sættes paa staken og lyse for alle dem som er i huset. Og en sandhet eller en speciel anvendelse av sandheten er like værdifuld for mine tilhørere, enten jeg var den første til at se den, eller det var en anden som gjorde mig opmerksom paa den. Den kundskap om elektricitet som en univer- sitetslærer kan gi sine studenter, er like værdifuld for disse, selv om det ikke var læreren, men Benjamin Franklin eller Thomas Edison som først gjorde den opdagelse at elektricitet kunde anvendes paa den og den maate. Saa er det og med kundskap om og indsigt i Guds ord. Der er ingen av os som er saa originale, saa skarp- Bruk av andres tanker 189 sindige og saa praktiske at vi har raad til at foragte andres tanker. Det vilde snart bli temmelig tynde prækener vi kom til at holde, dersom vore prækener ikke indeholdt tanker som vi har faat av andre. Det er bare ungdommelige, umodne og uforstandige stu- denter som tror at man skal være saa "original" at man i sine prækener ikke skal gjjzJre bruk av andres tanker. En prest bør læse meget for at faa tanker til sine prækener. Det er ikke det vigtigste at han læser saa meget som direkte forberedelse for den enkelte præ- ken; men hovedsaken er at han læser meget saa han paa den maate beriker sin aand. Den prest som ikke er en flittig læser, vil snart bli en tynd prædikant. Man bør læse kommentarer, baade de mere rent videnskabelige og de mere praktiske eller de som er skrevet mere med homiletiken* for øie. Og han bør læse prækener. Vi taler om postilryttere. Nu vel — der er naturligvis en urigtig bruk av postiller ; men der er ogsaa en ret og velsignet bruk av dem. Der er i vore dage vistnok en hel del prækensamlinger som man just ikke har stort utbytte av at læse. Der er i Norge i den senere tid utkommet en flom av prækener, og ikke alle er særdeles hverken tanketunge eller tankevækkende. Men der er ogsaa mange gode præ- kensamlinger. Ingen tænkende mand kan læse f. eks. Luthers eller Heuchs eller Spurgeons prækener uten at ha stort utbytte derav, ikke bare for den præken som man kanske nærmest vil ha hjælp til at forberede naar man læser en av disse mænds prækener; men man faar noget som blir ens eget, man blir beriket. Det første som jeg altsaa vil fastslaa, er det at man * D. v. s. læren om at præke. 190 Av Kildahl i stor utstrækning bør gjøre bruk av andres tanker, og at man altsaa høv læse meget foråt man kan faa tanker fra andre. Men naar en prest under forberedelsen av sine præ- kener læser hvad andre har skrevet over en tekst, og tilegner sig deres tanker, saa bør han la dette som han saaledes faar fra andre, gjennemgaa en fordøielsespro- ces hos ham selv, før han gir det fra sig. Han maa tilegne sig det saa det blir hans eget, og gi det til sine tilhørere som noget der kommer fra ham selv. Og han bør klæde de tanker som han faar fra andre, i den form som er naturlig og eiendommelig for ham selv. Han bør ikke hænge paa sig laante fjærer; men han bør ta til sig føde, saa at de fjærer som han viser sig i paa prækestolen, er hans egne, selv om en til- hører som er kjendt med hans forraadskammer, mer- ker hvor han har faat sin føde fra. Jeg nævnte Heuchs prækener. Alle norske prester burde ikke bare læse, men studere hans prækener; men dersom nogen av os vilde begynde at agere Heuch og gjengi Heuchs prækener for vore tilhørere, saa vilde vi begaa en stor feil. Heuch har sine eien- dommeligheter som er særegne for ham. De hører med til hans personlighet og passer derfor for Heuch ; men de vilde passe ilde for andre. Og Heuch hadde andre slags tilhørere end vi har. Hans tilhørere levet et andet intellektuelt liv end de folk som vi præker for. Vi kan lære meget av Heuch ; vi kan faa en masse tanker ved at studere hans prækener; men disse tanker maa i os anta den form som er vor, og de maa fremsættes slik at de passer for vore tilhørere. Det er min mening at man ikke bør være for ræd for at præke andres prækener; dersom der er gode, lærde, begavede og fromme prædikanter som har efter- Bruk av andres tanker 191 latt sig prækener, er disse en Guds gave til kirken, og det var vist ikke Guds tanke at denne gave ikke skulde benyttes. Pastor Muus sa engang til mig, da vi kom til at tale om Ludvig Harms — han sa : 'Xud- vig Harms har mangen gang præket i Holden kirke." Men som sagt, naar vi lar Ludvig Harms eller Wilhelm Beck eller nogen anden præke i vore kirker, saa maa det nu allikevel være vor menighets egen prest som præker. Hvis man simpelthen paa en kritikløs, slavisk og ufordøiet maate i sine prækener gjengir andres tanker, saa blir skaden derved en dobbelt. For det iørste har prædikanten selv den skade derav at han ikke egentlig blir beriket. Han er kun et rjz^r, gjennem hvilket andre folks tanker naar til- hørerne uten at disse tanker er bHt kjød og blod hos ham selv. For det andet har hans tilhørere den skade at de kun faar likesom opvarmet mat. Der blir ikke den overbevisning, friskhet og "direkthet" i forkyndelsen som der vil bli naar man meddeler av sit eget. Hvorledes skal man saa forberede en præken? Naar man har studert teksten grundig og læst alt som man har tid og anledning til at læse over teksten, og overveiet det, saa bør man lægge bort alle bøker og utarbeide sin egen præken, enten man nu skriver den eller bare skriver et utkast eller slet intet skriver. Selv om man har liten tid, saa der blir anledning til liten forberedelse, saa tror jeg det er bedre at bruke sit eget utkast end andres. En anden ting er jo at man stundom kan finde det tjenlig i alt væsentlig at følge en tankegang som man finder i en præken eller et prækenutkast. Dersom man f. eks. har læst Heuchs præken paa første paaske- 192 Av Kildahl dag, da sitter den præken fast hos en, og dersom man tilegner sig dens tankegang, saa ser jeg ingen grund hvorfor man ikke efter at ha læst prækenen og lagt boken bort, kan utarbeide en præken og iølge den tankegang som Heuchs præken har. Den tilhører som har læst Heuchs paaskepræken, vil da vistnok merke at ogsaa prædikanten har læst den og gjort bruk av den; men det gjør ikke prækenen daarligere. Der er ogsaa en hel del i hvad en gammel prest engang sa til mig: "Folk liker at høre av sin prest hvad de har læst hos Luther." En mand sa engang til mig at noget som jeg hadde talt, var hverken i overensstemmelse med skriften, bekj endelsen eller fæ- drene. Siden kom han til mig og fortalte at efterat han var kommet hjem, hadde han tat frem Luther, og der hadde han fundet just det samme som det jeg hadde sagt, og da var han tilfreds. Vore tilhørere vil ikke tape paa at vi læsier Luthers prækener og gir vort folk tanker som han har tænkt, og som vi har faat av ham. Kun maa vi komme ihu at Luther levde i det 16de aarhundrede, at han præket for tyskere, og at han hadde for sig folk som var opdrat i katolicismen. Vi lever i det 20de aarhundrede, vi præker for norsk-amerikanere, og vore tilhørere er opdrat i den lutherske kirke. Læren om retfær- diggjørelsen ved troen alene uten lovens gjerninger er den samme nu som paa Luthers tid, og ingen av os har raad til at forsmaa den hjælp som Luther kan yde os i forkyndelsen av denne lære. Men de folk som vi præker for, ligger ikke i den vildfarelse at de kan vinde yndest hos Gud ved faste, spægelse og val- farter. Der er andre lovgjerninger som folk der fra barndommen av er oplært i den evangeHske lære, er tilbøielige til at mene skal hjælpe dem i deres forhold Bruk av andres tanker 193 til Gud. Og vi maa pr^z^ve at præke retfærdiggjørelse ved troen alene uten lovgjerninger saaledes, at vore tilhørere, om mulig, kan bli hjulpet bort fra sin lov- trældom ind i evangeliets frihet. Og paa dette punkt vet jeg ingen som kan gi os prædikanter større hjælp end Rosenius. Rosenius's skrifter burde vi prester læse flittig. Det vil gi os tanker for vore prækener. Tale av professor J. N. Kildahl ved hans indsættelse som professor i dogmatik ved Den Forenede Kirkes seminarium den 10de januar 1915. Som svar paa de spørsmaal vort samfunds formand har rettet til mig, har jeg erklært at jeg helt og ufor- beholdent antar Den Forenede Kirkes lære og bek j endelse i overensstemmelse med samfundets konstitution, kapitel I. Og jeg har lovt at jeg som teologisk lærer ved dette seminar vil undervise i fuld overensstemmelse med Guds ord og vort samfunds bekj endelse. I nævnte kap. I staar der: "Samfundet tror, lærer og bekj ender at den hellige skrift, det gamle og det nye testamentes kanoniske bøker, er Guds aabenbarede ord og derfor den eneste kilde og regel for tro, lære og liv. Som en kort, sand og ren fremstilling av Guds ords lære antar og bekj ender dette samfund sig til den norsk evangelisk lutherske kirkes symbolske bøker eller be- kj endelsesskri f ter : de gamle symboler: det apostoliske, nicænske og atanasianske ; den uforandrede augsburgske konfession og Luthers lille katekismus." Det er mig en glæde at kunne erklære at jeg helt og uforbeholdent tilstemmer reformationens store for- male princip, nemlig at den hellige skrift er den eneste kilde og regel for tro, lære og liv; ti jeg tror at den hellige skrift er Guds ord, fordi de hellige Guds mænd som har skrevet den hellige skrift, har "talt, drevet av den Helligaand", og har "tolket aandelige ting med aandelige ord". Dernæst er det mig en glæde at erklære at jeg helt Tale ved hans indsættelse som professor 195 og uforbeholdent tilstemmer de tre økumeniske sym- boler samt Luthers lille katekismus og den uforandrede augsburgske konfession; ti jeg er i mit hjerte overbevist om at disse bekjendelsesskrifter ingen anden lære inde- holder end den lære som Gud har git os i sit aaben- barede ord. Jeg tilstemmer derfor dette, ikke bare som en form- sak, men fordi det er min faste overbevisning at det som vort samfund uttaler angaaende den hellige skrift og symbolene er aldeles rigtig. Og da det som Den Forenede Kirke erklærer at være sin tro, lære og bekj en- delse, er min tro, lære og bekj endelse, saa er det mig en glæde at love at min undervisning som teologisk lærer skal bli i fuld overensstemmelse dermed. Dersom jeg skal være tro mot min overbevisning, kan jeg ikke undervise anderledes. Samfundet har kaldt mig til at være lærer i dog- matik. Det er dogmatikens opgave at gi et begrebs- mæssig uttryk for den helHge skrifts læreindhold. Dog- matikeren skal ikke gi tilbedst.e sin egen filosofi eller sine egne fromme tanker ; han skal paa en systematisk maate fremstille de enkelte lærdomme som Gud har aabenbart os i sit ord, samt paavise disse forskjellige lærdommes indbyrdes sammenhæng. Det sier sig derfor selv at den eneste kilde som dogmatikeren skal øse av, og den eneste regel og rettesnor som han i sin undervisning skal rette sig efter, er den hellige skrift. Den er norma normans. Den er baade norma directionis og nonna correctionis. Men dogmatikeren skal ikke betragte den hellige skrift som en slags lovbok, fra hvilken han bare henter bibelsteder for med disse at bevise sandheten av de enkelte dogmer. Det maa være sandt om dogmatikeren, hvad de gamle har sagt: ''Theologus nascitur in scrip- turis." Men han maa ikke bare fødes i skriften ; han 196 Av Kildahl maa leve og aande i skriften, indforlive sig i skriftens maate at tænke og tale paa. Det sier sig selv at en lærer i dogmatik kun kan foredra det som han subjektivt i sin egen kristelige bevissthet har erkjendt som Guds ords lære. Det er derfor saa nødvendig at hans subjek- tive kristelige erkj endelse er blit til og stadig mere og mere formes i den hellige skrifts atmosfære; ti kun paa den maate kan hans subjektive tro bli et produkt av Guds aands gjerning gjennem ordet og altsaa en ren tro i overensstemmelse med Guds aabenbarede ord. Der er to yderligheter som dogmatikeren maa vogte sig for. Den ene er overdreven objektivitet, og den anden er vilkaarlig subjektivitet. Den første yderlighet finder vi i utpræget grad hos det 17de aarhundredes dog matikere. Vi sætter os med glæde ved disse dygtige og lærde mænds føtter ; men der er visse ting ved dem som vi ikke bør efterligne. Det objektive i fremstillingen er saa dominerende og gjennemført at den enkelte dogma- tikers individualitet eller personlighet saa omtrent al- deles forsvinder. Den ene er næsten saa lik den anden som to draaper vand. Det er ikke de enkelte dogma- tikere som taler, men det er det 17de aarhundredes dog- matiske system. Den anden yderlighet som en lærer i dogmatik maa vogte sig for, og som er langt farligere end den første, er vilkaarlig subjektivitet. Det er den avvei som Schleiermacher slog ind paa, og paa hvilken mange teo- loger senere har fulgt ham. I sin teologiske tænkning lot Schleiermacher sig ikke lede, korrigere og beherske av Guds tanker i den hellige skrift, men nedsænket sig i sin egen saakaldte ''fromme selvbevissthet", og ut derfra formet han saa troeslæren. Det var da heller ikke underlig at han for vild fra skriftens lære. Den gyldne middelvei er den som vi finder hos refor- Tale ved hans indsættelse som professor 197 matorerne. De laget ikke først dogmer og saa efterpaa hentet beviser for dogmenes rigtighet fra den hellige skrift. Heller ikke studerte de først sit eget kristen- hjerte for at finde ut hvordan det artet sig, og saa efter- paa formet dogmene derefter. Men de nedsænket sig i studiet av den hellige skrift. Hvad de der fandt, for- døiet de, tilegnet sig som sin egen personlige eiendom, og ut fra denne deres egen subjektive op fatning av Guds ords lære og tilegnelse av Guds ords lære vokste umid- delbart og uvilkaarlig deres lære frem. Læren hentedes saaledes utelukkende fra den hellige skrift, men gik igjennem et kristenhjerte, hvorved den, hvad fremstil- lingsmaaten angaar, fik den særegne form og farve som var eiendommelig for den enkelte teolog. Det forholder sig anderledes med et kristenhjerte end med et system. Systemet staar der uforanderlig; men der er ikke to hjerter som er like. Systemet er koldt og usympatetisk ; men kristenhj ertet er varmt og banker. Vi ser av den hellige skrift, at dette ogsaa er den Helligaands maate at bruke folk paa. Han har ikke støpt de bibelske forfattere i én form. Han har brukt dem slik de var, med deres eiendommeligheter og sær- egne anlæg. Hvad læreindholdet angaar, saa findes der ikke den allerringeste forskjel i bibelens 66 bøker; ti det er den Helligaand som taler gjennem alle disse bøkers forfattere; de "taler med^ ord som Aanden lærer" ; men der er stor forskjel paa de enkelte forfat- teres maate at tale paa. Det er ikke vanskelig at kjende Johannes fra Paulus eller Esaias f.ra Jeremias. Men en lærer i dogmatik maa dernæst ogsaa vite sig at være i fuld overensstemmelse med den lære som be- kj endes av det kirkesamfund hvis tjener han er. Hans undervisning maa være i overensstemmelse med sit sam- funds bekjendelsesskrifter. Ingen har ret til at anta 198 Av Kildahl kald som lærer i dogmatik ved et kirkesamfunds preste- skole uten at han er viss paa at det som han kommer til at foredra, er i fuld overensstemmelse med den lære som samfundet bekj ender, og. som det derfor venter og kræver at dets teologiske studenter skal lære og senere, naar de engang blir prester i kirken, skal forkynde. Ogsaa hvad dogmatikerens forhold til bekj endelsen angaar, gjælder det samme som det jeg har sagt om hans forhold til den hellige skrift. Bekj endelsen skal ikke citeres bare for at bevise at den lære han fremsætter, stemmer med bekj endelsens lære; men hans teologi skal være født og fremkommet og derfor ogsaa foredrages for studentene i bekj end eldens aand. Han skal som teo- log leve og aande i bekj endelsens luft. Da først blir hans undermsnmg i egentlig forstand i overensstemmelse med bekj endelsen. Det forhold hvori en dogmatiker staar til bekj en- delsen, er dog i en anden henseende forskjellig fra hans forhold til den hellige skrift. Den hellige skrift er eneste kilde, autoritet, regel og rettesnor for hans teo- logiske er kj endelse og undervisning. Bekj endelsen er kun norma normata, ikke norma normans.* Og mens den hellige skrift er hævet over al kritik, er det dog- matikerens baade ret og pligt at underkaste bekjendel- sesskriftene prøvelse efter Guds ord; ti de er menneske- verk, og der er intet menneske som ikke kan feile. En luthersk lærer i dogmatik skal ikke si til sine studenter: "Dette er den lutherske kirkes lære ; dette maa I derfor anta og tro." Det er katolsk fremgangsmaate, ikke luthersk. Men han skal si : "Dette er den lutherske lære; la os undersøke om den stemmer overens med den hellige skrift." Men som sagt, før han antar ansættelse * Den avledede, ikke den oprindelige grundlæggende norm. Tale ved hans indsættelse som professor 199 som lærer ved en luthersk presteskole, bør han være overbevist om at den lutherske kirkes bekj endelse stem- mer overens med den hellige skrift, og at derfor hans prøvelse av bekjendelsen vil ha det utfald at den viser sig at stemme overens med bibelen. Da jeg, som sagt, vet mig at være i fuld overens- stemmelse med Den Forenede Kirkes bekj endelse, hvad min subjektive tro og personlige op fatning av Guds ords lære angaar, saa kan jeg med megen frimodighet love at undervise i overensstemmelse dermed. Jeg har saaledes intet nyt at bringe. Der er mange i vore dage som har den mening at den gamle lære ikke passer for vor tid, og at det derfor paahviler teologiske lærere at foredra en teologi som bedre skal dygtiggjøre de vordende prester til at møte tidens krav og til ganske anderledes at løse kirkens og menighetens problemer, end prestene av den gamle skole har formaadd at gjøre. Der tales i høie toner om at presteskolene maa følge med tiden og utviklingen, og at det ikke længere duer at drive paa med de gamle dogmer. Det er især dog- mene og dogmatiken det gaar ut over. Dogmatik er ikke populær i vore dage, og det skal være et tegn paa at man er frisindet og oplyst og at man følger med tiden at man rigtig kan tale haansk om dogmer. Hvad maaten at forkynde Guds ord paa angaar, saa gjør vi visselig vel i av al magt at lægge vinn paa at den skal være tidsmæssig, d. v. s., være saadan at den paa bedste maate kan naa det tyvende aarhundredes men- nesker, og at den kan passe for de ofte meget vanskelige og indviklede forhold under hvilke folk især i de store byer nu lever, og kirken nu maa arbeide. Det var et av de store træk ved Luther at han forstod sin tid og sin tids mennesker, og at hans undervisning i Guds ord var tidsmæssig. Og vi følger i Luthers spor, naar vi for- 200 Av Kildahl kynder Luthers lære paa en saadan maate at den passer for vor tids mennesker. Men selve sandheten, den i Guds ord aabenbarede sandhet til frelse og gudfrygtig- het, er og maa være den samme alle dage. Der er en del ting som ikke forandres og ikke kan forandres under tidens omskiftning og foranderlighet. Frelsen hviler paa en del historiske fakta, og "facts are stubborn things". Pakta' forandres ikke. Der er, som sagt, en del ting som ikke forandres. Logikens love forandres ikke. Logiken er den samme idag som den var paa Aristoteles's tid. Matematikens love forandres ikke. To og to var fire paa Adams tid, og det er det endnu. Der ikke nogen anden maate at frembringe liv paa nu end for mange tusen aar siden. Stjernene er i sin gang underkastet de samme love idag som de var den dag Herren satte dem i himmelrummet. Landmanden kan ikke faa hvete eller havre til at vokse paa anden maate i det tyvende aarhundrede end paa den maate som Kain brukte. Vi har nu bedre aker- dyrkningsredskaper, men processen er den samme. Sandheten med hensyn til avling av hvete eller havre er den samme. Saa er det ogsaa i det aandelige. Vi har ingen nye metoder hvorpaa aandelig liv kan fremkaldes og utvikles. Frelse, salighet, gudsfrygt og hellighet er avhængige av de samme midler og den samme Aandens proces nu som i den første kristne kirkes tid. Gud har engang i tiden gjort en gjerning ved hvilken alle mennesker fra verdens skabelse til verdens ende maa bli frelst oghellig- gjort, hvis de overhodet skal bli frelst og helliggjort. Og læren om denne Guds gjerning og vor frelse ved den alene kan ikke forandres, fordi, som sagt, historiske fakta ikke kan forandres. Vi har flere og bedre bjz^ker nu end man engang hadde, flere hjælpekilder; men Tale ved hans indsættelse som professor 201 f relsesprocessen er den samme ; sandheten er den samme. Hvis derfor teologien slaar ind paa nye veier, hvad selve sandhetsindholdet angaar, saa kan det kun ske ved at kaste Guds aabenbarede sandhet overbord og sætte men- neskelig filosofi isteden. Det kan kun ske ved at negte eller fordreie selve sandheten, og den som det gjør, kommer under den dom som Herren gjennem apostelen Paulus uttaler over dem som præker et andet evange- lium. Jeg vil derfor ved Guds naade, under bøn til Gud om hans aands oplysning og veiledning, foredra den gamle sandhet som har lydt i den lutherske kirkes lære- sale av rettroende teologer siden reformationens dage. Hvad formen angaar, skal jeg prøve at fremstille sand- heten saa godt som jeg formaar med de særegne gaver som Gud har git mig. Jeg vil ikke forsøke at agere Luther eller Chemnitz eller Gerhardt eller Hollatz eller Gisle Johnson eller Scharling eller Jacobs. Jeg skal prøve at lære noget av alle disse Guds mænd, men ellers forsøke at fremsætte Guds ords lære saaledes som det falder naturlig for mig med de anlæg og de gaver hvor- med Gud har utrustet mig. Jeg tviler paa om Gud har skabt to ting like, ialfald har jeg ikke set f. eks. to ansigter som var præcis like. Og siden der er en saa- dan stor forskjellighet i Guds husholdning, kan det ikke ha været hans vilje at denne forskjellighet skal igno- reres. Naar jeg har sagt at sandheten til alle tider er og maa være den samme, og at der som følge derav ikke kan bydes noget nyt, saa mener jeg ikke dermed at nogen teolog eller nogen tid har naadd tilbunds i Guds uendelige visdoms dyp, og at der ikke kan gjøres frem- skridt i erkj endelse. Der er mange dype ting i Guds ord som det endnu ikke har været git nogen, ikke engang 202 Av Kildahl nogen av kirkens stjz^rste lys, at forståa ; men det beviser ikke at det aldrig skal bli git nogen at se litt dypere ind i nogen av dem. Mange ting vil det nok aldrig her i tiden bli git nogen dødelig at utgrunde, og vi kommer nok til at trænge en hel evighet til at studere og lære at erkjende dem. Og mange ting vil kanske menneskers tanke aldrig kunne gripe. Men der er en del ting som er saa vidunderlig straalende klart fremstillet i den hel- lige skrift, at ingen som vil la sig belære av Guds aand, kan være i tvil eller uvisshet, og det er hvad Gud har gjort til vor frelse ved sin søn Jesus Kristus, hvorledes vi syndere blir delagtige i denne frelse, og hvad denne frelse virker og frembringer i os naar vi tar imot den. Til det som jeg her har sagt, vil jeg ved denne anled- ning faa lov til at føie et personlig vidnesbyrd. Naar jeg med glæde tilstemmer Den Forenede Kirkes bek j en- delse, saa er det fjz^rst og fremst fordi Guds aand har oplyst og veiledet mig saa jeg har indset at den lære som der er bekjendt, intet andet er end det som Gud selv har lært os i den hellige skrift; men dernæst vil jeg ogsaa faa lov til at bekjende at den erfaring jeg som kristen har gjort og fremdeles daglig gjjz^r, stemmer fuldstændig med det som er stjernen og kjernen i den lutherske lære. Skulde jeg fornegte den lutherske lære, maatte jeg for- negte mit livs dypeste og dyreste erfaring. I min ungdom faldt jeg desværre av fra min daabs- pakt. Men paa grund av den Guds ords sæd som især ved far og mor i min barndom var blit nedlagt i mit hjerte, og paa grund av Guds aands stadige arbeide paa mig, fik jeg aldrig rigtig fred i verdenslivet, men kom omsider ved Guds naade til en alvorlig bekymring for min sjæls frelse. Jeg begyndte da alvorlig at ville for- bedre mig og vinde frem til en saadan indre aandelig tilstand at jeg, som jeg mente, kunde bli skikket til at Tale ved hans indsættelse som professor 203 faa troen og bli benaadet. Jeg hadde lært at mennesket blir retfærdiggjort alene ved troen uten livsgjerninger; men med livsgjerninger forstod jeg visse ydre gjer- ninger, især saadanne som jeg hadde hjzJrt at katolikketie drev paa med for at hjælpe til med sin retfærdiggjø- relse, og jeg forstod ikke at egenretfærdighetens smitte hadde lagt sig paa min sjæl, og at alt det jeg strævet med, var lovtrældom. Hvis der er nogen ting som jeg i mit liv har tat det alvorlig med, saa var det at op- arbeide i min sjæl anger, bodfærdighet og beredthet, eller med andre ord, en saadan tilstand som jeg i min blindhet trodde at der efter Guds ord krævedes som be- tingelse fra min side for at Gud kunde gjøre noget med mig eller for mig til min frelse. Og er der nogen ting som totalt er mislykkedes for mig, saa er det at bli saa- dan at jeg selv syntes der var noget haab om eller nogen rimelighet for at Gud kunde gi mig troen hvorved jeg kunde gripe syndernes forladelse. Men da jeg hadde trællet mig ut under loven og ingen vei kom, men det bare blev værre og værre, saa mere og mere umulig ut at kunne bli omvendt, og min mund blev tilstoppet, da viste Gud mig gjennem sit evangelium, at "det som var umulig for loven, idet den var magtesløs formedelst kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin søn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet". Skjønt jeg, saa langt tilbake som jeg kan erindre, hadde hørt at vi frelstes av naade, paa grund av Kristi fortjeneste, ene og alene ved troen, saa kom dette som en fuldstændig ny aabenbarelse for mig. Jeg fik naade til at forståa litt av det som før hadde været skjult for mig, nemlig hvad naade er, hvad det betyr at bli frelst av naade, og hvad det er at bli retfærdiggjort ved tro. Det gik op for mig hvad der ligger i det ord: "Alt er rede." Og siden den tid har det været mig en 204 Av Kildahl trang og en glæde at faa ophjz^ie Guds frie, uforskyldte naade. Jeg vet intet deiligere paa jord end at faa for- kynde Kristus og frelsen i ham. Det er mig derfor en glæde at tilstemme ogsaa refor- mationens andet store princip, det reale princip, nemlig at mennesket blir ret f ær digg jort ved troen alene uten lovgjerninger. Jeg er overbevist om at denne lære, som er saa vidunderlig klart fremstillet i Guds ord, er den eneste lære hvorved en arm, fortapt og av loven for- dømt synder kan finde frem til liv i Gud og fred med ham. Og den kirkens lærer som i den Helligaands skole ret av hjertet har tilegnet sig denne lære, den vil ikke blot undervise ret om det stykke av den kristelige tro som har til overskrift "Retfærdiggjørelsen", men hele hans teologi og al hans undervisning og forkyn- delse farves derav. Kan jeg derfor som prestelærer gjøre noget til at denne lutherske centrallære kan bli ret forstaat og bli stor, kjær og vigtig for dem som fra denne preste- skole skal gaa ut for at forkynde Kristi evangelium, saa vil jeg agte det som en stor Guds naade mot mig. Der er i vor tid megen tale om hvad tiden kræver, og hvilke kvalifikationer nutidens prester bør ha. Meget av det som sies derom, kan vi gjøre vel i alvorlig at overveie; men jeg er fast overbevist om at der en én ting som trænges mere end noget andet; men denne ting er ikke noget nyt ; det er det at presten aller inderst og dypest i sin sjæl er grepet av naaden i Kristus, saa- ledes som den alene kan bli grepet der i sin sjæls nød, i erfaringens skole, ved den Helligaands oplysning har lært at forståa hvad det er at bli retfærdig gjort ved troen paa Jesus Kristus uten lovgjerninger. Tilslut vil jeg faa uttale at jeg vet at jeg ikke av mig selv duer til at uttenke noget, som av mig selv, men Tale ved hans indsættelse som professor 205 at min duelighet er av Gud, som og gjorde mig duelig til at være tjener for en rik pakt, ikke for bokstav, men for aand. Derfor ber jeg om at de troende i det sam- fund hvis tjener jeg er kaldet til at være ved denne presteskole, vil be for mig at vor herre Jesu Kristi Gud, herlighetens fader, maa gi mig visdoms og aabenbarings aand til kundskap om sig og gi mit hjerte oplyste øine, saa jeg kan forståa hvilket haab det er han har kaldt os til, og hvor rik paa herlighet hans arv er iblandt de hel- lige, og hvor overvættes stor hans magt er for os som tror, efter virksomheten av hans vældige kraft, som han viste paa Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire haand i himmelen, at jeg maatte bli istand til at fatte med alle de hellige hvad bredde og længde og dybde og høide der er, og kjende Kristi kjær- lighet, som overgaar al kundskap, foråt jeg kan fyldes til al Guds fylde. Presteløn. Tale holdt i Den teologiske forening ved Luther teologiske seminar den 10de december 1917. Vi lever i en materialistisk tid, en tid som er saa fuldstændig gjennemsyret av materialisme, at denne gjør sig gjældende i alle forhold. Vi er allesammen i stjz^rre eller mindre grad børn av vor tid. Vi paa- virkes av vore omgivelser. Vi kan derfor ikke vente andet end at materialismen kj endes og føles ogsaa i vort kirkelige arbeide. Materialismen øver sin indfly- delse med hensyn til antallet av unge mænd som gaar ind i kirkens arbeide, og den gjør sig ofte gjældende ogsaa hos dem som til trods for tidens materialistiske retning dog gaar ind i kirkens gjerning. Der er ingen tvil om at vor tids materialisme har en hel del at gjøre med den kjendsgjerning at der i vore dage er et forholdsvis langt mindre anta] av unge mænd som optar det teologiske studium, end der var for nogen aar siden. Denne formindskelse av de teolo- giske studenters tal er noget som er fælles for alle kirkesamfund over hele verden. Blandt os norske Lutheranere i Amerika har det maaske i denne hen- seende været bedre end blandt mange andre ; men heller ikke hos os har der været et tilstrækkelig antal studenter ved presteskolene. Der har altid været flere ledige prestekald end kandidater til at besætte disse kald med. Av den grund har der i den senere tid været drevet en ikke saa liten agitation for at faa flere unge mænd Presteløft 207 til at gaa ind i prestegjerningen, og der har været skrevet og talt en hel del om prestemangelen, om dens aarsaker, og om hvorledes den kunde avhjælpes. Som én av aarsakene har været nævnt at prestene lønnes for daarlig, og det har været slaat paa at man ikke kunde vente at dygtige, begavede og evnerike unge mænd vilde gaa ind i denne gjerning; der staar dem jo saa mange anledninger aapen til at komme ind i stillinger hvor de kan tjene saa meget mere. Og som et middel hvorved prestemangelen skulde avhjælpes, har man anbefalt at der blir agitert for høiere løn for prestene. Man har ment at dersom de unge visste at prestene blev bedre avlønnet, saa vilde der bli langt flere av dem som vilde opta det teologiske studium og gaa ind i prestegjerningen. Nu mener jeg at saadan tale ogsaa netop er et utslag av tidens materialistiske maate at se paa alle ting. Det kan nok godt hænde at dersom prestegjer- ningen var en stilling i hvilken man kunde tjene rig- tig mange penger, og i hvilken man paa samme tid kunde leve et rigtig makelig liv, saa vilde der være flere som vilde ha sine tanker rettet paa denne gjer- ning; ti der er desværre mange som ikke kjender til noget større i livet end at kunne tjene penger og leve sig selv til behag. Men alle som Guds kirkes sak ligger alvorlig paa hjerte, er vist enige i at det slags prester vil vi ikke ha. En mand som under nær- værende forhold ikke vilde bli prest, m,en som vilde opta den gjerning dersom prestelønnen var én, to eller tre ganger saa stor som den er, en saadan leiesvend maa vi be Gud bevare os fra at faa som prest i kirken. Jeg vilde ikke gjerne bli misforstaat derhen at jeg undskylder eller forsvarer at mange menigheter ikke betaler sine prester en rimelig løn. Jeg tror tvert- 208 Av Kildahl imot at menighetene burde lønne sine prester ordent- lig. Ti Gud har ordnet det saa at den som forkynder evangeliet, skal leve av evangeliet. De som skal gjøre kirkens arbeide, har saa store og vigtige ting at tænke paa og stræve med at det kræver manden aldeles udelt. Han skal slippe at tænke paa hvorledes han skal bære sig ad for at faa underhold for sig og sine. Det skal de som han arbeider blandt, sørge for. . En arbeider er sin løn værd. Og der er ingen tvil om at enkelte velstaaende menigheter ikke betaler sine prester saa stor løn som de burde. Saalænge menighetene er smaa og fattige, bør pres- tene være villige til at bære fattigdommens kaar med sine folk. Hvis prestens kjærlighed til den gjerning hvortil han er indvidd, ikke er saa stor at han er vil- lig til det, er den ikke stor nok. Men naar velstanden stiger, hør menighetslemmene ikke vente av sin prest at w^ens de selv sitter i velstand, skal han fremdeles drages med fattigdommen. Der bør være likelighet. Den som undervises i ordet, skal dele alt godt med den som underviser ham. Men hvis presten har det trangt, mens menighetslemmene har overflod, saa kom- mer det derav at de ikke deler alt godt med ham, og da synder de. Dersom menighetene ikke gir sin prest en løn som er rimelig i forhold til deres evne, da er det prestens pHgt at undervise dem om hvad Guds ord lærer angaaende denne sak og formane dem til at leve efter Guds ord. Han bør ikke la tanken paa at saadan undervisning og formaning maaske kan bli misforstaat, holde ham tilbake fra at gjøre sin pligt. Gjør presten det ikke, kommer han til at bære synd for deres skyld. Men det var nu ikke om den sak jeg idag vilde tale. Spørsmaalet er om man ikke kan vente av dyg- tige, begavede og evnerike unge mænd at de skal gaa Presteløft 209 ind i prestegjerningen, medmindre de paa forhaand har utsigt til at faa en stor \øn, og orm vi for at formåa saadanne unge mænd til at ofre sig for denne gjerning skal byde dem gode timelige kaar. Min mening er at den unge mand som lar sp(zfrs- maalet om l^n influere ham, naar sp^rsmaalet er om han b^r bli prest eller ei, ikke er skikket til den gjerning, og at Herren ikke vil ha mænd med det slags sind i kirkens tjeneste. Dersom en ikke elsker Frelseren og prestegjerningen saa meget at han vil gaa ind i denne gjerning uten at spørre hvor meget han skal faa for sit arbeide, da har han ikke det sind som den bør ha der skal være en kirkens tjener, og han bør aldrig bli prest. Saadan som forholdene er, behøver vi vel irriid- lertid ikke at frygte saa meget for at der er mange som vælger denne livsstilling for timelig vindings skyld. Vi kan vist trygt gaa ut fra at de aller fleste unge mænd som gaar ind i prestegjerningen, tar dette skridt fordi denne gjerning paa en eller anden maate tiltaler dem. De anser den som en stor gjerning som det er værd at ofre sit liv for. Men, som sagt, vi lever i en materialistisk tid, og der er vel ingen av os som er saa hævet over vore omgivelser at vi ikke i større eller mindre grad paa- virkes av den luft hvori vi lever. Ogsaa de som tiltrods for tidens materialistiske tendens gaar ind i preste- gjerningen, fordi det at øve denne gjerning for dem staar som noget større end at tjene penger, ja selv de som av de aller reneste bevæggrunder, av kjærlighet til Jesus og omsorg for sjælenes frelse, optar arbeidet i kirken — ogsaa de kan nok staa i fare for at ta altfor meget hensyn til prestelønnens størrelse, naar der for eks. er spørsmaal om hvilket kald d^ skal anta. Det 210 Av Kildahl gjælder derfor, netop fordi dagene er onde i denne henseende, at staa paa vakt mot denne fristelse. Det vil være en stor hjælp for os til at kunne mot- staa tidens materialistiske stramninger at vi ser paa hvorledes Jesus har behandlet denne sak, og hvor- ledes han vil at hans tjenere skal se paa den. Da Jesus var her paa jord, søkte ogsaa han at faa unge mænd til at gaa ind i denne gjerning, og han fik mænd til at forlate alle ting og træde ind i hans tjeneste." Hvad slags kontrakt gjorde han med dem med hensyn til deres Ijz^n? Hvor stor løn lovet han dem? Da han sendte dem ud, sa han til dem : "I skal ikke ta guid eller sølv eller kobber med i eders belter, ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav. Men hvor I kommer ind i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus ! Og er der et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham; men hvis ikke, da skal den vende tilbake til eder. Men bli der i huset, og æt og drik hvad de byr eder! Ti arbeideren er sin løn værd. I skal ikke flytte fra hus til hus." Tidene forandres, og vi med dem. Det er naturlig- vis ikke min mening under vore forhold at anbefale en bokstavelig efterleven av denne maate. Men det som gjælder til alle tider, er at de som skal opta dette arbeide, maa ha det samme sind og det samme syn paa saken som de der blev utsendt paa denne maate, nødvendigvis maatte ha. Det kunde jo synes rimelig at den som skulde gaa ut i et saadant erende som det Jesu discipler blev sendt i, maatte paa forhaand ha rustet sig ordentlig ut med penger, klær og niste, eller at de ialfald fik nogen sikker garanti om underhold for sig og sine; ti det var ikke saa godt at vite hvordan de vilde bli mottat paa alle steder. Men Jesus vilde at de intet Presteløft 211 skulde ta med. Han vilde ikke at de skulde belemres med bekymringer angaaende underhold. Han vilde at de skulde være aldeles fri og simpelthen stole paa at de folk som de arbeidet blandt, skulde gi dem det de trængte, saa de kunde anvende al sin tid og alle sine tanker paa hans gjerning. Alen var det ikke svært at bh sendt ut saadan paa det uvisse? Disciplene var mennesker av samme slag som vi. De hadde ikke saa let for altid at tro, de hel- ler, naar de intet saa. De hadde jo forlatt sin haand- tering og sine indtægter og git sig til at fjz^lge denne fattige mand. En del av dem hadde vel ogsaa familie, lalfald vet vi at det var tilfælde med Peter. Hvordan skulde dette gaa? Det kan nok hænde at frygt og be- kymring for utkomme indfandt sig hos dem ogsaa. Hvad sa da Jesus til dem? Han sa: *'Frygt ikke, du lille hjord ! Sælg hvad I eier, og gi almisser !" Han sa ikke: "Frygt ikke, jeg skal love eder saa og saa mange hundrede dollars om aaret i l^n." Det kunde jo Jesus saa godt ha gjort; ti han som hadde al magt i himmelen og paa jorden, hadde hat god raad til det dersom han hadde villet, og det hadde han rimeligvis ogsaa gjort hvis det hadde været det tjenligste for alle parter. Men nei, han sa at de skulde bare sælge endog det de hadde, og gi det til de fattige. Slik talte Jesus til dem som han fik ind i sit arbeide. Til dem som han leiet til at arbeide i sin vingaard, sa han bare : ''Hvad ret er, skal I faa." Og naar han som aldrig har gjort nogen uret, lover at han vil gi sine arbeidere hvad ret er, saa kan de trøstig gaa ind i vingaarden, selv om de ikke netop har nogen underskrevet kon- trakt om saa og saa mange hundrede dollars. Der var engang en som kom og tilbød Jesus sin tjeneste. Men Jesus svarte ham : "Rævene har huler 212 Av Kildahl og himmelens fugler reder ; men Menneskes jzJnnen har ikke det han kan helde sit hode til." Hvorfor talte Jesus saaledes til denne mand, der kom saa begeistret og tilbød sig at han vilde følge Jesus hvor han gik? Rimeligvis fordi han vilde at manden skulde betænke hvad han gik ind i, før han gav sig til at følge Jesus, — og for at gjøre det klart for ham at vilde han følge Jesus, var der ikke penger at tjene ved det, og han maatte være villig til at følge Jesus i fattigdom. Jesus søkte aldrig at bevæge unge mænd til at følge ham ved at love dem guid og grønne skoger. Han la aldrig skjul paa hvad der ventet dem hvis de gav sig ilag med ham. Som allerede antydet, kunde jo Jesus ha skaffet alle sine discipler og ef ter følgere rigdom og jordisk vel- være; ti han eiet jo alt guidet paa jord, og han kunde saaledes ha lovet alle som vilde træde ind i hans tje- neste, store indtægter. Men han hadde ikke bruk for andre end dem som vilde følge ham, selv om de hørte at han ikke engang hadde det som han kunde helde sit hode til. Han vilde ikke ha andre i sin tjeneste end dem for hvem det at tjene Jesus var det største som de visste paa denne jord. Vi er villig til at opgi og ofre det som er mindre, for det som er større. Og den for hvem det at faa lov til at arbeide i kirkens tjeneste er større end at faa meget av denne verdens gods, den er villig til at opgi verdens gods for at kunne faa lov til at tjene. En anden gang kom der en ung, rik mand som hørte til de høiere lag, til Jesus. Hvad sa Jesus til ham? Sa han: "Det var rigtig bra at faa slike som dig i min tjeneste. Vi trænger folk som har midler og indflydelse, i mit arbeide. Det kan ogsaa komme vel med for din egen del at du har noget at falde tilbake Prest eløn • 213 paa naar du blir gammel og utslitt, eller om du skulde bli syk og helsel jz^s. Kom du og følg mig !" Talte Jesus slik til ham ? Slik vilde kanske vi ha talt til den rike yngling, og saa vilde vi kanske ha fortalt andre hvor heldige vi hadde været at vi hadde faat fat i en saadan arbeider. Men slik talte ikke Jesus. Han sa til manden : *'Gaa bort og sælg alt det du eier, og gi det til de fattige; kom saa og iølg mig." Dette er den fuldstændige motsætning til den maate som mange nu synes at tænke paa angaaende denne sak. Har man sikret dem en ordentlig løn, saa drister de sig til at gaa ind i Herrens gjerning, ellers ikke. Det at den unge mand var rik, var vel ingen hin- dring for at han kunde ha fulgt Jesus; men det at hans hjerte var bundet til rigdommen, det var til hinder. Og iørst naar han var saaledes løst fra de jordiske baand at han var villig til at skille sig ved sin eiendom og følge Jesus i fattigdom, da først var han skikket til at følge Jesus. Og kun saadanne er det Jesus vil ha i sin tjeneste. Det er visselig ikke noget galt i det at en prest faar en stor løn. Det er visselig ogsaa bedst, under vore forhold, baade for prest og menighet at presten har en fast, bestemt løn. Men det som jeg gjerne vilde faa sagt, er at vi maa vogte os saa tidens materiali- stiske retning ikke saaledes kommer til at influere os at vi kommer til at se paa lønnen anderledes end som den nødvendige betingelse for livets ophold for os selv og vor familie. Vi som arbeider i kirkens tjeneste, maa ha det sind at vi er villig til at forsage, opofre og lide for det privilegiums skyld at kunne faa lov til at arbeide for kirken. Vi maa se til at faa det sind som Paulus hadde da han skrev til filippenserne : "J^^ har lært at nøies 214 • Av Kildahl med hvad jeg har, jeg vet at leve i ringe kaar, og jeg vet ogsaa at ha overflod; i alt og i alle ting er jeg indvidd, baade at mættes og at hungre, baade at ha overflod og at lide trang; jeg formaar alt i ham som gj^r mig sterk." Der var én ting som for Paulus var vigtig, og det var at faa forkynde evangeliet, som han sier i sin tale til menighetens ældste i Efesus : ''For mig selv agter jeg ikke mit liv et ord værd naar jeg bare kan faa fuldende mit løp og den tjeneste som jeg fik av den herre Jesus: at vidne bm Guds naades evangelium." Fik han til denne gjernings utfjzJrelse under st^z^ttelse fra enkelte menigheter, som f. eks. menigheten i Filippi, saa takket han for det. Fik han intet, saa arbeidet han med sine hænder som teltmaker. Han blev alt for alle, foråt han i alle tilfælder kunde frelse nogen. "Men alt," sier han, "gjør jeg for evangeliets skyld." "Men om jeg og blirxofret mens jeg gjør altertjeneste, glæ- der jeg mig." Vi undrer os vel ikke over at en mand som var saa levende interessert i sin gjerning, og som gik saa fuld- stændig op i den, hadde held med sig i sit kald. Og jo mere en prest kan faa av det sind som Paulus hadde, des mere glæde vil han finde i sin gjer- ning. Hvad utkomme angaar, saa behøver ingen kirkens tjener at ha nogen bekymring desangaaende. De apostler som blev utsendt saadan paa det uvisse, hvad løn angaar, fik de nok? Jesus spurte dem engang: "Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget?" De svarte: "Nei, intet." En av dem sa engang til Jesus : "Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal vi da faa?" Da svarte Jesus: "Sandelig sier jeg eder: Der er ingen som har Prest eløn 215 forlatt hus eller hustru eller brødre eller forældre eller barn for Guds skyld, uten at han skal faa mange fold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv." Det er svært litet vi prester forlater for Kristi skyld mot det som Jesu discipler maatte forlate. Det var nok ganske andre ofre de maatte bringe ; men endda angret de ikke paa at de hadde gaat i hans tjeneste. Han spurte dem engang om de ogsaa vilde gaa bort ; men de svarte : "Hvem skal vi gaa hen til ?" Dersom de hadde syntes at de var blit bedrat, saa hadde der jo været anledning til at forlate tjenesten og vende tilbake dit hvor de var kommet fra. Men de vilde ikke det. De visste intet gjildere end det at følge Jesus. Og vi som er i kirkens tjeneste, burde ikke tale om at bringe off ere. Det er ikke at bringe offer at faa lov til at gjøre det man har lyst til, og jeg for min del ved nu intet gjildere paa jord end at faa være med i kirkens tjeneste. Jeg synes livet vilde miste sit indhold for mig dersom jeg skulde bli negtet den glæde, og jeg synes det vilde bli liten erstatning om man bød mig nogen tusen dollars om aaret i løn. Det vilde for mig bli et fattig liv. Forresten er det ikke tilfælde at prestene blandt os er daarlig stillet, hvad underhold angaar. Regelen er den at menighetene ikke blot agter sine prester, men at de ogsaa er snilde mod dem og sørger ordentlig for dem. Regelen er den at prestene har det noksaa godt. I nye settlementer og missionsmenigheter i byene kan det jo tildels være noget smaat; men det er som oftest bare en stund, saa blir det bedre. Og en ung prest bør være villig til at dele sine menighetslemmers time- lige kaar indtil han faar oparbeidet menigheten, og velstanden stiger; da blir det nok ogsaa bedre for ham. Der er vel ogsaa enkelte prester som maa leve i 216 Av Kildahl fattigdom alle sine dage ; men der er en del folk ogsaa i andre stillinger som aldrig kommer ut av fattigdom- men, og det kan være et spørsmaal om en del av de prester for hvem det altid er trangt, vilde ha hat det saa meget rummeligere om de hadde tat fat paa noget andet. Men selv om en som besidder dygtighet nok til at komme sig frem i en anden livsstilling, paa grund av omstændigheter som han ikke kan raade for, blir nødt til at leve i fattigdom hele sit liv fordi han gik ind i prestegjerning, saa spørres der : Var det ikke værdt det ofifer? Vor frelser holdt det ikke for et rov at være Gud lik. I kj ender vor herre Jesu Kristi naade, at han for vor skyld blev fattig der han var rik, foråt vi ved hans fattigdom kunde bli rike. Og kunde vi som fattige dog gjøre mange rike, som apo- stelen sier, da har vi da visselig ikke levd forgjæves. Common People and Aristocrats. There have from the earliest times been two classes of people on earth, common people and aristocrats. These two classes exist today, and they will continue to exist until the end of time. No Declaration of Inde- pendence, declaring that all men are created equal, will do away with this class distinction. You find these two classes of people in all countries, among all nations, in all stages of civilization ; they exist under all forms of government, limited as well as un- limited, republics as well as monarchies ; they are found in all social circles, in all walks of life, in all professions and occupations, engaged in nearly all kinds of busi- ness. Both classes live in kings' palaces as well as sod shanties. They may be professors at an institution of learning, or they may be janitors of the school build- ings ; they may be office holders, or they may be women scrubbing the offices ; they may be sitting inside the car- riage, or they may occupy the driver's seat outside. You find both classes in the parlor, and you find them in the kitchen ; you find them in the legislative halls, and you find them in the blacksmith shops ; you find them in the pulpit, and you find them in the pews ; you find them among the rich, and you find them among the poor. What do I mean by the term common people? Do I mean men who wear overalls and women in calico dresses ? You have probably heard that the clothes make the man. It is true that manv a rascal has been mis- 218 Av Kildahl taken for a gentleman because he had fine clothes on, but clothes could never do anything more for a common man than to make him a well-dressed common man, and clothes never transformed a common woman into a lady. No, you can not determine whether a man or a woman is a common man (or woman) or an aristocrat by the clothes he (or she) wears. Many common peo- ple are dressed so that "Solomon in all his glory was not arrayed like one of these." There is many a com- mon head under an uncommon hat; there is many a five-cent head under a twenty-five dollar bonnet. But if you meet a woman who studies only one periodical with real interest, namely the fashion magazine, then you need not be in doubt that you have met a common woman. And if you see a young man who works for ten dollars a week and who gets four or five tailor-made suits a year, you may safely put him down as a common young man. And you may be sure that the Lord has not decreed that that young man is ever to become his own boss. Do I mean by common people men who haul ma- nure and milk cows, and women who scrub floors, wash dishes and make bread? Why, there are many common men who do not know more about how to milk a cow than a calf knows how to wear a plug hat. And many common women would be horrified by the idea of hav- ing their friends think that they have ever been on their knees — to scrub a floor, or that their white little silken hands, that were made only to wear diamond-studded gold rings, have ever come in contact with anything so low and degrading as a dish rag. No, you can never determine by the work a person is doing whether he belongs to the common people or the aristocracy — except, of course, in some cases. There are certain Common People and Aristocrats 219 kinds of work which no one but a common man would do; none but a common man would, for instance, run a saloon. If a man's work is dirty, the man himself can hardly be clean. If the work, on the other hand, is clean, the worker may be one of God's noblemen of the highest order, even if the work consists in carrying mortar. But if you meet a young woman who boasts of the fact that she does not know how to make bread and darn stockings, you may know that she is a com- mon young woman. I do not say that every woman who can not make bread is a common woman, but I say that if a woman points with pride to her ignorance of bread-making, then she reveals to you that she is a very common woman. And if you see a man who brags of the fact that he does not know what end of a mule should be turned towards the wagon, you will not be very far out of the way if you suppose that he is a comn mon man. If you meet a woman who thinks that igno- rance along certain lines is a sign of culture, and if you see a man who thinks that he is made of finer stuff than some other people, because there are certain things which they understand and which he does not, then you need not fear that you may not have diagnosed their case correctly when you have come to the conclusion that they belong to that species of common people which we popularly call fools. A fool is a fool, even if his hands are soft and white. Do I understand by common people those who live on farms in the country and in tenement houses in the city? My friends, some common people would rather live in the penitentiary than on a farm, and, to be sure, some of them live in the penitentiary, although some of them do not stay there as long as they ought to. And as to tenement houses, all that some common people 220 Av Kildahl have seen of them is the outside. No, you can not determine by the house a man or woman lives in whether he or she belongs to the aristocracy or the common people. Many common people live in houses as fine and expensive as money and architecture can make them. Do I mean by common people those who are not liberally educated? Why, some common men and women are encyclopedias on two legs. "A Self-Made Merchant" says in one of his letters to his son : "Col- lege doesn't make fools ; it develops them. It doesn't make bright men; it develops them." I do not be- lieve that old John Graharn was very much off when he made this statement. And I would add : Education does not make either common people or aristocrats, but it develops them. The same Self-Made Merchant also says : "The first thing any education ought to give a man is char- acter, and the second thing is education." Some, I am sorry to say, get only the second thing, and they re- main common people, even if they write both Ph. D. and D. D. and LL. D. and half a dozen other D's after their names. You can not determine by the number of years a person has attended a college or university, or from the number of sheep-skins he has, or from the number of handles and tails he may have attached to his name whether he is a common person or an aristocrat. There is many a clergyman, doctor, lawyer, or professor who is a common man. I say, you can never tell by the amount of schooling a man has had what he is, but if you meet a man with much learning and little character, you can always know that he is a common man. If you meet a man who can tell you exactly how many millions of years have Common People and Aristocrats 221 been required to produce the present geological strata of the earth's crust, and who knows all about all the stages of evolution which the horse has gone through in its development from the five-toed animal, and who knows at his fingers' tips all the uses of the ablative case of the Latin language, but who does not know that a man is not created to live unto himself, then you can always know that he is a common man. A selfish man is a selfish man, even if he is a learned selfish man. Do I mean by common people those who are poor? No, I do not. Some common people have more money than the greater part of us have ever dared to dream about. Poor? The nearest some of them ever came to having anything to do with poverty was when they danced at a charity ball for the benefit of the poor. Oh no, you can not determine by the amount of money or real estate or bonds or stock a man or woman has whether he or she belongs to the common people or the aristocracy. What, then, do I mean by common people? I do not mean by common people the same as Abraham Lincoln meant when he said that the Lord must like common people, because He has made so many of them. I mean people who are — common, mediocre, people who are common in their views, ambitions, aims, ideals, who think nothing but common thoughts and do nothing but common things, and who do not, by any means, want to be anything out of the ordinary. They are common, because they want to be common. A characteristic of all common people is that they are more afraid to transgress against common usage and public opinion than to transgress God's command- ments. They are not so particular about what they are and how they are, only so they are in harmony 222 Av Kildahl with their environments. They are not so anxious to be good and pleasing in the sight of God as to appear right according to the opinion of those with whom they associate. They do not ask, What is right? but, What is common or customary? If you tell them that what they are doing is not right, they will answer : "Why, everybody does that." If you tell them that the coat which they have bought is not becoming to them., they will answer: "Why, they wear that kind of coats now." They would never think of having a code of morals which is, different from that of the masses. It never enters their mind that it might be possible to have a taste which is different from their fellows. Nothing is beautiful or ugly, right or wrong, good or bad in itself with these people. That which deter- mines their taste, . their belief and their course of ac- tion, is what "they" think, what "they" believe, what "they" say, and what "they" do. This indefinite "they" is the great and almighty authority to which they submit, and to which they surrender unconditionally. It makes no diflference how impracticable a garment may be, it makes no dififercnce how uncomfortable it may make one feel, it makes no difiference how injuri- ous it may be to one's health, if it is the style, common people must wear it. If it became the style to wear a cow's tail on the back, you would see how the price of cow's tails would go up, and if someone should remark that he did not like the style, the whole chorus of common people would answer: "Why, they wear that now." It makes no difference how foolish and unreasonable a usage or custom may be, if it is usage and custom, it must be observed. Common people want, by all means, to be like the rest, like the majority of those who belong to their Common People and Aristocrats 223 social circle, and if they see a man who has a taste of his own and an opinion of his own, and who does not want to make himself a slave of conventionalism, they will say : "Why, look at him, will you, he wants to be so much better than the rest of us." The idea of wanting to be better than the average man ! Such a thought never enters the mind of common people. They would not be common people if it did. This was the great trouble with the children of Israel in the time of the Old Testament. As God's chosen people they were to be a peculiar people. We call that "peculiar" which is out of the ordinary, which is different from the common. The Lord did not want His people to be a race of common people. He told them that He wanted them to be a kingdom of priests, a holy nation. It was His will that they should be a peculiar treasure above all people. It was His plan to make them the aristocracy of the earth. But this is exactly what the children of Israel did not want. They did not want to be a peculiar people; they wanted to be like other people; in other words, they wanted to be common people. All people on earth, at that time, had images of their gods. But to the children of Israel the Lord said : "Thou shalt not make unto thee any graven image, or any likeness of anything that is in heaven above, or that is in the earth beneath, or that is in the water under the earth." They were to have a higher idea of God. They were to be a peculiar peo- ple in this respect. But they began to reason like this : "All peoples have images of their gods. Why should not we have one of our God? Why should we be different from all other people?" And so they made themselves a calf, not because a calf is an extraordi- 224 Av Kildahl narily beautiful animal, not because a calf is an excep- tionally intelligent animal, but simply because it was common among the people in whose land they had been living to worship an ox. The Lord gave the children of Israel an ideal gov- ernment. They were to be a peculiar people also in regard to government. They were to have no king. And that form of government was at that time some- thing unique. They were the only people in that part of the world that did not have a king. And a king in those days did not mean the same as a king at the present time. A king in the 20th century may have less power than the president of a republic. As a matter of fact, the president of the United States has more power than some of the kings of Europe. A king in those days meant a tyrant, a despot who killed whom he pleased and let live whom he pleased. As stated, the children of Israel were the only people which was fortunate enough not to have a king. But they were not satisfied with being different from other people in this respect; so they began to clamor for a king, and said to vSamuel : "Now, make us a king to judge us like all the nations/' Samuel told them what it would mean to get a king; he told them that the king would take their sons and daughters into his service, and that there would be heavy taxes to pay, so that they would cry out in that day because of their king. But the people answered : ''Nay, but we will have a king over us : that we also may be like all the nations." And common people of today are exactly like com- mon people of old. They rise or sink to the level of their environment. If it is customary, in the locality in which they live, to belong to the church, they, of course, Common People mid Aristocrats 225 join the church. If they belong to a dead church, they are just as dead as the rest of the members. They do not want to pretend t© be any better than other peo- ple. And if they belong to a church in which a great deal of activity is going on, they are, of course, active. They do not make the church to which they belong any better or worse than it would be without them. If it is all the go to belong to some lodge, they will, of course, join the lodge. Whether the question is about joining the church or the lodge, they never stop to ask themselves the question why they ought to do it or not do it. They simply join because others have joined. If it is customary with the young men in town to spend the evenings in the saloons, drinking a little, playing poker or billiard, a common young man will, of course, be with the boys. If a temperance enthusi- asm seizes the town, and the boys and girls begin to sign the pledge, he will, of course, sign the pledge. When little boys begin to smoke or chew tobacco, thev do it, not because thev like tobacco. Certain symptoms, shortly after they have smoked the first cigar, seem strongly to indicate that tobacco does not exactly agree with them, but my ! Jim and John and Henry and Frank and Ole use tobacco, so they have to put up with it, even if they feel as though they are at the point of dying. The young man begins to drink, not because he likes whisky or beer, but because the boys with whom he associates take a social glass oc- casionally, and he does not want to be different from other people. You come around with a subscription list to a common man, and he will not ask himself, How much can I, or. How much ought I to give to this cause? But he will ask you, How much are they giving? If 8 226 Av Kildahl Samuel Smith and Jam€s Jones have given one dollar, he will give one dollai too. If Sam and Jim have put their names down for five dollars, you will have five dollars after his name also. Common people have no principles or opinions of their own. Another characteristic of common people is that they have no ambition, no moral courage, no back- bone, no grit, no endurance, no tenacity, no ''stick- toity," no hardihood. They shrink from the battles and storms of life, from hardships and sufferings, from the irksome drudgery and hard work usually connected with the accomplishment of anything worth mention- ing. They are with you as long as you have smooth sailing, but they are not in it when you get out on the rough seas. They are afraid of, and keep out, as much as possible, of everything which is disagreeable. Like Ibsen's Peer Gynt they get out of the way when they meet anything which requires work, energy, will and self-sacrifice. They find it easier to float down the stream than to row against it. You do not find them in church when the thermometer registers 10 below zero, or when it looks as though there is a possibility that it might ''perhaps probably" rain. A common student is one who will not battle with difficult Latin constructions or intricate mathematical problems. He finds it easier to ride a pony and have someone else show him how to do the example. He is satisfied with mediocrity ; his ambition does not reach higher than to the passing mark. He is not very much interested in learning anything. That is not his object in attending school. As a rule, he drops out a good while before his class reaches the day of graduation. Occasionally he hangs on, because his father has sent him to school and keeps him there, and Common People and Aristocrats 227 being that he himself has no opinion of his own, he does as his father wants him to do, he continues at school, takes in as much of the enjoyments of school life as possible and avoids as much of the work as he can. So at last he graduates and gets a position which furnishes his butter and bread, and that is all he wants, provided he can get it without too much exertion on his part. A common teacher is one who meets his classes at the regular hours. His students recite their lessons for him; he may be sour and disagreeable, making life miserable in the class room, or he may be good- natured, as the case may be. He teaches his classes mathematics or Greek or chemistry or history, or whatever his subject may be, but he teaches them nothing else. He does not set the souls of the young men and women on fire. He does not inspire them to higher ideals and nobler lives. He is not a char- acter-builder. There is nothing in his personality, his life, his example which makes the students better men and women for having had him for a teacher. A clergyman of this type is one who prepares his sermons or preaches extemporaneously, according to the training he may have had, but he does not lose any sleep over the fact that the majority of his parishioners are soundly asleep ; he visits the homes and the ladies' aid, drinks the coffee, speaks nicely, says grace at the table, and is well pleased if things go on without much excitement and disturbance. If the general trend of the theological thinking of his time is of the so-called advanced type, and if the leading men of his church are of the so-called liberal class, he never mentions hell in his sermons. If his church affiliation and the people to whom he preaches are orthodox, he is ortho- 228 Av Kildahl dox, too, very orthodox. It is not his business to tell the people the truth, but to please them. He is not in the work to save souls, but to entertain them. A physician of this stamp is satisfied if he can work up a practice large enough to give him a comfort- able living. He does not sit up nights trying to dis- cover some less dangerous anæsthetic than chloroform or ether. He is not particularly interested in anything of the kind. A common lawyer does not ask about right or wrong, law or misdemeanor. What he is interested in is to win his case and get his fee. A farmer of this kind would never think of farming differently from the way his neighbors farm. What is good enough for others, is good enough for him. In short, common people are not the class that has invented the gun-powder or found the northwest pas- sage. Nor do common people ''hitch their wagon to a star" ; neither do they sacrifice their own comforts for the salvation of the world. What do I mean by the term aristocrat? Do I mean a proud, haughty man or woman who keeps aloof from the working people, whose very presence shouts "hats of¥", who knows of no greater honor or glory in this world than to be able to trace his or her pedigree back to some duke or pirate of the Middle Ages, and who would deem it a disgrace to be seen on the street carrying a valise? You may have heard people of that type being called aristocrats, and the term is used in that sense. But that is not the kind of aristocrats I mean. There are people who have the peculiar notion that to per- form some kind of manual labor is below their dignity. They think it is not aristocratic enough. Common People and Aristocrats 229 Speaking of this, I am reminded of something which happened to me some years ago. Before I entered upon educational work, I was, for several years, a pastor in Chicago. I remember once I carried out a bucket of ashes. Now, to carry out ashes is not the cleanest work a man can do, and I confess that if I can have someone else do it for me, I prefer that. But I have found that I get a much better fire in my furnace if I take out the ashes once in a while, and, unless you burn the ashes, the best way to dispose of them is to carry them out. Well, as stated, I carried out a bucket of ashes. When I came out into the alley where the garbage box was, there happened to come by a woman who lately had come over from Norway. She stopped, and she looked at me, and finally she said : "Why, does the pastor really carry out the ashes?" I told her that I thought emptying an ash bucket was perfectly honorable work. ''Yes, yes, yes," she said, "but I did not think the pastor would do it." I never found out whether I rose or sank in the estimation of that- woman, but I wish to say, especially to the young men and women : Do not be foolish ; do not be ashamed to do any kind of hon- est work ! If you are never caught at anything worse than carrying out a bucket of ashes, you shall never have very much to be ashamed of. There is a so-called aristocracy which originated in this way that a man possessed more physical strength than his neighbor, and so he simply knocked his neigh- bor down. He exercised power over him by brute force. This is the aristocracy of physical strength. When might and not right ruled, it is easy to see how the aristocracy of physical strength developed into the aristocracy of wealth. The stronger took away from 230 Av Kildahl the weaker his possessions. Now, the children of these strong pirates and robbers were born to be rich and powerful, for money is power, there is no question about that. Thus the aristocracy of brute force and the aristocracy of wealth developed into the aristoc- racy of blood. Children born of strong and rich par- ents, parents who exercised power over their fellow- men, naturally thought that they were better than other people. They became proud, not on account of anything which they themselves had done, but simply because they happened to be born of those particular parents. You may have heard people of that type being called aristocrats, and I admit that the term is often used in that sense. But that is not the kind of aris- tocrats that I am speaking about. I am speaking of the aristocracy of character, moral strength and cour- age, will-power, self-sacrifice, honesty, goodness, and the fear of the Lord. The word aristocrat is of Greek origin and is a compound of two words. The first part is derived from the word aristos, which is a superlative and means hest. The second part, crat, is derived from the verb cratein, which means to rule; hence, an aristocrat, in the original sense of the word, is one who rules, or has power, because he is one of the best. By the term aristocracy I mean the best people who, on account of their ability, goodness, and excellent character, have a good and wholesome influence over their fellowmen. I am speaking of this true aristocracy, the only aris- tocracy which the Lord has made. An aristocrat, in the true sense of the word, is one who is not satisfied to be like common people ; he has an ambition to get higher than the average man, he desires to be better than the masses ; and the reason Common People and Aristocrats 231 is not that he is proud and looks down upon others, and wants to be above others, but the reason is that his ambition, aims and ideals are higher. It lies in his very character that he can not be satisfied with mediocrity; he can not be satisfied with anything less than the best which it is possible for him to attain. A true aristocrat does not ask, What is common? but, What is right? He may not be altogether indif- ferent as to the opinion of others ; an aristocrat is not a man without feelings ; but public sentiment does not determine his course of action. He does not court pop- ularity. He is not a man-pleaser. He is a man who has both the desire and the will to do that which he thinks is right; and he has backbone and moral cour- age enough to face the scorn of the cheap penny souls who laugh at him for it. He has an opinion of his own, and there is steel enough in him to own up to it and to live up to it. An aristocrat is one who does what he thinks ought to be done, whether anyone else in the world thinks that he ought to do it or not. An aristocrat is one who speaks what he thinks ought to be spoken, whether the galleries applaud or hiss. An aristocrat is one who fears God and no man. He is like the moon which a dog came out to bark at one evening after it had risen. Do you know what the moon did? It simply sailed its course and contin- ued to shine just the same. And do you know what the dog did? He got tired at last and went home. Another characteristic of an aristocrat is that he has will-power and endurance to accomplish some- thing. He is not a day-dreamer or a builder of air castles. Many people are millionaires, merchant- princes, inventors, composers, learned doctors, men 232 Av Kildahl who accomplish astonishing things, they are all this and much more — in their minds, in their dreams, in their imagination; they count their chickens by the hundreds, before they are hatched. But they have no patience or endurance to travel the road of hard labor that leads to such accomplishments. An aristocrat is a hard and conscientious worker. He goes right into life's battles as they come along, and he fights them out and comes out stronger every time. He trains himself to do his duty, and he gets trained so that doing his duty comes natural and easy to him. That which a person constantly practices grows to be a habit with him, and to do that which has be- come a habit is easy. An aristocrat has cultivated the habit of doing his duty. The question with him is* not : Do I like this work ? or : Does it pay ? but the question with him is : Is it my duty, and does the law of love demand it of me? He trains himself to do unpleasant things pleasantly and difficult things easily. I said that common people usually are not in church when the weather is not favorable. To an aristocrat the Lord's day and the Lord's house are so associated with each other in his mind that sunshine or rain has no in- fluence on his church-going, one way or the other. He takes a snow storm or 25 below zero as a challenge to go to church. If an aristocrat is a member of the city council or the state legislature or the U. S. Senate, there is not money enough or glory enough or high and lucrative positions enough or flattery enough or slander enough or abuse enough in the country to change his vote from that of his own conviction about right or wrong. If he is a preacher, his mouth is not silenced about hell fire, or any other fire, because some prominent Common People and Aristocrats 233 men of his church have so weak nerves that they can not stand to hear, this ''terrible doctrine," which they claim is a relic from the Dark Ages. Nor does he keep quiet concerning salvation through the blood of Christ because there are some in his audience who are so tenderhearted that they can not stand to hear about this "cruel blood theolog}^" Nor does he get shy of dogmas because he knows that it is supposed to be a sign of advanced thinking and a liberal mind that one is able to state such nonsense as this that it is possible to teach Christianity without teaching dogmas. These things do not scare him in the least, but like Charles Spurgeon he will say : ''If you do not like the doctrine, go to headquarters and make complaint." If he is a politician, he is not a republican or a democrat because the majority of the voters in his district happen to be republicans or democrats, and because he needs their votes ; he is a republican or a democrat because the political belief of the Republican party or the Democratic party is his belief, and he would be a republican or a democrat even if he were the only voter in that district who voted that ticket. He does not believe in the platform of his party be- cause a political platform, like the platform of a pas- senger car, is a handy thing to get in on; be believes in it because he believes in it. Let me show you an aristocrat of the bluest blood. His name was Moses. He was born in a slave's cabin, but he was adopted into the king's family, and he re- ceived the best education which the best schools of the highest caste of the most civilized people of those times could give. He could have lived as a prince at the court of Pharaoh. He would have had almost any- thing which the world at that time could give a young 234 Av Kildahl man. If he had wanted to pursue his studies, he could have done that; if he had thirsted for glory and honor, he could, as a member of the royal family, have had that; if he had wanted to enjoy life, he could have had a chance to do that. But "when he was come to years, he refused to be called the son of Pharaoh's daughter, choosing rather to suffer affliction with the people of God than to enjoy the pleasures of sin for a season, esteeming the reproach of Christ greater riches than the treasures of Egypt." Moses could have lived a much easier life than he did, and he would have chosen to live an easier life than he did, if he had been a common man. But in that case he would never have become the great general, historian, poet, lawgiver and statesman, whose name is known by every boy and girl in Christendom more than three thousand years after his death. If he had chosen as the great majority of men would have chosen under the same circumstances, we should never have heard the name of Moses. That is one of the character- istics of the men who have made history, and who have helped and benefited the world, that they have thought and acted differently from the majority. Let me show you another aristocrat of. the right kind. His name was Daniel. Together with some other young men of the best families among the Israel- ites he was taken captive and brought into a foreign country, but, like Moses, he was fortunate enough to be placed in a school in that country to be educated for statesmanship. When that Hebrew boy came into that Babylonian school, he did not ask : What kind of a college spirit is there at this school? He did not fall in with the boys, thinking: I must try to act like these Chaldeans, or they will call me a foreigner and Common People and Aristocrats 235 make fun of me. He knew the difference between right and wrong; he had learned something about that from his parents, before he came to school, and he did not think that that was too old-fashioned to prac- tice even at school. So when the king's meats and wines were set before him, he did not reason like this : I understand it is customary to drink wine at this school, so, of course, we all drink wine. No, Daniel was not of that kind. There was backbone in that young man, and "he purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank." I admire the moral courage of the young man, and I do not believe that we shall be disappointed if we expect to hear from that man after he has graduated. And the world has heard from him. He might have had smoother sailing if he had done as the rest of his fel- low students did. But if he had, we should have known as little about him as we know about them; he would never have become the prime minister of the greatest kingdom of his time. Oh no, those who are more afraid to be looked upon as being peculiar than to be in the wrong are not the men whose names we care to remember. I have mentioned these two men from the time of the Old Testament. I could show you a whole pic- ture gallery of true aristocrats from those days, but I have not the tim.e to point them out to you. You find the picture gallery in the 11th chapter of the epistle to the Hebrews. It is as fine a collection as you have ever seen. Let me show you an aristocrat from later times. His name was Martin Luther. He had preached the truth, as he saw it, and opposed error. For this he 236 Av Kildahl was summoned to appear before a diet, composed of the emperor, the papal legate, cardinals, bishops, princes, dukes, lords. The combined ecclesiastical and secular powers demanded of him that he should recant. There he stood, a poor monk, against the whole world, and declared : It is not right to act contrary to one's conscience; here I stand; I can not do otherwise; God help me ! Am,en. You have probably noticed that I have not men- tioned the names of any common people, and I assure you that the reason is not that I do not know any common people. We do not mention common people; there is nothing to say about them. They do not say or do anything which is different from that which everybody else says or does. Why should we then mention them? It is only when you see something out of the ordinary that your interest in it is aroused. Do you know the names of the twelve men who were sent by the children of Israel as spies into Canaan? Those of you who have read your Bible, I think, know the names of two of them; I think you know the names of Joshua and Caleb. Why do you know the names of these two ? Because they were aristocrats, they were better men than the others. But I do not believe that you know the names of the other ten. Why do you not know their names? Their names are in the Bible together with the names of Joshua and Caleb. You do not know their names, because they were common people. Neither do I know their names, and I do not expect to spend the time to learn their names. No one notices that which is common. We pay attention only to that which is different from the ordinary. Let me show you one more aristocrat, and I shall be through, an aristocrat of today. His name is Theo- Common People and Aristocrats 237 dore Roosevelt. I am glad that we have a man in the White House who neither asks what public opinion is, nor what the opinion of the party bosses is, or what the opinion of the money-men is, but who fearlessly says and does that which he thinks is right. That is the kind of men we need ; we need them in the White House ; w^e need them in the legislative halls, in the pulpits and the professors' chairs ; we need them in all the professions, in the newspaper ofifices ; we need them in business ; w^e need them in the army and the navy ; we need them on the farms ; w^e need them in the shops and the factories. The more we get of this kind of aristocrats the better. Religious Instruction of our Children. (Read before the Ministerial Association of Detroit, April 6, 1908.) God revealed His truth to our first parents, not the whole truth, but as much as was necessary. He promised them that the seed of the woman should bruise the head of the serpent. This was the germ and essence on which the human race was to live, and by which it was to be saved. God will have all men to be saved and to come to the knowledge of the truth. Therefore it w^as also His will that the truth which He had revealed to our first parents should be preserved and transmitted to coming gen- erations. Each passing generation was to give the truth to each coming generation. And the Lord would reveal more of His truth according as man was faith- ful in preserving and using the truth they had. But the sons of Zeth married the ungodly daugh- ters of Cain, and it is not difficult to guess what the result of such marriages would be. Woe to that peo- ple or that country which has ungodly mothers! A generation which knew not God or feared the Lord grew up. At last only one family was found which had the truth and practiced it. Soon Noah would have passed away, and the chances are that the heathen influence would have been so great that the truth would have vanished from the earth, and spirit- ual darkness would have reigned supreme. So in order to preserve a holy seed on earth, and in order that the life-giving and life-sustaining truth might be saved Religious Instruction of our Children 239 from being lost, God sent the flood, in which that element which threatened to frustrate God's plan was destroyed, and that element by which the knowledge of God might be preserved was saved. It was a ter- rible and painful operation, but it was necessary in order to preserve life. But the human heart is desperately wicked. As the centuries rolled by, man, made in the image of God, began to forget his Maker and made unto himself gods made in the image of man. After some time the whole human race wandered away from God in darkness and idolatry. Then the Lord changed — not His purpose to pre- serve the truth for coming generations, but He changed His method of working. He gave up, as it were, the hope of being able to keep the great major- ity within the limits of His church. The masses would not listen to Him, they would not accept the truth, they were bent on going their own ways. So for centuries the Lord suffered them to go on in dark- ness. The times of this ignorance God winked at until the fullness of time. He suffered the heathen nations to follow the desires of their own benighted hearts, until through their own sad experience they began to realize that they needed something better than what they had, until they began to realize that they needed -a revelation of the unknown God, needed to know what the truth was, until they began to realize that their hearts were empty, and that the gods made in their own image, and the systems of religion, which were the products of their own brains, could not satisfy them. But, as stated, the Lord did not give up His plan to preserve a holy seed on earth or to have the truth 240 Av Kildahl transmitted to coming generations. So the Lord chose one man out of the whole human race, revealed Him- self to him, instructed him in the truth, trained and educated him, shielded and protected him, in order that he and his descendants might be the bearers and preservers of the truth until the fullness of time, when the word of God should again be preached to all nations. This man was Abraham. It is very interest- ing and instructive to notice what kind of a man the Lord chose for this most important mission. In select- ing a man to serve such a great purpose we may ex- pect that the Lord will find a man who either possesses the necessary qualities, or in whom it is possible for the Lord to produce the necessary qualities, for the realization of His plans. And such a man was Abra- ham. Concerning Abraham the Lord said : ''I know him that he will command his children and his house- hold after him, and they shall keep the way of the Lord." In Abraham the Lord found, not a perfect man, but a man who was willing to let the Lord edu- cate him, and who was willing to obey the Lord, so that through him God's plan might be reahzed. Abra- ham did command his children and his household after him ^to keep the way of the Lord, and through Abra- ham and his descendants the truth of God was pre- served through centuries until the 'fullness of time. The oracles of God were committed to them, in the seed of Abraham have all nations been blessed, and from the Jews has the salvation come to us. Hence the special mission of Abraham and his family and his tribe and his descendants was to pre- serve the true religion and transmit it to coming gen- erations. And we find that persons who would not assist in the carrying out of this mission, who would Religious Instruction of our Children 241 not command their children and their household to keep the way of the Lord, could not be used by the Lord, they were eliminated from the tribe. When Abraham emigrated from Mesopotamia, his brother's son Lot accompanied him. But Lot was not a man who was fit to help in the reaHzation of God's purpose. He was not a man who would com- mand his children and his household after him to keep the way of the Lord. A man who for the sake of earthly gain preferred to live among the wicked Sod- omites was certainly not a man of the right stamp. The influence of such a man, if he had been permitted to live, and bring up his children, within the tribe of Abraham would certainly not have been beneficial. The descendants of Lot were the Amorites and the Moabites, and they were heathen, they did not keep the way of the Lord. From the fact that the descen- dants of Lot were heathen, I think we can infer that Lot did not teach his children and his household after him the Word of God. Therefore he was separated from the tribe of Abraham. The Lord could not use him. Abraham had two sons. The oldest was Ishmael. He and his mother were sent away from the house of Abraham. This may seem a cruel act, and we read that when it was proposed to Abraham, the thing was grievous in Abraham's sight, and he hesi- tated until the Lord told him to do it. Yes, it may seem cruel, and not only Abraham but the good Lord have been severely criticised for this act. But just think what effect it would have had on the other, and especially on the younger, members of the tribe if a man like Ishmael had been permitted to remain, .and bring up a family, in the tribe. The descendants 242 Av Kildahl of Ishmael were the Arabs and Bedouins, and they were heathen. Ishmael was not interested in having his children brought up in the nurture and admonition of the Lord. His influence in the tribe would not have been for good. Therefore Ishmael was not permitted to remain with the tribe. The Lord could not use him. Only the fittest survive. Esau was the oldest son of Isaac. As such he had the birthright and was entitled to be the chief of the tribe after his father. The patriarch, or chief of a tribe, had almost absolute power. The head of the tribe would to a great extent mold the character of the whole tribe. I the tribe of Abraham was to carry out its mission, it was especially important that the chiefs of the tribe were God-fearing men. If Esau had become the patriarch after Isaac there is no doubt that God's plan, as far as this tribe was concerned, would have been frustrated. We may readily under- stand that a man who sold his birthright for a mess of pottage was not qualified to become the leader of the people of God. And he did not become the chief. Esau married heathen wives and his descen- dants were the Edomites, and they were heathen. Esau did not command his children and his household after him to keep the way of the Lord. Therefore he was eliminated from the tribe. The Lord could not use him. Another case of the survival of the fittest. But the law of the survival of the fittest is just as much in force today as in the time of the patriarchs. And that people is the fittest, and that people alone will survive as fit to carry out God's plans and pur- pose and work on earth who diligently teaches its children the Word of God. Religions Instruction of our Children 243 Are the Protestant churches in this country teach- ing their children the Word of God to such an extent that we may expect that the Lord will use us and our descendants in the carrying out of his plans on earth? I think this is a very serious question, that ought to be given earnest consideration by all thinking Chris- tians. We have indeed the Sunday-school. But is the in- struction in the truth which our children receive in the Sunday-school sufficient and adequate to the needs of the times? Children who have intelligent Christian parents will, of course, learn a great deal more than that they can learn in the Sunday-school. They will be taught by their parents. In such cases the instruction in the Sunday-school will be only supplementary to the reli- gious instruction which the children receive at home. But many of the members of our churches are not true Christians and only a minority are intelligent Chris- tians. And as a matter of fact, all the religious instruc- tion which many of our children get is the instruction in the Sunday-school, which in many cases is very meager. I asked the question: Is the religious instruction which our children get in the Sunday-school adequate to the needs of the times? We are living in an enlight- ened age. The masses have never had so much school- ing as at the present time. Not so very long ago a few weeks' school every year was all the common peo- ple could get. Now every child in the country gets from five to nine or ten months of school a year. Ought not the religious instruction to be in pro- portion to the secular instruction? If we do not deem it sufficient for our children to get as little schooling 244 Av Kildahl as did the children three hundred years ago, should we be satisfied with as little religious instruction for our children as the children of three hundred years ago received? We believe that the citizens of a coun- try vv^hich is governed by the people must necessarily be more intelligent than the subjects of an absolute monarchy. We have no state churches in this coun- try. Some of the Protestant churches are high churchly and some are low churchly, it is true, but there is more or less of democratic government in nearly all of them, especially in the local congregations. If an intelligent citzenship is needed in the state, is not an intelligent membership needed in the churches? And a man is not an intelligent church member because he is an intelligent citizen. Our children can not learn religion in the common school. I would not send my child to the common school if religious instruction were a part of the curri- culum. I would not want my child to learn religion from a Catholic or a Mormon or a Unitarian. The churches have to give the religious instruction to the children of the church and to as many of the children outside of the church as can be induced to come to the churches to receive instruction. The church which neglects the religious instruction of its children is doomed to death. The Lord will not and can not use it. We have seen how important this feature was in the plan of God in the history of the patriarchs. We also find that Moses laid special stress on this duty in his farewell sermon to the children of Israel. He said : "And these words, which I command thee this day, shall be in thine heart : And thou shalt teach them diligently imto thy children." It is my firm conviction that the majority of Religious Instruction of our Children 245 the Protestant churches in this country are not doing enough for the children of the church, and that some- thing more ought to be done. We beHeve that the 20th century demands that our children should study arithmetic five days in the week for nine months every year during a period of eight years. But we have them instructed in the Word of God only one hour a week. But if the instruction given in the Sunday-school is not sufficient and adequate, what more can the churches do? One way of solving the problem is for the churches to build and maintain separate parochial schools in which religious instruction is given every day. This is what the Catholic church in Northfield expects to do in the near future, and without being a prophet, I think I shall venture to predict that within not very many years the Catholic church in Northfield is going to be the largest and strongest church in the city. The church that gets the children has the future, and no church gets the children as that church which takes the whole education of the children into its hands. This, I believe, is being demonstrated over and over again by what the Catholics and Missouri Lutherans are doing in this country. But this arrangement, although according to my opinion it is the ideal arrangement, is an expensive affair, and as far as the small and poor churches are concerned it is simply out of the question. The St. John's Lutheran Church in Northfield, for instance, could not do it. We are too poor. But if the Sunday-school is insufficient and inade- quate, and if we are not able to erect and maintain church schools, is there anything else that might be 246 Av Kildahl done to give the children of our churches a more thorough religious instruction? At the annual convention of the Presbyterian Church in the state of Washington, held last fall, a resolution was passed that the children belonging to the Presbyterian churches be taken out of the public schools every Wednesday afternoon and be given reli- gious instruction in the churches. In La Sueur Centre, this state, the two largest churches in town (one being Catholic and the other German Lutheran) have for several years had this arrangement. The children are taken out of the pub- lic schools every Wednesday afternoon and are in- structed in their respective churches. And the super- intendent of schools at La Sueur Centre tells me that it works beautifully. He further tells me that he has never seen better behaving school children, and he attributes it to the hold and influence which the churches have on the children in that city. The St. John's Lutheran Church of Northfield realizes that the religious instruction given in the Sun- day-school is not sufficient. For that reason the church has for several years had a parochial school for the children during the summer vacation. This, according to my opinion, is not a good plan. The children ought to be free during vacation. Something over a year ago our church decided to adopt the Wednesday afternoon plan, and the board of education were asked to excuse the children of our church every Wednesday afternoon, so as to give the church a chance to gather the children of the church that afternoon for the purpose of giving them religious instruction. The superintendent of schools said that such an arrangement could easily be made. But very Religious Instruction of our Children 247 much to our surprise, the school board refused to grant it. The members of our school board, I believe, are all members of Christian churches, but they seem to be of the opinion that five days of secular education makes better citizens than four days and a 'half of secular and one half day of religious education. It seems to me that there ought to be so much liberty that a church wishing to take its children out of the public school one afternoon every week for the purpose of giving them religious instruction ought to be permitted to do so. My object in bringing this matter up before the pastoral association is to call the attention of the brethren to what I look upon as one of the greatest problems of the Christian Church in this country. I am, as already stated, fully convinced that the religious instruction given in the Sunday-school is not sufficient and adequate to the needs of the 20th century. This problem has to be solved, and it has to be solved by the churches. How are the churches going to solve it? • Commencement Address. (Luther College, Decorah, Iowa, June, 1919.) In the name of Jesus. College students usually have high ideals. They are disgusted with the mediocrity, half-heartedness and cowardice of the average man. They feel that the only thing worthy of a man is to he a man, to have the courage to do that which is right, whether it be popu- lar or unpopular, to have moral backbone enough to say what ought to be said, whether the galleries cheer or hiss, to live up to your principles, whether you personally gain or lose by it. They look with disdain on the selfishness and egotism of the masses ; they have a feeling of righteous indignation over against dishonesty and graft, over against corruption and crookedness in politics, over against profiteering in business, over against men-pleasers and seekers of pop- ularity; they hate all kinds of insincerity, dissimula- tion and camouflage. God bless every man and woman in college or out of college who has high ideals ! But I want to call attention to the fact that it is much easier to enter- tain high ideals while at college than to realize them when we get out into practical life. It seems so easy to be good, honest, altruistic, con- secrated and self-sacrificing when you are sitting alone in your room reading a book full of noble sentiments, and it even seems easy to be the martyr of a good and righteous cause when you sit and listen to a great Commencement Address 249 orator who carries you off by his eloquence and strong personality, as he is picturing to you the nobility of the soul which will rather sacrifice wealth, fame, posi- tion, friends and even life than deviate one hair's breadth from the straight path of truth, honesty and duty. Under such circumstances you may feel how your blood is rushing through your veins, and you are eager that the opportunity may present itself to you to lay your life on the altar of righteousness, honesty, duty and love. But it is not so easy to feel exactly the same way when we are up against the real thing, when out in this world, which lieth in evil, certain influences are pressing in on you from all sides, and all things seem to combine to make it very difficult to do the right thing. It is not easy for men and women in leading and prominent positions under all circum- stances to do right, and it takes more than feelings, emotions, sentiment, enthusiasm, ideals, and human eft'ort. We all agree in very severely censuring Pontius Pilate for passing death sentence on Christ. He knew that Christ had committed no crime, he declared openly that he found no fault in Him, and still he sentenced Him to death, because he was afraid of the people. But Pilate simply did what so many a man who does not have the fear of God in his heart would have done. Pilate was not completely void of all sense of justice; he really did not want to condemn Christ, and he resorted to several different methods by which he hoped to get rid of the case. But he was between the fire and the frying-pan. He knew that condemning this man would be an act of injustice, but he also knew that if he acquitted Him he would get the leaders of the people against him ; they would accuse him 250 Av Kildahl before Caesar, and it is not pleasant for a man who holds a government position to get the government against him. Pilate knew that in his case that meant the loss of office. The situation was very perplexing. It undoubtedly seemed to Pilate that he had no choice, that he simply had to please the people, and so he washed his hands and laid the responsibility on those who demanded it of him — and became a murderer. Such are often the situations and circumstances in actual life. We are surrounded on all sides, by pub- lic opinion, by usages and customs, by schemes and combinations, by friends and enemies, by all sorts of influences, and there are so many things to be taken into consideration. And often several circumstances seem to combine to make it especially difficult for us. If it were not for this circumstance or that circum- stance, which never was present in our dreams and imaginations, it would be easy. But we cannot control the circumstances. There is a young law student. He has high ideals regarding the legal profession, and he is going to show the world that it is possible to be an honest lawyer. Well, he begins to practice law; the cases at first are few and far between, and his bank account is not overly large. Now, a man comes to him and wants him to take his case; he tells him all about the case from beginning to end, and it seems to the young attorney that there is no doubt but that the case is a good and just one. But when the case comes up and he gets a chance to hear also the other side, he understands that his client has not told him the whole truth and nothing but the triith. In fact, he is convinced that the right is on the other side. What is he to do? He really hates to defend an unjust case. But it is very Commencement Address 251 important that he should make a good showing just now that he is trying to build up his practice. If he loses the case people will think that he is not anything of a lawyer. It was really too bad that he should get into this, but he is in it, and he thinks that he will have to try to do the best he can ; his reputation is at stake ; and so he puts forth all his energy to try to make black appear white, to try to make the jury render a verdict which he knows is unjust. If he wins the case his friends probably congratulate him on his clever- ness and ability and success ; but he goes to bed in the evening with the consciousness of having done a dishonest and dirty piece of work. There is a young man with a political ambition. He is anxious to get the nomination for a certain political ofifice. He stands for clean and honest poli- tics. And he has very positive and decided convictions and opinions as to the justice and righteousness of certain issues. But one day the bosses of his political party come to him and tell him that if he wants their support he will have to keep still about those issues. There are certain strong elements that do not favor them, and to get into office it is absolutely necessary to be on the good side of those elements. Now, it was awfully provoking that the influential men whose support he must have in order to win in this race should happen to have an entirely different opinion in regard to those issues. But what is he going to do? He would like so much to get that office, and that office is probably only a stepping-stone to a higher position which he has his eye on. This is a very opportune time ; it is the chance of his life. So he sacrifices his conviction in order to get the office. And we have one more professional politician who 252 Av Kildahl has only one principle, namely to get his share of the spoil. There is a young medical student. He has great respect for the medical profession, and he is not going to be a physician simply because that is one of the many ways by which a man may make his living. He wants to be a doctor because he is really interested in the science of medicine, and because he wants to help suffering humanity. Well, he locates in some town, hangs up his sign and waits for patients. But they are slow in finding their way to the office of the young doctor. At last one day a man comes into his office and tells him that he needs medical aid. The young physician begins to examine the man; but it seems to be a very complicated case. Some symptoms seem to indicate one thing, and other symptoms seem to point in another direction. What is he going to do? If he were to be perfectly honest and frank he would have to tell the man that he is not able to diag- nose the case, and that he really does not know what the trouble is. But if he should do that the sick man would go out and tell all the people in town that the new doctor does not know anything. So he looks wise and writes out in Latin a prescription which he knows will neither hurt nor benefit the man, and — charges for a help which he has not given. There is a young man preparing for the ministry. When the professor of practical theology lectures to the theological students and earnestly places the re- sponsibility of the ministerial office before them, and pictures to them the ideal pastor, the servant of God, the minister of Christ who fears God and no man, he promises himself and his God that he is going to be a faithful servant of the Lord. He is going to be like Commencement Address 253 John the Baptist, who was not afraid to speak the truth even to the king, who would rather give his Hfe than to play the part of a coward. Well, he gets a charge and begins his work. But before long he finds out that some of the leading men and women in his church are not the most ideal church members ; in fact, they are as like the children of the world as two drops of water resemble each other. He knows his duty ; he knows that he ought to speak to these people and reprove them of their sins. But these men and women are the pillars of the church, the financial back- bone of the congregation, and they have many friends. If he offends them there will be trouble in the church. They are probably just planning to build a new church, and that would be out of the question without these people. The congregation, it seems, cannot stand to lose their good will and co-operation. It was a very unfortunate circumstance ; but to keep still just now seems to be the part of wisdom, and there is no trou- ble, there is perfect peace ; but the young pastor is ashamed to see his own fa'ce in the looking-glass, because he knows that he is looking into the face of a hireling and a coward. I have mentioned these few instances. They are hypothetical cases ; but, I am sorry to say, we need no microscope to find them in actual life. The in- stances might be multiplied indefinitely, but these will suffice to show" that it is not always the easiest thing in the world to live up to our ideals and to do that which is right. But it is possible. And only they make a real success of life who live up to their ideals. For wdiat shall a man be profited if he shall gain the whole world and forfeit his life? Joseph was placed in a very precarious position ; he 254 Av Kildahl ran a terrible risk by displeasing his mistress, and he had to suffer for it. How could he stand against such a strong temptation? We learn the secret of his strength when we hear his answer to Potiphar's wife. He said, "How can I do this great wickedness to sin against God?" If ever a young man, just out of college, has been severely tempted to give up high ideals for the gain and advantages of this world it was Moses. He could have lived as a prince at the court of the king all the days of his life. If he had wanted pleasure he could have had that ; if he had wanted to pursue his studies he could have done that ; if he had thirsted for glory and honor he could have had that; but he chose to cast his lot with a despised, poor, downtrodden people that was held in slavery. What enabled him to make such a choice? By faith Moses, when he had grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter, choosing rather to share ill treatment with the people of God than to enjoy the pleasure of sin for a season, accounting the reproach of Christ greater riches than the treasures of Egypt, for he looked into the recom- pense of the reward. Daniel, the great statesman and prime minister of the kingdom of Persia, was also placed in very trymg circumstances, and he knew that if he did not obey the king, who had been misled by scheming politicians, he would be cast into the den of lions. "But when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house ; and his windows being opened in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a day, and prayed and gave thanks before his God, as he did aforetime." What was the secret of the success of these men? Commencement Address 255 Why were they so strong? Why could they stand where so many a man would have fallen? These men would have fallen if they had had nothing but human enthusiasm and human ideals, human feeling for mor- ality and duty and human zeal for that which is right and beautiful, to keep them. But a young man who in the hour of temptation thinks of God, and says, "How can I do this great wickedness and sin against God?" and the man who, like Moses, has in his heart the true and living faith; and the man who, like Daniel, has a place which he daily goes to to com- mune with his God and who has his windows open toward Jerusalem, he is the man who shall be able to stand, even though all the evil powers from hell com- bine with all the evil influences on earth. He cannot be scared, he cannot be bought and he cannot be de- coyed to deviate from the straight path of right and duty. For I can do all things in Christ that strength- eneth me, and our faith is the victory that overcometh the world. Who is he that overcometh the world but he that believeth that Jesus is the Son of God? Because we Lutherans reaHze that education alone is not enough; because we realize that high ideals alone are not enough; because we realize that human efforts and human powers are not enough; because we realize that only he who has the power of God in his heart and life is to be depended on in the trials and temptations of life, and because we realize that Chris- tian teaching alone can give students this power, there- fore this school has been built, and therefore this school is being maintained, and I congratulate these graduates who have had the great privilege of attend- ing a school where an earnest and honest effort has been made to bring this power into their lives. And 256 Av Kildahl I know that if you live up to what you have been taught at this college, you shall succeed in the truest and fullest sense of the term, because then you shall have within you the power by which you may be able to overcome the world, the faith in Jesus Christ, the Son of God. Luther College of Tomorrow. (Outline of speech at the Alumni Association's banquet, June 7, 1917, in Ryan Hotel, St. Paul.) 1. I think it would have been more proper that one had been asked to speak on this topic who had done more than I have to make L. C. what it is today. a. I have received a great deal of good from L. C, but have done absolutely nothing for it. b. And for that reason I feel that I have no business to speak on this topic. c. But the committee of arrangements insisted. d. And I dare say that in spite of the circumstances that for many years have estranged me from L. C, I have always been thankful for the splen- did training that L. C. gave me, and I have al- ways had a warm spot in my heart for my alma mater. "My college always wins." e. I thank the Lord that the relation will be dif- ferent from now on. • /. And I rejoice in the fact that circumstances have changed, so that I this evening can be present and am welcomed in a gathering of L. C. men. I have not words to express my feelings. 2. But I am not preaching on my text. a. The pig that ran away. b. The preacher that did not get warmed up. c. And you will excuse me if I do get a little away from my text. 9 258 Av Kildahl Luther CoIvLi^ge: of Tomorrow. 1. I am not a prophet, nor a prophet's son. But in a general way I think we are justified in say- ing that L. C. is going to be tomorrow pretty much what the friends of L. C. are going to make it. 2. When we think of the future of our church colleges, we naturally think of money. a. In one respect our church colleges are in a some- what difficult position. b. We are living in a country where there is a great abundance of money. ( 1 ) And the colleges get a great deal of money. (2) And the colleges that get money get buildings and equipments and teachers. (3) And there are especially two things that are taken in consideration by those who have taken upon themselves to grade the colleges of the land. (a) The size of the endowment fund and the salary paid to teachers. (b) They cannot understand. c. These things our church colleges are up against in our competition with other colleges. (^) And there is competition. (b) We have gotten students because they were Norwegians and Lutherans. (c) And get them still for these reasons. (d) But times are changing. 3. I hope that L. C. will be endowed. a. That men of means will remember her. b. Our people are getting rich. c. I am looking for gifts. more and more. Luther College of Tomorrow 259 4. But we cannot compete with many other schools in regard to endowment funds and salaries, etc. a. And we know that it is not necessary in order to do efficient work. h. It is a fact that with all the money, equipment, endowments, high salaries, the thoroughness and scholarship in the average American college is con- siderably below what it was under more primitive conditions. 5. My hope, therefore, for L. C. of tomorrow is that in its general policy and aim it may continue to be what it has been. a. The main thing is not to become a big school. (a) A small college has many advantages over a big college. (b) And to try to run a big school with little means is tantamount to conducting a poor school. h. But what I should like to see in L. C. of tomorrow is that it continues within the limits of its means to be what it always has been: a college that gives to its students a thorough and sound training. (a) Turning out men with trained mental powers, competent to cope with the problems of the times. (b) Men who, in the next place, have the courage of their conviction, who fear God and no man. Presten paa kontoret. ' (Utkast til foredrag.) 1. Kontoret er prestens sanctuarium. Kontoret er for presten alene og for ingen av de øvrige lemmer av familien. Prestens hustru, barn eller tjenere maa være strengt utelukket fra kontoret, undtagen naar det er nødvendig at træffe ham. Kontoret skal feies og rengjøres naar presten er borte. 2. Kontoret er prestens lønkammer, møtested med Gud og arbeidsværelse. Hele hans virksomhet som sjæle- sørger, lærer, prædikant, hyrde og tilsynsmand vil bære præg av det liv som presten fører paa kontoret, og det arbeide som han der gjør. 3. En av de væsentligste betingelser for at en prest kan gjøre godt og duelig arbeide, er at han strengt syste- matisk deler sin tid, og at han gjør god og flittig bruk av tiden, og at han derfor har en viss bestemt tid da han skal være paa kontoret. ( 1 ) Det er utrolig hvor megen tid kan somles bort. (2) Undtagelser fra regelen vil naturligvis finde sted naar nødvendighet kræver det. ( 3 ) Presten maa være sig selv en lov — han er en tjener, men en meget betrodd tjener. (4) Presten bør tilbringe formiddagen paa kontoret. (Byprester kan indrette sig saa at de kan det.) a. Om mulig bør han staa op tidlig, h. Det første presten bør gjøre paa kontoret om Presten paa kontoret 261 morgenen er at rj^gte, f^z^de og styrke sin egen sjæl. (a) Ved bjz^n alene — han har meget at tale med Gud om. (b) Ved læsning av Guds ord (ikke embeds- mæssig studium, men for sin egen sjæl). c. Dernæst maa han ta fat paa studiet. Hvad skal han studere? (a) F}2^rst og fremst forberede sig til præke- ner og andre taler, konfirmantundervis- ning, osv. (Han vil trænge megen tid til det.) (b) Faar han tid til mere, skal han studere det som kan gjøre ham bedre skikket til sin gjerning. (I vor travle tid faar neppe en prest tid til at studere noget andet uten at være utro i sin gjerning.) d. Han bør hver dag bruke nogen minutter til at lære ''choice Bible passages" utenat. (Lære dem over og over igjen. Han h^x ha et stort forraad av bibelsteder i hukommelsen.) e. Mandag bør han uten nødvendighet ikke være paa kontoret, ialfald ikke for at arbeide. Da kontoret er prestens arbeidsværelse, sier det sig selv at han maa ha de nødvendige redskaper og midler til at gjøre sit arbeide med, og det er hans bøker. a. Og han bør ha sine bøker ordnet slik at han let og uten vanskelighet kan finde hvilkensomhelst bok, selv saadanne som han kanske meget sjelden bruker. h. I det hele tat bør han ha orden i sit kontor. 262 Av Kildahl c. Her vil jeg ogsaa nævne, at han maa føre ordent- lig og punktlig ministerialboken. 5. Prestens kontor bør dernæst være et sted som me- nighetens lemmer gjeme søker hen til, og presten maa la folk forståa at de er hjertelig velkommen paa hans kontor. a. Vi har desværre ikke nogen skriftestol blandt os. h. Prestens kontor faar da saavidt mulig erstatte denne mangel. c. Prestens kontor maa være det sted hvor folk kan søke hen for at tale med Guds tjener om det som de ikke kan tale med noget andet menneske om, ikke engang sine allernærmeste. (a) Hvorhen den bedrøvede kan gaa og aapne og utøse sit hjerte og faa trøst, hvor den raad- vilde kan gaa hen og faa raad. (b) Hvorhen den bortkomne, men vakte og be- kymrede kan gaa for at finde veien tilbake til Faderen. (c) Hvor der med ett ord øves privat sjælesorg. (d) Hvor presten kan be sammen med sit menig- hetslem, og paa Guds vegne med absolutionen løse de bundne. (e) I Norge kaldte i gamle dage bøndene presten "far", og katolikkene gjør det blandt os. Pre- sten bør være en far for sine sognebørn, og barna maa vite at finde vei til far. d. Den prest hvis kontor blir til et saadant sjæle- sørgerlaboratorium, vinder uhyre meget. (a) Det han tilsynelatende taper ved det at der gaar med tid til slikt arbeide, vinder han i Presten paa kontoret 263 rikere erfaring og oplatthet i ordets forkyn- delse. (b) Det ér ikke bortkastet tid. Det sier sig selv, at likesaa litt som noget lem av prestens familie skal f^lge dem som kommer og vil tale med presten, ind paa kontoret, likesaa litt skal han bære ut av kontoret det som der betroes ham, og prestens hustru skal vænne sig til aldrig at spjz^rre ham om'hvad denne eller hin vilde ham. Smaaskisser. Eders himmelske fader vet at I trænger til alt dette. I. Vi kom til Amerika i sekstiaarene, straks efter kri- gen, og far fik ansættelse som norsk skolelærer. Skolen holdtes omkring hos farmerne, en uke eller saa hos hver. Det var i nybyggertiden, og husene var ikke altid saa rare. Far maatte for det meste ligge oppe paa et koldt loft, hvor ofte sneen føk ind mellem tømmerstok- kene. Dette taalte han ikke ; ti han var ikke sterk til helsen, og saa blev han liggende syk. Vi hadde nedsat os paa et stykke jernbaneland, som endnu ikke var "komimet i marked"; Det var skogland. Far hadde ikke helse til at ''grubbe", og heller ikke var han vant med det slags arbeide. Og vi gutter var smaa. Desuten maatte jo landet engang betales. Det blev derfor besluttet at vi skulde reise længere vest, hvor der var "homiestead" at faa. Far solgte da huset og retten til landet vi bodde paa. Og det var just som han hadde solgt huset, han blev liggende syk. Det var vel ikke saa rart hus ; men det var dog et hus. Nu hadde vi intet, og det var værre. Den somi hadde kjøpt huset, flyttet ind, og vi fik lov til at være indtil videre. Far maatte vel snart bli frisk igjen. Men uke efter uke gik, og han blev ikke frisk. Der var bare ett værelse i huset. Begge familier hadde en barneflok, og skjønt man i de dage kunde greie sig med utrolig litet rum, gik det dog ikke i længden an for to familier Smaaskisser 265 at bo, spise og sove i samme værelse. Grannene hjalp da til at grave og tømre en jordkj elder paa landet til en av farmerne i nabolaget, og i den fik vi da flytte ind. Saa hadde vi atter tak over hodet. Den mand paa hvis land jordkj elderen stod, hadde megen skog, og baade han og hans hustru var god- hj ertede, snilde folk der syntes at ifinde en sand for- nøielse i at hjælpe dem som var i trang. Vi fik lov til at ta al den ved vi trængte, i skogen rundt jordkj elderen. Men hvad skulde vi leve av? Den som skal tjene sit daglige brød med at holde religionsskole, og som har en stor familie, faar ikke noget at sætte i banken. Som det gik enken i Sarepta, da der var hunger i landet, saa her. Der var snart ikke stort igjen i mel- tønden. Mo.r hadde tat den sidste haandfuld mel som fandtes i huset, og bakt brød av. Hun satte brødet ind i bakerovnen, og saa — satte hun sig til at graate. Hvor skulde der komme mel fra til næste bakning? Det saa ikke lyst ut. Det var stadig gaat tilbake de sidste aar i Norge. Men det skulde være lettere at greie sig i Amerika. Saa solgte far hvad han eiet, og naar al gjæld var be- talt, var der saavidt igjen at vi kunde komme over til Amerika. Men den ældste gutten, som kunde ha været til nogen hjælp, fik hjernebetændelse og døde paa over- reisen. Han laa begravet i Atlanterhavet. Og nu laa far i sengen. Saa mørkt hadde det dog aldrig set ut. **Men eders himmelske fader vet at I trænger til alt dette." Før brødet var færdig til at tåges ut av bakerovnen, kom der to sækker med mel til huset, og en av dem kom fra en mand som bodde syv mil borte. Og far blev liggende tilsengs i fire aar; men aldrig gik vi hungrige tilsengs en eneste kveld. "Melkrukken blev ikke tom og oljekruset fattedes ikke olje." 266 Av Kildahl II. Det er ikke saa greit at gaa den studerende vei for dem som ingen midler har. Men vil man absolut stu- dere, og faar man beholde helsen, saa blir der altid en utvei. Man kan vel ikke altid klæ sig efter nyeste mode, og man faar vel negte sig en og anden fornøielse og adspredelse som andre kan ha ; men man tar ikke skade av det. Saa langt tilbake som jeg kan mindes, hadde jeg lyst til at studere og bli prest. Men det nævnte jeg aldrig til noget menneske. Hvad nytte kunde der være i det? Der var jo ikke den ringeste utsigt til at det kunde la sig gjjz^re. Jeg kunde likesaa gjerne hat lyst til at bli konge eller til at gjøre en tur til maanen. Sidste gang jeg møtte for presten, tok han mig i enrumi og spurte om jeg ikke kunde ha lyst til at stu- dere. Aa du store verden ! Hadde da presten set tvert igjennem mig? Visste han hvad jeg stakkars fattig- gut hadde gaat og drømt og fantasert om? Jo, jeg hadde nok lyst til det; men der var vel ikke rare utsigter til det for den som ikke hadde noget at koste paa sig. Presten mente at hadde jeg bare rigtig lyst og mod, saa kunde nok Vorherre finde en utvei. Der var saa mangen fattig gut kommet frem den vei. Jo, det laget sig efter nogen tid, saa jeg kom avsted. I ni aar gik jeg paa skole, seks aar ved colleget og tre aar ved presteseminariet, og naar jeg nu efterpaa prøver at regne ut hvordan det gik til at jeg kom igjennem, saa forstaar jeg det ikke; men det forstaar jeg, at den himmelske fader visste at jeg trængte til alt dette. Det saa imidlertid ikke altid saa lyst ud; men især var det én gang at jeg ikke længere saa nogen utvei. Smaaskisser 267 Pungen var blit aldeles tom. Intet til at betale for kosten med, ja ikke engang vaskerkonen kunde faa de stakkars centene som hun saa ærlig og redelig hadde fortjent. Det var vel ikke Vorherres mening at han vilde ha mig til prest. Hadde jeg endda hat penger til at reise hjem med ! Eller hadde der været noget slags arbeide at faa der hvor jeg var! Men alle dører var stængt. Kanske jeg burde gaa og klage min nød for bestyreren? Han var altid saa snild og kjærlig. Hvad kunde det hjælpe? Han kunde jo ikke lage penger. Og hadde han ikke bekymringer nok allikevel? Saaledes gik en uke. Saa kom der et brev med fem dollars i fra en kone som jeg engang var blit kjendt med, men som jeg aldrig hadde drømt om at faa penger fra. Et par dage senere kom der et brev til med tolv dollars i. Det var fra en mand som hadde fattet godhet for mig, men som jeg ikke mere ventet at faa penger fra end fra manden i maanen. Og inden to uker fra den tid jeg blev penge- løs, hadde jeg faat et tredje brev med fem og treti dollars i. Jeg kunde bare gaa og undre mig. Og jeg maa undre mig endnu naar jeg tænker paa det. Mens jeg gik der og huset alslags bekymringer og mørke tanker og bare saa graat i graat, var den himmelske fader virk- som paa tre forskjellige steder og gav tre forskjellige mennesker i sinde at de skulde sende mig penger; ti han visste at jeg trængte til alt dette. HI. Jeg hadde nyhg flyttet til et nyt kald. Blandt til- hørerne i kirken la jeg snart merke til en noget ældre kvinde som var meget flittig til at komme til guds- tjenestene. Efter opbyggelsen en torsdag kveld fik jeg 268 Av Kildahl anledning til at hilse paa hende og fik da vite at hun var enke, og at hun bodde bare et par kvartaler fra kirken. Noget mere visste jeg ikke om hende. Saa var det en lørdag jeg sat paa kontoret og skulde studere mine prækener til søndag. Jeg pleiet i almindelighet ikke gaa ut paa lørdag, medmindre noget hændte som ikke tillot utsættelse. Den som skal holde to prækener hver søndag og en bibellæsning midt i uken, og det for omtrent samme forsamling, trænger at ta sig ordentlig tid til at ned- sænke sig i teksten og forberede sig vel, ellers blir snart hans prækener overfladiske og almindelige. Som sagt, jeg sat paa kontoret og søkte at trænge ind i teksten for at jeg næste dag kunde ha noget godt at byde menigheten. Men det vilde ikke rigtig gaa med forberedelsen : ti ret som det var, kom billedet av denne enke frem for mig og forstyrret mig. Jeg søkte at faa det bort og samle tankene paa det som jeg arbeidet med ; men tankene vilde ikke la sig samle. Sterkere og sterkere trængte den gamle kvinde sig ind i mine tanker. Tilslut kom det for mig at jeg burde se bort til hende. Ja, det blev ikke noget med studeringen allikevel. Jeg kunde likesaa gjerne gaa ut en liten tur. Hun bodde jo ikke langt borte. Og maaske vilde hjernen arbeide bedre naar jeg kom tilbake. Jeg fandt huset hvor hun hadde fortalt mig at hun bodde, spurte mig for nedenunder og blev vist rundt bakveien til et par værelser i anden etage. Det var ikke vanskelig at se at^ den som bodde i disse værelser, maatte være fattig; alt i huset vidnet om det; men rent, net og ordentlig var det. Straks jeg kom ind, merket jeg at den gamle kvinde hadde grætt, og jeg visste ikke rigtig hvad jeg skulde Smaaskisser 269 si. For dog at begynde med noget sa jeg at jeg hadde set hende saa flittig i kirken, og at jeg hadde lyst til at hilse paa hende. Hun takket for det og syntes at det var snildt av presten at han vilde se ind til hende. Hun prdvde, saa godt hun kunde, at skjule at hun hadde grætt; men det vilde ikke rigtig lykkes. Jeg syntes synd i hende, og saa forsigtig som mulig be- gyndte jeg at spørre for at finde ut om der ikke var noget jeg kunde hjælpe hende med, og det kom da frem litt om senn at der ikke fandtes hverken mat eller penger i huset. "Og just som presten kom ind, sat j^g og graat," sa hun, "for jeg visste ikke hvordan dette skulde bli." Det er ikke altid saa let at skjønne Guds vilje og forståa hans førelser; men denne gang kan jeg si at det ikke tok mig saa særdeles længe at faa ind i mit hode hvorfor jeg den lørdag ikke kunde faa fred til at studere min præken, og hvorfor jeg saa sterkt hadde tænkt paa denne kvinde, som jeg bare saavidt engang hadde hilst paa, at jeg maatte ut og opsøke hende. Den himmelske fader visste at hun trængte mat til søndags. Det gik lettere med studeringen da jeg kom tilbake til kontoret. Aa ja, den som har en saadan Gud, den har sandelig noget at tale om. * * ♦ "Ak visste, ak visste al verden det blot!" Det var ikke bare i gamle dage at Herren gjorde undere. "Dersom du kan tro, skal du se Guds herlighet." "Jeg har været ung og er blit gammel; men jeg har ikke set en retfærdig forlatt." 270 Av Kildahl Det ord om Jesu død og blod, det har saa sterk en tone. Som jeg en formiddag sitter paa kontoret, kommer en mand ind til mig og ber mig om, jeg ikke vil være saa snild at se indom til en mand som ligger syk av tæring. Jo da, det skulde jeg med fornøielse gjjz^re. *'J^> )^S burde kanske oplyse pastoren om at det ikke er den syke selv, som har begjært at De skulde komme", tilf^z^iet manden. "Det gjør ikke noget til saken, jeg skal nok se til ham for det." "Ja, han bryr sig nok heller ikke om at De skulde komme", fortsatte manden. "Han har nok ikke hat stort bruk for kristendommen; han har nok ikke trodd syn- derlig paa nogen ting. Hans kone har i det senere holdt paa med ham og vilde faa lov til at sende bud efter en prest; men hun har ikke faat lov til det. Idag var jeg inde hos ham,, og da jeg tydelig saa at det begynder at lakke mot enden, spurte jeg ham om jeg ikke skulde faa lov til at hente en prest. Jeg kunde godt skjønne at han ikke syntes videre om det; men for at føie mig, tænker jeg helst, sa han at dersom jeg trodde det var saa nødvendig, saa kunde jeg gjerne det for ham." Det var jo ikke meget opmuntrende. Jeg gik, men ikke med let hjerte; ti jeg visste at jeg ikke var velkommen, og jeg hadde derfor litet haab om at den syke vilde aapne sit hjerte for det Guds ord som jeg hadde at forkynde ham. Naar folk som i aarevis har levd uten Gud og spottet baade Herren og hans ord og hans børn, faar besøk av en prest, saa venter de som oftest at faa høre Smaaskisser 271 en straffepræken ; ti de har en fjz^lelse av at det er det de har fortjent. Og saa biter de tændene sammen og bereder sig til at forskanse sig saa godt de kan. I sin trods tænker de omtrent som saa : "Har vi været ugu- deHge, saa faar vi og Ude for det." Men straf Hker ingen, og heller ikke liker man den som bringer straffen. Som sagt, jeg visste at jeg ikke var velkommen, og da jeg kom ind i sengkammeret til den syke, tok det mig heller ikke længe at se at saa var tilfælde. Han møtte !mig med et blik som lot mig noksaa tydelig forståa at han var alt andet end glad i mit besøk, og han beredte sig øiensynlig paa at gjøre sig saa haard og uimottagelig som mulig. Min hilsen besvarte han ikke, og da jeg hadde fundet mig en stol og sat mig ned borte ved sengen, vendte han sig halvt fra mig. Jeg gjorde ham nogen spørsmaal angaaende syg- dommen, og han svarte ordknapt og gnavent. Skjønt han ikke med ord sa at han skulde ønske jeg vilde pakke mig paa dør, saa lot han mig forståa saa tydelig som det gaar an at si det uten ord, at det var hans ønske, og at siden han ikke kunde vise mig ut, men var nødt til at høre paa mig, saa kunde jeg præke saa meget jeg vilde, og han kunde bry sig saa meget om det som han vilde. Jeg har ikke ofte ved nogen sykeseng følt mig saa fattig og hjælpeløs, og jeg bad til Gud i mit stille sind at han vilde gi mig noget som jeg kunde gi denne stakkars mand. Og han som gir langt overflødigere end vi har forstand til at be, han hørte min bøn. Angaaende hans aandelige tilstand gjorde jeg ham ikke et eneste spørsmaal, om hans synd og naadesforagt nævnte jeg ikke et ord. Jeg begyndte simpelthen saa 272 Av Kildahl enfoldig", saa varmt og inderlig som jeg formaadde, at tale til ham om hvad slags frelser han hadde. Jeg talte først, som for mig selv, om hvor tomt, fattig, fred- løst og ulykkelig hjertet er uten Gud, og om hvor saart vi trænger en frelser, en som kan elske os og ynkes over os, saa syndige, skyldige og ulykkelige vi er, en frelser som ikke vil støte os bort, om vi har været ufor- standige, ugudelige og onde, men som vil forbarme sig over os, rense os og reise os op. Dernæst fremholdt jeg, saa godt jeg fik naade til, at vi har netop en saadan frelser. Jeg søkte at skildre Frelserens kjærlighet til syndere. Jeg talte om hvad denne Jesu kjærlighet hadde drevet ham til at gjøre. Jeg søkte at skildre Jesu lidelse, død og blodsudgydelse. Og jeg talte om hvorledes Jesus nu brænder av læng- sel efter at fortapte syndere som ikke har brydd sig om ham, maatte komme til at skjønne hvad der tjener til deres fred, og komme til ham og finde fred og frelse i hans saar ; ti alene hos ham er der hvile og fred for et armt, fredløst synderhjerte. Da jeg hadde talt i denne tone en stund, begyndte det haarde og trodsige uttryk i mandens ansigt at svinde, og da jeg hadde talt en længere stund, blev jeg var at en stor taare kom rullende ned over det magre kind. Isen var brutt. Da jeg hadde talt ut, faldt jeg paa knæ og bad for manden, og nu kunde jeg be med tro om den sykes frelse. Idet jeg laget mig til at gaa, rakte han mig haanden og sa: "Vil ikke pastoren være saa snild at se ind til mig igjen?" Jo, det vilde jeg hjertelig gjerne. Jeg besøkte ham mange ganger, og han var glad Smaaskisser 273 hver gang jeg kom. Der blev syndenjzJd og trang til frelse. Og han fik ogsaa naade til at ta imod frelsen og prise Gud for frelsen. Noget av det sidste han sa f^r han døde, var : "Hils presten og tak ham for alt han har gjort for mig. Hadde det ikke været for ham, var jeg gaat fortapt. Nu kan jeg fare herfra i fred; ti mine øine har set Guds frelse." Ja, det var evangeliet om ham som elskte os indtil djz^den, som var sterkt nok til at. indta ogsaa denne be- fæstning, som syntes saa uindtagelig. ''Det ord om Jesu dc^d og blod, det har saa sterk en tone." Skystøtten. "Det var en herlig præken, presten holdt idag." Denne bemerkning blev gjort av Andreas Hundset, en velvoksen, herdebred mand paa seksti aar. Presten hadde talt om hvor ondt det er at være et» verdens barn, og hvor godt det er at være et Guds barn, og at denne forskjel især viser sig naar trængsel og motgang kommer. For at belyse dette hadde pre- sten talt om skystøtten som om natten før overgangen over det Røde Hav hadde flyttet sig saa den stod mellem ægypterne og Israels leir, og som hadde oplyst natten for Herrens folk, mens ægypterne kun hadde set sky og mørke. Hans Bære, som var Andreas Hundsets nærmeste granne, kom til at kjøre like efter ham paa veien hjem fra kirken, og da Andreas svinget ind paa tunet til sin farm, spurte han Hans og hans familie om de ikke vilde bli med ind og spise til middag med ham. Hans takket Og tok imod indbydelsen. 274 Av Kildahl Hans Bære var en ung mand i tretiaars-alderen. Hans far var død, og han hadde overtat farmen efter far sin. De var som sagt granner, tilhørte ogsaa samme menighet, hjalp hverandre naar det trængtes, og saa indom ddren til hverandre naar det traf sig slik. Men noget intimt forhold var der ikke mellem dem; ti mens Andreas Hundset var en alvorlig kristen der hadde sit borgerskap .i himlen, levde Hans Bære som et verdensmenneske, og han la heller ikke skjul paa at han ikke trodde mere end han selv vilde, av det som stod i den gamle boken. Han hadde, før han blev gift, tilbragt et par vintre ved en saakaldt høiere skole. Denne skoles bestyrer optraadte vistnok ikke som en aabenbar motstander av kristendommen; han var endog medlem av en av me- nighetene der i byen. Men engang iblandt lot han en og anden ytring falde om at disse gamle historier om saakaldte mirakler fik man i vor oplyste tid tro saa meget av som man syntes var rimelig. ' Og" giften hadde virket hos Hans. Han var vistnok ved kirken naar der ikke var mindste tegn til at det muligens kunde komme til at regne ; men for sit eget vedkommende hadde han svært litet bruk for det meste av det presten sa. De troende kunde han ikke fordra. Dog kunde han ikke andet end paa en maate agte Andreas Hundset ; ti han var en saadan grei, reel kar at ha og gjøre med. Og der var endog tider da han i sit stille sind ønsket at han kunde ha det slik som Andreas hadde det. Ti han hadde en følelse av at alvor- lig som Andreas var, saa var han dog vist i grunden allikevel en lykkelig mand. Men han vogtet sig vel for at la nogen forståa at saadanne tanker nogensinde busedes i hans hjerte. Andreas overhængte ham aldrig med formaninger Smaaskisser 275 om at han maatte omvende sig; men naar leilighet gaves, søkte han gjerne at gi samtalen en saadan vending at han fik sagt sin nabo et ord som angik noget andet end hveteprisen, eller hvem man skulde stemme paa til legislaturmedlem. De hadde just sat sig til middagsbordet, da Andreas gjorde hin bemerkning om prækenen. "Ja, der var vistnok ikke noget at utsætte paa prækenen," ytret Hans Bære; "men du, Andreas, tror du den historien om skystøtten?" Andreas svarte ikke straks. Han la kniv og gaffel ned og blev sittende som i tanker. "Det er ikke rimelig," fortsatte Hans, "at den samme støtte skulde oplyse natten for israelitene, men gjøre det mørkt for ægypterne. Hvis en ting er lys, er den ikke mørk. Slikt strider mot naturens love. Og dersom Vorherre kunde gjøre slikt i gamle dage, hvorfor gjør han det aldrig nu?" Andreas saa op. "Om jeg tror historien? Du skal ikke være saa sikker paa det, Hans, at slikt ikke hænder i vore dage. Det var nok ikke alle som saa støtten dengang heller. Ægypterne saa vist ingen støtte. De saa bare sorte natten de, bare sky og mørke. Det var bare Israels bøm som saa støtten. Jo, den historien tror jeg, jeg har selv set støtten." "Har du set den? Jeg skulde rigtig ønske at jeg kunde ha været med dig dengang, Andreas." "Jeg er litt bange for du vilde ikke ha set den om du hadde været med mig, Hans." "Jeg forstaar dig. Du regner mig iblandt ægypterne." "Jeg skal si dig én ting, Hans : der var en tid da heller ikke jeg saa støtten. Jeg var den saa nær som ægypterne den nat da den stod like for næsen paa dem ; men jeg saa den ikke. Jeg saa bare sky og mørke, 276 Av Kildahl jeg, bare kulsorte natten. Senere fik jeg se den, og den har oplyst natten for mig." Hans svarte ikke. Der laa saadant alvor i Andreas's ord at Hans næsten fplte som om de stod paa hellig grund. Efter et par minutters taushet sier Hans : ''Vil du ikke fortælle os hvor du saa den støtten, Andreas?" "Det kan jeg nok gjøre; men for at dere rigtig kan forståa mig, tror jeg at jeg først vil fortælle om den gang da jeg ikke saa den. Det var 32 aar i høst siden Anne og jeg blev gift. Samme aar reiste vi vestover og tok homestead paa denne kvarten. Far din, Hans, kom et par uker senere. Baade Anne og jeg var unge og sterke og modige. Vi arbeidet haardt, vi fik gode avlinger, og det gik os noksaa godt i timelig henseende. Der var bare én ting vi levde for, og det var at samle saa meget som mulig av denne verdens gods. Vi var vistnok med blandt dem som dannet menigheten her og kaldte prest. Vi tok ogsaa vor del i utgiftene til presteløn og kirkebygning. Vi var med, vi som de andre. Men ellers levde vi for verden og forsømte at sørge for vor sjæl. Vorherre gav os bare ett barn. Men det var den vakreste, flinkeste og snildeste lille jente som Gud nogensinde har git til nogen far og mor. Hadde hun levd, vilde hun blit 30 aar nu til høsten. Ja, hun var døpt i samme vand som du, Hans. Det var endda pastor Biørn som døpte dere. Vi hadde ikke dannet nogen menighet endda. Men saa kom pastor Biørn hit fra Manitowoc for at organisere menigheten, og han holdt gudstjeneste borti skogen hos Neis Kalnes. Ja, du husker nok Gurine, du Hans. Hun var et framifraa barn, like fra hun var liten. Vi hadde bare Smaaskisser 277 g"læde av hende, og hun voldte os aldrig sorg. Og slike gaver som hun hadde til at lære ! Da hun var elleve aar, kunde kun baade forklaringen og bibel- historien fra perm til perm. Og naar presten katekiserte ungdommen paa kirkegulvet, stod aldrig Gurine fast. Naar der var noget som de andre barn ikke kunde greie, saa gjerne presten bortover til Gurine, og svar fik han som der var forstand i ogsaa. Alle folk maatte lægge merke til Gurine. Men da hun gik i sit tolvte aar, fik hun nervefeber, og saa — var det snart forbi. Jeg glemmer aldrig da vi hadde lagt hende i kisten. Aa herre Gud, der laa hun saa vakker og lys som det skulde ha været en Guds engel. Men du og du, hvor det var tungt ! Jeg sat inde i kammeret, hvor liket laa, hele natten før begravelsen. Anne ikom ind til mig gang paa gang og bad mig komme og gaa tilsengs; men jeg hverken saa eller hørte. Det var bare én eneste tanke som fik rum hos mig, og det var : Hvorfor skulde Vorherre ta Gurine fra mig? Sommetider kom det for mig at det kunde ikke være sandt at hun var død, og jeg sat likesom og ventet paa at hun skulde røre paa sig. Jeg la haanden paa panden hendes. Den var kold som is. Aa, hvor jeg gik irette med Vorherre ! Jeg syntes at om han hadde latt husene mine brænde op, om jeg hadde mistet farmen, om han hadde sopet fra mig alt jeg hadde, saa jeg maatte ha begyndt paany igjen, det skulde jeg ha baaret, bare han hadde latt mig faa be- holde Gurine. Hvorfor skulde han gi mig dette barn? Og hvorfor skulde han gi mig slik grænseløs kjærlighet til hende, naar han vilde ta hende fra mig igjen? Hvad ondt hadde jeg gjort, at han skulde behandle mig slik? Jeg hadde altid været en bryter, sterk som en bjørn, 278 Av Kildahl og jeg var ikke vant til at nogen tok fra mig noget som jeg ikke hadde lyst til at gi bort. Men her kom en som var sterkere, og han tok uten at spjz^rre om lov, han. Hvor det skar i mig! Og i min avmagt knyttet jeg næven mot Vorherre og skrek at han var uretfærdig. Da presten næste dag holdt liktalen, hørte jeg næsten ikke et ord av det han sa. Og da de dækket graven til, ønsket jeg bare at de kunde ha gravet mig ned med det samme. Jeg syntes ikke der var noget at leve for længer. Dengang saa jeg ikke støtten, Hans. Siden forstod jeg, at det var Vorherre som kom til mig gjennem Gurines død, at det var Vorherre som vilde føre mig ut av Ægyptens trældom, at det var Herrens engel som vilde gaa foran og vise mig vei til Kanaan. Men jeg saa ham ikke; jeg saa bare sky og mørke. Jeg saa ikke Guds kjærlighet som vilde bringe en i verdslighet og mammonstj eneste nedsunket synder til alvor og eftertanke. Jeg saa bare en haard, grusom skjæbne. Jeg saa ikke den Gud som elsket mig slik, at han istedenfor at la mig faa min vilje frem og gaa til helvede, tok sig kjærlig av mig for at lede mig paa himmelveien. Jeg saa bare den grusomme Gud der var sterkere end jeg, og som brukte denne sin magt til at rane fra mig det kjæreste jeg hadde. Det er sikkert at natten er temmelig mørk naar man ikke ser ildstøtten. Det var det presten mente, naar han i sin præken idag sa at verdens børn ikke har det for godt. Nei sandelig om de det har." Det var ikke frit for, at Hans Bæres øine var blit litt fugtige mens Andreas talte, og da denne taug, sa Hans: "Ja, det maatte være tungt at bære sit eneste Smaaskisser 279 barn til graven, især naar man hadde et saadant barn som Gurine. Mor har ofte talt om hvilken framifraa jentunge Gurine var." *'Ja, det er tungt at miste sine guder, Hans. Herren har sagt: 'Du skal ikke ha fremmede guder for mig!' Men enten vi gj^r vore barn eller vor farm til vor av- gud, eller vi hugger os ut et træstykke og falder paa knæ for det, det blir slikt slag. Dersom ikke Vorherre er vor Gud, saa mister vi snart vor gud. Derfor er det saa ondt at være et verdensbam." Det blev stilt ved bordet. "Men du skulde jo egentlig fortælle os hvor det var du saa stjz^tten," kom det noget sagte og lavmælt fra Hans Bære. "Ja, det skal jeg. Det blev tomt hjemme da Gurine var flyttet fra os. Baade Anne og jeg sørget saa vi blev baade bleke og syke. Men litt om senn blev sorgen likesom litt mil- dere. Og jeg vet ikke hvordan det gik til; men naar jeg var ved kirken, begyndte jeg at lægge mere merke til hvad presten sa naar han stod paa stolen. Jeg be- gyndte ogsaa at se mere i salmene som vi sang. Guds ord begyndte at ha mere virkning paa mig, Efter nogen tid blev det mere og mere klart for mig at det ikke gik an at leve paa det vis jeg hadde levd. Især blev det svært alvorlig for mig en søndag presten citerte det vers i sin præken: "Kom, hjerte, tag dit regnebret, skriv op dit lives dage. Se til at du kan sanse ret og tænk dig litt tilbage ! Hvad har du gjort de mange aar du har i verden levet? Tænk, sikre sjæl, at alting staar i Herrens bok opskrevet." 280 Av Kildahl Jeg syntes det dundret i ørene paa mig hele veien hjem fra kirken: ''Hvad har du gjort de mange aar du har i verden levet ?" Og det blev saa f orfærdelig klart for mig at jeg ikke hadde gjort andet end synd. Jeg begyndte at skjjzJnne at det var derfor Vorherre hadde tat Gurine fra mig, fordi han vilde vende mine tanker hen paa det ene fornødne. Jeg merket ogsaa snart, at Anne omgikkes med de samme tanker, skjønt ingen av os paa længe sa noget til hverandre derom. Vi fik nu noget andet at tænke paa end tapet av Gurine. Vi fik det travelt med at tænke paa vort gud- løse liv, vort onde hjerte, de spildte naadedage og vor hjælpeløse tilstand. Vi gik længe og trællet under loven, og det blev bare værre og værre. En dag kjørte vi saa til presten og fortalte ham om hvorledes vi hadde det. "Aa Gud ske lov," utbrød han, "saa har da Herren hørt mine bønner ! Like siden Gurines død har jeg daglig bedt til Gud om eders omvendelse." Presten talte længe med os og bad med os. Fra den dag fik Anne fred med Gud. Men for mig var det like mørkt. Det var dette sted at Kristus døde til bestemt tid for ugudelige, som fik komme med saa- dan besynderlig kraft til hende, og da vi kjørte hjem, utbrød hun gang paa gang: 'Aa Gud ske lov, at Kristus døde for ugudelige!' Men jeg, vantro Thomas, kunde ikke faa tilegne mig trøsten av dette dyrebare Guds ord. Jeg bare gik og spekulerte paa hvordan jeg skulde bære mig ad for at bli saa bodfærdig og sønderknust at jeg kunde ha lov til at begynde at tro paa Kristus. Og slik gik jeg i mørke og vantro i længere tid, mens Anne kunde synge: Smaaskisser 2(\ 1 "O, hvor er jeg vel tilmode, siden jeg min Jesus fandt !" En dag kom presten til mig med en liten bog som han bad mig læse under bøn til Gud om hans aands op- lysning, og den boken var det Vorherre brukte til at vise mig at alle ting er rede. Jeg fik naade til at se og forståa at hvad der var loven umulig, idet den var kraftesløs formedelst kjødet, det gjorde Gud da han sendte sin søn. Dette Guds ord blev likesom levende for mig. Da fik jeg erfare hvad der staar hos Paulus, at ret- færdiggjort ved troen har vi fred med Gud ved vor herre Jesus Kristus. Nu kunde jeg endog takke Gud, fordi han hadde tat Gurine fra os; ti nu forstod jeg at ogsaa det var kjærlighet. Fra den tid at baade Anne og jeg hadde faat fred med Gud, kom vi til at holde av hverandre som vi al- drig hadde gjort før. Vi hadde hat de samme erfaringer av baade synd og naade, og vi hadde faat de samme interesser og det samme maal. Vi forstod hverandre saa godt. Lykkeligere egtefolk har der vist ikke været end Anne og jeg, efterat vi blev vakt. Anne var nu ogsaa et ualmindelig forstandig og begavet kvindfolk. Jeg tror ikke der er saa mange læg- folk der har en saa dyp og klar erkj endelse i Guds ord, som Anne hadde. Den doble forklaring hadde hun læst, saa hun kunde den paa fingrene da hun gik og læste for gamle pastor Rasmussen nede i Lisbon, og efterat hun fandt Herren, læste hun den over igjen. Laaches hus- andagtsbog og Rosenius's 'Fra døden til livet* læste hun dagstøt. Men allermest læste hun i bibelen. Du skulde bare hørt hvordan hun kunde citere Davids salmer; og Paulus's breve kunde hun saa godt som utenad. A a ja, det var bryllupsdage det! 282 Av Kildahl Men det varte ikke længe. Vi hadde været i begravelse efter mor til Herbrand Aune. Det var en saadan ualmindelig sterk nordvest- vind som strøk over kirkegaarden mens vi grov liket ned. Og da vi kom hjem om kvelden, klaget Anne over ondt for brystet. Hun fik lungebetændelse, og om nogen dage — laa hun lik. Jeg sat atter ute i kammeret, der hvor jeg hadde sittet natten før Gurines begravelse, og nu laa hustruen der i likkisten. Jeg syntes nok det var tungt. Og jeg kunde ikke andet end sørge; ti Anne og jeg hadde hat det saa godt sammen, især efterat vi var blit våkt. Nu sat jeg igjen alene, og jeg syntes nok at natten var mørk. Men mens jeg sat der, saa jeg støtten, og den op- lyste natten for mig. 'Du skal ikke sørge for mig, Andreas,' hadde Anne sagt til mig før hun mistet sam- lingen; 'ti jeg gaar til- Jesus, og det er bare en liten stund, saa kommer du efter du ogsaa. Tænk at faa se Jesus og være sammen med ham ! Der træffer vi ogsaa Gurine igjen. Saa faar vi være sammen alle tre, og saa skal vi aldrig skilles mere/ Mens jeg sat der ved kisten og tænkte paa dette som hun hadde sagt til mig, blev det saa underlig for mig. Midt i sorgen følte jeg mig saa vidunderlig lyk- kelig. Jeg syntes at hele jorden og livet og tiden og altsammen blev saa smaat. Det var bare et litet øie- blik, forekom det mig, saa vilde jeg ogsaa være der hvor Anne og Gurine nu var, og jeg maatte gjenta for mig selv det verset av Laache: "Men naar vi endelig ere der, da skal vel jublen begynde, da skal vi i en samlet hær frem for Guds trone trine." Smaaskisser 283 Jeg blev saa glad og taknemmelig mot Gud. Jeg syntes han hadde været saa god mot mig at jeg kunde ikke andet end takke ham for alt. Men især maatte jeg takke ham fordi han hadde været saa god baade mot Anne og mig at han hadde vakt os op av synden og gjort os til sine bjz^rn, saa jeg nu ikke behøvde at sørge som hedningene, der ikke har haab. Og da presten næste dag holdt likpræken over den tekst: 'Jeg er op- standelsen og livet. Hvo som tror paa mig> om han end dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror paa mig, skal ikke dø evindelig,' da blev det saa levende for mig, som det aldrig hadde været før, at døden er overvundet, og at den kun er en indgang til livet for dem som tror paa Jesus. Dengang saa jeg støtten, og den oplyste natten for i^ig' Jeg saa Guds kjærlighet, jeg merket Guds nær- het, og jeg er for Guds magt. Og det trøstet, styrket og glædet mig. Jeg har nu i femten aar været alene, og jeg kan ikke negte for at det stundom har været litt langsomt. Og jeg har ikke kunnet andet end sørge baade over Anne og Gurine, saa at jeg mere end én gang har maattet si til mig selv: "Sarger du endnti, min sjæl? Og nu, hvortil tjener sorgen?" Men aldrig har jeg i disse aar følt mig ulykkelig. Sorgen har aldrig hat det bitre ved sig som jeg følte før min omvendelse. Der har været noget saa vid- underlig husvalende og lægende midt i sorgen. Jeg har aldrig følt mig saa i sandhet lykkelig som jeg stundom har gjort efterat jeg blev alene. Aa jo, Hans, samme ting kan nok være baade lys og mørk. Jeg forstaar mig ikke stort paa det du kal der naturens love; men det vet jeg, at der hvor et 284 Av Kildahl forblindet verdensbarn bare ser mulm og mørke, der kan en av Guds aand oplyst kristen se Guds kjærlighet. Støtten har oplyst natten for mig, Hans." Hans Bære sat en stund og saa frem for sig. Ende- lig utbrøt han: *'Jeg har stundom tænkt paa det, at det maa være noget besynderlig som gjør at du i din sorg og ensomhet aldrig klager, men altid taler om hvor god Gud er." "Jeg skal si dig noget, Hans," svarte den gamle, "det er godt at være et Guds barn." Men størst er kjærligheten. Det var sidst i oktober, og det var begyndt at bli saa pas koldt at det føltes godt at ha litt i ovnen. Jeg sat paa kontoret og forberedte mig paa en bibel- læsning som jeg skulde holde om aftenen. Det banket paa døren. "Kom ind!" Det var kulhandler Hanson. "Der ligger en syk mand i skuret borte i kulforret- ningen hos mig," begyndte Hanson da han var kommet indenfo.r døren. "Kan pastoren si mig hvor vi skal gjøre av ham?" "Hvad er det som feiler ham?" "Han har vist tæring, saavidt jeg kan skjønne, og det ser ikke ut som han skal ha svært længe igjen." "Men hvordan er han da kommet dit?" "Ja det maa Vorherre vite. Han laa der da jeg kom tilbake fra middagen. Jeg vilde ha tat ham ind i kon- toret til mig; men han er sint og sur og ber os bare at vi skal la ham faa dø i fred. Men vi kan ikke la ham ligge der og omkomme som et andet kreatur. Koldt er det ogsaa." Smaaskisser 285 Jeg fulgte Hanson bort til kulforretningen. Der fandt vi en mand paa omkring fem og treti aar. Og det var klart at Hanson hadde ret; han saa ut som han kunde d^ naarsomhelst. Jeg spurte ham om han ikke hadde noget hjem. "Ka er det dokker plager meg for?" utbrøt den syke, ''kan dokker ikje la meg faa være i fred? Hjem? Dokker kan da vel skjjzJnne at eg ikje laag her dersom eg hadde noke hjem." "Men hvordan er De kornmet hit?" "La meg faa være i fred, seier eg. Ka raker det dokker korleis eg er kommet hit? Fø.rst kaster de en syk mand paa døren naar han ikje har mere og betale med, og saa kommer de her og plager livet av en saa en ikje kan faa døi i fred engang. Synes dokker kanske at ogsaa dette huset er for gjildt for meg til at døi i? Vil dokker kanske kaste meg ut paa gaten? Eller vil dokker ta meg til politistationen kanske?" "Nei, min ven, det vil vi ikke, vi vil hverken kaste Dem ut paa gaten eller ta dem til politistationen." "Ven, seier dokker ? Ka er det dokker staar og tøver om? Aa nei, eg trur ikje det at det er farlig med det at der findes noke slikt i verden." "Vær nu litt rimelig, min gode mand. Vi vil hverken ta Dem til politistationen eller la Dem ligge her og om- komme; men De maa fortælle os hvor De er kommet fra." "Det raker dokker ikje, seier eg. Eg kan vel ligge her og omkomme likesaa godt som paa et andet sted. Der er vist ingen som graater, skulde eg meine, om eg kreperer. La meg bare være i fred, seier eg !" Da der ingen besked var at faa av manden, gik jeg til politistationen og fik ambulancevognen til at kjøre ham til diakonissehjemmet. 286 Av Kildahl Efterat han var bragt ind i diakonissehjemmets hospital og lagt paa en seng, kom en av sjzJstrene og spurte om hun ikke kunde faa hjælpe ham litt, saa han kunde faa klæ av sig og lægge sig ordentlig. "Kvem er det som har sendt bud efter deg? Du kan passe dine egne klær du, saa skal eg passe mine. Kan dokker ikje la en syk mand faa være i fred?" Det var imidlertid ikke saa vanskelig at faa bugt med ham; ti det var ikke rart med kræftene, og nogen egenthg motstand gjorde han da heller ikke. Da han var kommet ordentlig . i seng, og sjz^steren hadde vasket og flidd ham, sier hun til ham: "Nu, hvordan gaar det ? i^ltv De ikke bedre nu ?" "Det raker ikje deg, korleis eg føler." "Vil De ha litt mat? Er der nogen ting De kunde ha lyst paa? Liker De melk?" spurte diakonissen. "Det raker ikje deg, ka eg liker." Et blødkogt eg, et stykke ristet brød og et glas melk blev nu bragt ham allikevel. Han spiste litt og dråk melken. "Nu, smakte det ikke godt?" spurte diakonissen. "Det raker deg ikje, mor." "De maa ikke være saa vond og sur," fortsatte sø- steren, "og saa maa De begynde at tænke litt paa Deres sjæls frelse. Det ser ikke ut som at De skal ha saa svært længe igjen før De skal frem for Vorherre og avlægge regnskap." "Snak ikje til meg om Vorherre, det vil eg be deg om. Eg vil ikje høre det," skrek den syke. "Her gaar folk og snakker og snakker om Vorherre, og saa kaster de en syk mand ut paa gaten, naar de ikje kan faa meire penger ut av ham. Tvi vorte !" "Er der nogen som har været slem mot Dem kanske ?" Smaaskisser 287 "Slem mot meg? Har du set noken som ikje var slem?" "Jeg kj ender en som er god mot de utaknemmelige og onde." ''Det maa være en underlig fisk. Eg skulde like at se korleis han ser ut. Ka heiter han?" ''Han hetter Gud Fader." "Snak ikje til meg om Gud, seier eg deg, dit hænge- hode! Eg skulde ønske du vilde la meg være i fred, eg, det skulde eg ønske, det. Og saa maa du ikje snakke til meg om Gud, hører du !" Søstrene sa ikke et ord mere til ham om Vorherre eller om hans sjæl; de hadde lært at der var tid til at tie og tid til at tale. 'De bare stelte med ham saa godt de kunde, vasket og flidde ham, prøvde at finde paa noget at spise som de trodde han kunde like, stelte og rettet paa hodepudene osv. De første to, tre dage var han bare sur og tvær, svarte uhøflig og prøvde at gjøre det saa ubehagelig som mulig for dem som passet ham. Men efter nogen dage begyndte han at bli mere snild og medgjørlig. Han sa intet, lod bare søstrene stelle med ham; men det onde og trodsige uttryk i ansigtet begyndte at forsvinde. En morgen da en av diakonissene hadde vasket og kjæmmet ham samt git ham mat og drikke, saa han al- vorlig paa søsteren og utbrøt: "Eg forstaar meg ikje paa dokker, eg. Kofor er dokker saa snilde mot meg, naar eg er saa vond mot dokker?" "Aa, vi vet at De igrunden ikke mener at være saa ond," svarte diakonissen; "men De er syk, og folk er ikke rigtig sig selv naar de er syke." "Jomænd har eg ment at være vond. Eg har hatet dokker allesammen. Syk er eg, det er sikkert; men 288 Av Kildahl en behjz^yer vel ikje at bære seg at slik som eg har baaret meg at mot dokker, fordi om en er syk. Eg for- staar meg ikje paa dokker, eg. Eg har set møkje rart i mine levedager, men noke saa rart som dokker har eg aldrig set. Hadde nogen baaret seg at slik mot meg, som eg har baaret meg at mot dokker, saa hadde eg kastet han paa dør for længe siden, om eg hadde hat magt til det. Og dokker gaar her og bare gjør vel imot meg og ikje seier et ord, naar eg er urimelig og skj elder dokker ut som ein fiskestril. Kofor er dokker saa snilde mot meg ?" "Fordi Jesus har været saa snild mot os, skjønt vi har været saa stygge og utaknemmelige mot ham." Den syke svarte ikke. Han blev liggende med fol- dede hænder og saa op i loftet, mens den ene store taare ef ter den anden trillet nedover det magre kind. Søsteren sa ikke mere heller. Hun bare tørret taarene bort og strøk haaret hans bakover. Næste dag, da han hadde faat sin morgenopvartning, sier han til diakonissen: "Eg hørte at du læste i bibelen og ba for den syke manden som ligger borti det andre værelse her. Vil du ikje være saa snild at læse litt for meg og?" Jo, det vilde søsteren inderlig gjerne gjøre. Hun læste et avsnit av den hellige skrift, knælte saa ned ved sengen og bad til Gud for den syke. Da hun var færdig og hadde reist sig fra bønnen, ser han paa hende og spør: "Tror du at der kunde være naade at faa for en saadan som eg?" Ja, det trodde diakonissen. Hun hadde ikke nogen tvil om det. "Aa, du vilde vel ikje være saa snild at hente den presten som fik meg bragt hit til hospitalet ?" Smaaskisser 289 Jo da, der skulde bli raad med det. Hvor ganske forskjellig den mand var som jeg nu fandt, fra den som jeg for nogen dage siden hadde fundet i kulforretningen hos Hanson! Han var nu meget meddelsom og fortalte mig hele sin historie. Han var kommet over fra Bergen for fem aar siden. Han var maler av profession, og han hadde tjent nok- saa godt; men det meste av fortjenesten var gaat med paa saloonene, hvor han som regel hadde tilbragt af- tenene i kortspil og drik sammen med en del kamerater. For et par aar siden var han en kold hjz^stnat blit lig- gende ute, indtil en konstabel fandt ham og bragte ham til politistationen. Han blev liggende i lungebetændelse, kom op igjen, men blev aldrig rigtig frisk mere. Han vedblev at arbeide; men helsen blev daarligere og daar- ligere ; det var gaat over til tæring. Da han ikke orket mere, fik han komme sig ind paa et hospital mot at han skulde betale ti dollars om uken. Han var ikke værre end at han kunde sitte oppe og rusle omkring. Han hadde seksti dollars da han kom ind paa hospitalet. Han visste at den sum ikke vilde strække til for mere end seks uker ; men han haabet at om han skulde træffe til at leve et par uker længere, saa vilde de la ham faa være indtil de kunde sende bud efter "undertakeren" om at komme og hente ham. Men da de seks uker var forbi, og han erklærte at han ikke hadde noget at betale for den syvende uke med, blev han simpelthen kastet paa dør. Hvor skulde han nu hen? Hittil hadde han altid be- talt for sig hvor han hadde været. Hvad folk skyldte ham, hadde han faat, og hvad han skyldte folk, hadde han betalt. Og han visste ikke andet end at han og verden hadde staat paa noksaa god fot med hinanden. Men nu hadde han intet mere at betale med, og nu blev lu 290 Av Kildahl han kastet paa dør. Fandtes der da intet saadant som barmhjertighet eller kjærlighet i verden? Hvordan var det med disse hospitaler? Gav de sig ikke ut for at være barmhjertighetsanstalter? Hadde han ikke selv engang git en dollar til et hospital i den tanke at han dermed hjalp en barmhjertighetsanstalt? Barmhjertig- het ! Det var et vakkert ord at bruke naar man vilde ha penger av folk, det. Kjærlighet ! Det hadde han hørt folk tale om. Men hvor fandtes den henne? Barmhjertighet, kjærlighet! Hvor ækle de ord lød! For en tosk han hadde været som hadde gaat og trodd at der fandtes noget slikt i verden ! Nei, op med penge- boken ! saa f aar du baade mat og seng og medicin. Men har du ingen penger, saa faar du lov at ligge paa gaten og fryse ihjel. Der sat han i kulden paa gatehjørnet utenfor hospi- talet med bitterhet og hat i sit hjerte baade mot Gud og mennesker. Gud ja ! Hadde der været en Gud til, eller hadde der været en Gud med et hjerte for en lidende stakkar, saa kunde han vel ikke ha tillatt at han blev sparket paa dør for at dø paa gaten. Og dersom der var en Gud, men denne Gud ikke brøt sig om en syk og fattig mand, da var han ikke bedre end de pengegriske og hjerteløse mennesker som hadde kastet ham ut. En saadan Gud hadde han ikke bruk for. Saa kom' der en sporvogn forbi. Den stanset like der hvor han sat, for at la et par passagerer stige av. Mekanisk reiste den syke mand sig for at gaa ombord i sporvognen. Konduktøren saa at manden var svak, og hjalp ham ombord. Da de hadde kjørt en fem, seks kvartaler, kommer konduktøren bort til ham og rækker haanden frem. Da den syke intet tegn gjør til at betale, sier konduktøren : ''Fare, please !" Manden sitter ube- vægelig. ''Ar'nt you going to pay your fare, sir?" Smaaskisser 291 "Haven't got any." "Haven't got any? Do you sup- pose you can ride for nothing? Get out of here, you deadbeat !" Og ut maatte naturligvis manden — hke ved Han- sons kul forretning. I flere aar hadde han dagstøtt gaat paa sporvognen og betalt fem cents. Nu eiet han ikke en cent, og — naturligvis, det var ikke at tale om at faa gaa paa sporvognen naar man ikke hadde at betale med. Men det var ikke bare sporvognselskapet som var slik at du faar noget naar du har at betale med, og faar intet naar du ikke har at betale med ; men slik var alt og alle i verden. Ak, den der kunde faa dø og komme ut av denne kolde, haarde verden ! Aa ja, længe vilde det vel ikke ta ute paa gaten i denne kulden. Han vaklet bort til kulforretningen og krøp ind i et skur, hvor han la sig. "Og her var det dokker fandt meg," fortsatte den syke sin fortælling, "og pastoren vet kor sint og urime- lig eg var da dokker kom for at hjælpe meg. Eg var bitter i min sjæl og vond baade paa Gud og mennesker, for eg trodde ikje at der fandtes kjærlighet eller barm- hjertighet hverken i himmelen eller paa jorden. Eg trodde at dokker bare vilde meg vondt, faa meg bort fra skuret at eg ikje skulde være i veien. Og naar eg saag konstablene som kom for at kjøre meg bort, saa trodde eg at det bar til fattighuset, og eg vilde hellere ha dødd paa gaten end bli bragt til fattighuset. Og endog efterat eg var kommet hit til hospitalet, trodde eg at det var fattighuset eg var kommet til. Og eg var vond og vrang. Eg trodde at alle folk vilde meg vondt, og eg hatet alle som eg saa. Men bedre behandling end eg her fek kunde eg ikje ha faat om det hadde været min egen mor som hadde pleiet meg. Og litt om senn 292 Av Kildahl begyndte det at gaa op for mig at det ikje var fattig- huset eg var kommet til. Det var altfor godt til at kunne være fattighuset. Og disse jentene som passet meg! Eg kunde ikje forståa meg paa dem. Eg var saa vrang og vond og tvær og uhjzJflig som eg var istand til, skj endte dem ut og overfuste dem; men de var like snilde og omhyggelige og pleiet meg som eg skulde ha været, bror deres. Da begyndte eg at forståa at der fin's kjærlighet og barmhjertighet paa jorden allikevel. Men slik kjærlighet som disse jentene har, det er noket makeløst, det overgaar min forstand, saa vond eg har været mot dem. Eg skjønner bare at de er kristne, disse jentene, og det skjønner eg, at der maa være en magt i kristendommen som eg ikje har forstaat meg paa." "Ja, De har ret i det," svarte jeg, *'at kristendom- men er en magt i hjertet; men naar De mener at den kjærlighet som disse søstre har vist mot Dem, er make- løs, da tar De feil. Der er en som har en kjærlighet til de onde og utaknemmelige der er uendelig dypere, varmere og mere uegennyttig end deres. Og hans kjær- lighet har De været gjenstand for. Hadde det ikke været for hans kjærlighet, saa hadde De ikke ligget paa dette diakonissehjem idag. E)e fortæller at da De sat der paa gatehjørnet utenfor det hospital som De var kastet ut av, da sat De der med bitterhet og hat i hjertet baade til Gud og mennesker, og da mente De at Gud ikke hadde noget hjerte for en fattig, syk stakkar; da mente De at hadde Gud hat nogen kjærlighet til Dem eller medlidenhet med Dem, saa hadde han ikke tillatt at De blev jaget paa dør av haardhj ertede og penge- griske mennesker. Med hjertet fuldt av slike tanker om Gud laa De ogsaa borti skuret i Hansons kulhandel da jeg kom til Dem. Mens De bet tændene sammen av Smaaskisser 293 harme mot Gud og mente han ingen kjærlighet og barmhjertighet hadde, aapnet han baade menneskers hjerter og menneskers hus og tok Dem ind og lot Dem pleie, saa De selv sier at Deres egen mor ikke kunde ha pleiet Dem med mere omhu. Derfor staar det ogsaa i Guds ord: 'Om en mor kunde glemme sit diende barn, vil jeg ingenlunde glemme dig.' Ser De ikke, at Gud er god mot de utaknemmelige og onde? Og det er naar vi lærer at forståa hvor god og barmhjertig Gud er mot os, at vi ogsaa faar litt av hans kjærlighet ind i vore hjerter. Fordi disse sjz^stre har erfaret og forstaat hvor uendelig god Gud har været mot dem, derfor er det de ogsaa har lært at være gode mot andre." "Aa ja, De seier noke, pastor, aa nei, aa nei, kor styg eg ha været — mot Gud, som har været saa god mot meg. Tvi vorte, kor ugudelig eg er! Og meg skulde Gud ville ta ind i slikt et hus som dette ! Ka skal eg gjøre, pastor, ka skal eg gjøre? Tror De at det endnu kunde være raad for slik en som eg til at bli frelst?" Og saa begyndte vi at tale om hvorledes Gud paa en endda herligere maate har vist at han er god mot de utaknemmelige og onde, idet han har sendt sin søn til at være verdens syndebærer og forsoner. Og det blev ikke bare med denne ene gang. Jeg var hos ham en fire, fem ganger de par uker han endnu hadde igjen. Og Guds ord faldt i god jord. Han fik lov til at tro at hvor synden er blit overflødig, der er naaden end overflødigere, og han kunde ikke noksom beundre og prise Guds uforskyldte kjærlighet, der i det sidste øieblik hadde revet ham som en brand ut av ilden. En dag, idet jeg kom ind gjennem døren til syke- værelset, utbryder han: "Nu forstaar eg, pastor, kofor eg skulde kastes ut av det hospitalet. Hadde eg blit 294 Av Kildahl liggende og døi der, hadde eg ikje faat se Guds kjær- lighet, og eg hadde gaat fortapt. Det var hit Gud vilde ha meg, foråt mit iskolde hjerte kunde bli optinet av Kristi kjærlighet som eg her fik se. Aa Gud ske lov, at han er god mot de utaknemmelige og onde !" Et par dage efter fik han vandre herfra. Hans sidste ord var: "Gud velsigne dokker som har været saa god mot meg aa ja aa ja han er god mot de utaknemmelige og vonde tak herre Jesus !" Som dine dage er, skal din styrke være. Det var den 25de februar. Det var bestemt at jeg skulde opereres den dag. Og det var en ganske alvorlig operation. Tarmene var grodd sammen, og der var ogsaa en del andre uregel- mæssigheter som man vilde prøve at rette paa. I flere dage hadde jeg ligget paa hospitalet for at forberedes til operationen. "Den stille trjz^ster" hang paa væggen fo.ran sengen. Diakonissen vendte bladet hver dag, og jeg fik erfare at disse blade ikke bærer navnet forgjæves. Trøsten og kraften fra de velsignede Herrens ord kom saa stille og vederkvægende til hjertet. Men jeg kan ikke negte at jeg var litt nysgjerrig efter at faa se hvad "Den stille trøster" hadde at si til mig den dag jeg skulde under operationskniven. Da søsteren kom ind i sykeværelset om morgenen, bad jeg hende straks om hun vilde være saa snild at vende bladet paa "Den stille trøster". Ja, hvad tror du saa Herren hadde gjemt for mig til den 25de? Der stod med store bokstaver: Smaaskisser 295 "Herren skal opholde ham paa hans sykeseng; du omvender alt hans leie i hans sygdom" (Sal. 41, 4). Videre stod der: "Hans venstre haand være under mit hode, og hans høire haand omfavne mig!" (Høis. 2,4). Fremdeles læste jeg: "Naar jeg end skal vandre i dødens skygges dal, vil jeg ikke frygte for ondt; ti du er med mig; din kjep og din stav de skal trøste mig" (Sal. 23, 4). Og endelig stod der: "Men endog alle eders hode- haar er talt. Frygt derfor ikke ! I er bedre end mange spurver" (Matt. 10, 30. 31). Frygte? Nei, hvem kunde vel frygte efter at ha f aat fire slike ord fra Vorherre ! Var det ikke som om hvert enkelt av dem var talt netop for anledningen? Om nogen hadde sat sig ned og læst igjennem hele bibelen for at finde fire steder som han vilde gi mig den morgen, kunde han vel neppe ha plukket ut fire steder som hadde passet bedre. Jeg fik ingen frokost den morgen. Jeg hadde i det hele tat ikke f aat noget at spise paa en stund; ti lægene vil ha maven tom naar de skal til at skjære den op. Men jeg gik ikke fastende til operationsbordet ; ti der var mat i disse Herrens ord, god, kraftig mat. Aa hvor de styrket mig! Frimodig og tryg som barn paa mors fang la jeg mig paa operationsbordet, og idet jeg fik bedøvelses- midlene, sovnet jeg ind i dette ord som Herren hadde git mig: "Hans venstre haand være under mit hode, og hans høire haand omfavne mig!" Men var det ikke underlig at "Den stille trøster" skulde ha slike ord som kom saa vel med, netop paa den dag? Tingen var at den himmelske fader visste at jeg trængte disse ting. 296 Av Kildahl Det var den 30te august. Tidlig om morgenen iør solen randt, hadde jeg staat paa knæ foran sengen og holdt i mine armer den vakreste og kjækkeste niaars-gamle gut som nogen far har eiet, og set paa at djz^den med sterk og grusom haand tok ham fra mig. Det blev saa stille. Den tolv dages kamp med dif- terit var utkjæmpet. Det hadde været en haard og seig kamp, en kamp for livet; men døden seiret. Mens jeg lukket de øine der aldrig mere skulde se paa mig, dryp- pet taarene ned paa den forlatte støvhytte. Loven er streng i saadanne tilfælder, og det er godt at den er streng, saa smitten ikke spredes ; men det er litt tungt for den som er under loven. Øvrigheten meldte os at gutten maatte begraves inden fireogtyve timer, altsaa samme dag, og ingen maatte komme til begravelsen. Selv la jeg ham i kiste, og selv bar jeg ham ut. Hans mor og jeg var de eneste som fulgte ham til graven. Jeg hadde det sidste aar læst til andagt om mor- genen av en liten engelsk andagtsbok som kaldes ''Daily Food for Christians". Der er to bibelsteder og et salmevers for hver dag. Der blev ikke læst noget ved frokostbordet den dag. Der sat noget saa tykt nede i halsen, og jeg var bange for at jeg ikke skulde faa det til. Hustruen var ogsaa daarlig, og der var ikke et men- neske at faa til hjælp om man saa hadde hat en guld- mine at betale med, og man kan ikke undres paa at folk er rædde under slike omstændigheter ; ti difteria er en styg gjest at faa i huset. Visst hadde vi del- tagende venner som inderlig gjerne vilde ha hjulpet; men de kunde bare staa paa avstand og spjzJrre hvordan det stod til og — faa høre at den vakre og kjække Smaaskisser 297 gutten, som hadde været alles yndling, hadde kjæm- pet ut. Men det kunde dog være interessant at se efter hvad der stod i "Daily Food" ogsaa for idag. Og der stod: "Though I walk in the midst of troubles, thou wilt revive me" (Ps. 138:7). Fremdeles stod der: * "Though troubles assail, And dangers affright; Though friends should all fail, And foes all unite; Yet one thing secures us, Whatever betides; The Scripture assures us : The Lord will provide." Og endelig stod der: "The Lord is mine helper" (Ps. 54: 4). Ja, det var et besynderlig træf, sier du. Nuvel, det traf ialfald godt. Og sjeldent er det at det træffer saa aldeles paa blinken — uten åt der er nogen som sigter. T>igte. Til Frelserens pris. Du gik for mig i døden, o dyre frelsermand. Du frelste mig fra nøden og evig helvedbrand. Du led hvad ei kan anes av smerte, sorg og ve, at vei der kunde banes til Faderen at se. Og da jeg bort til verden og lysten vendte mig, og gik paa syndefærden og agtet frelsen ei, da s^kte du mig, daare, som gik paa syndens vei, og strævede saa saare før du fik stanse mig. Og da jeg synden kjendte og følte dommens ord, og trøst var ei at hente, hvor end min tanke for, du viste mig din side og dine røde saar, og hvad du vilde lide for dit fortapte faar. Digte 299 Du viste mig at livet det er udi dit blod, at frelsen os blev givet, da Gud dig ofre lod. Det gav mig mod at ile hen i din frelserfavn, det gav mit hjerte hvile; her fandt jeg sikker havn. I frelsen du har vundet ved din den haarde død, min sjæl sit alt har fundet, sin læskedrik, sit brød, sin klædning og sit smykke, sit barnekaar, sin fred, sin glæde og sin lykke, ja, evig salighed. Jeg derfor dig vil prise i gjerning og i ord. J^g gjeme vilde vise jeg skatter naaden stor. Jeg vil dig gjerne tjene, mens jeg paa jorden bor, og takke dig alene i himlens høie kor. Tænk paa Jesus. Naar loven dig anklage vil, du synes Gud er vred, og synden klemmer hjertet og trykker sjælen ned, da tænk paa Jesu vunder og paa hans dyre blod, som han for dine synders skyld paa korset flyte lod. 300 Av Kildahl Naar hjertets vanart, usseldom og aandelige å^å dig volder uro, smerte, ja kummer og stor nød, da tænk paa ham, som svedte for dig en blodig sved. Han er vor faste frelsesgrund og vor refærdighed. Naar frygt, usikkerhet og tvil samt vantros kolde vind indtage vil dit hjerte og fylde sjæl og sind, da tænk paa Jesu løfter og paa hans dyre ord og paa hans varme hjerte og kjærlighet saa stor. Naar hjertet føles tomt og tørt, har ingen kraft og lyst, kun fattigdom og avmagt du kj ender i dit bryst, da tænk paa Jesu smerte og paa hans tunge gang, den via dolorosa,^ saa tornefuld og trang. Naar verdenskjærlighet og tant indtage vil dit sind, og onde lyster melder sig og vil i hjertet ind, da tænk paa hvad det kostet har din kjære frelsermand at fri dig ut av Satans garn og ut av syndens stand. Naar hjertet bliver sykt og saart av mange savn og stød, av sut og sorg og smerte, av skuffelser og nød, da tænk paa ham som baaret har vor sygdom og vort savn, at vi skal finde lægedom og trøst udi hans favn. Naar alt det du har kjært paa jord, ifra dig tåges bort, du synes solen slukner, og alt blir mørkt og sort, da tænk paa ham som sagde: "Jeg jer bereder sted." Der aldrig glæden svinder, der aldrig sol gaar ned. Ja, hvor du er, og hvad du gjør, og hvad dig hænder her, saa tænk paa Jesus Kristus, vor frelser god og kjær. Det giver trøst og glæde, det bringer fred og lys. Gud være evig ære, velsignelse og pris ! * Smertesvei. Digte 301 Kirkevigsel. Jeg elsker dig, min kirke, du deilige Guds hus, hvor tidlig jeg blev lagt til Jesu hjerte. Slet intet løfter sjælen fra jordens lave grus som det jeg inden dine vægge lærte. Der blev jeg if^z^rt Kristus og blev Guds eget barn, blev revet ut av døden og frelst fra Satans garn formedelst Jesu Kristi død og smerte. Der foran Herrens alter jeg daabens pakt gjentok og lovet alt det onde at forsage, og evig liv blev lovet mig av Herrens dyre bok c^g at Gud Fader vilde mig ledsage igjennem alle farer og gjennem verdens strid i med- og modgangs dage, ja indtil evig tid, og Herrens ord, jeg vet, kan ei bedrage. Der for mig Herren dækket et herlig nadverbord, med livets vand og sjælens himmelføde. Der har jeg smakt det deiligste som findes her paa jord, av paradiset hist en førstegrøde : min Jesu eget legem og Jesu dyre blod, som han for mig og alle paa korset flyte lod, da han. Guds lam, for verdens, synder døde. Did førte jeg min elskte, min hjertes kaarne brud, der sluttede vi pakten med hverandre. Og over os der lystes velsignelse fra Gud paa veien som vi sammen skulde vandre. Og med paa livets reise vi fik et deilig ord fra ham som har al magten og i det høie bor, og intet kan Guds trofasthet forandre. 302 Av Kildahl Der har jeg hørt det herHgste som tolkes kan med ord, det budskap ifra Gud om hjælp i nøden : Guds søn har tåget paa sig min syndebyrde stor og friet mig fra dommen og fra døden. Min Gud er nu forsonet, og seier vundet er; ti Jesus sprængte graven og bandt al Satans hær, og blev av dem som sover, førstegrøden. Der paradisets porte vidt aapne jeg fik se og hørte, jeg faar ogsaa lov at komme dit hvor der staar for tronen en skare hvit som sne; ti naar tilsidst min ventetid er omme, da skal jeg og faa flytte fra jordens grav og grus og saa for evig bygge og bo i Herrens hus i salighet og fryd med alle fromme. Salme 36, 8-10. Hvor deilig er din bolig, hærskarers herre Gud ! Paa livets vei urolig vi her faar hvile ud. I dine vingers skygge er ly for stormens brag. Her er saa godt at bygge og bo paa sorgens dag. Paa jord er ingen føde som sjælen mætte kan ; al verden er saa øde som ørknens tørre sand. Men her Gud for os sætter paa kirkens dækte bord Digte » 303 sit huses fete retter, sin naaderigdom stor. Hos dig er livets kilde, Guds bæk er fuld af vand. Den flyder aarle, silde, og ei den tørres kan. Ja, midt i dødens vaande og skyggers dype dal, naar mer vi ei kan aande, din bæk os kvæge skal. Her straaler klart som solen Guds lys fra alterbord, og ut fra naadestolen det skinner paa vor jord. Nu dødens skygger vige, og mxørkets magter flyr. Vi ser Guds himmelstige, og livets morgen gryr. EFTERMÆLE Formand Dr. H. G. Stubs tale i Betlehem kirke i Minneapolis, Minn. Bøn. Herre Jesus Kristus, du er verdens lys og verdens liv ! Vi takker dig fordi du for tid og evighet blev lyset og livet for ham om hvis baare vi er samlet. * Og nu ber vi dig at du ogsaa nu under sorgen over tapet og under savnet av den kjære husbond, den gode far, den kjærlige bror, den elskelige ven, den fortrinlige lærer, den sjeldne, av Guds aand styrte aandelige kraft i vor kirke, maa la hver eneste sørgende i slegten, ved semi- nariet, i menighetene, i samfundet faa erfare at du og du alene er lyset i sorgens mørke og livet midt i døden. Ja, maatte netop den kjære hensovedes liv og virke og død tale ind i vore hjerter som en herlig virkeliggjø- relse av den store sandhet at for den hvem livet har været Kristus, for ham er døden en vinding, til salig trøst for dem som sørger ! Maatte derfor denne be- kj endelse og denne bøn komme fra hvert et hjerte : "Herre, jeg er skrøpelig i mig selv, bli du min styrke ! Jeg er fattig i mig selv, bli du min rigdom ! Jeg er et dødsens barn, bli du mit liv! Ta alt bort fra mig, som hindrer dig fra at aabenbare din naade i mig!" Ja, herre, det virke du, saa vi alle som vor hjemgangne broder og ven kan faa det godt for tid og evighet! Amen! 308 Bftermæle Kjære sørgende! Det ord av den hellige skrift som jeg ved vor kjære professor Kildahls jordefærd i korthet vil ut- folde til trøst, formaning og opmuntring, finder vi i apostelen Paulus's brev til filippenserne kap. 1, v. 21 : ''Ti for mig er at leve Kristus og at dø en vinding." Eller som det lyder i den nye oversættelse : "Ti for mig er livet Kristus og dcz^den en vinding." Disse ord er et selvvidnesbyrd av apostelen Paulus, indblæst av Guds aand, et selvvidnesbyrd der i knap- pest form, men med dypest indhold gir os manden, per- sonligheten Paulus, saaledes som han virkelig var. Det er et selvvidnesbyrd som utfolder for os hvad der var hans livs bærende tanke, hans tankers tanke, hvad der fyldte hans liv paa jorden med det rikeste indhold, brøt dødens brod og favnet selve evigheten. Fra det øieblik Saulus av Tarsus bley Paulus, fra den stund han blev saa mægtig grepet av Kristus paa . veien til Damaskus, indtil vi ser ham i fængsel i Rom, ventende martyrdøden, er der kun én som fylder hans liv, kun ett som fra sjælens bund gjennemstrømmer hans tankeliv, hans gjerning paa jorden, ja er selve livet for ham, uten hvilket livet for ham vilde været uten indhold og han det ulykkeligste menneske, og denne ene og dette ene var Kristus. Som apostel, som sendebud, som prædikant var det hans livskald, hans livsgjerning at præke, at avlægge sit vidnesbyrd til gavn for sine medmennesker og ogsaa for sig selv, likesom jo altid en prests præken ogsaa skal gjælde ham selv. Paulus's vidnesbyrd, saa ofte og paa saa forskjellige steder og for saa forskjel- lige folk det end lød, kan samles i dette ene store ord i hans første korintierbrev : "Jeg agtet mig ikke at vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham kors- Formand Stubs tale 309 fæstet" — altsaa : Jesu Kristi person og Jesu Kristi forsoner gjerning for verden gjennem lidelser og død var indholdet av alle hans prækener, av hans livsgjer- ning, netop fordi det var dette som fyldte hans egen sjæl. Han kan holde de alvorHgste, de mest rammende lovprækener, han kan anføre vidnesbyrd av hedenske forfattere, han kan i store gripende drag gi sin merke- lige livshistorie — det er altid Jesus Kristus som er brændpunktet : mot ham sigter alt. Jesus Kristus som gudmenneske, Jesus Kristus som forsoner og frelser med syndernes forladelse og retfærdighet, med frelsen og saligheten ene og alene av naade ved troen uten lovens gjerninger er altid det der med selvoplevelsens styrke bæres ut til dem til hvem han taler eller til hvem han skriver. Til vidnesbyrdet i ord med Kristus som midtpunkt kommer vidnesbyrdet fra hans livsgjerning, som stad- fæster at for ham var det at leve Kristus. Hele hans livsgjerning, som var at præke Kristus, blev utført un- der saadanne forhold og kaar at kun den for hvem livet var Kristus, vilde magtet den. Læs Apostlenes gjerninger og Paulus 's brev. Overalt ser vi ham som den der, netop fordi Kristus var hans liv, er rede til at ofre alt for Kristi skyld. Saaledes skriver han til korintierne (1 Kor. 4, 11-13): "Like til denne stund er vi baade hungrige og tørste og nøkne og mishandlet og hjemløse og mødige, idet vi arbeider med vore egne hænder; vi blir utskjeldt- — og vi velsigner; vi blir for- fulgt — og vi taaler det ; vi blir spottet — og vi for- maner; vi er blit som utskud i verden, en væmmelse for alle, indtil nu." Fordi Jesus var hans liv, derfor var han ogsaa saa- ledes fyldt med Jesu kjærlighet til hedningene at han under allehaande farer for sit liv reiste fra land til land 310 Bf ter mæle for at bringe dem Jesu Kristi evangelium eller Kristus. Og hvilken brændende kjærlighet hadde han ikke til jødene ! Han tør endog ta Gud til vidne, naar han utbryter : ''Jeg vilde ønske selv at være forbandet bort fra Kristus, for mine brødre, mine frænder efter kjø- det" (Rom. 9, 3), altsaa villig til selv at gi slip paa den evige salighet, hvis hans folk kunde frelses derved. Vor tanke staar stille overfor en saadan selvfornegtende kjærlighet ved tanken paa sit folks frelse. Han kunde nok med sandhet si : ''For mig er livet Kristus." Og var ikke hans liv ellers, tiltrods for at han var, og bekj endte at han var en stor synder for Gud, netop et vidnesbyrd om at han ikke blot vilde vite av en Kri- stus for ^g, men ogsaa i sig? Han kan si: "Vel vet jeg intet ved mig selv, men dermed er jeg ikke ret- færdig for Gud." Han tør trøstig appellere til sin van- del, sin færd hvor han var, som vidnesbyrd om at Jesus Kristus levde i ham. Som hans liv var Kristus, saa var ogsaa hans død Kristus, og derfor "en vinding". Hvor længtes ikke han efter for evig at være sammen med sin frelser ! Han sier selv: "Jeg staar raadvild mellem de to ting, idet jeg har lyst til at fare herfra og være med Kristus, ti dette er meget, meget bedre ; men at bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld" (Filip. 1, 23. 24). Med martyrdøden for øie i fængsel i Rom skriver han til sin kjære Timoteus : "Jeg ofres allerede og tiden for min bortgang er forhaanden. Jeg har stridt den gode strid, fuldkommet løpet, bevaret troen. Saa ligger da retfær- dighetens krans rede for mig, den som Herren den ret- færdige dommer skal gi mig paa hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans aabenbarelse." Kunde ikke Paulus med sandhet si : "For mig er livet Kristus og døden en vinding" ? Pormand Stubs tale 311 Naar jeg har valgt netop dette selvvidnesbyrd av Paulus til tekst for min tale paa samfundets vegne ved vor kjære dr. Kildahls jordefærd, da er grunden den at netop dette ord blev brukt i den sidste samtale jeg hadde med den hensovede, en 8 timer iør han utaandet. Paa mit spørsmaal om han kj endte mig, svarte han : ''Ja, det er Stub." Og saa tilføiet han: "J^§" '^'il gjerne dø." "For at være med Jesus?" spør jeg. ''Ja," svarte han. Saa sier jeg: "Ikke sandt, kjære Kildahl, du har prøvd at gjøre Paulus's ord, 'for mig er at leve Kristus og at dø en vinding', til dit valgsprog for livet?" Dertil svarte han : "Ja." Jeg lyste saa Herrens velsignelse over ham. Det var vort sidste møte i verden. Nu være det langt fra mig at ville jevnstille vor kjære dr. Kildahl med den store hedningeapostel, vel den største mand i kirkens historie efter ham, som var vor broder Jesus av Nasaret, men samtidig "Gud over alting, høilovet i evighet". Intet vilde heller stemme mindre med den avdødes ydmyge sind end at ville stille sig ved siden av Paulus som en anden Paulus. Og dog tør vi ved dr. Kildahls baare si at baade hans prækener, hans virke, hans liv og hans død er et uimotsigelig vidnesbyrd om at dette apostelens ord hadde slaat ned i ham, fæstet sig i hans sjæl og aaben- baret sin kraft i hans syn paa livet, paa livets gjerning og paa selve døden og præget hans hele personlighet. Der kan med sandhet, menneskelig set, sies saa meget sandt og skjønt om den kjære avdøde. Han var en rikt utstyret mand. Hans evner, hans begavelse, hans dygtighet som prædikant, som sjæle- sørger, som lærer, som forfatter, hans flid og samvittig- hetsfulde bruk av tiden, hans villighet til at tjene andre, hans aapne, ærlige væsen, fri for falskhet og bakveier, hans vennesælhet og elskværdighet — alt dette maatte 312 Bf ter mæle g]øre ham til en i høi grad almindelig ^gtet og elsket mand. Men det som fremfor alt præget dr. Kildahl, tok alle hans ellers fortræffelige egenskaper i sin tjeneste og gjorde ham til den helstøpte personlighet, sjeldne ka- rakter og dygtige arbeider i Guds kirke, det var inder- ligheten, intensiteten i hans gudsforhold, i hans forhold til Frelseren og hans kirke, ja til de udødelige, dyrt- kjøpte menneskesjæle, bevidnet og beseglet ved præken, livsgjerning og liv. Netop paa grund av denne intensitet var det Kil- dahl aldrig ansaa det som et tryk eller en tvang at præke, at vidne. Hvor ofte sa han ikke: "Jeg er saa glad i at præke." Det var hans sjæls trang og hans livs lyst at avlægge vidnesbyrd. Og om hvem og om hvad? Om Jesus Kristus og ham korsfæstet, eller om en ellers fortapt synders frelse og salighet ene og alene av Guds naade, ved i tro at gripe den av Jesus Kristus for ver- dens synd fuldbragte forsoning. Gaa igjennem hans prækener over kirkeaarets tekster, med titelen "Synd og naade", og du vil i hver eneste præken ved siden av den alvorligste fremstilling av synd og synder i de forskjelligste former finde at Jesus Kristus og hans gjerning, eller Guds frie naade paa grundlag derav, er det centrale, den bærende tanke. Biler ta hans rammende skildringer hentet fra virke- ligheten under hans prestelige virksomhet i Chicago under navnet : "Naar Jesus kommer ind i huset" — er det ikke tilsidst Jesus Kristus for os og Jesus Kristus i os alt dreier sig om? Mange er de som ut fra selv- oplevelse kan vidne om at de netop ved hans vidnes- byrd om "synd og naade", eller om "Jesus Kristus og ham korsfæstet" for syndere, kom til liv i Gud. Hans sidste offentlige vidnesbyrd umiddelbart forut Pormand Stubs tale 313 for hans sygdom til døden, ved indvielsen av Ebenezer hjem for fattige gamle, over ordet : "Det samme sinde- lag være i eder, som var i Kristus Jesus !" (Filip. 2, 5), var i dypeste grund en kraftig Kristus-præken, idet han med overbevisningens styrke slog fast at Jesus Kristus alene, gjennem sin forsoning og kjærlighet, magter at omskape det ellers egenkjærlige menneskehjerte og gi det lyst og kraft til saadanne gjerninger som med rette kan kaldes kjærHghetens gjerninger, velbehagelige for Gud. Indtil det sidste brændte saaledes hans hjerte efter at forkynde den frelser han som en synder selv uavladelig trængte. Han var en Kristus-prædikant. Derfor var ogsaa hans hele virke baaret av den store tanke ikke blot at præke Kristus, men at leve Kristus. I hele 38 aar var han rede til at fortære sin kraft i sin Kristus-forkyndelse. Han kunde ikke si nei naar man opfordret ham til at komme — ofte lange veier — for at præke. Han overvurderte vistnok mangen gang sin legemlige kraft, men fordi Kristus var hans liv, kunde han ikke andet end iølge hvad der for ham stod som et kald og en anledning til at drage sjæle til den frelser som hadde kjøpt dem saa dyrt. Hans liv og hans omgjængelse bar det sterke præg av at Jesus var hans liv. Av hele hans færd til alle tider lyste det frem at Kristus-sindet var det som re- gjerte i ham. Han var en kristen ikke blot paa præke- stolen om søndagen, men hver dag i uken, i sit hjem og overfor sine medmennesker i almindeHghet under de forskjelligste forhold. Han var en helstøpt kristen, et lysende eksempel paa kristendom gjennemført i livet. Som ,han med sandhet kunde ialfald stamme efter Paulus : "For mig er at leve Kristus", saaledes kunde han ogsaa si efter ham : "At dø er mig en vinding." 314 Bftermæle Kildahl var ikke bange for døden. To ganger tidli- gere hadde han været døden nær og beredt for døden. Netop fordi Hvet for ham var Kristus, og han levde i inderlig samfund med sin frelser, derfor var døden for ham kun en overgang til det uforstyrrede, evige salig- hetens samfund med Frelseren. Det er saa betegnende for hans syn paa døden^ og for os som endnu lever, noget saa manende og løftende at mindes hvad han ved sygdommens begyndelse sa til sin bror: ''Det gjør ingen forskjel for mig enten jeg lever eller dør; ti enten jeg lever eller dør, hører jeg Herren til." Er ikke det et lykkelig menneske som kan tale saaledes? Under hans sidste sygdom var det som om alt av jordisk art laa ham fjernt. Til sine tider var han ikke ved bevissthet; men det merkelige var, at saasnart man søkte at dra frem det aandelige, det evig blivende, da var hans tanke klar. Som i livet, saa i døden: Jesus Kristus og ham, korsfæstet fyldte hans sjæl. Da jeg engang spurte ham : "Ikke sandt, kjære Kildahl, du har levet i din frelsers forsonergjerning og du vil dø paa den bekjendelse som har været din livet igjennem?" svarte han: *'Ja, jeg tror at Jesus med sit blod har gjort for mine synder bod." Saa citerte han en række skriftutsagn om Kristi for- soning. En gang bad han sin datter om at synge for ham den kj endte engelske salme, der paa en saa enkel og gripende maate uttrykker den kristnes barnlige tro og visshet om at komme til Gud, fordi Jesu blod har run- det for ham, og Jesus indbyder ham, til at komme. Formand Stubs tale 315 "Just as I am, without one plea But that Thy blood was shed for me, And that Thou bidst me come to Thee, O Lamb of God, I come, I come. "Just as I am : Thy love unknown Has broken every barrier down ; Now to be Thine, yea, Thine alone, O Lamb of God, I come, I come." For vor kjære Kildahl var døden en vinding; ti for ham var den evige salighet den høieste, herligste virke- lighet. Lykkelige Kildahl ! vindingen er din ! Du har seiret for evig. Men Den Norsk Lutherske Kirke har ved dr. Kil- dahls bortgang lidt et tap som menneskelig talt maa sies at være uerstattelig, paa samme tid som vi aldrig vil glemme at for Gud i himmelen er intet menneske uundværlig. Om menneskenes barn falder til høire og til venstre, han vet nok at kaare de mænd han vil ha til kirkens gagn. Derfor overlater vi trøstig til kirkens herre gjennem sin menighet at finde den mand som vil komme til at fylde den tomme plads. Imidlertid vil Den Norsk Lutherske Kirke aldrig glemme den store indsats den kjære hensovede har lagt ind i vor kirkes historie og arbeide for det maal den har. Gjennem sit mangesidige fortræffelige virke, pry- det med et fromt og gudfrytig liv, vil han, skjønt død, leve og virke. Det er umulig andet end at den sæd han har saadd, paa mange maater vil bære frugt. Maatte vore menigheter, vore skoler, vort samfund bli et levende, et kraftig uttryk for den aand som be- sjælte vor kjære dr. Kildahl, saa hans valgsprog: "For mig er livet Kristus og døden en vinding", maatte vir- keliggjøres hos flere og flere fra slegt til slegt! Det give han, som er livet og ene kan gi livet for tid og evighet ! I Jesu navn ! Amen. M. O. Bøckmans præken i Luther Theological Seminary's kapel. Bøn. Herre, min frelser, du har kaldt mig op paa dette sted at jeg skal gi dette folk tr^st og formaning i en saare tung og alvorlig stund. Du vet, herre, at jeg gjerne vil gjøre hvad du har sendt mig til, men da maa du gi mig hvad jeg skal tale; ti kun din trøst er læge- dom for hjerter, saaret som vore, og kun din formaning vil magte at drive os frem, saa sorgtynget vi er, paa den vei du har ført os ind paa, at vi maa vinde det evige liv. Du vil gjøre det for dit navns skyld! Amen. Kjære sørgende forsamling! Naade være med eder og fred med trøst fra Gud, vor fader, og den herre Jesus Kristus ! Amen. Vi har møtt op i Herrens hus idag for at ta avsked med vor kjære ven og broder, dr. Kildahl. Nat til mandag den 6te denne maaned blev han grepet av et alvorlig ildebefindende. Han kom sig dog tilsynelatende snart, saa han endog deltok i et fakultetsmøte fredagen efter, den 10de dennes. Men samme dags aften blev han atter syk og maatte gaa tilsengs. Og mandagen efter ram- medes han av slag. Da vi den følgende dag begyndte vort arbeide ved seminariet, savnet vi vor kjære lærer, og onsdag den 15de maatte vi med dyp sorg se ham bæres ut og kjøres til Fairview hospital i Minneapolis. Det saa en tid ut som om han der bedredes. Men det viste sig kun at være litt sollys under dødsreisen. Dr. Bøckmans præken 317 Avvigte lørdag morgen klokken femten minutter over fire kom djz^den for at hente ham. Men den kom ikke alene. Han kom, der sa til sine: "Eders hjerter for- færdes ikke ! Tro paa Gud, og tro paa mig ! I min faders hus er der mange rum; var det ikke saa, da hadde jeg sagt eder det; ti jeg gaar bort for at berede eder sted; og naar jeg er gaat bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til mig, foråt ogsaa I skal være der hvor jeg er." Ja, han kom. Jesus, som han hadde trodd paa, og som han til det sidste hadde tjent, hentet ham til sig. Vi vil ikke sørge som de der ikke har haab. Men Herren maa hjælpe os dertil; ti vi har alle tapt saa meget. Du, min kjære fru Kildahl, sitter nu som enke og har kun tilbake mindet om en trofast egtefælle, som al- drig glemte hvad han lovte da I stod som brud og brudgom for Herrens alter. Og I, hans efterlatte barn, den kjærligste og bedste far er ikke mere hos eder. Og I, hans søskende, det er tungt ikke mere at møte en elskelig bror, hvis hjerte slog for eder som en bror der av Herren hadde lært, ikke blot blodets kjærlighet, men Aandens. Hvor har I ikke alle tapt meget ! Og vi andre, brødre og søstre av Wartburg menig- het, vi maa idag si farvel til vor prest. Han der saa trofast forkyndte os livets ord, har døden tat fra os. Og vi, lærere og studenter ved Luther Seminar, hvad har ikke vi tapt ! Vi glædet os inderlig fra dag til dag over hans indgang og utgang iblandt os. Han var vor støtte i arbeidet som faa. Han var en lærer fra Gud for os alle. Vi sitter i sorg, og med os vor hele kjære kirke. Ti en av dens bedste og mest benaadede sønner er tat 318 Bftermæle fra den. Ja mer end en s^n har forlatt den, en fader i Kristus med en faders hjerte og en faders aand og visdom. I otte og tretti aar gav Herren ham naade til at arbeide iblandt os som sin kirkes tjener. Og hvor velsignet han ikke hans gjerning! Men den mund der talte saa livsalige ord, er nu for stedse paa denne jord lukket. Hvor vi vender os, finder vi Kildahls stol; men den er tom. Er det at undres over, om vor kirke har klædd sig i sjz^rgedragt ? Herren bebreider os ikke, om vi graater, om vi begjærer trøst, rik, sterk trøst. Men lovet være hans navn! han vil komme sit navn i hu og give os trøst. Han tok vor ven fra os. Den der fatter det, har trøst. Men tok Herren, og det saa meget fra os som han, netop han, hadde git, da staar vi ved en likbaare der ikke blot maner til bøn om trøst i vor sorg, men til alvorlig overveielse av hvorfor Her- ren tok saa meget fra os. Nu, hvor skal vi vende os hen for baade at faa lægedom for vort saarede hjerte og det lys og den formaning vi trænger i denne tunge stund? Jeg kj ender kun ett sted, det er Herrens hellig- dom. Der vil vi gaa ind. Der skal vi høre Herrens røst. Ved Guds naade vil jeg forsøke at lede eder der- ind, at I maa høre Herrens ord. Til det har han idag sendt mig, sin ringe tjener. Da jeg fik det hverv av ham, bad jeg ham: Herre, gi mig det ord du vil jeg skal lægge alle de sørgende paa hjerte. Og han gav mig Apostlenes gjerninger 20, 24: '^Men for mig selv agter jeg ikke mit liv et ord værd naar jeg bare kan fuldende mit løp og den tjeneste som^ jeg Hk av den herre Jesus: at vidne ow Guds naades evangelium,/' Dette vil vi da med Guds aands bistand nærmere be- tragte. Dog, førend vi gjør det, vil det være os til gagn Dr. Bøckmans præken 319 at høre hele det avsnit hvorav verset er tat. Det lyder saa: Paulus hadde sat sig fore at seile Efesus forbi, foråt han ikke skulde bli heftet i Asien. Han hastet nemlig for at naa frem til Jerusalem til pinsedag, om det var .ham mulig. Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kaldte menighetens ældste til sig. Da de var kommet til ham, sa han til dem: "I vet hvordan min færd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asien, idet jeg tjente Herren med al ydmyghet, og under taarer og prøvelser som jeg maatte utstaa ved jødenes efterstræbelser ; hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men for- kyndte eder det og lærte eder det offentlig og i husene, idet jeg vidnet baade for jøder og græker om omven- delsen til Gud og troen paa vor herre Jesus Kristus. Og nu, se, bundet av A anden drager jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad der skal møte mig der, men bare at den Helligaand i by efter by vidner for mig og sier at baand og trængsler venter mig. Men for mig selv agter jeg ikke mit liv et ord værd naar jeg bare kan fuldende mit løp og den tjeneste som jeg fik av den herre Jesus : at vidne om Guds naades evangelium. Og nu, se, jeg vet at I aldrig mere skal se mit aasyn, alle I iblandt hvem jeg gik omkring og forkyndte riket. Derfor vidner jeg for eder paa denne dag at jeg er ren for alles blod; ti jeg holdt ikke noget tilbake, men forkyndte eder hele Guds raad. Saa gi da agt paa eder selv, og paa hele den hjord i hvilken den Helligaand satte eder til tilsyns- mænd for at vogte Guds menighet, som han vandt sig ved sit eget blod ! Jeg vet at efter min bortgang skal der komme glupende ulver ind iblandt eder, som ikke skaaner hjorden; ja, blandt eder selv skal der fremstaa mænd som fører forvendt tale for at lokke disciplene efter sig. Vaak derfor, og kom ihu at jeg i tre aar ikke 320 Bftermæle holdt op, hverken nat eller dag, at formane hver eneste en med taarer ! Og nu overgir jeg eder til Gud og hans naades ord, han som er mægtig til at opbygge eder og gi eder arvelod blandt alle dem som er blit helliget. Jeg attraadde ikke sølv eller guid eller klær av nogen; I vet selv, at hvad jeg selv trængte, og de som var med mig, det har disse hænder arbeidet for. I alle dele viste jeg eder at saaledes bø.r vi ved strævsomt arbeide ta os av de skrjz^pelige og komme den herre Jesu ord ihu som han selv har sagt: Det er saligere at gi end at ta." Da han hadde sagt dette, faldt han paa knæ og bad sammen med dem alle. De brast da alle i sterk graat, og de faldt Paulus om halsen og kysset ham; men mest sjz^rget de over det ord han hadde sagt, at de aldrig mere skulde se hans aasyn. Som vi hørte, var dette apostelen Paulus's avskeds- ord til den efesinske menighets ældste. Han var paa reise til Jerusalem og hadde ikke tid til at dra indom Efesus og si farvel til menigheten der. Derfor kaldte han dens ældste til sig i sjøbyen Milet, ikke langt fra Efesus. Da de kom, holdt han da den alvorlige, skjønne avskedstale vi læste. Han minder dem deri om sin egen virksomhet iblandt dem, formaner dem til med troskap og opo frelse at røgte den menighet der er dem betrodd, og anbefaler dem til Guds bevarende naade. Hvilket indblik gir ikke disse Paulus's avskedsord os i apostelens hjerte; hvilket vidnesbyrd aflægger de ikke om hans liv og virke ! Det var en tung stund for disse prester. De brast alle i graat og faldt Paulus om halsen og kysset ham; og mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de al- drig mere skulde se hans aasyn. Men denne avskeds- tale til dem, med de minder den rullet op for dem, og den formaning og trøst den gav dem, var dem visselig Dr. Bøckmans præken 321 til stor velsignelse og en alvorlig spore til som Paulus at bli faste ved Herren og fuldende i troskap sin tjeneste. Det er omkring 1900 aar siden apostelen sa farvel til sine medarbeidere i Milet. Men er det ikke som det ord han dengang talte, særlig dette: "Men for mig selv agter jeg ikke mit liv et ord værd naar jeg bare kan fuldende mit løp og den tjeneste jeg fik av den herre Jesus : at vidne om Guds naades evangelium", passer ind i vort møte idag, naar vi ved dr. Kildahls likbaare skal ta avsked med ham? Er det ikke som dette ord bærer mindene fra Kildahls liv og virke i friske og sterke farver, som blomstenes ved hans baare, hen til os og gir ham, naar tilbørlig hensyn tåges til begge personers maal av gaver og stilling, det samme vidnesbyrd som Paulus? Er det ikke som vor hedengangne vens liv og arbeide, belyst av dette ord, er en skjøn og alvorlig præken til os alle, likesom Paulus's liv og virke var det, og likesaa paatrængende nødvendig for os som Paulus's var det for 1900 aar siden? Saa gjør vi vel, om vi nærmere overveier dette ord. Det skal ved Guds naade gi os baade trøst, ja glæde og formaning, saa vor avsked med vor prest og lærer og ven skal bli velsignet som Paulus's med prestene i Milet. ''Men for mig selv agter jeg ikke mit liv et ord værd/' sa apostelen. Dr. Kildahl vilde i sin ydmyghet maaske kvidd sig for at gjøre dette utsagn til sit. Men har ikke hans liv og virke gjort det til hans? Han sparte sig ikke, men ofret sig helt. Sine gaver, sine kræfter, alt gav han under mange trængsler og lidelser, indtil han segnet, saa at si, midt under arbeidet i døden. Mange har gjort det samme som Kildahl. Ja, det er s'andt. Men bevæggrunden ? Var det "sølv eller guid 11 322 Bftermæle eller klær" han arbeidet saa haardt for at faa? Der er dem der ofrer alt for dette, indtil helse og liv. Paulus sier om sit arbeide: "Jeg attraadde ikke sølv eller guid eller klær av nogen." Vidner ikke Kildahls liv og færd det samme om ham? Vilde det ikke være en skjændig beskyldning om nogen sa at timelig vinding drev vor ven til gjerningen fra dag til dag? Var det ikke vitterlig for alle dem der fulgte ham paa veien, at han tvertimot kom den herre Jesu ord ihu: ''Det er saligere at gi end at ta"? Visselig, saaledes vandret han, saaledes arbeidet han. Timelig vinding av nogen art søkte han ikke ved sin gjerning. Men hvad drev ham da til dette flittige, ihærdige, opofrende arbeide indtil han avvigte lørdag morgen sank sammen og opgav sin aand? Paulus sier om sit liv og sit arbeide: *'Men for mig selv agter jeg ikke mit liv et ord værd naar jeg bare kan fuldende mit løp og den tjeneste som jeg fik av den herre Jesus : at vidne om Guds naades evangelium." Vidner ikke Kildahls færd det samme om ham? Det var det der drev ham dag efter dag, aar ut og aa.r ind. Naar jeg hare kan fuldende mit løp. Han visste at Herren hadde ført ham ind paa veddeløpsbanen. Ført ham ind paa den bane hvor der løpes omkap med mø.r- kets magter for at vinde det evige liv. Han var en kristen, var grepet av Kristus. Som en fattig, hjælpe- løs synder hadde han faat fred med Gud og et nyt sind og hjerte ved Kristi blod og Kristi aand. Paa sit syke- leie sa han, efter et alvorlig anfald, under taarer til mig: "Det er godt, Bøckman, at ha en frelser, naar en er saa stor en synder som jeg er." Han visste at Herren ikke blot hadde skjænket ham hans synders forladelse, men ogsaa de retfærdiggjortes haab om det evige liv Dr. Bøckinans præken 323 efter dette. Det var hans glæde og hans styrke naar det timelige faldt sammen. Men han visste ogsaa at veien til opnaaelsen av dette skjjzJnne haab efter Guds husholdning var vedde- løpsbanen. Han hadde læst hvad Paulus skrev til de kristne i Korint : "Vet I ikke at de som løper paa rende- banen, de løptv vel alle, men bare én faar prisen? Løp da saaledes, foråt I kan vinde den ! Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for at faa en forgjængelig krans, men vi en uforgjængelig. Jeg løper da ikke som paa det uvisse; jeg fegter ikke som en der slaar i veiret; men jeg undertvinger mit legeme og holder det i trældom, foråt ikke jeg, som præker for andre, selv skal findes uværdig." Se, dette hadde Kildahl læst, og han trodde det og søkte ved Guds naade at indrette sit liv derefter. Av- lægger ikke dette det samme vidnesbyrd som Paulus's : "Alt gjør jeg for evangeliets skyld, foråt ogsaa jeg kan faa del i det Men for mig selv agter jeg ikke mit liv et ord værd naar jeg bare kan fuldende mit løp"? Se, der har vi bevæggrunden til vor kjære vens liv og virke. Og dog — dette forklarer det ikke tilfulde, likesaa litt som det helt gir os grunden til apostelens færd. Dette maa vi ogsaa ta med for at forståa dem begge: ''Naar jeg bare kan fuldende den tjeneste som jeg Hk av den herre Jesus: at vidne oin Guds naades evange- lium." Likesom Paulus visste ogsaa Kildahl at han ved Guds naade i Kristus ikke blot var frelst, men at han ogsaa hadde faat den tjeneste av Kristus at vidne om- Guds naades evangelium. Denne tjeneste betragtet han som en gave, ja som en gave av naade mot ham. Han kj endte sig selv uværdig til den, men elskte den saa meget mere som et 324 Bftermæle uttryk for Guds usigelige naade mot ham. Og han elskte den fordi han elskte det evangelium tjenesten bød ham at forkynde. Han hadde sit kald saa usigelig kjær, fordi han elskte dem hvem tjenesten sendte ham til, og fordi han visste at han virkelig i Herrens navn kom med frelse, og det den eneste frelse for dem. Avlægger ikke hans liv og forkyndelse dette vidnes- byrd om ham? Evangeliet om forljzJsningen i Kristus var det han bestandig lærte, offentlig og i husene, som Paulus sier om sig: "idet jeg vidnet om omvendelse til Gud og troen paa vor herre Jesus Kristus". For dem som hørte ham, var det en opf yldelse av Jesu ord : "Den som tror paa mig, av hans liv skal der, som skriften har sagt, rinde strømmer av levende vand." Ja, kjærligheten til denne tjeneste, til evangeliet, til den herre Jesus, til os alle der hørte ham, drev ham fra dag til dag, saa han ofret alt indtil livet derfor. Maa vi da ikke, under alt tilbørlig hensyn til for- skjellen, sætte som overskrift paa Kildahls liv og virke hvad Paulus sier om sit: "Men for mig selv agter jeg ikke mit liv et ord værd naar jeg bare kan fuldende mit løp og den tjeneste som jeg fik av den herre Jesus : at vidne om Guds naades evangelium"? Men er det saa, da har vi alle som sørger, midt i sorgen trøst, ja glæde. Ti den der ved Kristi naade har levd og arbeidet saaledes, om ham gjælder dette ord : "Jeg har stridt den gode strid, fuldkommet løpet, be- varet troen. Saa ligger da retfærdighetens krans rede for mig, den som Herren, den retfærdige dommer, skal gi mig paa hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans aabenbarelse" (2 Tim. 4, 7-8). Vor ven er hjemme hos Herren og trøstes. Skal da ikke vi være trøstede? Jesus, der var med ham i livet, og som bar ham gjennem dødsskyggedalen ind til paradiset, Dr. Bøckmans præken 325 han vil ogsaa være med os som sitter igjen, og ta sig av os. Men mindes vi idag om dr. Kildahls liv og arbeide til vor tr^st, saa visselig ogsaa til vor formaning. Der er i dette liv og arbeide en alvorlig præken til os alle, menighet og seminar, som Pauli liv og gjerning var en alvorlig præken for dem han tok avsked med i Milet. Præken, sier jeg, præken fra Gud. Ti likesaa litt som Saulus fra Tarsus hadde selv dannet sig til en Paulus, likesaa litt hadde Kildahl dannet sig selv til den mand i Kristi kirke han var. Hvad han var, hadde Herren alene gjort ham til. Den der fra dag til dag drev ham til det liv han levde for Gud, og den gjerning han gjorde i hans hus, det var Jesus Kristus. Ja Kristus selv var det der aabenbarte sig saaledes i ham. Det var med ham som med apostelen, der sier: "Jeg er kors- fæstet med Kristus, jeg lever ikke længer selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjjzJdet, det lever jeg i troen paa Guds s^n, som elskte mig og gav sig selv for mig." Se, derfor gaar der en Her- rens præken ut fra vor vens liv og arbeide, en præken vi gjør vel i at lytte til. Hvad sier da Herren os ved det? Til os alle roper han: ''Fuldend dit løp!" Dit \øp\ Vi er alle djzJpt, ikke sandt? Da førtes vi ind paa veddeløpsbanen likesaa visst som vor heden- gangne ven. Er vi paa banen ? Eller har vi forlatt den og nu staar blandt tilskuerne, der bare staar og ser paa dem der løper? Det er interessant at se paa vedde- løpene. I sandhet, skjønnest som den mest høitstemte begeistring naar seierherren naar maalet, og kransen sættes paa hans hode. Men naar alles løp er over, hvor er saa den der bare stod og saa paa? Hvad er din lod ved din livsdags 326 Bftermæle ende? O, har du forlatt veddel^psbanen, gaa hen til kampdommeren før IjzJpene blæses av, og be ham om til- ladelse til at komme ind paa banen igjen, og fuldend saa dit løp, hvad det end skal koste dig! Ti løpet er dog deilig, og seierskransen fra Herrens haand er her- lig, men at bli beskjæmmet av ham i hans tilkommelse er forfærdelig. Men Herren har fra Kildahls arbeide et særskilt ord til os professorer, hans gjenlevende kolleger, og til eder, hans elskede studenter. Det er som hans sidste præken til 'os. Saalænge det ikke var ham klart at han ikke mere skulde se vort ansigt, længtet han tilbake til semi- nariet og sit arbeide der. "Jeg har endnu saa meget at si studentene," sa han. Kjære studenter, vil I ikke, som vi, gjemme hvad han i Herrens navn lært.e, og nu ta imot hans sidste præken? Den er denne: "Fuldend den tjeneste som du fik av den herre Jesus: at vidne om Guds naades evangelium." Vi har jo alle, som Kildahl, faat denne tjeneste. Vi professorer er jo i fuld virk- somhet i den. Det er jo det Herren har sat os til paa dette sted, at vidne om Guds naades evangelium for disciplene ved denne presteskole. De skal ved os lære dette evangelium at kjende. De skal ved os lære at elske det som sit liv. De skal ved os utdannes til at gaa ut med det fra dette sted som Herrens vidner om det til medmenneskers frelse. Og I studenter har faat den tjeneste her ved Guds naade at berede eder til dette vidnesbyrd. O, la ingen av os glemme vor tjeneste, den vi fik av Herren. Men la os fuldende den mens det endnu er dag for os ; natten kommer da ingen av os mere kan arbeide. Det er forbundet med anstrengelse, vi vet det. Det er forbundet med offer. Men la intet av dette avholde os fra at fuldende vor tjeneste! Det er dog deilig at Dr. Bøckmans præken 327 være i Jesu Kristi tjeneste. Det er dog deilig at frelse sjæle fra fortapelsens hav. Det er dog deilig at bygge paa Herrens tempel, og styrke og utbrede hans rike i verden. At række en fredløs menneskeslegt fred, at rense den for synd og skam og gi den hellighet og renhet, sandhet og kjærlighet og saaledes ved Guds naade sprede velsignelse over jorden, der ikke dør med tiden, men bærer ind i evigheten. Er det ikke en deilig gjer- ning? Og saa lønnen for hver den som i Kristi aand har drevet den, ærens uvisnelige krans ! Dette sier Herren os som Kildahls avskedspræken til os alle. La os ikke glemme den, men fuldende vort løp og den tjeneste vi fik av den herre Jesus: at vidne om Guds naades evangelium! Som et sidste uttryk for .Wartburg menighets og seminariets fakultets og studenters kjærlighet til vor hedengangne ven for hans vidnesbyrds skyld, vor høi- agtelse for ham og vor forvisning i Herren om hans salige indgang i paradisets have, lægger jeg en krans og et kors i blomster paa hans baare. Fred med hans støv til livsens opstandelse! Ære være Faderen og Sønnen og den Helligaand, som var, er og blir én sand Gud fra evighet og til evig- het ! Amen. Fader vor, du som er i himlene ! Helliget vorde dit navn! Komme dit rike! Ske din vilje, som i him- melen saa og paa jorden! Giv os idag vort daglige brød! Og forlat os vor skyld, som og vi forlater vore skyldnere ! Og led os ikke ind i fristelse, men frels os fra det onde ! Ti dit er riket, magten og æren i evighet ! Amen. Vor herres Jesu Kristi naade og Guds kjærlighet og den Helligaands samfund være med eder alle ! Amen. Kildahl som medarbeider i kirken. Av Dr. T. H. Dahl Jeg tror at jeg har ret til at kalde prof. Kildahl min medarbeider i kirken. I 5 aar var han viceformand i Den Forenede Norsk Lutherske Kirke i Amerika mens jeg var formand. Det var jo saa omtrent en selv- følge at vi i den tid kom til at arbeide meget sammen, saa meget mere som vi i Den Forenede Kirke ikke hadde distriktsformænd som kunde lette en del av formandens byrder. Det faldt derfor likesom av sig selv at han maatte ty hen til viceformanden for at faa hjælp. Nu var vistnok Kildahls tid ganske meget op- tat i^rst som bestyrer av St. Olaf College og siden som teologisk professor ved samfundets presteskole. Men den tid han paa nogen maate kunde avse, var han altid villig til at benytte i de forskjellige kirkelige gjøremaal naarsomhelst han blev kaldt paa. Og det var ingen sjeldenhet. En mere villig og selvopofrende mand til at yde hjælp med raad og daad har jeg aldrig været sammen med. Hændte det at hans tid var saa optat at han ikke kunde efterkomme anmodningen, kunde man merke hvor haardt, ja smertelig det var for ham at si nei. Kildahl var en ualmindelig god medarbeider. Der findes mange gode og dygtige arbeidere i kirken som dog ikke kan kaldes gode w^c/arbeidere. De kan bære sin egen byrde, men forstaar sig litet paa at bære andres. Det heter i skriften ikke alene : "Enhver skal bære sin egen byrde," men ogsaa : "Bær hverandres Kildahl som medarbeider i kirken 329 byrder !" og for at være en god medarbeider er det sidste likesaa nødvendig som det første. Om Kildahl kan det i sandhet sies at han i Kristi skole hadde lært den store kunst at gjøre begge dele. Derfor var han ogsaa til saa stor hjælp for andre og ikke mindst for ham som skriver dette. Aldrig skiltes jeg fra Kildahl efter en samtale med ham uten at føle mig styrket og opmuntret til fortsat arbeide. Forsagt- hetens og mismodets skyer forstod han saa godt at bort- jage, og midlet han brukte var altid ut av bøkenes bok. Uagtet han hadde sine avgjorte meninger om de forskjelHge ting i kirken, holdt han dog aldrig saa ubøielig fast paa dem at han ikke gjerne hørte andres. Mere end villig var han til at lytte til en andens argu- menter, veie dem og la sig overbevise av dem hvis de var av nogen værdi. Det stemte ogsaa saa vel med hans karakter; ti ydmyg og beskeden var han i al sin færd, og derfor var samarbeidet med ham saa behage- lig. Hvor han vil bli savnet, denne vennesæle, tjenst- villige, selvopofrende og medf ølende Herrens tjener! Vi arbeidet ofte sammen i komiteer. Vigtigst blandt disse var foreningskomiteerne. I flere aar var han medlem av den foreningskomité som foruten ham selv bestod av det teologiske fakultet og samfundets formand. Siden medlem av den komité som det ved Guds hjælp lykkedes at se den foreningstanke realisert, som han og mange av os andre hadde arbeidet for i mange aar. Han var en kraftig arbeider for forening. Rigtignok ikke i den forstand at han var viUig til for foreningens skyld at fornegte sin overbevisning. Der- om vidner foreningssakens historie tilstrækkelig. Men han var ogsaa av den mening at der i virkeligheten ikke var saa stor forskjel mellem de konfererende par- ter som det ofte saa ut til. Misforstaaelse og tildels 330 Bftermæle mistanke, mente han, var for en stor del skyld i uenig- heten. Deri hadde han vist ret, og de tre sidste aar har tydelig nok vist det. Lykkelig og glad var han da foreningen kom istand, men just av den grund var han ofte litt ængstelig av frygt for at noget skulde komme op som kunde forstyrre den gode forstaaelse inden det nye samfund. Han gjorde ogsaa alt for at forhindre dette, mere end offentligheten kj ender til. Paa de stjz^rre møter, samtalemøter, missionsmjz^ter med flere, var han en ivrig deltager. Undertiden kunde forhandlingene bli noget tørre og forretningsmæssige, saa det blev vanskelig at holde forsamlingens opmerk- somhet. Nogen av os gik da bort til Kildahl og bad ham hjælpe til at faa mere liv og varme i samtalen. Han svarte i regelen: "Jeg skal med Guds hjælp gjøre hvad jeg kan." Og var der nogen som kunde faa liv i sam- talen, saa var det Kildahl. Med hjertevarme og hellig nidkjærhet talte han slik at tilhørene ikke godt kunde undgaa at bli grepet. Det hjalp ogsaa til at opf riske os andre som skulde tale i saken, og følgen blev at vi fik et godt møte. Det var ikke alene hjertelighet og inderlighet som gjorde hans taler saa tiltalende og ofte gripende. Han hadde framifraa evne til en klar og grei fremstilling i sin tale, som gjorde hans behandling endog av vanskelige emner letfattelig og simpel. Jeg kan ikke erindre at jeg nogen gang hørte ham holde en daar- lig tale. I et større samfund kan der ofte opkomme forvik- linger, dels inden en menighet og dels mellem prest og menighet. I slike tilfælder henvendte de sig ofte til formanden med anmodning om at komme dem til hjælp. Undertiden kom der flere saadanne anmod- ninger end han saa sig istand til at efterkomme. Han Kildahl som medarbeider i kirken 331 henvendte sig da i almindelighet til viceformanden med b^n om hjælp. Det slags arbeide er noget av det ubehageligste av formandens pligter, og det var ikke de letteste saker som blev overgit til Kildahl. Jeg erindrer hvor glad jeg var, naar han paatok sig om mulig at greie nogen saadanne floker. Kildahls retfærdighetsfølelse, samvittighetsfuldhet og klare blik til at opdage knutepunktene, samt hans venlige, sym- patiske væsen og inderlige ønske om at være til gavn for Guds menighet gjorde ham særlig skikket som freds stifter. Address at the Funeral of Prof. J. N. Kildahl. By Dr. C. A. Mellby;. In the presence of death, which brings the truth so strongly home to us, that before God we are all equal and that whatever virtue we may possess is a free gift of God's grace, no praise of what any one of us may have been or may have accomplished is ever fitting. Our departed friend, whose simplicity of character and humility of spirit we know so well, would not de- sire to have his abilities recounted or his virtues extolled at such a time. Yet there are many reasons why we should, particu- larly in this place and at this service, dwell for a brief moment on his personality and his character. In a very special sense he belonged to this college. The best years of his life were passed here. According to his own saying it was nearer to his heart than any other place. He gave it the best he had of enthusiasm, of thought, of plan, of vision. He saw it grow from year to year in spiritual influence as well as in material extension. He fought its battles and rejoiced in its success. And like all other good men who have labored here he has left this college an undying heritage of ideals and principles, of patterns of right manhood and womanhood which shall never be forgotten. You who are here may not have known him person- ally, but you can not avoid meeting him continually in the institutions, the traditions, the spirit which he cre- ated. Address at the Funeral 333 We who knew him and worked with him feel it a privilege to be able to add to this impersonal presence and power something of the warm human element; to help keep his memory vividly and forcefully be- fore us. That is what I, speaking for myself and his other associates on this faculty, would like to do in reviving the memories which today rise so clearly before us. There is in every eminent personality some central characteristic which is the key to its power and its attractiveness, according to which we may appreciate and estimate all of its minor qualities. In Prof. Kildahl this central trait was the simpli- city, clarity and directness of his character. There was nothing in him of the dazzling and mete- oric genius, which amazes by the originality and variety of its activities. He was a plain and simple man, who felt most at home with the simple tasks of our common life. Nor was he of that restless type which is ever moving from one field to another. Rather he might have made his motto the saying of the great apostle : ''This one thing I do." He could make his appeal to the great masses of men, not because he was unlike, but because he was so very like them. He was a man of simple and direct faith. Early in his life, in his student years, he gained the great bless- ing, the great directing impulse of a deep personal religious experience. We know that he met the great problems which the Spirit of God revealed to him hon- estly and fairly, that he faced the truth unflinchingly and fought his inner battles without seeking the easiest way of escape, that he made his final decision whole- heartedly and decisively for Christ. Ever since that early experience there was no doubt or question in his 334 Bftermæle mind as to what his Hfe work should be. Like the apostle of old he might have said: "Woe is me, if I preach not the Gospel." The gospel of the redemption through Christ and the new life in Him, not theological speculations or apologetic problems, was the theme near- est his heart and readiest in his speech. A clear and simple truth, a clear and definite faith, a clear and simple speech made him a great preacher. The wealth of later religious experiences never dif- fused or diminished his concentration on one great theme, but served to add life and warmth, to illustrate and to adorn, to exalt and magnify the truth tested and not found wanting in his own life. It was this warmth and sincerity of his message which made him a father of prophets. Young men in his congregations, who pre- viously had never thought of such a thing, consecrated themselves to the ministry. Many a man has said to himself in this college church, listening beneath his pul- pit: "If the Gospel can be preached with such evident delight, if it can inspire such enthusiasm, if it can be held so surely, if it can satisfy so completely, I want to preach it too." The clearness and warmth of his faith made him a power in his private and personal ministry. No one who sought his help as a guide in spiritual doubt and difficulties, could say that the way he led was dim or dark, no one but felt that he was comforted and strengthened by sympathy and understanding. What he has done as a wise counselor of these thousands of young men in their years of awakening questioning can never be fully appreciated. He was a man of simple and direct thought. Philo- sophical speculation; following remote chains of reason- ing was not to his liking. The evenly balanced relation Address at the Funeral 335 between the yes and no of a question did not attract him. He always started with the beUef that one side was right and that it could be determined. Therefore his strength lay in clearing away all that fogged an argu- ment and bringing out that which was essential. This trait made him a fair opponent, giving in readily when facts turned against him ; it made him a teacher not only of facts, but of sane, clear and fair thinking and argu- ment ; it gave him his influence with the public, who had learned to trust his judgment and to depend on his leadership. There is a tradition with us today concerning the method of study, the attitude toward work, the respect for the truth into which he has deposited something of his own life and personality. He was a man of wide sympathy and interest. There was nothing narrow or bigoted in his make-up. Neither an ascetic nor a latitudinarian, he took the stand in regard to matters outside of the specific Christian sphere that "all things work together for good to them that love God." Therefore he believed in freedom, in prog- ress, in the cooperation of all good men in the interest of right and truth. Such breadth of view made him a good citizen and a valuable friend, normal and well balanced in all his opinions and relations. He was above all simple and unassuming in char- acter. No man could be more free from pride or self- seeking than he. Instead of seeking honors or recog- nition he sought opportunities to serve. Holding the highest positions in the gift of the Church, he did not consider himself above the humblest tasks, and was ready to come whenever he was asked. As there was no affectation and no pretense in his own behavior, he disliked pompousness, show, striving 336 Bftermæle after prestige and position in others. The students dur- ing his administration found that he picked no favorites, that he took sides with no factions, that the lower class student, the shy and awkward boy was just as welcome and received as much consideration as the student leader and the school hero. In the larger affairs of the Church he threw the weight of his influence against faction and clique. As he himself was open and aboveboard with friend and opponent, so he detested underhanded dealing, wire pulling and bigoted partisanship. Through his insist- ence on the cause and the truth, not the personal inter- ests of men, he became one of the great builders of the spirit of unity among us. We have learned from him to respect openness, hon- esty, square dealing in our college and student life and to carry these traits with us in the larger life outside college walls. Of the sweetness and lovableness of the man in his personal relations it is hard to speak. None of us who worked with him could fail to be cheered and stimulated by the serenity and the optimism of his outlook on life and life's problems ; none of us could miss the stimulus and contagion of his consecration to the supreme values of life. We felt that there issued from him a reflection of the inward graces in a life purified and ennobled by the indwelling of the Spirit of God; that there flowed from him "streams of living water." There are none of us who have not been bettered as we were honored by his friendship and guidance. Now that he is gone we will look back on these years of happy common work as an inspiring and stimulating memory. Nay, something more than a memory, for as he was once with us in the body, so will he continue to Address at the Funeral 337 walk with us in spirit in this college, keeping us from pride and self-seeking, making lovely the virt.ues of hu- mility, helpfulness, honesty and fair-dealing, helping us to look up to heavenly places for strength and wisdom, showing the way through faith in God and obedience to God to a blessed and fruitful life. In Memoriam J. N. Kildahl ^s those who have no hope we do not sorrow, Tho sad at heart and dim with tears our sight; The golden rays of resurrection fyiorrow Strike thru the gloom and Ull our souls with light. He whom Thou lovest, Lord, who here is sleeping, Did strive to walk the path Thyself hcLst trod. In spite of failings, safe within Thy keeping, He by Thy grace did lead a life in God. A life in God! — what source of strength and beauty! Be this, O Christ, in fuller m^easure mÅne: The strength to do with joy m^y every duty. The' beauty of a love approaching Thine. Ol^AV htt: Kildahl harOfaat h jernlov. Kildahls klassekammerat og ven, Th. Eggen, skriver i "Lutheraneren": Det vakte sorg utover hele vort store samfund da budskapet kom at dr. Kildahl var død. Saa ganske uventet var budskapet ikke. De fleste var vidende om at hans helbred ikke var den bedste. Flere ganger har han været døden nær; han har maattet underkaste sig flere kirurgiske operationer, men hans sterke kon- stitution har staat ham bi. For flere aar siden maatte han ta sig en længere hviletid og kom tilbake til sin gjerning, som det syntes, fuldkommen styrket. Under det nylig avholdte prestekursus gav han indtryk av at være ved fuld kraft. Og da det straks efter rygtedes at han hadde faat et nyt anfald, trodde hans venner at det kun var et av de periodiske tilfælder, som han snart vilde vinde over. Saa var imidlertid ikke tilfældet. Dette sykeleie blev hans sidste. Efter et par ukers lidelse tok Her- ren ham hjem til sig. Det gik i dette tilfælde som saa ofte ellers : Først naar noget kjært er blit borte, vaakner vi til forstaa- else av hvor umistelig det var. Vi kan vel ikke med sandhet si at nogen mand er uundværlig, skjønt det ofte han se slik ut. Naar Herren opreiser en kraftig fører for sit folk, saa vænner man sig let til at følge uten videre tanke. Naar saa føreren falder, staar man ofte raadvild. Og Kildahl var en førerskikkelse, skjønt han selv 340 Bftermæle neppe var sig denne stilling bevisst. Hans evner satte ham istand til at yde tjeneste paa saa mange omraader : som prædikant, som sjælesjzJrger, som lærer, som ad- ministrator, og ikke mindst som forfatter av opbyg- gelig literatur. Han var som selvskreven til at holde hovedtalen ved forskjellige større kirkelige fester. Folk stillet store krav til ham, og villighet til at tjene var et av de mest fremtrædende træk i hans karakter. Han slet sig bokstavelig ut i denne tjeneste; og saadan ros er, naar alt kommer til alt, den bedste krans som kan lægges paa en Herrens tjeners kiste. Gud gi det maatte kunne sies om alle som kalder sig Herrens tjenere, at de sliter sig ut i denne tjeneste ! Kildahls villighet til at tjene hang sammen med hele hans livsplan. Vi kan ikke beskrive denne bedre end apostelen Paulus gjorde det for sit eget vedkommende : "Ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, stræk- ker jeg mig ut efter det som er foran, jager jeg mot maalet til den seierspris som Gud har kaldt os til der- ovenfra i Kristus Jesus." ''Singleness of purpose" var sterkt fremtrædende hos Kildahl. Han hadde et maal, en livsplan; og alt han talte, skrev eller gjorde, maatte indordnes under denne plan. Hans kristendom var ikke sykelig eller mørk. Han kunde ta del i fornøielser og adspredelser ; han kunde more sig og le; han var den mest elskværdige kammerat — men alt med maalet for øie. Det gaar ofte slik med mange av os : vi spreder vore kræfter paa en mangfoldighet av gjøremaal, der mangen gang vanskelig lar sig samle til harmonisk enhet: Vi kan fortape os i mangt der ikke bidrar til at fremme livets fornemste opgave. Man fik det indtryk av Kil- dahl at han magtet at undgaa mange av disse skjær. Han kj endte kursen som faa. Kildahl har f oat hjeml ov 341 Dr. Kildahl var vel bevandret i den hellige skrift. Bibelen var den bok han læste flittigere end nogen anden. Han fortalte for endel aar tilbake at han, naar han skulde tale eller præke paa engelsk, ofte snublet over velkj endte bibelsteder. Saa tok han sig for at prente den engelske tekst av de mest brukelige skrift- ord ind i hukommelsen, saa han kunde slippe for at famle naar han trængte dem. Vi vil savne Kildahl. Hans minde vil længe leve, til velsignelse for kommende slegter. Vi frygter ikke for at kirken skal mangle mænd til at utføre Herrens verk. Gud vil selv opreise sine vidner. "Han vækker kjæmper end paa jord, som Herrens folk og Herrens ord skal mandelig forsvare." Men vi vil takke for hvad Gud har git os i og ved ham, som nu har nedlagt vandringsstaven og gaat ind til hvilen. Sørgegudstjenester holdtes paa seminariet tirsdag formiddag. Avdøde var prest for Wartburg menighet, der holder sine gudstjenester i seminariets kapel. Dr. Bøckman talte ved denne anledning. Om eftermiddagen talte dr. Stub og prof. Weswig ved sørgegudstjenesten i Bethlehem kirke i Minneapolis, Onsdag holdtes sørge gudstjeneste ved St. Olaf College og i St. Johannes kirke, Northfield, Minn. Et stort antal prester og lægfolk samledes fra fjern og nær for at vise avdøde den sidste ære. Editor G. T. Lee, in the "Lutheran Church Herald" : The death of Dr. J. N. Kildahl takes away from the services of our Church a man who, from our point of 342 Bftermæle view, could not be spared, and at this time, so far as we understand, cannot be replaced. But we bow in humility to the will of God, and know that also this shall under His divine providence serve His purposes. Dr. Kildahl was a pronounced, energetic, aggressive Christian personality. His very presence was a ser- mon and a reminder to everyone who knew him of the necessity and value of a true Christian life. By his strong and pronounced personality he exerted a great influence among the theological students and inspired them, with a desire to serve and sacrifice. As a sermon- izer he ranked among the very best. His discourse was marked by simplicity, perspicuity, and spiritual force and power acquired through earnest prayer and conse- cration. A good, earnest, kindhearted soul, always thinking of others, always willing to help and serve. Through this desire to serve he forgot to look out for his own physical well-being, and in his zeal he wore himself out, until finally the overburdened body broke down under the strain. The Lord whom he so faith- fully served has taken him home to his eternal rest. John Nathan Kildahl was born near Trondhjem, Norway, January 4, 1857. With his parents, Johan and Nicoline Kildahl, he came to America in 1866; gradu- ated from Luther College in 1879 and from Luther Seminary in 1882. His first charge was in Goodhue Co., serving Vang and Urland congregations from 1882-89; Bethlehem Church in Chicago, 1889-99; the Northfield Congregation, 1899-1903; 1885-86, presi- dent of Red Wing Seminary; president of St. Olaf College from 1899 to 1914, when he was called as pro- fessor to the theological Seminary at St. Anthony Park. He was vice-president of the former United Church and was at the time of his death vice-president Kildahl har faat hjemlov 343 of the Norwegian Lutheran Church. He has written pamphlets; a book on Baptism; a story, When Jesus Enters the Home ; a sermon collection, Sin and Grace ; and this last year a treatise on the Work of the Holy Ghost. He received the Doctor of Divinity degree from the board of education of the Minnesota Confer- ence of the Swedish Augustana Synod, and was also made Knight of the Order of St. Olaf by King Haakon of Norway. The funeral took place on Tuesday, the •28th of September. The sermon at the Seminary was preached by Dr. M. O. Bøckman, prayers being offered by Dr. O. E. Brandt and Prof. M. O. Wee. The theological faculty were pall-bearers. At the Bethlehem Church, Dr. H. G. Stub preached in Norwegian and Prof. C. M. Weswig in the English language; the seminary students, directed by Prof. John Dahle, served as choir. Prof. E. Kr. Johnsen opened with prayer, and Dr. T. H. Dahl, the venerable former president of the United Church, offered the closing prayer. There was a pro- fusion of floral tributes from private individuals and institutions who sent their representatives, but time would not allow all these to speak. Concordia College was represented by its president. Prof. J. A. Aasgaard, and Luther College by Prof. C. K. Preus and Rev. L B. Torrison, a classmate of the deceased. There were over a hundred pastors present. Dr. Stub preached on the text, Phil. 1 : 21 : "For to me to live is Christ, and to die is gain." Shortly before his death Dr. Kildahl had said to his brother: "It makes no difference 'to me whether I live or die, for whether I live or die, I am the Lord's." The words of the text. Dr. Stub said, were his motto ; the great- est which could be said about the departed was to call 344 Hftermæle attention to the sincerity and intensity of his relation to his Savior. There was nothing he loved more than to preach, and he preached Christ crucified in all his sermons and by his life. His last sermon was at the dedication of the Ebenezer Old People's Home, Sept. 5th, and his text was : "The same mind be in you as was in Christ Jesus." Prof. Weswig's sermon, delivered in the English language, gives quite a complete biography and pays a tribute to this much-loved departed brother which voices the sentiment of all in our Church. On Wednesday, the 29th, the remains were taken to Northfield, where funeral services were conducted at the Hoyme Chapel. Short sermons were given by Dr. C. A. Mellby, Dr. Martin Hegland, President CowHng of Carleton College, and President L. W. Boe. After the services the body was escorted to the St. John's Church by the students of the college, led by the band and choir. Pastor Kleven had charge of the services, and the sermon was preached by President C. J. East- void, followed by a brief address by President Boe. Interment took place at the Northfield cemetery, where the body rests near the monument of Prof. Th. N. Mohn, the first president of St. Olaf College. "Budbæreren" (red. B. E. Bergesen) skriver: Den triste nyhet naar os, at dr. J. N. Kildahl, sam- fundets viceformand, er djz^d. Med dr. Kildahl mistet vort land, vort folk og vor kirke én av de faa som rager op over det hverdagslige. Som prest og prædikant, som lærer og leder har han fra sin tidlige ungdom været fremtrædende. Som prest for Bethlehem-kirken i Chicago vakte han ved Kildahl har faat hjemlov 345 sit vækkelsesarbeide opsigt over hele den norsk-ameri- kanske kirkeverden. Hans minde vil dog maaske vare længst ved den ypperlige prækensamling "Synd og naade", som han utgav og som — netop ved at være tro mot sin titel — altid vil være en velsignelse for begyndende prædi- kanter. Dr. Kildahl var en av dem der kastet sig med kraft ind i hvad han foretok, sig. Da han trodde at læren var truet, kastet han sig ind i striden. Da han trodde at vi var kommet til tilstrækkelig enighet, kastet han sig ind i foreningsarbeidet. Han var ved sin d^d samfundets viceformand, og vi har kun h^rt én mening om det at han var selv- skreven til at rykke op, naar vor avholdte og dygtige fællesformand fandt at maatte gi op den store og an- svarsfulde gjerning som leder for Den Norsk Lutherske Kirke i Amerika. Naar han optraadte paa aarsmjzJtene var han altid klar i samtalen og parlamentarisk i formandsstolen. Han fik et slag og hensov forrige uke, og naar dette læses, ligger denne typiske nordmand der hvor hans legem skal hvile til opstandelsens morgen, mens vi t^r tro at han, som hadde faat troens syn for synd og naade, nu er kommet derhen hvor synd aldrig skal naa ham, og hvor naaden evig lovsynges. Gud velsigne dr. Kildahl for hvad han var som kristen, prest, lærer, leder og mand! Gud vil gi os mænd til at fylde deres plads som han tar hjem; men vi vil savne denne leder og takke Gud for hvad han gav os i prof. dr. J. N. Kildahl. Saa vil vi paa vort blads tusener av læseres vegne uttale vor medfølelse med avdødes gjenlevende slegt og søskende, og takke vor distrikts f ormand, past. L. C. 346 Bftermæle Foss, at han straks sendte telegram og blomster fra kystens presteskap. Gud gi os mænd som er tro mot Gud og hans kirke og virke ! R. M. i "Teologisk Tidsskrift" : Der en én ting Tidsskrifts redaktjzir længe har ønsket at faa uttalt; vi har bare ikke hat en passende anled- ning. Nu, ved Kildahls bortgang, er anledningen der, og vi vil faa lov til at gi uttryk for hvad vist flere end vi har tænkt og følt. Der var en gruppe norske lutheranere som mente sig at ha fremfor alle andre forstand paa evangeliet, paa det glade budskap om Guds frie, uforskyldte naade i Jesus Kristus, og vi var ikke bange for at uttale at den indsigt i evangeliet var vort særeie. Under foreningsarbeidet og endnu mere under sam- arbeidet efter foreningen har vi ofte staat beskjæmmet. Vi opdaget at vi hadde tat saa glædelig feil og gjort andre saa sørgelig uret. Denne uttalelse ønsker vi at lægge som en beskeden blomst netop paa dr. Kildahls baare. Ti netop han var en av dem vi hadde gjort sørgelig uret, og netop han var en av dem som i særlig grad var skikket til at lære os hvor vi hadde tat feil. Kildahl var fremfor alt en lysende evangelisk skik- kelse inden vor kirke. Og saa sandt det ord av Luther holder stik, at det væsentlige ved en teolog er det at kunne skjelne ret mellem lov og evangelium, saa var han en sand Doctor Theologiae. Og det skal være hans eftermæle blandt os. Han var en fremragende mand i flere henseender: som ild- fuld, henrivende taler, som kirkemand og leder, som ordstyrer ved de store kirkemøter, som skolemand osv. Kildahl har faat hjemlov 347 Teologisk Tidsskrift har al grund til at næviie ham blandt sine skattede bidragsydere ; med beskeden rede- bonhet var han altid villig til at levere tidsskriftet avhandlinger. Personlig sætter vi høiest en avhand- ling han skrev paa speciel opfordring, nemlig om Kristelig paavirkning og religiøst liv ved vore høiere læreanstalter. Vilde det være ut av veien at be præsi- denter og lærere, ikke bare religionslærere, ved vore skoler om at ta vedkommende hefte frem og læse nævnte avhandling igjennem paany? Kildahl var, som sagt, en i mange henseender fremragende mand, og kirken har utnyttet hans kraft til det alleryderste. Men over alle hans store og gode egenskaper skal vi mindes det: han var en egte evan- gelisk skikkelse med en klarere indsigt i lov og naade, anger og tro og hele frelsens vei end de allerfleste blandt os. Netop derfor syntes vi at han saa vanske- lig kunde undværes som prestelærer ved vort Luther teologiske seminarium. Og derfor naar vor kirke idag staar bøiet i sorg ved J. N. Kildahls bortgang, saa la den sænke sin fane, korsbanneret, over den avdøde, la dets folder blødt og rikt omhylle det avsjælede legeme, likesom vi forvisst tror at korsets ord, som det var hans livs herlighet at forkynde, har ført hans sjæl hjem til Lammet som gav sit liv til en gjenløsnings betaling for alle. 68 Willis H. Miller , 606 Third St., Apt. #102' Hudson, Wis., 54016^ ,,| ^^ ^ V •► 1 ♦ V ^ •©lis* 'AT "^ VvJIsM^* 4? O » J, v-^^ o <* » ^'^ ^^* v^ ^V' '♦V 4^^ •' ^0 4> .... "^ V ^'f'^A'' .'jS^vaA» ^^c-i' .*^ll^*. ^^'^A'' :^m^/>t.' -y^„< .' ,*^°- jp-n».^ ..1 '©•k' .6^ tp, -^ v*^ . *> V^ .••». C' .0^ •ill.. > ,0^ ^r> V .^ *. <$> e j-^-nf.. r--/ \;^^--/* \/^my \m\^^' %^^"^%o^ v^^^^^y v^^v v^ • .♦^^-j-. % ■'O' ♦ *V.' -- **. vl> ■ • ■^o .^^