Class TD^ioa-f GopyrightN COPYRIGHT DEPOSIT. f DONOHUE'S COMPLETE SELF-TEACHING LANGUAGE SERIES. NORWEGIAN-DANISH AND ENGLISH CONVERSATION TEACHER Selvhjselp i Engelsk med fuldstsendig Udtalebetegnelse sserlig bestemt til Selvstudium for Nykommere og Andre, der i kort Tid vil erhverve sig Kjendskab til det engelske Sprog. Extensive Conversation Vocabulary for Both Languages READING AND SPEAKING SELF-TAUGHT THROUGH A SIMPLIFIED COURSE OF EASY LESSONS FOR LEARNERS OF EITHER LANGUAGE Prof. C. M. STEVENS, Ph. D. Author of Instruction Books and Dictionaries in French, Italian, Spanish, German, Swedish and Norwegian-Danish. CHICAGO M. A. Donohue & Company 407-429 Dearborn Street ILLINOIS, U. S. A. *7 UBHA8Y Two Oopies iiivfevt-j JUL 22 1905 - Qopyrignt entry COPY B. Copyright, 1905, By M. A. Donohue & Co. DE ENGELSKE 60GSTAVER. Det engelske Alfabet bestaar af 26 Bogstaver, nemlig : A a.. B b . c . D d E e . P f .. Gg. Hh . 1 i . J J • Kk LI . M m .udtales ei bih sih dih i ef dschi eitsch ai dschei kei el em Nn . Oo .. Pp. Qq R r Ss . T t . U u V v . W w X x Yy . Zz . .udtales en oh pih kju ahr ess tih vi dobbl'ju eks uai dsi Vokalerne er : a, e, i, o, u. I Begyndelsen af en Stavelse er w og y Konsonanter, men i Enden Vokaler ; de 0vrige Bogstaver er Konsonanter. ARTIKLERNE. Den bestemte Artikel er the, udt. the. Den forbliver stedse uforandret i alle Kj0n og Tal. Den ubestemte Artikel er a foran Konsonanter og an foran Vokaler. Sommetider bruges ogsaa an foran Ord begyndende med h, selv hvor denne ikke er stum. I0vrigt bruges an altid foran Ord begyndende med Vokaler og h, hvor denne ikke h0res i Udtalen. NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Vokalernes Lyd. A har fire Lyd: a i fate, paper, udtales som ei i rein, sein. a i fat, mat, udt. som se i laerd, svserd. a i far, father, udt. som a rar, fader. a i false, falter, udt. som aa i Faar, Vaar. E har to Lyd e i she, here, me, udtales som i i vi, Strid. e i met, let, end, udt. som e i slet, Ret. I har to Lyd : i, y i pine, by, udtales som ai i Hai. i, y i pin, synod, udt. som i mind, Vind. har fire Lyd : o i no, note, notice, udtales som o i stor, Ro. i got, not, hot, udt. som o i vort, Sorg. o i nor, for, or, udt. som o i vor, Lov. o i move, prove, udt. som u i sur, Mur.*) U har tre Lyd : u i tube, cupid, mute udt. som ju i jubel, just. u i tub, cup, sup, udt. som kort aa i Kop og Top. u i pull, full, bull, udt. som u i fuld, Nul, dog lidt mere lukket. ) En Mellemlyd mellem o og u. Disse Bogstaver er ikke tilstrsekkelige til at udtrykke alle de Lyd, som forekommer i Engelsk, derfor har de fleste af dem efter Omstaendighederne flere end en Lyd og udtales altsaa paa flere forskjellige Maader; endnu andre Lyd antydes ved at forbinde flere af Bogstaverne sammen for saaledes at erstatte Mangelen af enkelte Skrifttegn. Conversation teacher. THE NORWEGIAN-DANISH ALPHABET. A a is called a pronounced (as a in arm.) B b beh (as b in believe.) c. sen. D d deh (in decision.) E e eh. P f ef (as ef in effort.) G g geh H h haw 1 i. ., ee J j yea. K k caw LI 1. Mm m. N n n. o o. P p peh. Q q cu (as cu in cushion.) R r er (as er in error.) S s s. T t teh U u u (as u in true.) V v veh W w double veh, (as va in vacant.) X x ex. Y y as French u or German it. Z z set. M ae a (as a in dare.) (as German o or French eu.) Aa aa aw (as aw in awful.) NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH B, C, D, F, H, K, L, M, N, P, R, S, T, V, X udtales i de fleste Tilfselde omtrent soru i Norsk, dog maa bemserkes: 1) B er undertiden stuint og h0res ikke i Udtalen, navnlig naar det i den sarume Stavelse f0lges af t eller kommer efter m: debt, limb. udt. dett, limm (Gjaeld, Lem). 2) Om D maa inserkes, at det lyder som det norske d i Begyndelsen af Ord, aldrig som det bl0de d i Ord som god, Mod osv. 3) F bliver bl0dt i of, som lyder omtrent ov. Dog maa mserkes, at v ikke maa lyde som u i Norsk, men som v i Begyndelsen af norske Ord (vor) ; paa den anden Side maa det heller ikke blive til f. 4) H lyder dels som norsk h, dels h0res det i mange Ord slet ikke i Udtalen. 5) K h0res ikke i Ord, hvor det kommer foran n i samme Stavelse: knee, know, udt. nih, noh. 6) L er ligeledes undertiden stumt, og det er navnlig Til- faeldet, hvor det i den samme Stavelse kommer mellem a og k eller a og m, talk, at tale, udt. taak, calm kahm, og i adskillige andre Ord, som half, could, should, udt. hahf, kudd, shudd (halv, kunde, skulde) osv. 7) R skal i Engelsk lyde lidt bl0dere end i Norsk. Det er let at udtale, naar man h0rer det nogle Gange. Hvor det ender Stavelsen, er det derimod dunklere. 8) S er dels haardt som den norske s i sige, dels bl0dt, svarende til det tyske bl0de s. 9) Uagtet den engelske T som of test svarer til den norske, saa antager den dog i mange Tilfselde en Lyd, der om- trent svarer til sch. Dette finder Sted, naar t kommer umiddelbart efter den Stavelse, som er betonet i Udta- len, og f0lges af ia, ie, io, iu; nation udt. neisch'en, partial pahr-schel osv. T er ofte stumt, navnligt efter s og fulgt af Endelsen en, el og le: fasten, hasten, wrestle, epistle, lses: fses-sn, hei-sn, res-sl, ipis-sl (gj0re fast, haste, brydes, Brev) osv., og i adskillige andre Ord. CONVERSATION TEACHER. NORWEGIAN-DANISH PRONUNCIATION. A a named ah and is pronounced as in far. E e named eh and is pronounced as ea in feather; in the middle of a syllable like e in pen. When final it is unaccented but is never mute. F f is pronounced as in English, except when final, then it has the sound of v. G g named gheh and is pronounced as in go, but is mute before j. H h named haw and is pronounced as in house, but is mute before j and v. I i named ee and is pronounced like ee in been, but not like i in pin. J j named yod and is pronounced as in yes. o is pronounced like o in over. R r is pronounced very hard. S s is always sounded hard and hissing. U u is like oo in moon. Y y is like the French u or the German ii. Z z is like English s, but is little used. .ffi ae is pronounced like a in dare. has no corresponding English sound ; pro- nounced like German 6 ; French eu in feu. Other letters are sounded as in English. The double vowels are: aa, like aw in saw. au, ou like ou in plough, ei (ej) like ay in pay. 0i, no corresponding sound in English; it is something like the French word oeil. 8 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH A har fire forskjellige Lyd: 1) Det lange engelske a, der forekommer i late, fate (silde, Skjsebne), der lyder som e i lede, dog med en svag Lyd af i efterpaa, saa disse Ord udtales altsaa leiht, feiht. 2) Den lange rene a-Lyd som i far (fjern), udt. fahr. 3) Den brede a-Lyd som i fall, call (falde, kalde), udt. faahl, kaahl, omtrent som aa i det norske Ord Aal, dog i Reglen endnu mere aabent. 4) Det korte a som i fat, carry (fed, baere) ; det lyder som norsk se. E har to Lyd: 1) Lang engelsk e: here, me, he (her, mig, han), udt. hir, mih, hih, svarende til den norske i f. Eks. i vide. 2) Kort e: get, met (faa, m0dt), udt. gett, mett, om- trent som norsk e i net, let. 1 har to Lyd: 1) Langt engelsk i: mine, line (min, Linie), udt. main, lain, norsk ai i svaie. 2) Kort i: spin, glitter (spinde, glimre), udt. omtrent spinn, glitt'r. O har fire Lyd: 1) Langt engelsk o: no, note, remote (nei, Nota, fjern), ud. noh, noht, rimoht, omtrent som den norske o i Kjole, Pote, men dog lidt mere aabent. 2 Det lukkede o: move (bevsege) udt. muhv. 3) Det korte o: nor, for (ikke heller, for), udt. nor, for, som i det norske ord for. 4) Det endnu kortere o, som er kortere end nogen norsk o og er en Mellemlyd af a og o; not, got (ikke, fik), udt. nott, gott eller nsesten som natt, gatt. U har tre Lyd: 1) Langt engelsk u: tube, puny (R0r, svag), udt. tjuhb, pjuhni, omtrent som norsk ju i skjule. 2) Kort u: but, tub (men, T0nde), udt. 'bott, tobb. Den har en Mellemlyd af og o, og det mest korrekte er at udtale den saa den ligner o og paa samme Tid. Y, naar det er Vokal, er aldeles enslydende med i; som Konsonant svarer det til den norske Jod-Lyd; York, udt. jork. CONVERSATION TEACHER. Additional rules as to pronunciation: d is mute after 1, n, r; when final, as: Vand (water) pronounced vahnn; Bord (table) pronounced boar. d after 1 or n, when commencing another syl- lable is also mute, but the sound of the pre- ceding 1 or n is then double, as: Vandet (the water) pronounced Yahnnet. kj both consonants sounded, as kjser (dear) pronounced keeair. skj like sh, as skjsere (to cut), is pronounced shai'-reh. sk before e, i, y like sh: Ske (spoon), pro- nounced sheh. NOTE. — The Norwegian pronunciation is very distinct. Final consonants are very hard; b almost like p; d like t. In the following the vowel se will be designated by the same character, as its pronunciation never changes; it is best compared to the English a in dare. The vowel will also be retained to designate the sound. The vowel y will be represented by the German ii, which sound is identical. It has no exact equivalent sound in English. It should be borne in mind, however, that where it is attempted to render the Norwegian- Danish pronunciation (or that of any other lan- guage) by using the English letters, the same can only be rendered approximately. We have there- fore retained the symbols ae, 0, and it to express these various sounds. 10 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Andre Vokallyde dannes ved Kombinationer, nemlig: Ae forekommer i enkelte fremmede Ord, mest Navne, og udtales da som norsk i eller ih (langt i). Ai lyder som eih, eller som den lste a-Lyd: tail, nail (Hale, Spiger), udt. teihl, neihl. Au (aw) er enslydende med den tredie a-Lyd, altsaa omtrent som norsk aa: cause (Aarsag), udt. kaahs; dog lyder det som den 2den a-Lyd (far), eller som den rene norske a i Fader, naar det kommer foran n fulgt af en anden Konsonant: aunt, laundress (Tante, Vaskerkone), udt. ahnt, lahndress, etc. Aw er en anden Betegnelse for den samme Lyd. Ay er lig med ai. Ea er den af de Lyde i Engelsk, som frembyder de st0rste Vanskeligheder. Den lyder dels som lang i eller som den f0rste Lyd af e, dels som kort e, eller den anden Lyd af den engelske e, og i nogle Ord som lang norsk e, som: beam, lease (Straale, Forpagtning), udt. bihm, lihs; meadow, learned (Eng, lserd), udtalt meddo, lern'd; bear, break, tear, pear (Bj0rn, braekke, Taare, Psere) osv., udt. behr, breihk, tehr, osv. Eau forekommer i nogle fremmede Ord og lyder som oh, d. e. den f0rste o-Lyd: beau (Modeherre), boh; beauty og beautiful (Skj0nhed, skj0n), udt. bjuhti, bjuhtiful. Ee lyder som langt i eller som den f0rste e-Lyd: meet, miht. Ei lyder i de fleste Tilfaelde som eih, eller er lig med den lste a-Lyd: deign, vein, rein (vaerdige, Aare, T0ile), udt. deihn, veihn, reihn. Undertiden udtales det ogsaa som ih: deceit, ceiling (Bedrag, Loft), udt. desiht, sihling. I height og sleight (H0ide, Fif) lyder ei som norsk ai, udt. haiht, slaiht. Eo. I denne Forbindelse h0res som oftest hver Vokal for sig: geometry, geography, udt. dshi-om-metri, dschi-og- grafi. People (et Folk) udt. pihp'l; leopard, og jeopardy (Fare), udt. lepp'rd og dschepp'rdi. Eu og ew er Betegnelser for samme Lyd og udtales i Regelen som norsk ju eller som den f0rste u-Lyd: feud, (Feide), few, (faa), udt. fjuhd, fjuh. Efter r mister w i Regelen Jod-Lyden og udtales som norsk u: crew (Skibs- mandskab), brew (brygge), udt. kruh, bruh. CONVERSATION TEACHER. 11 Adverbs. Yes Ja (jo, after a neg- ative) yah (yoh) no nei nay indeed virkelig veer'-keh-lihg surely sikkert (vist) sik'kert (vist) only (but) blot (bare) blot (bah-reh) quite (entirely) ganske (aldeles) gahnskeh (ahl-deh- les) thus, so saa, saaledes (saa- saw, saw'leh-des dan) (saw'-dahn) how hvor vore how? hvorledes? hvordan vore-leh'des ? (vor- dahn?) not ikke ik'keh out ud oot out (outside) uda oo'teh in (into) ind inn in (within) inde in-deh home hjem yem at home hjemme yem'-meh up op (oppe) op (op'-peh) down ned (nede) nehd (neh'-deh) perhaps maaske (kanske) Prepositions. maw-skeh' (kahn- sheh) In (at) i ee on (upon) paa paw to til till by (on) ved vehd af ahv from fra frah for for for with med mehd about om (omkring) om (om-kring') under under oon'-nerr over, above over oh'-verr past forbi for-bee' before foran (f0r) for'ahn aftel efter ef'-terr. 12 NOftWEGIAN-DAHlSH-ENGLISH Ey er en anden Betegnelse for ei og lyder, naar den har Tonen, som ei, eller ai, eller som ay, eller den f0rste Lyd af a = eh, grey (graa) prey (Bytte) udt. greih, preih. Key (en N0gle) udtales kih. Ubetonet lyder ey som ee — ih: volley (en Svserm) udt. vol'lih; eye (0ie) udtales ai. la, i Endestavelserne ian, ial, iard og iate, danner en Stavelse, hvor "i"' antager den norske j-Lyd: Christian (en Kristen), filial (datterlig), poniard (en Dolk), conciliate (forsone) udtales krist-jen, fil-jel, pon-jerd, konsil-jeiht. — Carriage (en Vogn), marriage (Giftermaal), parliament (Parlament) og miniature udt. kaerridsch, maerridsch, pahr- liment, min-i-a-tschur. Ie laeses som ee eller norsk i, i: grieve (s0rge), fiend (et Trold), udt. grihv, fihnd. Die (at d0), hie (haste), lie (ligge), pie (Postei), tie (binde), vie (kappes) udtales dai, hai, lai, pai, tai, vai. Friend (en Ven) udtales frennd. Oa udtales oh, eller lig den f0rste o-Lyd: boat (en Baad), coat (en Tr0ie) udt. boht, koht. Broad (bred) og abroad (ude, fra Hj emmet), udt. braahd, sebraahd; her lyder oa altsaa som au eller aw, eller den tredie a-Lyd. Oi laeses som norsk oi, som noise (Larm) udt. nois, boil (koge) udt. boil. Choir (et Kor) og chorister (en Kor- sanger) udt. kvair og kvairister; men det f0rste skrives ogsaa som det udtales, quire, og chorister udtales ogsaa kor-rist'r, ligesom mange ogsaa udtaler det f0rste kohr. Oo lyder som norsk u, food (F0de) udt. fuhd. Blood (Blod) flood ( Overs v0mmelse) udt. blodd, flodd; door (D0r), floor (Gulv) udt. dohr, flohr. Ou har ikke mindre end 6 forskjellige Lyd: 1) lig norsk ou eller au, bound (springe) udt. baund eller bound. 2) lig kort o eller lig den anden Lyd af u: journey (en Reise) udt. dsch0rni, flourish (at blomstre) udt. fl0r'isch osv. Det lyder saaledes i en hel Del Ord. 3) lig norsk u, eller engelsk oo: group (en Gruppe) udtales som gruhp, you udt, juh, wound (saare) udt. vond. (Om W se Side 18.) 4) lig den f0rste engelske o-Lyd, eller norsk oh; court (Hof), dough (Deig), doughy (bl0d), udt. kohrt, doh, doh-i. CONVERSATION TEACHER. 13 Conjunctions. And og awg also ogsaa awg-saw even endog (endogsaa) end'awg (end'awg- saw) or eller ell'-lerr nor (neither) heller ikke hell'err ikkeh neither (nor) hverken (eller) vair'ken (ell'lerr) either enten en'-ten that at ahtt but men men for thi (for) At the Table. tee (for) The table cloth Dugen doo'ken the napkin Servietten sair-vee-et'ten the plate Tallerkenen tahl-laer'keh-nen the dish Fadet fah-det the Knife Kniven k-nee'-ven the fork Gaflen gahf'-len the spoon Skeen sheh'-en the cup Koppen kop'-pen the saucer Skaalen skaw'-len. Imperative Phrases. Come here! Kom hid! Kom heet! Come back! Kom tilbage! Kom till-bah-keh! Come with me! Kom med mig! Kom meh may! Wait a little! Vent lidt! Vent litt! Be quick! Vser snar ! Vaer snahr! Go on! Gaa videre! Gaw vee'deh-reh! Follow me! F0lg med mig! F0hl meh may! Call him! Kald paa ham! Kahl paw hahm! Let him know! Sig ham til! See hahm till! Listen ! H0r efter! H0r efter! Listen to me ! H0r paa mig! H0hr paw may! I say H0r engang (H0r) ! H0hr engahng! (h0hr) Svahr may! Answer me! Svar mig! Be done! Hold op! Hoi op! Leave that alone! Lad det vsere! Lah deh vae-reh! Wait for me! Vent paa mig! Vent paw may! Do not forget! Glem det ikke! Glem deh ik'-keh! 14 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH 5) lig norsk aa eller engelsk au eller aw, eller den tredie a-Lyd: ought (b0r, burde), bought (kjefote), sought (s0gte), udt. aaht, baaht, saaht. — Det er foran ght, at ou ofte faar denne Lyd; gh forbliver da aldeles stumt. 6) Lig norsk kort u i would, could, should (vilde, kun- ne, skulde) udt. wudd, kudd, schudd. Cough (Hoste) og trough (Trug) udt. koff og troff, med den Lyd, som o liar i not, d. e. den 4de o-Lyd. Ow er en anden Betegnelse for ou; dens regelmaessige Lyd er derfor ou eller au, men den lyder ogsaa ofte som oh, eller den f0rste o-Lyd, saa at w altsaa er stumt. Bow (et Buk, eller at bukke) udt. bou; bow en Bue) udt. boh; low (at br0le som en Ko udt. lau eller loh; low (lav) udt. loh; sow (en So) udt. sau; sow (at saa) udt. soh; prow (Forstavn i et Skib udt. prau eller proh; knowledge (Kund- skab) udt. nolledsch med kort o som i not. Oy er lig oi, norsk oi. Ua lyder som engelsk wa, det er omtrent som u-a: equal (lig) udt. ih-kuel; men guard (en Vagt) og guardian (en Formynder) udt. gahrd, gahrdjen; victuals (F0demid- ler) med dets Afiedninger: victualler, victualling, laeses: vittls, vittler, vittling. Ue lyder omtrent som u-e: conquest (Erobring) udt. kong-ku-est — men mange Steder, navnlig efter g og q, h0res u slet ikke, og i mange Ord, som ender paa gue og que er baade u og e stumme, saa at disse Endelser lyder g og k: guess (gjsette), guest (Gjaest) udt. gess, gest; plague (Pest), rogue (en Lands tryger, Skjaelm) ; antique (som angaar Oldtiden) ; oblique (skraa) udt. pleig, rohg, antihk, aablihk'. Ui lyder omtrent som u-i: anguish (Angst); vanquish (seire) udt. sengu-isch, vamku-isch. I en Del Ord bliver u stumt, isaer efter g, og ui lyder da dels som ei, dels som kort i: guide (lede) ; disguise (forklaede); beguile (narre), udt. gaid, disgais, bigail; derimod guilt (Br0de); build (bygge) ; guinea (Guine) ; circuit (Omkreds) ; biscuit (en Tvebak), udt. gilt, bild, gin-ni, s0rkit, biskit. Kommer ui efter r, lyder det som langt u: bruise (saare) fruit (Frugt) udt. bruhs, fruht; den samme Lyd har ui i juice (Saft) sluice (en Sluse) udt. dschuhs, sluhs; suit (passe til) og pursuit (forf0lge) udt. suht og p0rsuht. CONVERSATION TEACHER. 15 Interrogative Phrases. Who is there? Hvem er der? Vemm ser deer Is it you? Er det Dem? Has he come? Er han kommen? What is it? WTio said so? Who did that? Have you it? Will you tell me? What are you doing ? Why do you do that? Whose is this? Is that yours? May I take it? Did you not hear? What is your name? WTiere is it? Where are you? Where do you live? Hvad er det? Hvem sagde det? Hvem har gjort Vem det? found Har De f undet det ? Vil De sige mig? Hvad bestiller De ? Hvorfor gjorde De det? Hvis er denne (dette) ? Er det Deres? Maa jeg tage det? H0rte De ikke? Hvad heder De? Hvor er det? Hvor er De? Hvor bor De? Mr det demm? iEr hahn kohm*- men? Vah ser deh? Vem sag'deh deh? hahr yohrt deh? Hahr dee foon'net deh? Vil dee see'eh may? Va' beh-stiPer dee ? Vor'for yoh're dee deh? Viss ser den'-neh? (det'-teh) ? Mr deh deh'ress? Maw yay tan' deh? H0r'teh dee ik'keh? Vah heh'der dee? Vohr ser deh? Vohr ser dee? Vohr bohr' dee? Anger and Reproof. I am angry Don't be angry I am very much vexed Jeg er vred Vser ikke vred Jeg er meget ser- gerlig That is provoking Det er sergerligt It is a shame! Det er en Skam! Yay ser vrehd Vser ik-keh vrehd Yay ser meh-get ser'-gher-lig deh ser ser'gher-ligt deh ser ehn skahm! dee boor-deh hah sackt may deh deh ser meh'get oo- rick-tigt deh ser deh'res shiill You must not do De maa ikke gj0re dee maw ik-keh that again det mere y0-reh deh meh , « reh You ought to have De burde have sagt told me mig det It is very wrong Det er meget urig- tigt That is your fault Det er Deres Skyld 16 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Uy forekommer i buy (kj0be), soin er det eneste Ord, hvor det er betonet, og det udtales her ai, altsaa bai. Andre Steder lyder uy som norsk i, plaguy (plagende), roguy (skjaelmsk) udt. pleihgi, rohgi. Uoy findes kun i Ordet buoy (en B0ie), som udtales baa'-ih. Foruden de ovenomtalte Konsonanter staar endnu G, J, Q> W og Z tilbage, som tildels ganske afviger i deres Lyd fra de tilsvarende norske, hvorfor endnu tilf0ies nogle faa Fingerpeg med Hensyn til disse, saavelsom til de sser- egne Konsonantlyde, som Englaenderne betegner ved at forbinde flere Konsonanter sammen. G liar en haardere Lyd, svarende til den norske Lyd i gaa, give: go (gaa) gate (Port), God (Gud), gun (et Gevser) udt. goh, geiht, godd, g0nn; og en bl0dere, der er lig det engelske j og lyder omtrent som dsh, men bl0dere end det tyske sch; genius (Geni), giant (Kjaempe), rage (Raseri) lses: dschini-0s, dschaient, reidscli. Den bl0de Lyd har g alene foran e, i og y, men dog kan det ogsaa i mange Ord have den haarde Lyd foran disse Vokaler; derimod har det stedse den haarde Lyd foran a, o, u og foran alle Konsonanter. I Slutningen af en Stavelse maa det aldrig antage den norske jod-Lyd, men beholder stedse den haarde g-Lyd. G er i mange Tilfselde stumt, navnlig foran n i Begyndelsen af Ord i den samme Stavelse, gnaw (gnave) udt. naah, og i nogle andre Tilfselde. I adskillige Ord lyder gh som f, som laugh (le), laughter (Latter) udt. laehf, lsehf'ter. I Forbindelsen ght er gh altid stumt; fight (fsegte), fought (fsegtede) udt. faitt, faaht. J lyder overalt foran alle Vokaler som det bl0de g, altsaa omtrent dsch: joy (Glsede) udt. dschoi; denne Lyd antydes i det f0lgende ved dsch. J-Lyden er aldeles den samme som den bl0de G-Lyd. Q er altid fulgt af u, og qu lyder da omtrent saaledes som de samme Bogstaver vilde lyde paa norsk, naar man udtaler dem i et med den paaf0lgende Vokal, dog saaledes, at man vogter sig for at give u den norske v-Lyd, thi u maa her beholde sin tykke eller brede Lyd, som naar man paa norsk udtaler Ku-inde for Kvinde: Queen (Dronning), quill (en Fjser), udt. kuihn, kuill. I adskillige, dog isaer fremmede Ord, lyder qu dog ganske som k. CONVERSATION TEACHER. 17 Pood. cheese Ost ohst bread Br0d br0d salt Salt sahlt pepper Peber peb'ber mustard Sennep sen-nep' vinegar Eddike ed'dee-keh salad Salat sah-laht' milk Mselk melk cream Fl0de fl0-deh sugar Sukker sook'-ker tea The teh coffee Kaffe kahf'feh chocolate Chokolade shoh - koh - lah'- deh water. Vand Breakfast. vahnn Is breakfast Er Frokosten faer- ser froh-kos-ten ready ? ~dig? faer'-dig? Come to breakfast Kom og spis Fio- kom og spees kost froh'-kost Does the water Koger Vandet? koh-ker vahn-net ? boil? •■* •"«— This water has not Dette Vand er ikke det-teh vahn ser boiled kogt ik-keh kohkt Is the tea made? Er Theen faerdig? ser teh'en faer-dig? Give me a cup of coffee Giv mig en Kop yee may ehn kop Kaffe kahf-feh? A roll Et Franskbr0d ett fransk'br0hd Do you drink tea? Drikker De The ? drik-ker dee teh? No, give me coffee, Nei, maa jeg bede nay, maw yay beh please om Kaffe ohm kahf'-feh This cream is sour Denne Fl0de er sur den-neh fl0deh aer soor Another lump of Et Stykke Sukker ett stiik-keh sook- sugar til ker till Pass me the butter Rsek mig Sm0rret ^reek may sm0h'ret Will you have an Vil De have et vil dee hah ett egg? Mg? egg? Give me the salt Giv mig Saltet yee may sahl-tet 18 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH W liar en saeregen Lyd, der kommer det norske u temmelig naer, hvis man i Udtalen traekker det sammen med den f0lgende Vokal; det er den samme Lyd, som vi har fors0gt at beskrive ovenfor ved Udtalen af u efter q: well (vel), wish (0nske). Det er urigtigt at udtale w med en Forlyd af h; dette er kun Tilfaeldet, hvor det f0lges af h, som da altid maa h0res i Udtalen: what (hvad) udt. huatt. Foran r i den samme Stavelse er w altid stumt, ligesaa i Ordene who, whom, whose (som, hvem, hvis), udt. huh, huhm, huhs; wreck (et Vrag) udt. rekk; ligesaa whole (hel) whoop (raabe eller skraale) udt. hohl, huhp. Sword (Svaerd), answer (Svar eller at svare), two (to), toward (henimod), udtales med stumt w: sord, ansr, toerd. Z er Betegnelsen for den bl0de s-Lyd, som svarer til det bl0de s. Det har en hvislende Lyd, som lettest kan frembringes ved at udtale s, medens man bevaeger Tunge- spidsen nedad og staerkt trykket mod Tsenderne. Blandt de Konsonantforbindelser, som i Engelsk an- vendes for at betegne saeregne Lyd, maa isaer maerkes: Ch danner en saeregen Lyd, der udtales som sch med t foran: child (Barn), tschaild; rich (rig), ritsch. Dog ly der ch i fremmede, navnlig fra Graesk og Latin optagne Ord, saavel som foran en Konsonant, som k: character (Karak- ter) udt. kaeraekt'r. Stavelsen arch (erke, som Erkebiskop) udtales i Regelen ahrk foran en Vokal, men foran en Konsonant ahrtsch. Sh lyder som det tyske sch: short (kort), udt. schaart. Denne Lyd svarer naermest til skj-Lyden i skjorte og har altid samme Lyd i engelske Ord. Sch udtales som sk: scheme (Schema eller Plan), udt. skihm; school (Skole), skuhl. Sc udtales foran Konsonanter som sk, foran Vokalerne e og i som s, men foran andre Vokaler som sk: scorn (at foragte eller Spot), udt. skaarn; scene (Skueplads) sihn; scissors (Sax), sissers; scalp (Hovedhud), skselp; scrape (at skrabe) skreip. Th danner en Lyd, som maa tilegnes gjennem at h0re det udtalt. Det er den vanskeligste Lyd i det engelske Sprog for Begyndere at laere. Th har to Lyd, en bl0d og en haardere. Disse Lyd forekommer lige hyppigt i Begyn- delsen af en Stavelse som i Slutningen af Ord. De har CONVERSATION TEACHER. 19 Dinner. To what may I Hvad maa jeg byde vah maw yay bii help you? Dem? dem? Will you have Vil De have Sup- vil dee hah soop- some soup? pe? peh? Yes, if you please Ja, Tak yah, tahk Help yourself Forsyn Dem for-siihn' dem I like Norwegian Jeg liker norsk yay lee'ker norsk cookery Mad maht Do you use pep- Bruger De Peber? broo'ker dee peh'- per? ber? Cayenne pepper Kayenne Peber Evening. kah-yen'neh It is late Det er sent Deh aer sehnt It has struck ten Klokken har slaaet Klock-ken hahr ti slaw-et tee Are you tired Er De s0vnig? JEr dee s0v'nig? (sleepy) ? It is too early to Det er for tidligt Deh aer for teed'- go to bed at gaa tilsengs ligt ahtt gaw til sengs It is a fine evening Det er en vakker Deh aer elm vahk- Aften ker ahf'ten The Summer eve- Sommeraftnerne er Som'mer-ahft'-ner- nings are very meget lyse neh aer meh'get light lii'-seh One cannot go to Man kan ikke fal- Mahn kahn ik-keh sleep de is0vn Colors. fahl-leh ee-s0vn White hvid veed black sort sohrt brown brun broon grey graa graw blue blaa blaw red r0d r0hd green gr0n gr0nn yellow gul gool purple purpur poor'poor violet violet feoh-lett*. 20 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH ingen tilsvarende Lyd i Norsk. Den dannes ved at saette Tungespidsen melleni Teenderne; idet denne hurtigt trsek- kes tilbage, medens man udtaler, fremkommer Lyden n0i- agtigt, bl0dere eller haardere, eftersom man lsegger Tale- organerne an. Den haarde th-Lyd herefter vil blive antydet ved federe Bogstaver: th, medens den bl0de vil udtrykkes ved th. I Almindelighed udtales th bl0dere foran den korte i-Lyd f. Ex. i think (tsenke), og- foran den laengere e-Lyd i these (disse) og lignende. Den haarde Lyd derimod i that (den eller hint), thaet; thought (tanke), thaat. De f0lgende Ord indeholder de vigtigste i det engelske Sprog forekommende Lyd, hvilke man derfor gj0r vel i at lade sig foresige af en Lserer, der udtaler korrekt: Fate, far, fall, fat; me, met; pine, pin; no, move, nor not; tube, tub, bull; oil; pound; thin (haardt th) ; this (bl0dt th). Nedenstaaende Betegnelser vil i det f0lgende blive anvendt til at antyde de engelske Lyd, som ikke lader sig udtrykke ved norske Bogstaver. Det b^r alligevel erindres som gjennemgaaende Kegel, at hvor der er Tale om at udtrykke det engelske eller hvilketsomhelst andet Sprogs Ud- tale ved et andet Sprogs Lydbetegnelser, dette altid knn lader sig gj0re mere eller mindre til- naBrmelsesvis : Kort a eller den 4de Lyd af a gives ved aa. Den lgengere e-Lyd ved ih. Kort eller den 4de Lyd af o, ved u. Kort u eller den 2den Lyd af u, ved aa. Den bl0de Lyd af g samt j-Lyden og ch-Lyden ved tsch. Den bl0de th-Lyd, ved th. Den haarde th-Lyd, ved th. W vil antydes ved oi med den folgende Vokal efter. Wh ved hu, med den folgende Vokal efter. CONVERSATION TEACHER. 21 Time and Weather. What time is it? It is one o'clock It is a quarter past It is half -past two It is a quarter to five Ten minutes past six Call me at seven How is the weather ? Is it fine? There is a knock It is Mr. A. It is Mrs. B. I am glad to see you Pray be seated Will you not take off your things? Thank you, but I must not stop I must go very soon Hvad er Klokken? Klokken er et Den er et Kvarter over Den er halv tre Den mangier et Kvarter paa fern Ti Minuter over seks Vsek mig Klokken syv Hvordan er Vei- ret? Er det pent Veir? Visiting. Det banker Det er Herr A. Det er Fru B. Det glseder mig at se Dem. Vser saa god at sidde ned Vil De ikke tage T0iet af? Tak, jeg kan ikke vsere lsenge Jeg maa gaa ret straks vah ser klock-ken? klock-ken ser ett den ser ett kvahr- tehr' oh'ver den ser hahl treh den mahng-ler ett kvahr-tehr' paw fern tee mee-noo-ter oh-ver sex vseck may klock'- ken siihv vore-dahn ser vay- ret? ser deh pehnt vair? deh bangh-ker deh ser hser A. deh ser froo B. deh glse-der may ahtt seh dem. vser saw gohd aw seed' -deh neh vil dee ik'keh tah t0i'et av? tahk, yay kahn ik- keh vse-reh lsen- geh yay maw gaw rett strahx I am sorry I am very sorry It is a sad thing It is unfortunate How tiresome! It is very disagree- able I am glad Sorrow and Joy. Det gj0r mig ondt Det gj0r mig me- get ondt Det er rigtig leit Det er uheldigt Det var da kjede- ligt! Det er meget ube- hageligt Det glseder mig deh y0r may ohnt deh y0r may meh'- get ohnt deh ser rick-tee late (short ei) deh ser oo-hell-digt deh vahr dah k-yeh'-deh-ligt! deh ser meh-get oo- beh-hah'-ghe-ligt deh glse-der may 22 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH PRONOMEN ELLER STEDORD. Fersonlige. Flertal. Enkelttal. Vi we (oih) Jeg I (ai) os us (oss) mig me (mih) I you (juh) Du thou (thou) Eder you (juh) dig thee (thih) De they (thei) Han he (hih) dem them (them) Ham him (him) De they (thei) Hun she (shih) dem them (them) Hende her (her) Eiendomspronomener. Kunjunktiviske, eller som Absolute eller ubundne, staar foran Hovedord som som staar med Eftertryk Bestemmelsesord. De saa- eller alene og viser tilbage kaldte bundne: paa et foregaaende Ord: Min my (mai) mine (main) Din thy (thai) thine thain) Hans his (his) his (hiss) Hendes her (her) hers (hers) Dens, dets its (its) its (its) Vor our (aur) ours (aurs) Eders your (juhr) yours (juhrs) Deres their (ther) theirs (thers) Henvisende, demonstrative. Enkelttal. Flertal. Denne, dette this, this disse these (thihs) Hin that, that hine those (thohs) CONVERSATION TEACHER. 23 The laundress is here I want to see her Can I have my linen back on Friday next? I like my collars very stiff The Laundry. Vaskerkonen er her Jeg vil tale med hende Kan jeg faa mit T0i igjen paa Fredag? Jeg vil gjerne have mine Kraver me- get stive Be sure to bring Lad det vaere sik- the things in kert at De bringer good time T0iet itide You have not starched the col- lars enough I miss a cuff De har ikke stivet Snipperne nok Jeg savner en Man- chet This shirt is not Denne Skjorte er well ironed ikke pent str0get You must take it De maa tage den back tilbage A handkerchief is Der mangier et wanting Lommet0rklsede Have you brought Har De bragt Reg- your bill? ningen med? Vah'sker-koh-nen ser hser Yay vill tah'leh meh henn'neh Kahn yay faw mit t0y e-yen paw f reh'-dag T Yay vill yser'neh hah mee-neh krah- verr meh-get stee'- veh Lah deh vse-reh sik'-kert ahtt dee bring'-err t0y'et ee-tee-deh De har ik-keh stee- vet snip'-per-neh nock Yay sahv'nerr ehn mang-shet Den'neh shorr'teh ser ik-keh pehnt str0-get De maw tah den til-bah'-keh Daer mahng-ler ett Lom'meh-tur-klay Hahr dee brackt ray-ning-en meh? Do you know Mr. N.? I do not know anybody by that name Does he live here? He lives in this house On the second floor On the third floor Is he in? Inquiring for a Person Kjender De Herr N.? Jeg kjender ingen af det Navn Bor han her Han bor her i Hu- set I anden Etage I tredie Etage Er han hjemme? K-yen-ner de Hserr ' N.? Yay k-yen-ner in'- gen ahv deh nahvn Bore hahnn hser? Hahnn bore hser ee hoo'-set Ee ahn'nen eh-tah'- sheh Ee treh'de eh-tah'- sheh My hahn yem-me? 24 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Relative, tilbagevisende. Alle Kj0n og Tal. Som who (huh) , , _, TT . , ,\ i \ bruges kun om Personer og HviS Whose (huhs) fornuftige Vaesener. Hvem whom (huhm) Som, hvilken, hvilket, hvilke, which (uitsch). hvis, whose eller of which (huhs, ov uitsch). hvilken, which, to which. Dette bruges ikke om Personer, men kun om Dyr og livl0se Ting. Som, der, hvilken ... ., . hvilket, hvilke tnat > tnai; - er ens i alle Kj0n og Tal, mangier Genitiv eller Eiendoms- kasus; det bruges istedet for who og which, altsaa om baade Personer og Ting. SpoYgende. Disse er de samme som de relative, med Undtagelse af that, som ikke kan bruges sp0rgende; men sp0rgende kan which ogsaa bruges om Fornuftvsesener. De sp0rgende og relative Pronomener faar noget mere almindeligt i deres Betydning ved at udvides paa f0lgende Maade: whoever hvOSOmhelst whosoever hvilkensomhelst whichever whichsoever CONVERSATION TEACHER. 25 Which is the best hotel? There are several very good ones Drive me to the Hotel Victoria Can I have a room on the second floor? I am very tired Let us have supper soon You will find it ready in the din- ing room We wish to have supper a la carte Are our rooms ready ? Show me the way, please Is it far from here ? Is it difficult to find? What time is the museum open? What days is the (National) Gal- lery open? Is the church open at this hour? Where is the post- office? Where is the bank? The Hotel. Hvilket er det bed- ste Hotel? Her er flere meget gode Hotelier Kj0r mig til Vic- toria Hotel Kan jeg faa et Vserelse i anden Etage? Jeg er meget traet Lad os faa Aftens- mad straks Aftensmaden staar allerede faerdig i Spisesalen Vi 0nsker at spise a la carte Er vore Vaerelser istand ? In the Town. Vaer saa snil at vise mig Veien Er det langt her- fra? Er det vanskeligt at finde? Naar er Musaeet aabent ? Hvilke Dage er (National) Gal- leriet aabent? Er Kirken aaben ved denne Tid? Hvor er Postkon- toret ? Hvor er Banken? Vil'ket aer de bes'- teh ho-tel'? Haer aer fleh'reh meh'get goh'-deh hotel'ler. Ke0r may til Vic- toria Ho-tel' Kahn yay faw et vse'relseh e ahn- nen ehtah'sheh? Yay aer meh'get traett. Lah os faw ahf'- tensmaht strax. Ahf'-tens-mah-den stawr ahllereh'de faer'dig i spih'se- sahlen Vee 0n'-sker ahtt spee'-seh ah lah cart Mr voh'reh vae'rel- ser e-stahn'? Vaer saw snill ahtt vee'se may vey'en Mr deh lahngt hserf rah ? Mr deh vahn'skeh- ligt ahtt fin'neh? Nawr aer moo-seh'- et aw'bent? Veel'keh dah'-geh aer (Nah-shoh- nahl') Gahl-leh- ree'-et aw'bent? Mrr keer'ken aw'- ben vehd den'-ne teed Vohr aer pawst'- kon-toh'ret ? Vohr aer ken? 26 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Jeg — selv Jeg — mig Du — selv Du — dig Han — selv Han — sig Hun — selv Hun — sig Den, det — selv Den, det — sig Man — selv Man — sig Vi — selv Vi — os I — selv I — eder De — selv De — sig Positiv. Wise, uais, vis, klog, Sweet, suit, s0d, Great, greiht, stor, Clean, klihn, ren, Cold, kohld, kold, Hard, hard, haard, Sharp, sharp, skarp, hvas, bright, brait, klar, De reflexive. I — myself, ai maiself . thou — thyself, thou — thaiself. he — himself, hih — himself. she — herself, sehih — herself. it — itself, itt — ittself . one — one's self, uonn — uonn- self. we — ourselves, uih — ourselvs. you — yourselves, juh — juhr- selvs. they — themselves, thei — them- selvs. Adjektiver. Komparativ. Superlativ. wiser, uaiser, wisest, uaisest, visere, klogere, visest, klogest. sweeter, suiter, sweetest, suitest, s0dere, s0dest. greater, greihter, greatest, greihtest, st0rre, st0rst. cleaner, klihner, cleanest, Rlihnest, renere, renest. colder, kohlder, coldest, kohldest, koldere, koldest. harder, hahrder, hardest, hahrdest, haardere, haardest. sharper, sharper, sharpest, sharpest, skarpere, skarpest. brighter, braiter, brightest, braitest, klarere, klarest. CONVERSATION TEACHER. 27 In the Country. I shall leave the town to- night Into the country Into the interior of Norway One of the valleys A mountain district I am going to ascend the mountain Are the roads good ? Are there many hills? Can I have a horse? Shall I have to wait Jeg reiser fra Byen iaften (ray'-ser; ee-ahf'tn) Ud paa Landet Til det indre af Norge En af Dalene En Fjeldegn Jeg skal bestige Fjeldet? (beh-stee'-ge f-yell'-et) Er Veiene gode? Er der mange Bakker? Kan jeg faa Hest? Maa jeg vente? How much is a first-class (sec- ond, third class) ticket to Dram- men! The Railway. Hvormeget koster en f0rste Plads (anden, tredie) Plads Billet til Drammen ? Round-trip ticket Tur og Returbillet When does the train start? Is it an express? An ordinary train A freight train Will I have to pay for excess bag- gage ? Is this the train for Drammen? Will I have to change cars? Naar gaar Trsenet ? (Toget) Er det et Hurtig- tog? Et ordinsert Tog Et Godstog Maa jeg betale for Overvaegt ? Vohrmeh'get kos' ter ehn f0r'ste plahss (ahn'den trehd'ye plahss billet' till Dram' men? Toor aw Retoohr' billet' Nawr gawr tray' net? (toh'get) Mr deh ett hoor' tig-tohg? Ett or-dee-naehrt 1 tohg Ett gohss-'tohg Maw yay be-tah'le for aw'vervsskt? Er dette Toget til Drammen ? Maa jeg Tog? ^r det'-teh toh'- get till Drahm'- men? skifte Maw yay shif'-teh tohg? 28 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH rich, ritsch, richer, ritscher, richest, ritschest, rig, rigere, rigest. Hans is proud Peter is prouder John is proudest Hans er stolt Peter er stoltere John er stoltest Hans is praud Piter is prauder Dshan is praudest F0lgende Adjektiver kompar eres paa uregel- msessig Maade many, maenni, more, maar, most, mohst, mange. flere. rlest. much, maatsch, more, maar, most, mohst, meget. mere. mest. little, lit'tl less, less, least, lihst, lidet. mindre. mindst. bad, baed, worse, u0rs, worst, u0rst, ond, slet. vserre. vserst. good, gudd, better, bet'-ter, best, best, god. bedre. bedst. far, far, farther, further, farthest, furthest, fjern, langt. farther, f0rther, farthest, furthest, fjernere. fjernest. near, nehr, nearer, nehr'er, nearest, nehr'eat, naer. noarmere. naermest. next, nekst, naest. old, ohld, elder, older, eldest, oldest, gammel. el'der, ol'der, el'dest, ol'dest, seldre. eeldst. Tid og Aarstider Time and Seasons. Tiden the time the taim Aarstiden the season sih'sn Foraaret the spring spring Sommeren the summer saam'mr Efteraaret the autumn aah'tm Vinteren the winter oin'tr Aaret the year yihr Skudaaret the leap-year lihp'yihr et Aarhundrede a century ei sentjuri CONVERSATION TEACHER. 29 At what hour do we start? With the tide Let us go down into the cabin Where is my berth? Your name is on it I prefer a top berth I am going on deck The sea is rough The wind is high It is a head wind I feel sea-sick Steward, bring me some brandy The sea is calm We have had a good passage Shall we take a walk? Yes, let us take a walk Where shall we go? On the high road There is a good deal of dust The Steamboat. Hvad Tid gaar vi? Vah teed gawr ve? Med Floden (H0i- vande) Lad os gaa ned i Kahytten Hvor er min K0ie? Deres Navn staar paa den Jeg vil heist have en Overk0ie Jeg gaar op paa Daekket Det er Sj0gang Det blseser stserkt Vi har Modvind Jeg er sj0syg Opvarter, bring mig lidt Cognac S0en er rolig Vi har havt en god Overreise Walking. Skal vi gaa ud atSkahll ve gaw oot Meh floh'den (h0y- vahn-neh) Lah oss gaw neht ee kah-hiit'ten Vor ser min k0y"- eh? Deh-res navn stawr paw den Yay vill heist hah en oh-ver-k0y'eh Yay gawr op paw dseck'-ket Deh ser sh0'gahng Deh blse-ser stserkt Ve hahr moht-vin Yay aer sh0'siik Op-vahr'ter, bring may lit kon'-yak Sh0ehn ser roh'lig Ve har hahft en gohd oh'ver-rayseh spadsere ? Ja, lad os gaa en Tur Hvor skal vi gaa hen? Ad Landeveien Der st0ver meget Shooting. Can I obtain permission shoot here? To whom must I apply? (vemm; hen-ven'-deh) What kind of shooting there to be had here? ahtt spah-seh'reh? Yah, lah oss gaw ehn toor Vor skahll ve gaw hen? Ahd lahn-neh-vay- en Dser st0h'ver meh- get til to Kan jeg faa Tilladelse at gaa paa Jagt her? Til hvem maa jeg henvende mig? is Hvad Slags Jagt er der An- ledning til her? 30 NORWEGIAN-DANISH-EXGLISH en Maaned a month ei maanth Ugen the week the oihk Dagen the day deih Timen the hour aur en halv Time half an hour haBf an aur et Minut a minute ei minn'it et Sekund a second sek'knd Morgenen the morning the maarning Middagstiden the noon nuhn Eftermiddagen the afternoon sef'ternuhn Aftenen the evening ihv'ning Natten the night nait Midnatten the midnight midd'nait Daggryet the daybreak deih-breik Solnedgangen the sunset sonn'set Solopgangen the sunrise sonn'rais Verden og Elementerne. The World and the Elements. Universet, Alver- the universe the ju'nivers den Verden the world u0rld Jorden the earth 0rth den klare Himmel the sky skai Luften the air aehr Vandet the water uaah'-tr Uden the fire fai'er Solen the sun saann Maanen the moon muhn Stjernerne the stars stahrs Maanelyset the moonlight muhn'lait Nymaane the new moon njuh muhn iEselet, the donkey, dongfki. Koen, the cow, the kau. Oxen, the ox, the aaks. Kalven, the calf, the ksehf . Katten. the cat, the ksett Dyrene. The Animals. Hunden, the dog, the daagg. Gjeden, the goat, the goht. Hesten, the horse, the haars. Hoppen, the mare, maehr. Svinet, the hog, the haagg. CONVERSATION TEACHER. 31 Fishing. Is there any fishing to be had near here? Must I first obtain permis- sion to fish? To whom must I apply? What is the rent for fishing in this river? (lake, pond) Can I get the sole right of fishing ? Can I have a boat and man to row? What do you charge for the hour? (day) Are you an experienced fisherman ? Du (thou) is here used; second person singular. Can I depend on you? Er der Anledning til Fiske her i Naerheden? Maa jeg f0rst have Tilla- delse til at fiske? (Maw yay f0rst hah till- lah'del-se till ahtt fis'ke?) Hvem maa jeg henvende mig til? Hvad er Leien af Fisket i denne Elv? (dette Vand, denne Dam) Kan jeg faa Eneret til at fiske? (Kahn yay faw Eh'neret) Kan jeg faa en Baad og en Mand til at ro? Hvad forlanger De for Ti- men? (for Dagen) Forstaar du dig paa Fiske? (Er du en 0vet Rorskarl) Kan jeg stole paa dig? The Country Store. Can I buy it at the store? (hos lahn'hahn'-leh-ren) Good morning! Good day! Do you keep note paper ? I want a quire of paper A stick of sealing wax A packet of envelopes and some pens I also want a ball of string Kan jeg faa det hos Land- handleren ? Goddag ! (goh-dahg') Har De Brevpapir? (Hahr dee brehv'-pah-peer?) Maa jeg bede om en Bog Papir En Stang Lak En Bundt Konvolutter og nogle Penne Jeg skulde ogsaa have et N0ste Hyssing 32 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Stene og Metaller. Stones and Metals. Stenen the stone the stohn Flintestenen the flint flint Juvelen the jewel dschu'el Marmoret the marble mahr'bl Kalken the lime laim Kridtet the chalk tschaak Sandet ,. the sand saend Leret the clay klei Guldet the gold Husets Dele. The Parts of the House. gohld Bygningen, the building, the bild'ing. Huset, the house, the haus. D0ren, the door, the dohr. Portene, the gates, the geits (lang ei). Portgangen, gateway, geit'uei (f0rste Stavelse lidt laengere). Klokken, the bell, the bell. N0glen, the key, the kih. Laaset, the lock, the lokk. Etagen, the story, the stoh'ri (lang o). D0rhammeren, the knocker, the nokk'r. Stueetagen, ground floor, graund flohr (lang o). Trappegangen, the staircase, the stashr'keis. Trinene, the steps, stepps. et m0bleret Vserelse, a fur- nished room, se f0r'nisehd ruhm. Landet og Landbrug. The Country and Agriculture. Landet, the country, the kon'tri Avlsgaarden, the farm, the fahrm. Forpagteren, Jordeieren, the farmer, the fahrm'er. Agerbrug, agriculture, segrikol'tjur. Landsbyen, the village, the vill'edsch. Hytten, the cabin, kaeb'n. Landssede, a country seat, kon'tri siht. Laden, the barn, the bahrn. Marken, the field, the fihld. Plogen, the plow, the plau. (Staves ogsaa plough.) Jordbunden, the soil, soil. the saail. CONVERSATION TEACHER. 33 Mennesket og Legemets Dele Man and the Parts of the Body. Mennesket, man, maenn. Manden, the man, the maen. Kvinden, the woman, the vom'men. Barndommen, childhood, tschaild'hud det lille Barn, the baby, the bei'bi Barnet, the child, the tschaild. Ungdommen, youth, juhth Ynglingen, the youth, the juhth. Drengen, the boy, the boi. Pigen, the girl, the g0rl. Ungkarlen, Pebersvenden, the bachelor, batsch'ler. en Olding, en gammel Mand, an old man, sen ohld maen. en gammel Kone, an old woman, aen ohld vom'mn. Livet, the life, the laif. Munden, the mouth, the mauth. Laeberne, the lips, the lipps. Taenderne, the teeth, the teeth (th bl0dt). Skjaegget, the beard, the behrd (lang e). Tungen, the tongue, the tongg. Hagen, the chin, the tschinn (kort i). Aandedraettet, the breath, the breth (bl0dt th). Stemmen, the voice, the vaa'is. Maven, the stomach, stom'mak. Hjertet, the heart, the hahrt. Leveren, the liver, the liv'ver. Lungerne, the lungs, the longs. Slaagtninge. Relations. Familien, the family, faem'ili Foraeldrene, the parents, the paehr'ents. Familiefaderen, the father of a family. father ov ae faem'ili. iEgtemanden, the husband, hos'bnd. Hustruen, the wife, uaif Faderen, the father, father (haard th). Moderen, the mother, the mother (haard th). S0nnen, the son, the sonn. Datteren, the daughter, the daah'-ter. Broderen, the brother, the brother (haard th). Bruden, the bride, the braid. 34 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Fugle og Fiske. Birds and Fishes. Kanariefuglen, the canary, kanaeh'ri. Bogfinken, the chaffinch, tschaffiintsch. Guldfinken, the goldfinch, gohldfintsch. H0gen, the hawk, the haak. Laerken, the lark, the lahrk. Nattergalen, the nightingale nai'tingeil. Duen, pigeon eller dove, pidschen; daav (kort aa). Krybdyr, Insekter m. m. Reptiles and Insects. Slangen, the snake, the sneik (lang ei). Krokodillen, the crocodile, the kro'kodail. Baeveren, the beaver, the bih'ver. Frosken, the frog, fraagg. Tudsen, the toad, the tohd. Iglen, the leech, lihtsch. Myren, the ant, the sent. Bien, the bee, the bih. Sonimerf uglen, the butterfly bott'rflai. Larven, the caterpillar, kaett'rpiU'r. Fluen, the fly, the flai. Edderkoppen, the spider, spai'der. Sneglen, the snail, sneil. Ormen, the worm, the u0rm. Paaklsedningen. The Dress. Klaederne The clothes The klohs Kjolen the coat the koht Overkjolen great -coat greiht-koht Kjolen, Livkjolen dress-coat dress-koht Benklsederne trowsers trausers Kjolekraven collar koller iErmerne sleeves slihvs Opslagene facings feihsings Foderet lining laining Lommen pocket pokket Knapperne buttons bott'ns Knaphullerne button-holes bott'n-hohls Kappen cloak klohk Slobrokken morning gown morning-gaun T0flerne slippers slippers Underbenklsederne drawers draa-ers Str0mperne stockings stokkings CONVERSATION TEACHER. 35 Bordet og Husgeraad. The Table and House Utensils. Koppen The cup The kopp Skaalen the saucer the saaser Kaffebakken coffee-board koffi bohrd Kaffekanden coffe-pot koffipot Sukkerskaalen sugar-basin shugger-beis'n Theskeen tea-spoon tih-spuhn Fadet dish dish Tallerkenen plate pleit Borddugen table-cloth teib'l-kloth Servietten napkin naeppkin Glasset glass glass Flasken bottle bott'l Saltkarret salt-cellar saalt-seller Proptraekkeren cork-screw kork-skruh Kurven basket bsesket Kufferten trunk traank Saxen scissors sissers Ildtangen tongs tongs Kosten broom bruhm Kniven knife naif Gaffelen fork F^demidler. Dishes. faark F0den, Maden The food The fuhd Levnetsmidlerne the victuals the vitt'ls Maaltidet meal mihl Frokosten breakfast breikfaest Formiddagskaffen luncheon I0nschen Middagsmaden dinner dinner Aftensmaden supper saapper Spiseddelen bill of fare bill aavv fehr Spisevaerelset dining room daining ruhm Br0det bread bred Kagen cake keihk Sm0rret butter baatter Retten dish dish Suppen soup suhp 36 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Husgjenstande. Furniture. Husgeraad, M0bler The furniture The f0rnitschur det m0blerede Vse- the furnished room f0rnish'd ruhm relse Tseppet carpet kahrpet Bordet table teib'l Kommoden chiffoniere schiffonihr Stolen chair tschaer Lsenestolen arm-chair ahrm-tschaer Sofaen sofa sofha Gardinerne curtains k0rt'ns Speilet looking-glass luking-glaehs Maleriet painting pointing Sengen bed bedd Sengestedet bedstead beddstedd Planter, Frugt og Haven. Plants, Fruits and Garden. Haven The garden The gahrd'n Gartneren the gardener the gahrd'ner Skoven wood vudd Krattet thicket thikket Lunden grove grohv Frugthaven z orchard ortscherd Hsekken hedge hedsch Trseet tree trih Planten plant plsent L0vet, Bladei ; leaf Ugens Dage. lihf The Days of the Week. S0ndag Sunday S0nndei Mandag Monday Maanndei Tirsdag Tuesday Tjusdei Onsdag Wednesday Oens'dei Torsdag Thursday Th0rsdei Fredag Friday Fraidei L0rdag Saturday Saetterdei CONVERSATION TEACHER. 37 Maanederne. The Months. Maaneden The month The month Januar January Dschjaenjueeri Februar February Februaeri Marts March Mahrtsch April April Eipril Mai May Meih Juni June Dsehuhn Juli July Dschulai August August Aahg'st September September September Oktober October Aakto'ber November November November December December Pestdage. Holidays. Disember Nytaar The new year The nju jihr Nytaarsdagen New Year's Day Nju Yihrs Dei Festdagen the holiday hollidei en Fastedag a fast-day ei fsest dei Julen Christmas Krissmess Fastelavn Lent Lent Askeonsdag Ash Wednesday iEsch-oens'dei Paaske Easter Ihster Havet og Skibsfart. The Sea and Shipping. S0en The sea The sih Kanalen the channel the tschannel 0en island ai'land Havnen port pohrt Strandbredden shore schaahr Kysten coast kohst Stormen storm storm Ebbe og Flod ebb and flow ebb send floh Flaaden fleet fliht Baaden boat boht Skibet ship schipp 38 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Om Skrivning. Of Writing. Papiret The paper The peiper Skrivpapiret the writing-paper raiting-peiper Skriften writing raiting Traekpapiret blotting-paper blotting-peiper Arket sheet schiht Pennen pen penn Staalpennen steel-pen stihlpenn Pennekniven pen-knife penn-naif Blsekhuset inkstand inkstsend Blaekket ink ink Blyanten pencil pensil Saxen scissors Samlingstallene. Collective Numbers. sissers Et Par A pair Ei paer Et Dusin a dozen ei d0ss'n Ene Snes a score ei skaar For det f0rste firstly f0rstli For det andet secondly sekkendli For det tredie thirdly th0rdli F0rste Gang the first time the f0rst taim Anden Gang the second time the sekkend taim En Gang once oaans To Gange twice Handelen. The Trade. toais Kj0bmanden The merchant The mertsehant Butiken shop schopp Boden booth buth Kontoret office aaffis Kj0bmandsvaren merchandize m^rtsehendais Grossereren wholesale mer- hohlseihl m0r- chant tschent Detailhandleren . retailer riteiler Korrespondenten correspondent korrispondent CONVERSATION TEACHER. 39 Verber. Verbs. at spise To eat Tu iht at spise Frokost to breakfast tubrekfsest at spise til Af ten to sup tu s0pp at vaere t0rstig to be thirsty tubi th0rsty at dr0mme to dream tu drihm at rede to comb tu kohm at b0rste to brush tu br0sch at gaa to go tu gaa at spadsere to walk tu oaak - Legemlige Egenskaber. Qualities of the Body. Latter Laughter Laefter Graad weeping oihping Aandedrsettet the breath the breth Sukket sigh sai Nysen sneezing snihsing Stemmen voice voi3 Talen speech spihtsch Skj0nheden beauty bjuhti Grimheden ugliness aaggliness Sundheden health helth Skikkelsen shape scheip Styrken strength strength Svagheden weakness uikness Sanser og Sjaeleevner. Senses and Mental Faculties. Sanserne The senses The senses Synet the sight sait H0relsen hearing hihring Lugten smell smell F0lelsen feeling fihling Smagen taste teist Lyden sound sound Hukommelsen memory mem-ori Sjaslen soul sohl Fornuften reason rihs'n 40 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Regenten. The Ruler. Kronen The crown The kraun Kroningen the coronation kor-o-nei-shen Tronen throne throhn Regjeringen reign rein Keiseren emperor emperor Keiserinden empress empress Kongen king king Dronningen queen kuihn Prinsen prince prins Prinsessen princess prinsea Kronprinsen crown prince Praepositioner. Praepositioner, kroun-prins over, ovenover above sebaav om, omkring about sebaut efter after sefter imod against segenst midt i amidst semiddst iblandt among semong foran before bifohr bagved behind bihaind af, fra of aavv paa on onn over over ohver siden since sins indtil till tm til, for to tu henimod towards to'erds under below biloh nedenundel beneath binith af, ved by bai under, medens during djuring f0r for for fra from fromm i in inn CONVERSATION TEACHER. 41 Adverbier. Adverbs. - Ja Yes Yes i Sandhed indeed indihd i Virkeligheden in fact in faekt sandeligen truly truhli visselig certainly s0rt'n'li sikkerlig surely schurli uden Tvil no doubt noh daut under alle Om- by all means bai all mihns stamdigheder * uden al Tvil without doubt oithout daut alene only ohnli meget much maatsch ganske quite kuait temmelig pretty pritty meget very verri saaledes, saa so saa saaledes thus th0ss hvorledes ? how? hau nei no naa ikke not Konjunktioner. Conjunctions. naat og and send ogsaa also aahPso ligeledes likewise laik'uais baade both both ikke blot, men not only, but also not ohnli, bot ogsaa aahl'so enten — eller either — or ib/ther or hverken — eller neither — nor nih'ther nor selv om, endogsaa even ihv'n om whether huethe'er om, dersom if iff ellers else els hvis ikke, om ikke if not iff not eller ogsaa or else or els uden at, naar ikke unless on-less* 42 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH KONJUNKTIONER— Fortsat. uagtet notwithstanding not'uithstsending ikke destomindre nevertheless nev'er-the-less' endvidere moreover mohr-ov'r eller or or ikke Keller nor nor dog yet jett men but baatt som, idet as ses fordi because bi-kaahs* siden since sins saa, da then thenn thi, for for for at, for at that that undtagen except eks-sept' Brug af Konjunktioner. Use of Conjunctions. I saw both you and him We can not have suc- go down the street Jeg saa baade dig og ham gaa nedover Ga- den Ai saah both ju send him go daun the striht. "We eat to live, but we do not live to eat" "Vi spiser for at ieve, men vi lever ikke for at spise" Oih iht tu liv', bott oih du not liv' to iht. It is cold to-day, al- though it rained last night Det er koldt idag, end- skj0nt det regnede igaaraftes It is kohld tudei, aal-tho' it rein'd laest nait. cess unless we are in- dustrious and frugal Vi kan ikke have Held, medmindre vi er ar- beidsomme og spar- sommelige Oih kaen not hsev saak- sess' aan-less' oih ahr in- daas'-tri0s send fru'gel. I don't know whether it is right or wrong Jeg ved ikke, enten det er ret eller gait Ai daahnt naah' huether it is rait or raang. I hear that you are go- ing to leave us Jeg h0rer, at De vil for- lade os Ai hihr that ju ahr gaa-' ing tu lihv oss. CONVERSATION TEACHER. 43 Grundtallene. Cardinal Numbers. En (ehn) To (toh) Tre (treh) Fire (fee-reh) Fern (fern) Sex (sex) Syv (siihv) Otte (otteh) Ni (nee) Ti (tee) Elleve (el'leh-veh) Tolv (toll) Tretten (tret 'ten) Fjorten (fee-ohr'ten) Femten (fern 'ten) Sexten (sex 'ten) Sytten (sittten) Atten (aht'ten) Nitten (nit 'ten) Tyve (tii-veh) En og tyve To og tyve Fern og tyve Ni og tyve Tredive or treti En og tredive osv. Firti Femti Sexti Sytti Otti Nitti Hundrede To Hundrede One (uon) Two (tun) Three (thrih) Four (faar) Five (faiv) Six (six) Seven (sevv'n) Eight (eit) Nine (nain) Ten (tenn) Eleven (ilevv'n) Twelve (tuelv) Thirteen (th0rtihn) Fourteen (fohrtihn) Fifteen (fiftihn) Sixteen (sixtihn) Seventeen (sevv'ntihn) Eighteen (eitihn) Nineteen (naintihn) Twenty (toenti) Twenty-one (tuenti- uonn) Twenty-two Twenty-five Twenty-nine Thirty Thirty-one, etc. Forty (faarti) Fifty (fifty) Sixty (sixti) Seventy (sevv'nti) Eighty (eiti) Ninety (nainti) Hundred (h0ndred) Two hundred (tuh osv.) 44 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Fern Hundrede Five hundred Ni Hundrede Nine hundred Tusinde A thousand (ei thaus- en) Elleve Hundrede Eleven hundred Femteu Hundrede Fifteen hundred Et Tusinde og fern Hun- One thousand five hun- drede dred To Tusinde Two thousand Tre Tusinde Three thousand Ti Tusinde Ten thousand En Million A million (ei miljen) To Millioner Two millions (tuh osv.) To Millioner fern Hun- Two millions five hun- drede Tusinde dred thousand Ordenstallene. Ordinal Numbers. Den F0rste The first Anden second Tredie third Fjerde fourth Femte fith Sjette sixth Syvende seventh Ottende eighth Niende ninth Tiende tenth Ellevte eleventh Tolvte twelfth Trettende thirteenth Fjortende fourteenth Femtende fifteenth Sextende sixteenth Syttende seventeenth Attende eighteenth Nittende nineteenth CONVERSATION TEACHER. 45 ORDENSTALLENE— Fortsat. Den Tyvende En og tyvende To og tyvende Tredivte Firtiende Tre og firtiende Femtiende Fire og femtiende Sextiende Fern og sextiende Syttiende Ottiende Syv og ottiende Nittiende Otte og nittiende Hundrede Tohundrede Nihundrede Tusinde Titusinde Nsestsidste Sidste Brag af Pronomener. Use of Pronouns. Han sagde intet til mig Vi He said nothing to me Hih sed nothing tu mih. Hun reiste paa Landet igaar She went to the coun- try yesterday Shih uent to the kon'tri jes'terdei. Det er koldt. It is cold It is kohld. the twentieth twenty-first twenty-second thirtieth fortieth forty-third fiftieth fifty-fourth sixtieth sixty-fifth seventieth eightieth eighty-seventh ninetieth ninety-eight hundredth two-hundredth nine-hundredth thousandth ten-thousandth last but one last synes om at mo'de eder We like to meet you Oih laik tu miht ju. I maa ikke glemme det You must not forget it Ju most not faar-get' it. "Naermere dig, min Gud!" " Nearer to thee, my God!" Nehr'er tu thih, mai Gad! 46 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH De sagde, at jeg skulde blive hos dem They said I should stay with them They sed ai shudd stei uith them. Hun fortalte mig det selv She told me so herself Shih tohld mi so h0rself . Det taler for sig selv It speaks for itself It spihks for it- self. Vi forstaar det ikke selv We don't understand it ourselves Oih dohnt aan-der-stand' it aur-selvs'. Tag Vare paa eder selv (eller Dem selv) Take care of yourselves Teik kaer ov jur-selvs'. De synes om det selv They like it themselves They laik it them-selvs'. That and These. Look at these flowers Luk at these flau-'ers. That old man has lost his son That ohld msen haes laast his saan. These shoes cost more than those Thihs sjuhs kost maahr than thohs. Se paa disse Blomster Den (hin) gamle Mand har mistet sin S0n Disse Sko koster mer end de (hine) Relative Pronouns. Hvem har givet Dem det Slips? Who has given you that necktie ? Huh haess giv'-ven ju that nek'-tai? Hvem talte De om? (Om hvem talte De?) Whom did you speak of? (Of whom did you speak?) Huhm did ju spihk ov? Naar man er trast, hol- der man af at hvile When one is tired one likes to repose Huen uon is tai'-erd, uon laiks tu ri-pohs'. Man burde ikke rose sig selv We should not praise ourselves Oih shudd not preis aur- selvs. CONVERSATION TEACHER. 47 RELATIVE PRONOMENER— Fortsat. Hvad er det? What is it? Huatt is it? Det er, hvad han for- talte mig That is what he told me That is huatt hi tohld mi. Han aflagde et Bes0g hos Paven, hvem vi har h0rtTale om (om hvem vi har ho'rt He made a visit to the Pope, whom we have heard of (of whom we have heard) Hi meid ee vis -sit tu the Pope huhm oih haev h0rd ov (ov huhm .... h0rd). Han kommer bage He will soon be back Hih oill suhn bi bseck. Da var vi paa den an- den Side af Elven Then we were on the other side of the river Then oih oehr on the other said ov the riv'-er. Den Mand gaar sjelden til Kirke That man goes seldom to church That msen gaas sel'-dm tu tsch0rtsch. Hvis Blaek er dette? Whose ink is this? Huhs ingk is this? Hvor er det Brevkort, som Postbudet brag- te? Where is the postal card which the mail carrier brought? Huser is the pohs'-tel kard huitsch the meil-kaer'-rier braaht ? Hvilken af Deres Lse- yere har (er) reist bort? Which of your teachers has gone away? Huitsch ov jur tihtsch'- ers haess gaan auei? Brag af Adverbier. Use of Adverbs, snart til- Naar Vaaren kommer, da begynder Roserne at vokse When spring comes, then the roses begin to grow Huenn spring koms, then the rohs'-es beh-gin' tu gro. Lad os gaa nu Let us go now Lett oss gaa nau. Jeg taenker ofte paa dig I often think of you Ai of -fen think ov ju. 48 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH BRUG AF ADVERBIER__Fortsat. Det var meget m0rkt It was very dark It uaahs ver'-ri dahrk. Tank meget, tal lidet Think much, speak little Think maatsch, spihk littl Det er gait altsammen It is wrong altogether It is raang aal-to-geth'er. Dette Hus er stort nok for os This house is large enough for us This haus iss lardsch eh- naaff for oss. Vi er tilstragkkeligt for- synede med F0de og Kheder We are sufficiently sup- plied with food and clothing Oih ahr saaf-fisch'-ent-li saap-plaid' oith fuhd send klo'-thing. Jeg tror neppe, hvad Beretningen siger I hardly believe what the report says Ai hahrd-li be-lihv' huatt the ri-port' sees. Han var ikke ganske fserdig med sit Ar- beide He was not quite done with his work Hih uaahs not ku-ait' d0n uith his uaark. Hans Vilje er altfor staerk at b0ie og alt- for stolt at lasre His will is too strong to bend and too proud to learn His uill is tu straang to bend aend tu praud tu 10m. Hans Vasrelse er over (ovenover) vort His room is above ours His ruhm is ee-bov' aurs. Vi laegger en Bro over (tvagrsover) Elven We lay a bridge across the river Oih lei ae bridsch se-kros' the riv'-ver. Vi ro imod B0lgerne We row against the waves Oih roh a-gaenst' the De seilede langs Kysten They sailed along the coast They sei'ld se-laang' the kohst. CONVERSATION TEACHER. 49 Ombord. On Board. Opvarter Saebe Waiter Soap Oei'-ter sohp. Giv mig En Kop The Give me A cup of tea giv mih. se kop ov tih. Vand En Kop Kaffe Water A cup of coffee uaah'-ter. 83 kop ov kaaf'-fih. Paa Toldboden. At the Custom-House. Dette er min Kuffert No, Nei. This is my trunk Jo, jeg har nogle faa This is mai traangk. Cigarer Har De Tobak? Yes, I have a few cigars Have you any tobacco? Jes, ai hsev a? fju si-gars'. Haev ju sen'ni to-bsek'ko? Dem gaar der ingen eller Cigarer? Told af or cigars? They pay no duty aar si-gars'? Thei pei no dju'ti. Paa Jernbanen. At the Railroad Station. Hvor er Jernbanen til til anden Plads London ? for the second class Where is the railroad to for the sek'-knd klaess, London? til tredie Plads Huaer is the reil'-rohd tu for the third class Lon'-den? for the th0rd klsess. Giv mig en Billet Stationen Give me a ticket The station Giv mih se tik'-ket The stei'-sjen. til f0rste Plads Vis Deres Billetter for the first class Show your tickets for the f0rst klsess, Sjaa jur tik'-kets. 50 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Kj0r os til Drive us to Draiv oss tu Regent Street Regent Street Rid'-schent striht. Droske. Carriage. Til Hotel Victoria To Victoria Hotel Tu the Jio-teP. Hvad koster det? What is the fare? Huat is the faer? I en Restauration. At the Restaurant. Jeg 0nsker at spise til Svinesteg Middag I wish to dine Ai oisch tu dain. Giv mig Spiseseddelen Give me the bill of fare Giv mih the bill ov faer. Oksekjefd, stegt Roast beef rohst bihf. Faaresteg Roast mutton rohst mott'n. Kalvesteg Roast veal rohst vihl. God Morgen Good morning Gudd maar'ning. Hvorledes staar det til? How do you do? Hau du ju du? Meget godt Very well Ver'ri oell. Roast pork rohst pohrk. Poteter Potatoes po-tei'-tohs. B0nner, beans bihns. iErter, peas pihs. Jeg er hunrig I am hungry Ai asm haang'ri. Jeg er t0rstig I am thirsty Ai aem tl^r'sti. Nogle Talemaader. Some Expressions. God Aften Good evening God ehv'ning. Saet Dem ned Sit down Sit daun. Jeg takker Dem I thank you Ai thank ju. CONVERSATION TEACHER. 51 Strsede, lane lein (lang ei). Gade, street striht. Plads, Torv, square sku-sere'. Park, offentlig Have Park pahrk (lang a). Hus, house haus. Gaden er lang The street is long The striht is laang. Gaden. The Street. Butikken, the shop the shap. Herre ! min Herre ! Sir ! S0r! Ja, min Herre ! Yes, sir ! Jes, s0r! Nei, min Herre! No, sir! No, s0r! Politibetjent, policeman po-lihs'mn. Vaer saa god at sige mig Pray tell me Prei tell mih. At sparge om Raad. To Ask Advice. Hvad siger De ? eller du Jeg ved ikke, hvad jeg What do you say? Huat du ju sei? Hvad vil De sige ? What do you wish to say? . . . oisch tu sei. Hvad mener De der- med? What do you mean by that? . . . mihn bai thaet? Hvad o'nsker De? What do you wish? Hvad vil du have? What do you want? Hvad skal jeg gj0re? What shall I do? . . sjsell ai du? skal gj0re I do not know what to do De har valgt Deres Tid slet You have chosen your time badly Ju haev tscho'-sn jur taim baed'-li. Hvad vilde De gjp're i mit Sted? What would you do in my place? Huat wud ju du in mai pleis? (lang ei). De maa vsere taalmodig You must have patience Ju maast haev pei'-schens. 52 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Kom ind Come in Kaam in (ligesom norsk). Gaa langsommere Walk slower oaak sloh'-er. De gaar for hurtig You walk too fast Ju oaak tu fsekst. Jeg kan ikke f0lge med Dem I can not keep up with you Ai kaehnt kihp aap' uith ju (up som o i kop). Lad os hvile lidt Let us rest a little Let aas rest se lit'tl. At gaa og komme. Going and Coming. F0lg med dig Follow me Fol'-loh mih. Kom denne Vei Come this way Kom this uei. Jeg gaar med Dem I will go with you Ai oill gaa oith ju. Med hvem taler De? Taler De til mig? De taler for lavt. Tal h0jt. Hvorfor talte De f0r? Tal ikke til mig. Tal fornuftig. Det kalder jeg at tale. Han taler meget godt. Kom n&rmere Come nearer Kom nekr'er. Gaa ligeud Go straight ahead Gaa streit a-hedd*. Drei tilh0ire Turn to the right T0rn tu the rait. Drei tilvenstre Turn to the left to the left. Gj0r Plads Make room Meik ruhm (lang u) At tale. Speaking. With whom do speak ? Do you speak to me? You speak too low. Speak loud. Why did you not speak before? Do not speak to me. Speak rationally. I call that speaking. He speaks very well. you ikke CONVERSATION TEACHER. 53 At lsese og skrive. Reading and Writing. KanDe laese Tysk? Hvad laeser De? Jeg laeser Avisen. Jeg laeser Goethes Eg- mont. Hvor har De laest det? Jeg laeste det i Avi- serne. Laes h0jt. Vi laeser altid ho'jt. Bliv ved at laese. Jeg har laest hele dette Vaerk. Can you read German? What do you read? I am reading the news- paper. I am reading Goethe's Egmont. Where have you read that? I read it in the news- papers. Read aloud. We always read aloud. Continue to read. I have read the whole of this work. Om Sundheden. Of the Health. Hvorledes befinder De How do you do? Dem? Hvorledes gaar det? Hvorledes staar det til med Dem? Ret vel. Tak, meget vel. Hvorledes har Deres Kone det? Hun befinder sig meget vel. De ser ud til at vaere How are you? How do you feel? Pretty well. Very well, I thank you. How is your wife ? She is very well indeed. meget rask. Jeg er virkelig fuld- kommen vel. Jeg befinder mig ikke rigtig vel. You appear to be very well. I am really very well. I do not feel very well. 54 NOHWEGIAN-DANISH-ENGLISH Om Alderen. Of the Age. Hvor gammel er De? Jeg er 20 Aar gammel. Jeg er kun f emten Aar gammel. Endnu saa ung? Alt saa gammel? De er i Deres bedste Aar. Hvor gammel er Deres S0ster? Hun er atten Aar gam- mel. How old are you? I am twenty years old. I am only fifteen years old. Still so young? Already so old? You are in your best years. How old is your sister? She is eighteen years old. Om Tiden. Of Time. For nogle Dage siden. For kort Tid siden. En af disse Dage. Det er neppe to Dage siden. Det er neppe tre Dage siden. Sidste Uge. For en Uge siden. For 14 Dage siden. A few days ago. A short time since. One of these days. It is scarcely two days since. It is hardly three days ago. Last week. A week ago. A fortnight ago. At udtrykke Smerte og Misforno'ielse, To Express Pain and Discontent. Ak ! o ve mig ! O, hvor skjaendigt! Hvor aergerligt! Hvor smerteligt! Hvor s0rgeligt! Hvilken Ulykke ! Hvor kjedeligt! Oh, dear me ! Oh, how infamous! How vexatious! How painful! How sad ! What a misfortune! How annoying! CONVERSATION TEACHER. 55 Om Klokkeslettet. Of the Hour. Hvad er Klokken? Sig mig, hvad Klokken er. Er det silde? Nei, det er endnu tid- lig. Klokken er 2. Den slaar snart 6. Den slog nylig fern. Det er ikke lasnger tid- lig. Det er paa Tiden at staa op. Det er Dag. Det er endnu tidlig paa Dagen. Den er fern Minutter over syv. Den er 10 over syv. Minutter What o'clock is it? Tell me what o'clock it is. Is it late? No, it is yet early. It is 2 o'clock. It will soon strike six. It has just struck five. It is no longer early. It is time to rise. It is day. It is yet early in the day. It is five minutes after seven. It is ten minutes past seven. H^flighedsudtryk. Polite Terms. Vser saa god at tage Plads. Jeg beklager, at Deres Bes0g er saa kort. Det glaeder mig at se Dem saa vel. De er altfor artig. Jeg er Dem saerdeles forbunden. Det er os altid en stor Forn0ielse at se Dem. to Have the kindness sit down. I regret that your visit has been so short. I am glad to see you so well. You are too kind. I am very much obliged to you. It always gives us a great pleasure to see you. 56 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Om Of the Vil De virkelig gaa ud ? Hvad Slags Veir er det? Det er smukt Veir. Det er slemt Veir. Det bheser stserkt. Veiret er mildt idag. Jeg er bange for, det vil regne. Det er meget varmt. Blaeser det? Nei, det er ganske stille. Himlen er overtrukken. Maaske klarer Luften op. Det tvivler jeg paa. Veiret. Weather. Is it possible you want to go out? What kind of weather is it? It is beautiful weather. It is bad weather. It is very windy. The weather is mild to-day. I fear it will rain. It is very warm. Is it windy? No, it is quite calm. The sky is overcast. Perhaps the sky will clear. I doubt it. Godt, det er ret! Meget godt! Hvilken Glsede! Hvilken Forn0ielse! Hvor morsomt! Hvor lykkeligt! Jeg er ganske henrykt. Jeg er meget glad. Jeg er meget forn0iet. Hvor jeg er glad der- over! Hvor jeg er forn0iet ! Hvor jeg f0ler mig lyk- kelig ! At udtrykke Bif aid. To Express Approbation. Well, that is right! Very well ! What a pleasure ! What joy! How pleasant ! How happy! I am charmed. I am very glad. I am very much pleased How charmed I am with this ! How glad I am ! How happy I am ! CONVERSATION TEACHER. 57 At takke. To Express Thanks. Jeg takker Dem. Jeg er Dem meget for- bunden. Mange Tak. Jeg takker Dem ret meget. Jeg takker Dem for De- res Venlighed. Jeg er Dem overordent- lig forbunden. Jeg er Dem meget tak- nemmelig for Deres Godhed. Jeg tager derimod med Tak. I thank you. I am very much obliged to you. Many thanks. Thank you very much. I thank you for your kindness. I am greatly indebted to you. I am very grateful for your kindness. I accept it with thanks. Nyheder. Of News. Hvad nyt? Er der noget nyt idag? Hvad nyt er der? Hvorledes staar det til i Politiken? Har De intet nyt h0rt? Har De hprt det nye? Jeg har intet hort. Har De laest Aviserne? Hvad nyt er der i Byen? Jeg har intet h0rt. What news is there? Is there anything new to-day? What news is there? What is going on in politics ? Have you not heard anything new? Do you know the news ? I have heard nothing. Have you read the newspapers ? What news is there in town? I have heard nothing. 58 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH At afslaa et Forlangende. To Deny a Request. Jeg kan ikke. Det kan ikke ske. Det er mig unmligt. Det lader sig ikke gj0re. Tal ikke til mig derom. Det er mig unmligt at opfylde Deres 0nske. Det er aldeles umuligt. Jeg vil ikke h0re Tale derom. Det gj0r mig meget ondt, men jeg kan ikke gj0re det. Det gj0r mig overor- dentlig ondt, men jeg kan ikke gj0re, som De forlanger. I cannot. It cannot be. It is impossible for me. It cannot be. Do not speak to me of it. It is impossible for me to fulfill your wishes. It is utterly impossible. I will not hear of it. I am very sorry, but I cannot do it. I am exceedingly sorry, but I cannot do as you wish. Forsikringer. Assurances. Ja, det er sandt. Jo, ganske sikkert. Det er sandt. Jeg siger jo. Det er kun altfor sandt. Den Sag er sikker. Jeg har det fra en god Kilde. De kan tro mig. Jeg er ganske vis der- paa. Jeg t0r vasdde derpaa. Jeg kan forsikre Dem. Yes, it is true. Yes, certainly. That is true. I say yes. It is but too true. The fact is certain. I have it from good authority. You may believe me. I am very certain of it. I will lay a wager on it. I can assure you. CONVERSATION TEACHER. 59 At modsige og ytre Tvivl. Contradictions and Doubts. Nei, ganske bestemt nei. Det er ikke sandt. Det er falskt. Jeg siger nej. Det er ligegyldigt. Det betyder intet. Jeg har det kun af ~Ryg- ter. Det er Usandhed. Det er en Bagvaskelse. Det kan ikke vaere mu- ligt. Det er umuligt. Jeg benaegter det. Det er en opfunden Hi- storie. Det er latterligt. No, most decidedly not. That is not true. That is false. I say no. It does not signify. That says nothing. I have it only from hearsay. It is a falsehood. It is a calumny. It cannot be. It is impossible. I deny it. It is an invention. Han er min Ven. Han er min intime Ven. Han er min bedste Ven. Jeg elsker ham virkelig Jeg har meget tilovers for ham. Vi staar paa en meget fortrolig Fod. Vi elsker hinanden som Br0dre. Vi er uadskillelige. That is ridiculous. Om Venskab. Of Friendship. He is my friend. His my intimate friend. He is my best friend. I really love him. I have a great regard for him. We are very intimate. We love each other like brothers. We are inseparable. 60 NOftWEGIAN-DANISH-ENGLlSH Jeg har Ret. Jeg har Uret. Har jeg Ret? Har min Broder Ret? De har Ret. Har han Ret eller Uret ? Har han ikke Uret ? Jo, han har Uret. Deres S0n har ikke Uret Saa (Adverb). Meget, en Del. Lidt. Meget, en hel Del. Meget lidt. Jeg har meget Salt. Jeg har kun lidt Br0d. Jeg har en hel Del Suk- ker. Min Broder har kun meget lidt Guld. At skulle. At maatte (skulle). At maatte (turde). Vil De gj0re det? Jeg er villig til at gj0re det; jeg vil. Det er meget asrgerligt at skulle gj0re en Ting, som man ikke vil gjore. SIMPLE SENTENCES. Lette Ssetninger. I am right. I am wrong. Am I right? Is my brother right? You are right. Is he right or wrong ? Is he not wrong? Yes, he is wrong. Your son is not wrong. So. Much, a deal. Little. Very much, a great deal Very little. I have much salt. I have but little bread. I have great deal of sugar. My brother has but very litle gold. To be obliged to, to be forced. To be compelled. To be permitted, to be allowed. Will you do that? I am willing to do it, I will. It is very provoking to be obliged to do a thing that we are not willing to do. CONVERSATION TEACHER. 61 LETTE SJETNINGER— Fortsat. Jeg har maattet gj0re det, uagtet jeg havde den st0rste tjlyst der- til. Jeg har ikke vagret i Stand til at komme f0r Kl. 5. Maa De (har De Lov til at) gj0re det? Jeg har nok maattet, men jeg vilde ikke. At bede om Tilladelse. At bede om Tilgivelse. Jeg beder Dem om For- ladelse, min Herre. Vi vil ikke se ham. Men De skal se ham. Jeg vilde ikke kj0be det. De skulde pr0ve det. Vil De bringe dette Brev paa Posthuset? Jeg vil tage det. Meget lsengere. Ikke meget laengere. Hvor meget laengere? Vil du endnu skrive lasnge? Jeg skriver ikke meget laengere. Hvor lasnge vil De end- nu blive her? I have been compelled to do it, though I was very unwilling to it. I have not been able to come before 5 o'clock Are you permitted (al- lowed) to do that? I have been permitted to do it, but I have been unwilling to do it. To ask permission. To beg pardon. I beg your pardon, sir. We will not see him. But you shall see him. I would not buy it. You should try it. Will you take this let- ter to the post-office? I will take it. Much longer. Not much longer. How much longer? Will you still write long? I shall not write much longer. How much longer will you remain here? 62 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH LETTE S^TNINGER— Fortsat. At kunne, vasre i Stand til. At kunne, forstaa, kjen- de. Kan De tale Engelsk? Jeg kan tale lidt, men jeg kan ikke skrive det. Kan De Engelsk? Forstaar De Engelsk? Jeg kan det ikke til Fuldkommenhed, men jeg kan saa meget, at jeg kan gj0re mig forstaaelig. Han har et fuldkom- ment Kjendskab til det engelske Sprog. Det glaeder mig. Det gj0r mig ondt at h0re, at Deres Sister er syg. Det vil gj0re min Tante ondt at h0re, at . . . Gj0r det Dem ikke ondt? Det glasder mig at h0re, at Deres Broder er vendt tilbage. Det gj0r mig meget ondt, at jeg ikke kan komme. To be able. To know. Can you speak English? I can speak a little, but I cannot write it. Do you understand English? Do you understand English? I do not know it thor- oughly, but I know enough to make my- self understod. He has a thorough knowledge of the English language. I am glad. I am sorry to hear that your sister is ill. My aunt will be sorry to hear that . . . Are you not sorry for it? I am glad to hear that your brother has re- turned. I am sorry I cannot come. CONVERSATION TEACHER. 63 LETTE SJETNINGER— Fortsat. Har Tjeneren vaeret hos Skraedderen for at h0re, naar jeg faar min Kjole. Has the servant in- quired at the tailor's when I shall have my coat? Prsesens Particip. Som Verbum. Da jeg har seet ham, vil jeg gaa til hans Fader og sige, at han er her. Da jeg havde seet ham, gik jeg til hans Fa- der. Da jeg 0nsker at se (tale med) ham og ikke er i Stand til at finde ham nogetsteds, maa jeg skrive til ham. Da jeg hverken kunde eller vilde laane ham Pengene, var jeg n0d- saget til at sige til ham, at jeg ingen havde. Having seen him, I will go to his father and tell him he is here. Having seen him, I went to his father. Wishing to see him and not being able to find him anywhere, I must write to him. Not being able nor wil- ling to lend him the money, I was obliged (forced, compelled) to tell him I had none. Efter Praepositioner. han havde After having done this. Efter at gjort det. Jeg er langtfra at tro det. De gj0r Ret i at handle saaledes. De burde tale med ham, i Stedet for at skrive ham til. I am far from believing that. You are right in doing so. You ought to speak to him instead of writ- ing to him. 64 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH COMMON EXPRESSIONS. Almindelige Talemaader. Was he an honest man? Var han en retskaff en Mand ? Was the lady gone already? Var Damen gaaet allerede ? Was the store open? Var Butiken aaben ? Were we there when you came? Var vi der, da du kom ? You have not been here before. Du har ikke vasret her f0r. He has not seen you. Han har ikke seet dig. She has a nice dress. Hun har en pen Kjole. It has been very cold. Det har vasret meget koldt. We have heard the news. Vi har hort Nyheden. Have you lost any money? * Har De mistet nogle Penge? Has the man been here ? Har Manden vaeret her? Has your sister seen him? Har din Sister seet ham? Has the dog taken it? Har Hunden taget det? He was very sick. Han var meget syg. CONVERSATION TEACHER. 65 Almindelige Talemaader. She was afraid of thunder. Hun var rsed Torden. It was a big stone. Det var en stor Sten. We were there twice. Vi var der to Gange. Do you see me? Ser du mig? Did he know you? Kjendte han dig? Do they go away to-day? Gaar de bort idag? Did she speak about him? Talte hun om ham? I did not see the bird. Jeg saa ikke Fuglen. You did not believe me. De troede mig ikke. We do not want you. Vi beh0ver dig ikke. It did not rain yesterday. Det regnede ikke igaar. He is a European Han er en Europseer She is my mother Hun er min Moder It is not an animal Det er ikke et Dyr We are old Vi er gamle You are young I er unge (De er ung) They are useful De er nyttige He is a young boy Han er en ung Dreng I shall come to you Jeg skal komme til Dem They will find the boy De vil finde Drengen 66 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Almindelige Talemaader. I should like a knife They would make a fire Have you seen the bird He has had pepper and salt You are a tall man They have very large (com- modious) houses It was a grand idea The little boy caresses his good old father The pupil goes to school We admire fine teeth He loved his mother You are very obliging, sir. It is a long time since we saw each other. So it is, indeed. What news? Nothing of importance Jeg skulde like at faa en Kniv De vilde tsende (en) Hd Har De set Fuglen? Han har havt Peber og Salt De er en h0i Mand. De har meget store (rum- melige) Huse Det var en stor (storartet) Ide! Den lille Dreng kjsertegner sin gode gamle Fader Eleven gaar i Skole Vi beundrer smukke Ten- der Han elskede sin Moder De er meget artig Det er lang Tid, siden vi saa hinanden Det er det sandeligt Hvad nyt? Intet af Betydning Articles Necessary for Traveling. Gjenstande, der er ntfdvendige paa Reise. A purse En Pengepung A passport Et Pas A portfolio, a wallet En Brevtaske A pocket-book A pocket diary En Notebog A lead pencil En Blyant A slate pencil En Griffel A pocket-knife En Lommekniv A penknife En Pennekniv An eye-glass En Lorgnet A pair of opera glasses En Theaterkikkert A field-glass, telescope En Kikkert An umbrella En Paraply CONVERSATION TEACHER. 67 Letters and Telegrams. Breve og Telegrammex. Here is a letter for you, sir. The postman has just brought it, there's two cents to pay Why, there's a stamp on it, the postage is paid Look at this stamp: In- sufficiently prepaid. I must answer this at once You can write your letters in the drawing-room, if you like You will find everything you want there What is the postage to Denmark ? Up to what time can one post letters which are to go by the evening mail? Her er et Brev til Dem. Postbudet har netop bragt det, det koster 2 cents Men der er Frirnaerke paa det, Portoen er betalt Se paa dette Stempel: Util- strsekkeligt frankeret Jeg maa straks svare De kan skrive Deres Breve i Fsellesvacrelset, dersom De 0nsker. De vil der finde alt, hvad De 0nsker Hvad er Portoen for et Brev til Danmark? Til hvad Tid kan man ind- levere Breve, som skal af- gaa med Aftenposten? Theater. What shall we do this eve- ning? Let us go to the play I want two dress-circle tick- ets for this evening Have you any left in the first row? There are two, but they are not together Oh, that's no use, they must be together I have two in the third row, but they are right in the middle, so that you will see excellently Hvad skal vi foretage os i Aften? Lad os gaa i Theatret Vil De give mig to Balkon- billetter til i Aften Har De nogle endnu til f0r- ste Rsekke? Der er to; men de er ikke ved Siden af hinanden Ja, saa nytter det ikke; de maa vsere ved Siden af hinanden Jeg har to Pladser paa tredie Raekke; men de er lige i Midten, saa De vil kunne se udmserket der. 68 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Theater. That will do very well! How much is it? Straight up the stairs, gen- tlemen, and then turn to the right Your tickets, please Numbers forty -eight and forty -nine Will you please keep these checks; you will want them, if you go out dur- ing the intermissions. Will you leave your hats and coats here, gentle- men? What do you think ? had we better do so? I think so, they will be in our way in the theater. Det var praegtigt! Hvor meget er det? Lige op ad Trappen, mine Herrer, og saa dreier De til h0ire. Maa jeg bede om Deres Bil- letter. Nr. 48 og 49. Vil De behage at beholde Kontrabilletterne ; De vil komme til at beh0ve dem, dersom De gaar ud mel- lem Akterne. Vil De lade Deres Hatte og Overfrakker blive her, mine Herrer? Hvad tror De? er det det bedste ? Det tror jeg; de vil vsere os i Veien inde i Theatret Shopping. Indkj0b. am going out to do some Jeg vil gaa ud for at gj0re shopping I am afraid I shall be cheated, when the people see that I am a foreigner Would you mind coming with me? — Not at all; I shall be very glad The cloth is extra good and the pattern most fashion- able In fact, it is the latest thing out I don't think it is in very good taste, however. nogle Indkj0b Jeg er bange for, at jeg vil blive narret, naar Folk mserker, jeg er Udlsending Havde De noget imod at gaa med mig? — Nei, paa in- gen Maade; det vil vaere mig en stor Forn0ielse Stoffet er ekstra godt, og M0nstret meget moderne. Det er det allernyeste, man har. Jeg finder alligevel ikke, at det er meget smagfuldt CONVERSATION TEACHER. 69 Prices. Priser. Is that the lowest price you Er det den laveste Pris, De could let me have it at? The very lowest, sir; I couldn't possibly do it for less. We never alter our prices for anybody, sir. I don't think I can give as much as that I did not intend to spend so much money on this • purchase Besides I know I could get it cheaper elsewhere. There you are mistaken, sir; you might get an inferior article at a lower price, but not what I have shown you kan sselge mig det til? Den laveste; jeg kunde umuligt gj0re det billi- gere (sselge det for min- dre) Vi forandrer aldrig vore Priser for nogensomhelst Jeg tror ikke, jeg kan give saameget Jeg havde ikke til Hensigt at anvende saa mange Penge paa denne Gjen- stand Desuden ved jeg, at jeg kunde faa det billigere andetsteds Det tager de Feil i, min Herre; De kan faa en ringere Vare til billigere Pris, men ikke en saadan, som jeg har vist Dem Ved Middagsbordet. At Dinner. What shall I help you to ? May I help you to some soup? I thank you; I will trouble you for a little beef. It looks so very nice Which way shall I cut it? As you please Will you have it well-done or under-done? I don't like it over-done Hvad maa jeg give Dem? Maa jeg give Dem lidt Suppe ? Jeg takker; vilde De give mig lidt Oksekj0d? Det ser saa udmserket ud Hvorledes skal jeg skjsere det? Som De vil. Vil De have det mere eller mindre gjennemkogt eller (-stegt)? Jeg synes ikke om det for staerkt kogt (stegt) 70 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH At the Table. Ved Bordet. May I trouble you for an Maa eggt Do you not take another cup? I thank you. Will you be kind enough to pass me the ham? Pray, help yourself Will you not take some toast ? Do you wish potatoes? May I give you some fish? I shall only taste a bit of it: I am no fish-eater jeg bede Dem give (rsekke) mig et iEg? Vil De ikke have en Kop til? Mange Tak. Vil De vsere saa venlig at rsekke mig Skinken? Vaer saa god at forsyne Dem Vil De ikke have lidt ristet Br0d? 0nsker De Poteter? Maa jeg give Dem lidt Fisk ? Jeg skal blot smage et lille Stykke; jeg nyder ikke meget Fisk Laundry. Vaskeriet. I find these shirts are not white enough, they are not well ironed, either. Here are still som spots I could not get them out, they are ink stains. Now, give me the bill, I will count my linen over to see if all is right One dozen of shirts, four pairs of drawers, six pairs of socks, eleven handker- chiefs, six towels, six pairs of cuffs, sixteen col- lars Here is a towel that does not belong to me Nothing is wanting, all is right, here is your money Jeg synes ikke, at disse Skjorter er hvide nok, de er heller ikke godt str0gne Her er endnu nogle Pletter Jeg kunde ikke faa dem ud; det er Blsekpletter Oiv mig Regningen, jeg vil regne T0iet efter for at se, om alt er i Orden Et Dusin Skjorter, fire Par Underbenklseder, seks Par Sokker, elleve Lommet0r- klaeder, seks Haandklae- der, seks Par Manschet- ter og seksten Snipper Her er et Haandkleede, som ikke h0rer mig til Der mangier intet, alt er i Orden ; her er Deres Penge CONVERSATION TEACHER. 71 Familiar Expressions. Jevnligt forekommende Udtryk. There's a knock at the door. Come in Good morning Good day Good evening — Good night Good by How do you do? (How are you?) Are you quite well? Quite well, thank you I am very well Thanks, pretty well, and how are you? Are all quite well at home? Thank you, they are all well You speak too fast Please talk more slowly, if you wish me to under- stand you Would you be kind enough to tell me . . . May I ask you to . . . May I trouble you . . . Do you understand me? With your leave, sir. If you permit; if you please I take the liberty How is that called in Eng- lish? Det banker. Kom ind God Morgen God Dag God Af ten — God Nat Farvel Hvordan befinder De Dem? Er De fuldkommen rask? Tak, jeg er aldeles rask Jeg befinder mig meget vel Tak, ganske godt, og hvor- dan har De det? Er de allesammen raske hjemme ? Tak, de er alle raske De taler for hurtigt Vil De ikke tale lidt lang- sommere, dersom De 0n- sker, at jeg skal forstaa Dem Vil De vsere saa god at sige mig . . . Maa jeg bede Dem at . . . Maa jeg uleilige Dem med at . . . Forstaar De mig? Med Deres Tilladelse, min Herre. Dersom De tilla- der; dersom det behager Dem Jeg tager mig den Frihed Hvad heder det paa En- ? 72 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH JEVNLIGT FOREKOMMENDE UDTRYK— Fortsat. I beg your pardon, sir Excuse me, sir. Shall I see if the light is on the table? They will find the house I should like to buy a new hat I shall come to you Will you do me the pleas- ure? Yes, if I can He might be the father of the girl You must not drink wine and water Where were you last night? Pray, answer my question I am waiting for an answer Excuse me, but you are mis- taken Listen to me Of course, it was only a misunderstanding I believe you I don't think you are right I think you are wrong I don't say that you are wrong, but . . . That is the question That is the point There is no harm done It is nothing to speak of Thank you No, thank you Jeg beder om Undskyidning, min Herre Undskyld, min Herre Skal jeg se, om Lyset er paa Bordet? De vil finde Huset Jeg skulde like at kj0be en ny Hat Jeg skal komme til Dem Vil De gj0re mig den For- n0ielse ? Ja, hvis jeg kan Han kunde vsere Pigens Fa- der Du maa ikke drikke Vin og Vand Hvor var du igaar Aftes? Jeg beder Dem, svar paa mit Sp0rgsmaal Jeg venter paa Svar Undskyld, men De tager Feil. H0r paa mig Naturligvis, det var kun en Misforstaaelse Jeg tror Dem (jeg tror det) Jeg tror ikke, De har Ret. Jeg tror, De har Uret. Jeg siger ikke, at De har Uret, men . . . Det er Sp0rgsmaalet Det er Sagen Der er ingen Skade gjort Det er ingenting at tale om Tak skal De have; jo, Tak Nei, Tak CONVERSATION TEACHER. 73 JEVNLIGT FOREKOMMENDE UDTRYK— Fortsat. Thanks. — Many thanks I am much obliged to you You are very kind No trouble at all I am really glad to see you this beautiful morning. Where do you live now? I live at my friend, the artist's, 158 W. Huron Street Where shall I find a drug- store ? Am I interrupting you? By no means Not at all Don't let me disturb you I have'nt seen you for an We didn't know what had become of you Take a seat, please Pray, be seated Will you take a chair? Won't you sit down? I have only a few words to say I have plenty of time I have no time to spare I am in a great hurry Tak — Mange Tak Jeg er Dem meget forbun- den De er meget snil Det er aldeles ingen Uleilig- hed Jeg er virkelig glad ved at se Dem denne skj0nne Morgenstund. Hvor bor De nu? Jeg bor hos min Ven, Kunstnerens Familie, 158 W. Huron Street. Hvor kan jeg finde et Apo- thek? Forstyrrer jeg Dem? Paa ingen Maade Aldeles ikke Lad mig ikke forstyrre Dem Jeg har ikke set Dem i en Menneskealder Vi vidste ikke, hvad der var blevet af Dem Vaer saa god at tage Plads Sid ned Vil De tage en Stol? Vil De ikke sidde ned? Jeg har kun et Par Ord at sige Dem Jeg har Tid nok Jeg har ingen Tid tilovers Jeg har svsert Hastvasrk 74 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH JEVNLIGT FOREKOMMENDE UDTRYK— Fortsat. I hope to see you again Jeg haaber snart at se Dem soon I wish you a very good morning (day) Remember me (kindly) to your brother Give my kind regards to your father The brave man has gone There is no more conflict, only the calm of universal peace We are not alone in our sorrow This is a funeral service The world to-day mourns his demise Did you know him for- merly ? I shall be at your service presently Let us speak boldly Never put off till to-mor- row what can be done to- day. Carelessness and idleness are the causes of great misfortune As you study, you will make progress lgjen (Jeg 0nsker Dem en) God Morgen (Farvel) Vil De hilse Deres Broder fra mig Vaer saa god at hilse Deres Fader fra mig Den aedle Mand er borte Der er ingen Strid mere, kun en almindelig Fre- dens Stilhed Vi er ikke alene i vor Sorg Dette er en Begravelses- Ceremoni Verden begrssder idag hans Bortgang Kjendte De ham tidligere? Jeg skal straks vasre til De- res Tjeneste. Lad os tale frit Opsset aldrig til imorgen, hvad der kan blive udf0rt idag Ligegyldighed og Dovenskab er Aarsag til store Uheld Eftersom De studerer, vil De gj0re Fremskridt. CONVERSATION TEACHER. 75 ANECDOTES. Little Boy: "Is every word in this dictionary, papa?" OleOlsen: "I believe not. Time and again there comes a new word into the language." L. B.: "What is the last word, papa?" 0. 0.: "Your mother will tell you, my son. She always has the last word. ' ' One of the happiest moments in a young man's life is when he for the first time notices that his mustache has grown so long that he wets it when he drinks. Judge (bald-headed) : "If half what the wit- nesses testify against you is true, your con- science must be as black as your hair." Prisoner: "If a man's conscience is regulated by his hair, then your honor has not got any conscience at all." Den lille Dreng: * ' Staar hvert eneste Ord i denne Ordbog, Papa?" Ole Olsen: "Det tror jeg ikke. Tid om anden kommer der et nyt Ord til Sproget." D. 1. D.: "Hvad er det sidste Ord, Papa?" 0. 0.: "Din Moder vil forteelle dig det, min Son. Hun har altid det sidste Ord." Et af de lyksaligste 0ieblikke i en Yng- lings Liv er, naar han for forste Gang ser, at hans Overskjasg vaedes, naar han drikker. Dommeren (skaldet) : "Dersom Halvdelen af, hvad Vidnerne fremf0- rer imod dig, er sandt, maa din Samvittighed vasre saa sort som dit Haar." Fangen: "Dersom en Mands Samvittighed er reguleret efter hans Haar, da har Deres Vel- baarenhed aldeles in- gen Samvittighed." 76 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH A Man of Feeling.— An unfortunate man has obtained access to rich Baron Rapineau. He depicts his misfor- tunes, his misery, in so moving a manner that the baron, with tears in his eyes and his voice choked with sobs, calls to his servant : "Jean! Put this poor fellow out into the street! He is breaking my heart ! ' ' Arab Maxims. Never tell all you know; for he who tells everything he knows, often tells more than he knows. Never believe all you hear; for he who be- lieves all he hears, often believes more than he hears. Never attempt all you can do; for he who at- temps all he can do, oft- en attemps more than he can do. Never lay out all you can afford; for he who lays out all he can af- ford, often lays out more than he can af- ford. En Mand med Foielse. En ulykkelig Mand har erholdt Adgang til den rige Baron Rapineau. Han skildrer sinUlykke og Elendighed paa en saa r0rende Maade, at Baronen med Taarer i 0inene og brudt Stem- me raaber til sin Tje- ner : 1 ' Jean ! Bring denne stakkels Fyr ud paa Gaden ! Han s0nder- knuser mit Hjerte ! ' ' Arabiske Grundssetninger. Fortael aldrig, alt du ved; thi den, som for- taeller alt, han ved, for- tseller ofte mer, end han ved. Tro aldrig alt, du h0- rer; thi den, som tror alt, han h0rer, tror ofte mer, end han h0rer. Foretag aldrig alt, du kan gj0re; thi den, som foretager alt, han kan gj0re, foretager ofte mer, end han kan fuldf0re. Lasg aldrig ud alt, hvad du har Raad til; thi den, som lasgger ud alt det, han har Raad til, kegger ofte ud mer end han har Raad til. CONVERSATION TEACHER. 77 OBSERVATIONS ON PRONUNCIATION. Nogle Bemaerkninger om Udtalen. There are two ways in Der er to Maader, paa which a good English pronunciation may be acquired. First, by imitating oth- ers ; secondly, by learning the princi- ples of English pro- nunciation. Some persons find the first way the easier; others, the other. Generally, a combina- tion of the two is both the easiest, sur- est, and quickest way. Double-o (oo) has gen- erally the sound of long o: as food and poor ; but sounds like short o in the words foot, good, hood, stood, wool, wood. It sounds like o in the words door and floor, and as 6 in the words blood and flood. In the word heart, e is silent, not a, and in the word idea both e and a are pronounced We say give, live; not gyve, lyve. hvilke en god engelsk Udtale kan tilegnes. F0rst ved at efterligne andre; for det andet ved at lgere Reglerne for den engelske Ud- tale. Nogle finder, at den f0rste Maade er den letteste; andre (der- imod) den anden. Ialmindelighed er en Forening af de to Maader den letteste, sikreste og hurtigste. Dobbelt-o (oo) lyder ialmindelighed som langt u, som: F0de, f attig ; men lyder som kort u i Ordene Fod, god, Haette, stod, Uld, Ved. Det lyder som langt o i Ordene D0r og Gulv, og som kort i Or- dene Blod og Flod (Flom). I Ordet heart er e stumt, ikke a, og i Or- det idea udtales baa- de e og a. Vi siger o. s. v. 78 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH BEMiERKNINGER OM UDTALEN. Neither is i always short between two consonants. We say pint, not peent. Before Id and nd, in words of one syllable, i has always the long sound, except in * ■ wind, ' ' when it means air in motion; but when we mean "turn around," we say "wind." The words "child" and "chilly" are both regular. How is it about the pro- nunciation of th? Th has two sounds ; the one is a sharp sound resembling t and pro- nounced with a whis- pered or a lisping sound; the other is a soft sound resem- bling d pronounced with a lisping sound. When is the soft sound of th used? This sound of th occurs between two vowels in words purely Eng- lish. Ikke heller er i altid kort mellem to Kon- sonanter. Vi siger paint (en halv Pot), ikke pindt. For an Id og nd i Ord paa en Stavelse har i altid den lange Lyd, undtagen i (Ordet) "wind", naar det be- tyder Luft i Bevaggel- se (Vind), men naar vi mener dreie om- kring, da siger vi "uaind" (vinde). Ordene "Barn" og "kj0ligt" er begge regelrette. Hvorledes er det med Udtalen af th? Th har to Lyd ; den ene er en skarp Lyd ligt t udtalt med en hvis- lende eller laespende Lyd ; den anden er en bl0d Lyd lig d udtalt med en lasspende Lyd Naar bruges den blo'de Lyd af th? Denne Lyd af th fore- kommer mellem to Vokaler i rent engel- ske Ord. CONVERSATION TEACHER. 79 father Fader feather Fjagr either enten brother Broder clothe khede (Verbum) Th must be pronounced Th maa udtales med with the soft sound in den bl0de Lyd i f0l- the following words: gende Ord: the den (det) they de this denne (dette) these disse that hin (hint) those hine than end them dem then da there der their deres thus saaledes though skj0ndt Th is also pronounced with the soft sound in the words "with" and "beneath." Th has the soft sound in the plurals of the following words: baths laths paths wreaths mouths oaths cloths Th udtales ogsaa med den bl0de Lyd i Or- dene "med" og "un- der". Th har den bl0de Lyd i f0lgende Ords Fler- tal: Bade Laegter Stier Kranse Munde Eder (PL af Ed) Klaedet0ier 80 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Wh is pronounced as Wh udtales som hw. hw. whale Hval what hvad wheat Hvede wheel Hjul whelp Hvalp when naar where hvor which hvilken white hvid why hvorfor The letter d should al- Bogstavet d b0r altid ways be pronounced udtales i Enden af et at the end of a word. Ord. and og end Ende We say "road" accord- ing to the rule, but "broad" is irregular. Recollect to say full, not fule. Don't pronounce "pay" like "pie." Please to spell "child." C-h-i-1-d — child. And "chilly?" C-h-i-11-y — chilly. That's right. Always recollect to pro- nounce the letters as in English. Vi siger "road" if0lge Regelen, men "broad" er uregelmsessigt. Erindre at sige "full" med lukket o, som foil, ikke full. Udtal ikke "pay" ligt "pai". Behag at stave "child". si-eitsch-ai-1-di — tsjaild Og "chilly"? si-eitsch-ai-d0bbl 1-uai — tsjilli. Det er rigtigt. Erindre altid at udtale Bogstaverne som i Engelsk. CONVERSATION TEACHER. 81 Use of the Word "Get.' 1 The word get is used, or rather abused, a great deal. We should learn the proper use, but avoid abuse, of this word. I cannot get any work here. I can never get him to do anything. I cannot get it into his head. Ordet get bruges el- ler rettere misbruges meget. Vi b0r laere den rette Brug, men undgaa Misbrugen af dette Ord Jeg kan ikke faa Arbei- de her. Jeg kan aldrig faa ham til at gjore noget. Jeg kan ikke faa det ind i hans Hoved. Naar Folk bliver gam- le, bliver de gjerne meget grastne. When people get old, they generally get very cross. When did you get Naar kom De hjem? home? How do you get along? Why don't you get out of the way? Who has book? got up this I have not got through with my lesson yet. Nothing ever happens but once in this world. What I do now I do once and for- ever. It is over — it is gone, with all its eternity of sol- emn meaning. — Carlyle. Hvorledes klarer De Dem? Hvorfor gaar De ikke ud af Veien? Hvem har forfattet denne Bog? Jeg er ikke faerdig med min Lexe endda. Intet hsender mer end een Gang i denne Verden. Hvad jeg gj0r nu, gj0r jeg een Gang og for stedse. Det er over, det er forbi med hele sin Evighed af alvorlig Be- tydning. 82 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Quotations. Citationer. Instruction ends in the school-room; but education ends only with life. — Rob- ertson. The price of liberty is eternal vigilance, and the price of wisdom is eternal thought.— F. Birch. What is mine, even to my life, is hers I love; but the secret of my friend is not mine. — Sir. P. Sidney. God helps them that help themselves. — Franklin. It sounds like stories from the land of spirits, If any man obtain that which he merits, Or any merit that which he obtains. Coleridge. What men call virtue is a name and a dream unless it be planted in the blood of the Redeemer. — Robert- son. Heaven! were man but constant, he were perfect: that one error fills him with faults. — Shakespeare. Whatever creed be taught or land be trod, Man's conscience is the or- acle of God! Byron. There are some causes so sacred as to carry with them an irresistible appeal to every honest heart, and he needs but little power of eloquence, who defends the honor of his country. — Washington Irving. Undervisningen ender i Skolevaerelset; men Uddan- nelsen ender kun med Livet. Frihedens Pris er evig Aarvaagenhed, og Visdom- mens Pris er evig Tanke. Hvad mit er, ligetil mit Liv, er hendes, som jeg el- sker; men min Vens Hem- melighed er ikke min. Gud hjaelper dem, som hjaelper sig selv. Det lyder som Fabler fra Aandernes Land, Hvis Nogen faar det, som han fortjener, Eller fortjener det, som han faar. Hvad man kalder Dyd, er et Navn og en Dr0m, hvis den ikke har sit Udspring fraj Forl0serens Blod. O Himmel! var Menne- sket trofast, var det fuld- komment; denne ene Svag- hed fylder det med Feil. Hvilkensomhelst Tro lseres eller Land betrsedes, Menneskets Samvittighed er Guds R0st. Der er nogle Sager saa hellige, at de f0rer med sig en uimodstaaelig Opfordring til ethvert oprigtigt Hjerte; og den beh0ver kun liden Veltalenhed, som forsvarer sit Faedrelands ^Ere. CONVERSATION TEACHER. 83 Thinking is the talking of the soul with itself. — Plato. Prayer is not overcoming God's reluctance; it is lay- ing hold of his highest will- ingness. — Trench. Tsenkning er Sjselens Sam- tale med sig selv. At bede er ikke at over- vinde Guds Uvillighed; det er at anfalde hans fuldkom- ne Villighed. A penny saved penny earned. A friends in need is a friend indeed. Politeness costs nothing Where there is a will there is a way. Charity begins at home. Cut your coat accord- ing to your cloth. Empty vessels make the most noise. Man proposes, God dis- poses. Strike while the iron is hot. No rose without a thorn Rome was not built in a day. Smooth waters run deep. Proverbs. Ordsprog. is a Den Skilling, der er sparet, er fortjent. Man skal kjende sine Venner i N0den. H0flighed koster ingen Penge. Man kan, hvad man vil. Enhver er sig selv nser- mest. Sast Tasring efter Nae- ring. Tomme T0nder buldre mest. Mennesket spaar, Gud raa 'r. Man skal smede, mens Jernet er varmt. Ingen Rose uden Torne. Rom blev ikke bygget paa en Dag. Det stille Vand har den dybe Grund. 84 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH In a Book Store. I en Boghandel. Do you sell notions? No, sir; we sell books and stationery. Who advised you to call here for notions ? The cigarmaker across the street. He probably directed you to the dry goods store, next door. 0, yes; I thought this was the dry goods store. Well, I believe I want some paper. Note-paper or writing- paper? What do you call note- paper ? The small sheets are note-paper, and the large ones are writ- ing-paper. Please to give me a quire of each kind. What else, sir? No pens, ink, or lead- pencils ? No, sir ; not this time. Sanger De Kramvarer? Nei, vi s?elger B0ger og Skrivematerialier. Hvem anviste Dem at komme ind her for Smaasager? Cigarfabrikanten paa den anden Side af Gaden. Han henviste Dem for- modentlig til Manu- faktur-Handelen, nse- ste D0r. 0, jeg troede dette var Manufakturhandels- Butiken. Vel, jeg tror, jeg beh0- ver noget Papir. Billet-Papir eller Brev- Papir? Hvad kalder De Billet- Papir? De smaa Ark er Billet- Papir, og de store er Skriv-Papir. Behag at give mig en Bog af hvert Slags. Hvad mere, min Herre ? Ingen Penne, Blaek eller Blyanter? Nei, ikke denne Gang. CONVERSATION TEACHER. 85 Church. Kirken. You are probably aware that there is no es- tablished church in America ; those who are members of a church have no po- litical privileges, al- though Sunday is by law set apart as a day of worship. All Americans do not belong to a church; still a majority of them observe Sunday as a holiday. De har formodentlig bemgerket, at der er ingen Statskirke i Amerika; de, som er Medlemmer af en Kirke, har ingen po- litiske Forrettighe- der, dog er S0ndagen ved Lov bestemt til (sat til Side) en Dag for Gudstilbedelse. Alle Amerikanere tilho 7 - rer ikke en Kirke; dog holder Flerheden af dem S0ndagen som Helligdag. But many foreigners, Men mange Udlaendin- who are brought up in some established church, work on Sun- day as on other days. ge, der er opdragne i en eller anden Stats- kirke, arbeider om S0ndagen som paa andre Dage. Mind and Soul. Sindet og Sjaelen. The soul is the more important part because it is immortal. The soul is sometimes called the mind, spirit, or ghost. The faculties of the soul are intellect, will, and conscience. Sjaelen er den vigtig- ste Del, fordi den er udo'delig. Sjgelen kaldes under- tiden "Sindet" eller "Aanden". Sjaslens Evner er Forstand, Vilje og Sam- vittighed. 86 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH The intellect is re- garded as the most im- portant faculty, and is generally called "the mind. ' ' The most important faculty of the mind is the reason; it is some- times called "sense." Forstanden ansees at vaere den vigtigste af Sjaslens Evner og kal- des almindelig ' ' Sin- det". Den vigtigste Aands- evne er Fornuf ten ; den kaldes ogsaa "Sands". Days in the Month. Maanedernes Dage. One year has three hundred and sixty-five days. A leap-year has three hundred and sixty-six days. January, March, May, July, August, October, and December have 31 (thirty-one) days each. April, June, Septem- ber, and November, 30 (thirty) days each. February has twenty- nine days every leap- year. The year 1900 (nine- teen hundred) was not a leap-year. Et Aar har tre Hun- drede femogsexti Dage. Et Skudaar har tre Hundrede og sextisex Dage. Januar, Marts, Mai, Juli, August, Oktober og December har enog- tretti Dage hver. April, Juni, Septem- ber og November har tretti Dage hver. Februar har niogtyve Dage hvert Skudaar. Aaret 1900 var ikke et Skudaar. CONVERSATION TEACHER. 87 Relationship. Slaegtskab. The old gentleman is my grandfather, an- other of the gentlemen is my father-in-law ; the two young ladies are my sisters-in-law ; the young gentleman is my cousin ; the litle boy is my nephew, and the little girl is my niece. I have quite a num- ber of them, indeed; and I am pleased to see them around me on this occasion. Den gamle Herre er min Bedstefader, en an- den af Herrerne er min Svigerfader, de to unge Darner er mine Sviger- s0stre, den unge Herre er mit S0skendebarn (Fastter), den lille Gut er min Broders0n (eller S0sters0n), og den lille Pige er min Broderdat- ter (eller Sosterdatter). Jeg har et helt (gan- ske Antal (af dem), i Sandhed; og det glae- der mig at se dem om- kring mig ved en saa- dan Leilighed. Health and Disease. Sundhed og Sygdom. Among the principal causes of disease may be mentioned unwhole- some food and drinks, and an unhealthy cli- mate. Many kinds of food which are wholesome for a healthy man are unwholesome for an un- healthy man. It is healthy to keep the head cool and the feet warm. Blandt de vaesentlige Aarsager til Sygdom kunne naevnes usund F0de og Drikke og et usundt Klimat (Veir- lag). Mange Slags F0de, som er sunde for et friskt (sundt) Menne- ske, er usunde for et sygt Menneske. Det er sundt at holde Hovedet koldt og F0d- derne varme. 88 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Notes. Billetter. Mr. C. being obliged to start to-morrow for the country, requests Mr. G. not to give him- self the trouble of call- ing. Is/Lr. C. will be very happy to see Mr. G. the day after to- morrow at the hour that suits him best. Thursday morning. Mr. and Mrs. P. pre- sent their compliments to Mr. and Mrs. Y. and request the honor of their company to din- ner on Thursday, at 7 o'clock precisely. Monday morning. Mr. and Mrs. Y. ac- cept Mr. and Mrs. P.'s obliging invitation and will have the honor to be with them at the hour they mention. Monday evening. Mr. and Mrs. Y. greatly regret being obliged to decline Mr. and Mrs. P.'s obliging invitation, owing to a previous engagement. Da Hr. C. tager paa Landet imorgen, beder han Hr. G. ikke at gj0- re sig den Uleilighed at komme. Det vil vasre Hr. C. me get kjgert at se Hr. G. i Overmorgen til hvilken Tid det er ham beleiligst. Torsdag Morgen. Hr. og Fru P. brin- ger Hr. og Fru Y. deres Hilsen og udbeder sig iEren af deres Nasrvaa- relse til Middag paa Torsdag praacis Kl. 7. Mandag Morgen. Hr. og Fru Y. mod- tager Hr. og Fru P.'s venlige Indbydelse, og skulle have den iEre at komme til den naavnte Tid. Mandag Aften. Hr. og Fru Y. bekla- ger me get ikke at kun- ne modtage Hr. og Fru P. 's venlige Indbydelse, da de allerede har mod- taget en anden (Indby- delse). CONVERSATION TEACHER. 89 Dersom Hr. N. har nogle 0ieblikke tilovers imorgen Kl. 10, vil han bevise Hr. S. en Tjene- ste ved at komme til ham. Hr. S. vil vente ham og skal da forklare Grunden til denne An- modning. Fredag. Forms for 417 Dearborn Street, Chicago, 111., May 29th, 1905. Dear Sir: I take the earliest op- portunity of replying to the enclosed advertise- ment. Respectfully yours, We remain, I remain Very truly yours, Helena S. Referring to our last letter we beg to say . . . Referring to your fa- vor of the 4th inst. (in- stant), I . . . . In reply (answer) to your esteemed favor of the 24th ult. (ultimo), we beg to say .... If Mr. N. can dispose of a few moments to- morrow at ten, he will much oblige Mr. S, by favoring him with an interview. Mr. S. will wait for him, and then explain to him the mo- tive of this request. Friday. Letters. 417 Dearborn Gade, Chicago, 111., den 29de Mai 1905. Holstaerede (eg. Kjaere Herre!) Jeg griber den f0rste Leilighed til at svare paa vedlagte Bekjendt- gj^relse. ^Erb0digst Deres, Vi forbliver, Jeg forbliver Deres meget forbundne Helena S. I Henhold til vort sidste Brev tillader vi os at sige .... I Henhold til Deres aerede af den 4de ds. . . I Svar paa Deres aere- de Skrivelse af d. 24de f. M., vil vi sige .... 90 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Your favor of the 4th inst. has been duly re- ceived and the contents noted .... Deres aerede af d. 4de ds. er rigtig modtaget og Indholdet bemaerket. St. Louis, June 14, 1905. Mr. will be glad to know by return mail if he can have a bed- room and sitting-room at your hotel from July 29th to September 29th, and what the terms would be, including full board. St. Louis, 14de Juni 1905. Mr. beder sig velvillig underrettet pr. omgaaende Post, om han kan erholde et Sovevserelse og et Dag- ligvasrelse i Deres Hotel fra 29de Juli til 29de September, og hvad Prisen herfor vil blive, fuld Kost iberegnet. Auditorium Hotel, July 16, 1905. Mr. N. N. : I beg you to accept my best thanks for the permission you have given me to shoot (or fish) on your estate, and which you have so kindly communicated to me by your letter of to- day. Yours very truly, H. S. Auditorium Hotel, 16de Juli 1905. Hr. N. N.l Jeg beder Dem ner- ved modtage min bed- ste Tak for Deres, ved Skrivelse af Dags Dato, velvillig meddelte Til- ladelse til at drive Jagt (eller Fiskeri) paa De- res Eiendom. Deres forbundne og aerbp'dige H. S. CONVERSATION TEACHER. 91 En uoverdragelig Note. (A non-negotiable Note.) Chicago, April 20th, 1905. $1,000. Three months after date I promise to pay Edith McNiff One Thousand Dollars, for value received. Morgan Rockfeller. Chicago, den 20de April 1905. $1,000. Tre Maaneder efter Dato betaler jeg (lover jeg at betale) Edith McNiff et Tusind Dollars for Vaerdi modtaget. Morgan Rockfeller. En overdragelig Note. (A negotiable Note.) Chicago, April 20th, 1905. $1,000. Three months after date I promise to pay Edith McNiff, or order, One Thousand Dollars, for value received. Morgan Rockfeller. Chicago, den 20de April 1905. $1,000. Tre Maaneder efter Dato betaler jeg (lover jeg at betale) Edith McNiff eller Ordre et Tusind Dollars for Vaerdi modtaget. Morgan Rockfeller. 92 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Murad the Unlucky. (A Fragment.) My pipe was now out, and as I went towards a fire which I saw near one of the tents, I per- ceived something sparkling in the sand: it was a ring. I picked it up, but by ill luck I put it on my little finger, for which it was much too large, and as I hastened towards the fire to light my pipe, I dropped the ring. I stooped to search for it among the hay on which a mule was feeding, and the cursed animal gave me so violent a kick on the head that I could not help roaring aloud. My cries awakened those who slept in the next tent, and the soldiers, pro- voked at being disturbed, were ready enough to think ill of me. The soldiers took it for granted that I was a thief who had stolen the ring I pretended to have found. The ring was taken from me by force, and the next day I was bastinadoed for having found it. — All this was the consequence of my being in a hurry to light my pipe, and of having put the ring on a finger that was too little for it. The Dyer and the Judge. A dyer who should take an oath was ordered to hold up his hand which was all black. "Take off your gloves, friend," said the judge to him. "Put on your spectacles, sir," answered the dyer. CONVERSATION TEACHER. 93 Murad den Ulykkelige. (Et Brudstykke.) Min Pibe var nu gaaet ud, og idet jeg gik hen imod en lid, som jeg saa i Naerheden af et af Teltene, blev jeg noget var, som funklede i San- det : det var en Ring. Jeg tog den op, men uhel- digvis satte jeg den paa min lille Finger, for hvil- ken den var meget for stor, og idet jeg skyndte mig hen imod Ilden for at taende min Pibe, tabte jeg Ringen. Jeg bukkede mig ned for at s0ge efter den i noget H0, hvoraf et Mulaesel stod og aad, og det afskyelige Dyr gav mig et saa voldsomt Slag i Hovedet, at jeg ikke kunde lade vaere at skrige holt. Mine Skrig vakte dem, der sov i det naer- meste Telt, og Soldaterne, der var opbragte over at blive forstyrrede, var kun altfor tilb0ielige til at tamke ondt om mig. Soldaterne antog det for givet, at jeg var en Tyv, som havde stjaalet den Ring, jeg foregav at have fundet. Ringen blev taget fra mig med Magt, og den nseste Dag fik jeg Stokkeprygl, fordi jeg havde fundet den. — Alt dette var F0lgen af, at jeg havde saa stor Hast med at tasnde min Pibe, og at jeg havde sat Ringen paa en Finger, som var alt for lille til den. Farveren og Dommeren. En Farver, som skulde aflaegge en Ed, blev befalet til at ragkke sin Haand, som var ganske sort, i Veiret. ' ' Tag Deres Handsker af , min Ven, ' ' sagde Dommeren til ham. "Tag Deres Briller paa, min Herre, ' ' svarede Farveren. 94 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH The Old Woman and the Raven. An old woman bought a young raven. Her neighbor asked her what she would do with that ugly animal. "I will try," answered she, "if it be true that such a bird can live two hundred years. ' ' The Fox and the Grapes. A fox came to a place where there were some fine ripe grapes, but they were hanging so high that he could not get at them. He leapt till he was quite spent and strove all he could, but it would not do. At last when he found that he could by no means get at them, "Oh," said he, "they are but green and sour things, and so I will try no more, but leave them where they are." The Giant and the Dwarf. (A Fabel.) Once upon a time a giant and a dwarf were friends and kept together. They made a bargain that they never would forsake each other, but go and seek adventures. The first battle they fought was with two Saracens, and the dwarf, who was very coura- geous, dealt one of the champions a most angry blow. It did the Saracen but little injury, who, lifting up his sword, fairly struck off the poor dwarf's arm. He was now in a woeful plight ; but the giant coming to his assistance, in a short time left the two Saracens dead on the spot, and the dwarf cut off the dead man's head out of spite. CONVERSATION TEACHER. 95 Den gamle Kone og Ravnen. En gammel Kone kj0bte en ung Ravn. Hen- des Naboerske spurgte hende, hvad hun vilde med det haeslige Dyr. "Jeg vil pr0ve," svarede hun, "om det er sandt, at en saadan Fugl kan leve i to Hundrede Aar." Raeven og Vindruerne. En Raev kom til et Sted, hvor der var nogle smukke modne Druer, men de hang saa holt, at den ikke kunde naa dem. Den sprang, til den var ganske udmattet, og anstraengte sig af alle Kraefter, men det hjalp ikke. Til sidst, da den saa, at den paa ingen Maade kunde komme til dem, sagde den: "Aah, det er kun nogle gr0nne, sure Tingester, derfor vil jeg ikke gj0re flere For- s0g, men lade dem haenge, hvor de er. ' ' Kjsempen og Dvaergen. (En Fabel.) Der var engang en Kjaempe og en Dvaerg, som var gode Venner og slog sig sammen. De gjorde det L0fte, at de aldrig vilde svigte hin- anden, men gaa ud paa Eventyr. Den f0rste Kamp, de fsegtede, var med to Sara- eenere, og Dvaergen, som var meget modig, gav en af Heltene et rigtig bistert Hug. Det gjorde Saraeeneren kun liden Skade, som, idet han 10ftede sit Svaerd, huggede den stakkels Dvaargs ene Arm rent af . Han var nu i en ynkelig Tilstand; men da Kjaempen kom ham til Hjaelp, efterlod de snart begge Saracenerne d0de paa Pladsen, og Dvaer- gen huggede i sin Forbitrelse Hovedet af den d0de Mand. 96 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH They then traveled on to another adventure. This was against three bloody-minded monsters, who were carrying off a damsel in distress. The dwarf was not quite so fierce now as be- fore, but for all that struck the first blow, which was returned by another that knocked out his eye; but the giant was soon up with them, and, had they not fled, would certainly have killed them every one. They were all very joyful for this victory, and the damsel who was relieved fell in love with the giant and married him. They now traveled far, and farther than I can tell, till they met with a company of robbers. The giant for the first time was foremost now, but the dwarf was not far behind. The battle was stout and long. Wherever the giant came, all fled before him; but the dwarf had more than once a narrow escape with his life. At last the victory declared for the two adven- turers, but the dwarf lost his leg. The dwarf had now lost an arm, a leg and an eye, while the giant was without a single wound. Upon which he cried out to his little companion : "My little hero 5 this is glorious sport; let us get one victory more, and then we shall have honor for ever." "No," cried the dwarf, who by this time had grown wiser, "no, I declare off, I'll fight no more ; for I find in every battle that you get all the honor and rewards, but all the blows fall upon me. ' ' CONVERSATION TEACHER. 97 De drog nu ud paa et andet Eventyr. Dette var mod tre blodt0rstige Uhyrer, som bortf0rte en ulykkelig Fr0ken. Dvaergen var slet ikke saa modig nu som f0r, men alligevel slog han det f0rste Slag, som blev gjengjaeldt med et andet, som slog 0iet ud paa ham; men Kjaempen var snart hos dem, og var de ikke flygtede, vilde de ganske vist vaere blevne draebte alle og enhver. De var alle meget glade over denne Seir, og den befriede Fr0ken fattede Kjaerlighed til Kjaem- pen og aegtede ham. De drog nu langt bort, laengere end jeg kan fortaelle, indtil de traf paa en Flok R0vere. Kjaempen var nu for f0rste Gang forrest, men Dvaergen var ikke langt bagefter. Kampen var haard og langvarig. Hvor som heist Kjaempen kom hen, flygtede alle for ham, men Dvaergen var mer end en Gang naerved at miste Livet. Til sidst erklaerede Seiren sig for de to Even- tyrere, men Dvaergen mistede Benet. Dvaergen havde nu mistet en Arm, et Ben og et 0ie, medens Kjaempen var uden et eneste Saar. Derpaa raabte han til sin lille Kamerat : "Min lille Helt, det er Herrefaerd; lad os vinde endnu en Seir, da have vi Mre for bestandig." "Nei," raabte Dvaergen, som nu var bleven klogere, "nei; jeg erklaerer, at jeg ikke vil slaas mere; thi jeg finder, at du i hvert Slag faar al iEre og Bel0nning, men alle Huggene falder paa mig." 98 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Ali Baba Discovering the Treasures of the Robbers One day when Ali Baba was in the forest, and had just cut wood enough to load his asses, he saw at a distance a great cloud of dust which seemed to approach towards him. He observed it very attentively and distinguished a large body of horsemen coming briskly on. Though they did not talk of robbers in that part of the country, Ali Baba began to think that they might prove so, and without considering what might become of his asses, he was resolved to save himself. He climbed up a large thick tree which stood near a rock, and placed himself in such a manner that he could see all that passed, without being seen. The troop, who were all well mounted and well armed, came to the foot of the rock and were dismounted. Ali Baba counted forty of them and never doubted they were thieves. Every man unbridled his horse and tied him to some shrub and hung about his neck a bag of corn which they brought behind them. Then each of them took his port- manteau, which seemed to Ali Baba to be full of gold and silver, and one among them, whom he took to be their captain, came under the tree in which Ali Baba was hid, and making his way through some shrubs, pronounced these words so distinctly, "Open, Sesame," that Ali Baba heard them. As soon as the captain of the robbers had uttered these words, a door opened, and after he had made all his troop go in before him, he fol- lowed them, and the door shut again of itself. CONVERSATION TEACHER. 99 Ali Baba opdager R0vernes Skatte. En Dag, da Ali Baba var i Skoven og netop havde hugget Braende nok til at belaesse sine iEsler med, saa han i nogen Frastand en stor St0vsky, der syntes at naerme sig hen imod ham. Han iagttog den meget opmaerksomt og saa en stor Afdeling Ryttere, som kom rask ridende. Uagtet man ikke havde h0rt Tale om R0vere i den Egn af Landet, begyndte dog Ali Baba at tro, at det kunde vaere saadanne, og uden at betaenke, hvad der vilde blive af hans Msler, besluttede han at redde sig selv. Han klatrede op i et stort, tykt Trae, som stod taet ved en Klippe, og stillede sig saaledes, at han kunde se alt, hvad der fore- gik, uden selv at blive seet. Hele Flokken, der var vel bereden og vel bevaebnet, kom hen til Foden af Klippen og steg der af Hesten. Ali Baba talte fyrretyve og tvivlede aldeles ikke om, at de var R0vere. Hver Mand tog Bids- let af sin Hest og bandt den til en Busk og haengte om dens Hals en Pose med Korn, som de havde f0rt bag ved sig. Derpaa tog enhver af dem sin Mantelsaek, der forekom Ali Baba at vaere fuld af Guld og S0lv, og en af dem, som han antog for at vaere deres Anf0rer, kom hen under det Trae, i hvilket Ali Baba var skjult, og idet han banede sig Vei gjennem nogle Buske, udtalte han de Ord "Luk op, Sesam" saa tydelig, at Ali Baba h0rte dem. Saa snart R0veranf0reren havde udtalt disse Ord, aabnede D0ren sig, og efter at han havde ladet hele sin Trop gaa ind f0rst, fulgte han dem, og D0ren lukkede sig igjen af sig selv. LOFC. 100 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH The robbers stayed some time within the rock, but at last the door opened again, and the forty robbers came out. As the captain went in last, he came out first, and stood to see all the other robbers pass by him; and then Ali Baba heard him make the door close by pronouncing the words "Shut, Sesame." After this every man went and bridled his horse, and mounted again; and when the captain saw them all ready, he put himself at their head, and they returned the same way they came. Ali Baba did not immediately quit his tree : he followed them with his eyes as far as he could see them, and after that stayed a considerable time before he came down. Ali Baba, remembering the words the captain of the robbers made use of to cause the door to open and shut, resolved to try if his pronouncing them would have the same effect. He went in among the shrubs, and perceiving the door con- cealed behind them, he pronounced the words "Open, Sesame." The door instantly flew wide open. Ali Baba, who expected a dark dismal place, was very much surprised to see it well lighted and spacious. He found all sorts of pro- visions, rich merchandise, and, above all, gold and silver in great heaps, and money in great leather purses; and he did not stand long to consider what he should do, but went immediately into the cave, and as soon as he was in, the door shut again. CONVERSATION TEACHER. 101 R0verne forblev i nogen Tid inde i Klippen, men tilsidst aabnede D0ren sig igjen, og de fyrre- tyve E0vere kom ud. Ligesom Kapteinen gik ind sidst, saaledes kom han nu ud f0rst, og stod og saa alle de andre Revere gaa forbi ham; derpaa h0rte Ali Baba ham faa D0ren til at lukke sig ved at udtale de Ord "Luk, Sesame". Derefter gik hver Mand hen og lagde igjen Bidslet paa sin Hest og steg atter op, og da Kapteinen saa dem alle faerdig, satte han sig i Spidsen for dem, og de vendte tilbage den samme Vei, de var komne. Ali Baba forlod ikke straks sit Trae, han fulgte dem med 0inene, saa langt han kunde se dem, og derpaa t0vede han endnu en betydelig Tid, f0r han steg ned. Ali Baba, der huskede de Ord, som R0vernes Anf0rer havde gjort Brug af for at faa D0ren til at aabne sig og lukke sig, besluttede at fors0ge, om det vilde have samme Virkning, at han udtalte dem. Han gik hen blandt Buskene, og da han saa D0ren, der var skjult bag ved dem, udtalte han de Ord "Luk op, Sesame". D0ren fl0i 0ieblikke- lig vidt op. Ali Baba, som ventede at se et m0rkt og uhyggeligt Sted, blev meget forundret ved at se det vel oplyst og rummeligt. Han fandt alle Slags Levnetsmidler, rige Kj0bmandsvarer og fremfor alt Guld og S0lv i store Dynger og Penge i store Laederpunge; og han stod ikke laenge og betaenkte sig paa, hvad han skulde gj0re, men gik straks ind i Hulen, og saa snart han var kom- men ind, lukkede D0ren sig igjen. 102 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Ali Baba.— Concluded. Ali Baba never regarded the silver, but made the best use of his time in carrying out as much of the gold coin as he thought his asses could carry. When he had done he collected his asses, which had been dispersed, and when he had load- ed them with the bags, laid the wood on them in such a manner that they could not be seen. He then pronounced the words "Shut, Sesame," and the door closed after him. He then made the best of his way to town ; he drove his asses into a little yard, and, after having shut the doors very care- fully, threw off the wood that covered the bags, carried them into his house, and ranged them in order before his wife who sat on a sofa. Ali Baba. — Slutning. Ali Baba sensede slet ikke S0lvet, men an- vendte Tiden saa godt han kunde med at baere ud saa meget af det myntede Guld, som han troe-. de hans ^Esler kunde baere. Da han var faerdig, samlede han sine iEsler, der var blevne adspredte, og efter at han havde belgesset dem med Poserne, lagde han Braendet oven paa dem saaledes, at de ikke kunde sees. Han udtalte derpaa de Ord "Luk i, Sesame", og D0ren lukkede sig efter ham. Derpaa skyndte han sig saa meget han kunde til Byen ; han drev sine ^Esler ind i et lille Gaardsrum, og efter at han havde lukket D0rene meget omhyggelig, kastede han Braendet bort, der bedaskkede Poserne, bar dem ind i Huset og stil- lede dem i Orden foran sin Hustru, der sad paa en Sofa. CONVERSATION TEACHER. 103 CONJUGATION OP THE AUXILIARY VERBS. Hjaelpeverbernes Konjugation. Present Tense. Past Tense. Praesens. Imperfektum I can He, she, it can We can You can They can could could could could could jeg kan han kan vi kunne I kunne de kunne kunde kunde kunde kunde kunde Present Tense. Past Tense. Praesens. Imperfektum. I shall He, she, it shall We shall You shall They shall should should should should should jeg skal han skal vi skulle I skulle de skulle skulde skulde skulde skulde skulde Present Tense. Past Tense. Praesens. Imperfektum. I will He, she, it will We will You will They will would would would would would jeg vil han vil vi ville I ville de ville vilde vilde vilde vilde vilde Present Tense. Past Tense. Praesens. Imperfektum. I may He, she, it may We may You may They may might might might might might jeg maa han maa vi maa I maa de maa maatte maatte maatte maatte maatte Present Tense. Past Tense. Praesens. Imperfektum. I do He, she, it does We do You do They do did did did did did jeg gj0r han gj0r vi gj0re I gj0re de gj0re gjorde gjorde gjorde gjorde gjorde Present Tense. Past Tense. Praesens. Imperfektum. I have He, she, it has We have You have They have had had had had had jeg har han har vi have I have de have havde havde havde havde havde 104 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Common Form. Almindelig Form. INDICATIVE MODE. INDIKATIV. Present Tense. Praesens. I am He, she, it is We are You are They are jeg er (bliver) han er (bliver) vi ere (blive) I ere (blive) de ere (blive) Past Tense. Imperfektum. I was He, she, it was We were You were They were jeg var (blev) han var (blev) vi vare (bleve) I vare (bleve) de vare (bleve) Present Perfect Tense. I have been He, she, it has been We have been They have been Past Perfect Tense. I had been He, she, it had been We had been They had been Future Tense. I shall be He, she, it will be We shall be They will be POTENTIAL MODE. Present Tense. I may be He, she, it may be You may be They may be Past Tense. I might be He, she, it might be They might be Perfektum. jeg har vaeret (er bleven) han har vaeret (er bleven) vi have vaeret (ere blevne) de have vaeret (ere blevne) Pruskvamperfektum. jeg havde vaeret (bleven) han havde vaeret (bleven) vi havde vaeret (blevne) de havde vaeret (blevne) Futurum. jeg skal (vil) vaere (blive) han skal (vil) vaere blive) vi skulle (ville) vaere (blive) de skulle (ville) vaere (blive) POTENTIAL. Praesens. jeg maa vaere (blive) han maa vaere (blive) I maa vaere (blive) de maa vaere (blive) Imperfektum. jeg maatte vaere (blive) han maatte vaere (blive) de maatte vaere (blive) CONVERSATION TEACHER. 105 Common Form. INDICATIVE MODE. Present Tense. I love He, she, it loves We love You love They love. Almindelig Form. INDIKATIV. Praesens. jeg elsker han elsker vi elske I elske de elske Past Tense. I loved He, she, it loved We loved You loved They loved Imperfektum. jeg elskede han elskede vi elskede I elskede de elskede Present Perfect Tense. I have loved He, she, it has loved We have loved You have loved They have loved Perfektum. jeg har elsket han har elsket vi have elsket I have elsket de have elsket Past Perfect Tense. I had loved He, she, it had loved We had loved You had loved They had loved Future Tense. I shall love He, she, it will love We shall love You shall love They shall love Pluskvamperfektum. jeg havde elsket han havde elsket vi havde elsket I havde elsket de havde elsket Futurum. jeg skal (vil) elske han skal (vil) elske vi skulle (ville) elske I skulle (ville) elske de skulle (ville) elske 106 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Common Form. INDICATIVE MODE. Present Tense. I am loved He, she, it is loved We are loved You are loved Thev are loved Almindelig Form. INDIKATIV. Prassens. jeg elskes (er, bliver elsket) han elskes vi elskes I elskes de elskes Past Tense. I was loved He, she, it was loved We were loved You were loved They were loved Imperfektum. jeg elskedes (var elsket) han elskedes vi elskedes I elskedes de elskedes Present Perfect Tense. I have been loved He, she, it has been loved We have been loved You have been loved They have been loved Perfektum. jeg er bleven (vseret) elsket han er bleven elsket vi ere blevne elskede I ere blevne elskede de ere blevne elskede Past Perfect Tense. I had been loved He, she, it had been loved We had been loved You had been loved They had been loved Pluskvamperfektum. jeg var bleven elsket han var bleven elsket vi vare blevne elskede I vare blevne elskede de vare blevne elskede Future Tense. I shall be loved He, she, it will be loved We shall be loved You will be loved Thev will be loved Futurum. jeg skal (vil) elskes (bliver] han skal (vil) elskes vi skulle (ville) elskes I skulle (ville) elskes de skulle (ville) elskes CONVERSATION TEACHER. 107 Sportsman, Jseger relate, fortselle occurred, haendte; tildrog sig. annals, Aarb0ger Auvergne, fransk Provins. THE WOLVES. intermission, Af- brydelse. tremendous, for- fserdelig intercourse, Sam- fserdsel. drift, Snedrive prowling, at gaa paa Rov. packs, i Flokke. rendered furious, gjort rasende. savage, vild. besieged, beleirede. The olds sportsman began as follows: "I will relate a fatal circumstance which occurred in my youth, and of which I was almost the only wit- ness. There are few persons yet living who can recollect so far back as 1798, or the dreadful win- ter which has rendered that year remarkable in the annals of Auvergne. The weather, which had been fine and clear, though remarkably cold up to the latter end of November, changed suddenly, and in the night of the twenty-fourth, a terrible snow-storm commenced, and continued for four days with but trifling intermission. On the eve- ning of the 29th a strong wind arose. The roads became impassable from the tremendous drift, and all intercourse between the towns and vil- lages was broken off. The inhabitants kept as much as possible within their houses, for even in the broad day a stray wolf was occasionally seen prowling around the farm-yards, while, at night, they scoured the country in packs and, rendered furious by hunger, attacked every living thing that was left unprotected. Their savage howl- ings, as they besieged the folds and other out- buildings where the cattle were lodged, were distinctly heard in the awful silence of the night, filling every heart with anxiety, and preventing the possibility of sleep." 108 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH ULVENE. THE WOLVES— Continued. vaagen, awake fjernt, away from. pletlo'se, spotless Gjaester, visitors Stueetagen, ground over for, opposite Hestetrin, sound of fJ™* i, f f**^ P rf CGS ^ horse's feet fravaerende, absent Landsbykroen, the Slottet, castle village inn. frygtehg Fart, at skjgelvende, trem- stirrede stivt, in- a furious pace. b i ing with fear. tently gazed. fra Tid til anden, Skraek, fear. fuld Galop, gallop- from time to time, rystende af, shiver- ed furiously. gjennemtraengende, ing with. Skilt, sign. piercing. Himlen, the sky. tildraget, attracted Hjaelp, assistance oversaaet, bespan- frem og tilbage, to Vaesen, a being. gled. and fro. "En Nat, da jeg blev holdt vaagen af disse for- uroligende Gjaester, h0rte jeg Lyden af Hestetrin, som naerinede (sig til) Landsbyen i en frygtelig Fart, og fra Tid til anden de gjennemtraengende Skrig om Hjaelp fra et menneskeligt Vaesen. Jeg var alene, fjernt fra den 0vrige Del af Familien; min Moder sov i Stueetagen, og min Fader var fravaerende paa Slottet St. Geneste. Jeg laa i nogle 0ieblikke skjaelvende af Frygt; men da Lyden kom naermere, overvandt Nysgjerrigheden min Skraek.* Jeg stod op og kro'b rystende af Kulde hen til Vinduet, hvilket jeg aabnede. Him- len var oversaaet med Stjerner, og Maanen skin- nede Mart paa den kolde, pletlo'se Sne. Lige overfor vort lille Hus og omtrent tyve Skridt fra Veien laa Landsbykroen. Idet jeg stirrede stivt i den Retning, fra hvilken Lyden h0rtes, kom en Rytter i fuld Galop ridende henimod Kroen, hvis Skilt sandsynligvis bavde tildraget sig hans Op- maerksombed, idet det svingede frem og tilbage i Yinden. * Literally, curiosity overcame my terrors. CONVERSATION TEACHER. 109 The Wolves.— Continued. checking, standsede. demons, onde Aander, Dse- shouted, raabte, skreg. moner. heartrending, hjerteskjaeren- regions of torture, Kvaler- de. nes Egne. admission, Indladelse. confined, indespserrede. indicated, tilkjendegav, viste reared, steilede. appeal, Anraab. plunged, slog bagud. probable, sandsynligt. cry, Skrig. alarmed, foruroligede, be- despair, Fortvivlelse. kymrede. spurred, sporede, sin Hest safety, Sikkerhed. og for afsted. fierce, glubsk. plainly, tydelig. hateful, afskyeligt, hade- corner, Hj0rnet. fuldt. scent, Sporet. yell, hyl. arrested, standsede. ' ' Suddenly checking his horse before the door, he shouted in the most heartrending manner for admission and assistance. No answer was re- turned, no sound indicated that his appeal was heard, all appeared sunk in sleep, or, what is more probable, too much alarmed for their own safety to arise. Just at this instant there arose from behind a fierce and hateful yell, as if a hundred demons had broken loose from those regions of torture where they are said to be confined. The horse reared and plunged violently; and his un- happy rider, with a cry of despair, which still seems to ring within my ears, again spurred swiftly onward. As I just observed, I was but a boy, scarcely eleven years of age, and my heart died within me, as, leaning forth my body from the window, I plainly distinguished the whole pack turning the corner of the church and ad- vancing in full cry towards the spot above which I stood. For a moment they appeared to have lost the scent, or were arrested by the hopes of HO NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH The Wolves.— Continued. victim, Offer. folds, Faarestier. noiseless, lydl0se. awful, frygtindgydende. to and fro, frem og tilbage. recovered, gjenfunden eller collected, samlede sig. gjenoptaget. beyond their reach, som de fatal, d0delig. ikke kunde naa. precision, N0iagtighed. a second victim ; for, while some, with noiseless steps and noses to the earth, hurried to and fro before the inn-door, the greater number collected under my window, and rearing upon their hind legs, snuffed the air and barked and howled at the prey beyond their reach. At length the scent was recovered, and the whole pack, with a fatal precision, again set forward in the direction taken by the unfortunate stranger. I remained listening till the sounds were lost in the distance, and then crept trembling to bed, but not to sleep." Ulvene. — Fortsat. Bestyrtelse, the utmost con- alvorlig Samtale, earnest or sternation prevailed. serious conversation. Beboere, villagers. fortalte, related, told. op og ned ad, strolled up tildraget sig, occurred, and down. traadte hen til Maengden, Flokke, parties. approached the crowd. "Den f0lgende Morgen herskede der den st0rste Bestyrtelse blandt Landsbyens Beboere, thi den Fremmedes Skrig var bleven h0rt af mange foruden mig. Man forsamlede sig i Grup- per udenfor Kroen, eller vandrede op og ned ad Yeien i smaa Flokke, i ivrig og alvorlig Samtale. Min Moder, hvem jeg fortalte, hvad der havde til- draget sig, traadte nu hen til Msengden, idet him fo'rte mig ved Haanden, og jeg blev snart den CONVERSATION TEACHER. m Ulvene.— Fortsat. eneste, sole, only. blandet Udraab af Skraek og medens, as, while. Medlidenhed, a mingled aandel0s Taushed, breath- cry of horror and pity less silence. burst from the listeners. omstaendelige Beretning, cir- tause besaa, were silently cumstantial narrative. examining. Raedsler, horrors. smertelige, painful, fortvilelsesfulde, despairing. Bekrseftelser, confirmations. B0nner om Indladelse og s0rgelige, melancholy. Hjselp, solicitations for Rifle, rifle. succor and assistance. omgiven, surrounded, pegede, pointed. Ansigt saa blegt som D0den, Sporene, prints. face pale as death. Fodspor, footmarks of his Levningerne, remnants. pursuers. Rytterkappe, a horseman's som endnu var synlige, still cloak. visible. Sadel, saddle. i Sneen, upon the snow. forreven og besmurt, much ved, to. torn and smeared. eneste Gjenstand for deres Opmaerksomhed, me- dens de med aandel0s Taushed h0rte paa min om- staendelige Beretning om Nattens Rgedsler. Da jeg kom til den Del af min Historie, i hvilken jeg talte om den Ulykkeliges vilde og fortvilelsesfulde Banner om Indladelse og Hjaelp,og paa samme Tid pegede paa Sporene af Hestens Hove og dens For- f0lgeres Fodspor, som endnu var synlige i Sneen, udbr0d Tilh0rerne i et blandet Udraab af Skrask og Medlidenhed. Medens alle tause stod og besaa disse smertelige Bekrasftelser af min s0rgelige Historie, traadte min Fader, bevagbnet med sin Rifle og omgiven af sine Hunde, — hvilket han sgedvanlig var, naar han kom fra Slottet — ind i Landsbyen, med et Ansigt saa blegt som D0den; i sin Haand bar han en Pistol, Levningerne af en Rytterkappe og en Sadel, der var forreven og besmurt med Blod. Idet han var gaaet over 112 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Ulvene. — Slutning. Heden, heath. Skjaebne, fate. Landeveien, high-road. Klaedningsstykker, articles for afsted, started off. of dress, styrtede sig, plunged. adspredte, scattered. Hulvei, hollow in the woods. Tornebuskene, brambles. Gevaerskud, gunshot. N0gle, clue, key. Sti, path. kunde have vaeret, might Dreven, urged. have been. Nysgjerrighed, curiosity. heller ikke blev, nor were, saa med Raedsel, beheld with Eftersp0rgsler, inquiries, horror. Omegnen, neighborhood. s0nderslidte, mangled. Messer, masses. sad fast, was attached. blev laeste, offered up. nys omtalte, just alluded to. for hans Sjsels Ro, for the Levning, portion. repose of his soul, affyret, discharged. andaegtig korsede sig, de- var nu tilbage, now existed. voutly crossing himself. Heden, som f0rer fra Slottet til Landeveien, for Hundene pludselig afsted og styrtede sig ned i en Hulvei, som ligger omtrent et Gevaerskud fra den Sti, han fulgte. Dreven af Nysgjerrighed naer- mede min Fader sig Stedet og saa med Raedsel og Forbauselse det s0nderslidte og friske Skelet af en Hest, ved hvilket Sadlen endnu sad fast, den nys omtalte Levning af en Kappe, og en affyret Pistol, som laa paa Jorden. Ingen Tvivl var nu tilbage om den Fremmedes Skjaebne. Nogle faa Papirer og nogle andre Klaedningsstykker blev siden efter opdagede adspredte blandt Tornebu- skene ; men ingen N0gle eksisterede til at opdage, hvem han kunde have vaeret eller hvorfra han kom ; heller ikke blev nogen som heist Eftersp0rg- sel gjorte ham angaaende i Omegnen." ' ' Mange var de Messer, der blev laeste for hans Sjaels Ro," tilf0iede Jaegeren, idet han andaegtig korsede sig. CONVERSATION TEACHER. 113 OPGAVER TIL 0VELSE. Om Himmelen. Heaven, Himmel. welfare, Velfserd. moonlight, Maaneskin. sky, Himmel, Skyen. comet, Komet. star, Stjerne. eclipse, Sol- eller Maanefor- planet, Planet. m0rkelse. taste, Smag. telescope, Kikkert. smell, Lugt. The sun rises and sets. I like to walk by moon- light. Tomorrow we shall have a full moon. When will there be a new moon? We saw the comet last night by the help of a telescope. There will be one eclipse of the sun and two of the moon this year. Air is lighter than water. The earth produces everything necessary to the welfare of man. The sky is full of beautiful stars. There is not a star to be seen. It is said a new planet has been discovered. The best water is that which has neither taste nor smell. Fire is one of the four elements. Om Dyr. Animal, Dyr. squirrel, Egern. horse, Hest. elephant, Elefant. ox, Okse. camel, Kamel. ass, iEsel. stag, Hjort, Raadyr. ram, Vseder. bear, Bj0rn. sheep, Faar. lion, L0ve. bat, Flaggermus. wolf, Ulv. Of all animals the horse is perhaps the most useful to man. The flesh of the ox is one of the foods which nature furnishes to man. The ass though inferior to the horse is a very useful ani- mal. The ram is the male of the sheep. Sheep supply us with wool, and from wool warm clothing is made to protect us from the winter's cold. The bat is seldom seen in the day time ; it 114 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH OPGAVER TIL 0VELSE.— Fortsat. Food, Spise, F0demidler. attach to, holde sig til. to furnish, at forsyne. to tame, at taemme. inferior, ringere. sagacious, klog. to supply, at forsyne. hump, Pukkel. intelligent, forstandig. skin, Skind, Hud. comes out to fly in the evening. Of all domestic animals the dog is the most familiar and intel- ligent. Cats attach themselves to the house, and dogs to the person of their master. Squirrels are easily tamed. The elephant it not only one of the largest animals, but also one of the most sagacious. The camel has a hump on its back. The stag casts its horns every year. The bear lives in the moun- tains and woods; it is chiefly an inhabitant of cold countries, and its skin forms a valuable ar- ticle of commerce. The lion, the king of animals, is found in the hot countries of Africa and Asia. He fears no danger, but he never attacks mac unless driven to it by hunger. The wolf is a cruel and rapacious animal; in shape it resembles the dog but is rather larger. Wolves are much afraid of fire. Mouse (pi. Mice), Mus. hare, Hare, rat, Rotte. rabbit, Kanin. cow, Ko. badger, Grsevling. calf, Kalv. beaver, Bsever. hog, Svin. tiger, Tiger, goat, Gjed. leopard, Leopard. lamb, Lam. rhinoceros, Rhinoceros, monkey, Abe. ewe, Faar (Faarets Hun), fox, Rsev. kitten, Katunge. Mice and rats are very destructive and harm- ful in barns and granaries. The cow supplies us with milk which forms a very wholesome and grateful part of our nourishment, and from which butter and cheese are made. The flesh of the calf is called veal, that of the ox and the cow, beef. CONVERSATION TEACHER. 115 OPGAVER TIL 0VELSE.— Fortsat. Barn, Lade. cheese, Ost. granary, Kornloft. pork, Svinekj0d. wholesome, sund. hardy, stserk. grateful, behagelig. to lurk, at lure, nourishment, Nsering. havoc, 0delaeggelse. The flesh of the hog is called pork. The goat is a much hardier animal than the sheep but not so useful. Monkeys, of which there are various species, are found principally in Africa; some have a long tail, others none. In shape they ap- proach very nearly to the figure of a man. They walk with great facility on their hind feet, making use of the fore feet as hands, with which they eat, and throw stones at their enemies. They eat sit- ting, and imitate every action they see a man perform. The fox is thought to be one of the most cunning of the four-footed race; he lurks about the farmyard, and makes sad havoc amongst the poultry. He also preys upon young hares and rabbits, eggs, honey, cheese, and apples. The badger is common in Europe ; it lives in holes in the ground, or under the roots of trees, and its flesh is said to be good eating. The tiger, the leopard, and the rhinoceros are principally found in Asia. A female sheep is called a ewe, and a kitten is a young cat. Ewe (Faarets Hun) udtales som you (du eller De). Ligeledes udtales yew, et Slags Tree. Om Fugle. Bird, Fugl. Crow, Krage. owl, Ugle. hen, H0ne. stork, Stork. chicken, Kylling. cuckoo, Gj0g. cock (rooster), Hane. swallow, Svale. pigeon, Due. sparrow, Spurv. peacock, Paafugl. parrot, Pappeg0ie. eagle, 0rn. 116 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH OPGAVER TIL 0VELSE.— Fortsat. Cry, Skrig.' to hatch, at udklaekke. top, Top. eaves, Tagrende. monotonous, ensformig. plum, Plomme. harbinger, Forl0ber. voice, Stemme. R0st. to dot, betegne med Pletter. bird of passage, Trsekfugl. speck, Plet. plumage, Fjaedre. brood, Yngel. appearance, Sandsynlighed. The cry of the owl is very disagreeable; it makes its nest in barns or in some hollow tree. The stork builds its nest on the top of houses. The cuckoo, whose monotonous note is heard in May and June, makes no nest, but deposits its eggs in the nest of some other bird. The swallow is the harbinger of spring; it generally appears in England about the middle of May, and departs again in September. It lays from four to six white eggs, dotted with red specks ; the first brood is hatched about the end of June or beginning of July. Sparrows build their nests under the eaves of houses ; as the weather becomes hotter they get out for coolness and nest in plum trees and apple trees. Parrots are natives of tropical countries, and imitate the human voice with great facility; they are supposed to live to a great age. The hen, the most useful of domestic birds, generally lays an egg every day. On the least appearance of danger she gathers her chickens under her wings. The cock is superior to the hen in size, strength, beauty, and courage. The pigeon has long been domesticated with us ; in its wild state it is a bird of passage. The peacock is celebrated for the beauty of its plumage, but its voice is harsh and disagreeable. The eagle is generally considered as the king of birds, from its strength of wing, by which it can sustain itself at a height that no other bird can reach. CONVERSATION TEACHER. 117 OPGAVER TIL 0VELSE.— Fortsat. Linnet, Irisk. gander, Gasse. nightingale, Nattergal. partridge, Agerh0ne. canary bird, Kanarifugl. pheasant, Fasan. goose, Gaas. turkey, Kalkun. duck, And. capon, Kapun. swan, Svane. gosling, Gjsesling. Last summer I reared a nest of linnets; they were very tame having been brought up by hand. The nightingale, one of the finest songsters of the feathered race, visits England about the begin- ning of September. Nightingales are particularly fond of ants and their eggs, for which they will leave any other food. The canary bird is prized for its beautiful note and bright yellow plumage. Though these birds pair and breed in confinement, they are not naturalized to the climate, and can- not support the rigor of the winter. The goose furnishes us with down for our beds, pens for writing, and a delicious article of food in its flesh. The duck is not less savory than the goose, though not so large. The swan is of a beautiful white, and is much larger than the goose; its long and graceful neck contributes not a little to its embel- lishment. A female fox having swam into a pond to devour the geese was attacked by the gander, which, being the most powerful in its own element, buffeted the fox with its wings about the head till it was drowned. Crows always fly in pairs the whole year. A hen partridge came out of a ditch, and ran along shivering with her wings and crying out as if wounded and unable to get from To rear, at opklsekke; songster, Sanger; feathered, fjsedret; ant, Myre; to prize, at skatte (h0it) ; in confine- ment, i Fsengsel; rigor, Strenghed, Kulde; down, Dun; delicious, behagelig, nydelig; savory, velsmagende ; embel- lishment, Skj0nhed; pond, Dam; to buffet, at slaa, kaste«. Ditch, gr0ft; shivering, rystende; wounded, saaret, skadet. 118 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH OPGAVER TIL 0VELSE.— Fortsat. us. While she acted this distress, the boy who attended me saw her brood, that was small and unable to fly, run for shelter into a hole under the bank. The markets of Vienna are well supplied with pheasants, principally from Bohemia. Syria is celebrated for its turkeys and capons. A goose will fly at a dog in defense of her goslings. Om Blomster. Flower, Blomst. wallflower, Gyldenlak. pink, Nellike. daisy, Tusindfryd. dahlia, Georgine. snowdrop, Sneklokke. sunflower, Solblomst. primrose, Primulaveris. fragrance, Vellugt. emblem, Sindbillede. to enamel, at emaillere. purity, Renhed. parterre, Blomsterbed. to propagate, at forplante. hedge-row, Gjaerde, Haskke. sucker, Skud. The most beautiful flowers bloom in the months of May and June. In those months the tulip, lily, wallflower, pink, and rose are in the greatest per- fection, and adorn the garden with their beauty, or their fragrance. The meadows are enameled like a parterre with primroses, daisies, and other pretty wild flowers, and the modest violet is found beneath the hedge-rows or in the woods. In autumn, the sunflower and the dahlia are in their greatest pomp. The delicate snowdrop is the first that makes its appearance after the gloomy des- olation of winter. From the beauty of form and color, and its exquisite fragrance, the rose has always been considered as the queen of the gar- den. The lily is the emblem of purity and inno- cence, the violet of modesty. Roses are propa- gated by suckers or by seed. The season for planting is from October till March, and they will mostly flower in perfection the following summer. CONVERSATION TEACHER. 119 OPGAVER TIL 0VELSE.— Fortsat. Om Haandteringer. A. trade, et Haandvserk. bricklayer, mason, Murer. miller, M0ller. blacksmith, Smed. butcher, Slagter. fishmonger, Fiskehandler. tailor, Skrsedder. cheesemonger, Ostehandler. shoemaker, Skomager. hatter, Hatteinager. carpenter, T0mmermand. linendraper, Lserredshandler. Business, forretning. dealer, Handelsmand. townsman, Medborger. shirt, Skjorte. flour, Mel. table cloth, Borddug. joint, Stykke. towel, Haandklaede. comfort, Behagelighed. sheet, Lagen. shop, Butik. apparel, Klseder. In a large town there are people of different trades and professions who make it their business to supply the wants of the townsmen. Thus, a baker supplies them with bread which he makes from the flour that he has bought from the miller. A butcher buys oxen, sheep, and lambs, kills them and cuts them up, and sells the joints to his cus- tomers for their dinners or suppers. The tailor makes coats, waistcoats, and trousers to protect our bodies from the cold winds and to keep us warm. The shoemaker supplies us with boots and shoes, which keep our feet warm and dry, and add to our comfort and convenience in walking. The carpenter, bricklayer, mason, and blacksmith are equally useful, for without them we should have neither houses nor rooms, nor doors, nor windows. A fishmonger buys fish from the fisher- men who catch it, and sells it again in his shop, or in the market. A cheesemonger is a dealer in butter and cheese. A hatter sells hats, a linen- draper linen from which our shirts, table-cloths, towels, sheets, ladies' apparel, and many other articles of daily use are made. 120 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH OPGAVER TIL 0VELSE.— Fortsat. Om Huset og Husgeraad. Furniture, M0bler. chair, Stol, table, Bord. cellar, Kjselder. wardrobe, Garderobe. parlor, Dagligstue. chest of drawers, Kommode. dining-room, Spisevserelse. bed, Seng. drawing-room, Selskabsvse- looking-glass, Speil. relse. curtains, Gardiner, garret, Kvistvaerelse, Loftet. carpet, Gulvtseppe. staircase, Trappegang. pots and pans, Gryder osv. kitchen, Kj0kken. to let, at leie. first floor, f0rste Etage. row, Raekke, steep, steil. After leaving their bedrooms the family meet at breakfast in the parlor, where they stay till dinner time. The dinner is laid in the dining- room, and after dinner they sit in the drawing- room. The garrets are rooms at the top of the house in which the servants sleep. We let our rooms on the first floor for thirty dollars a month, and live on the second. I inquired for the master of the house and was shown into the parlor. His drawing-room was furnished elegantly. Our cook keeps the kitchen very neat. The pots and pans are mostly of copper, and, being arranged in bright rows against the wall, give it a very orna- mental appearance. The cellar is cool and very large. The stairs are very steep ; in going down, take care you do not fall. We have been buying new furniture for our dining-room. There are twelve mahogany chairs, a sofa, a dining-table, and two small round tables. He politely offered me the arm-chair. Put out the card tables and bring the cards; we will play a game of whist. I saw nothing in the room but an old broken table and three or four pine chairs. Put your clothes away neatly in the drawer, and then lock it, and bring me the key. CONVERSATION TEACHER. 121 OPGAVER TIL PVELSE.— Fortsat. Om Levnetsmidler. Beef, Oksekj0d. asparagus, Asparges. veal, Kalvekj0d. mustard, Sennep. mutton, Faarekj0d. pepper, Peber. potatoes, poteter. salt, Salt, turnips, Kaalrabi. ham, Skinke. salad, Salad. pork, Svinekj0d. venison, Vildt, Dyresteg. chocolate, Chokolade. vegetables, Gr0nt. sausage, p0lse. What have we got for dinner today? A roast leg of mutton. Will you take any boiled beef? I prefer potatoes to any other vegetable. The turnips are not well boiled. Mix the salad. The pork is not roasted enough. On Christmas Day we had a fine piece of roast beef. At this time of the year we seldom get good venison. In Vienna the price of venison is very reasonable. A breast of veal and asparagus is no bad dinner. Take a little pepper and salt to the turnips. Do you never eat sausage? The price of pork is fre- quently higher than that of venison. This ham is much too salty. The Prague hams are very good, but scarcely salty enough. You have kept the venison too long. Our cook does not roast well. There was no asparagus in the market ; the market is never well supplied with vegetables. At what shop did you buy this ham ? We get very good beef at our butcher's. In London, fifteen shillings is not an uncommon price for a turkey at Christmas. Your cook boils better than she roasts. I was very hungry when I sat down to dinner. You have always a good appetite. Which do you like best, tea, coffee, or chocolate? Leg of mutton, Faarelaar; to mix, at blande; reason- able, billig, rimelig; uncommon, ualmindelig; which bruges istedet for what, naar det anvendes for at betegne en af to eller flere. 122 NORWEGIA^ T -DANISH-ENGLISH Om Klaeder. Coat, Kjole; waistcoat, Vest. boots, St0vler; shoes, Sko. trousers, Bnkser. petticoat, Skj0rt. drawers, Underbukser. gown, Fruentimmer kjole. He wore a black coat and waistcoat, and white linen trousers. Your dress is very becoming. The washerwoman has not sent home my drawers. A rent in his boots showed a stocking not over- white. In coming out of the theater my sister lost her glove. The manufacture of gloves is car- ried to great perfection in Vienna. My husband has made me a present of a new bonnet. To wear tight stays must be injurious to the health. The peasant-women wear a petticoat of coarse blue cloth. The dressmaker has not yet sent home her new dress. The sleeves of my new coat are too tight. The lining of your bonnet is very pretty. The tailor has brought home your silk waistcoat. The waistcoat is very well made. These shoes pinch me. My sister has lost her bonnet, and my brother has lost his hat. Her gown was made by my dressmaker. She promised to send home the dress the day after tomorrow. It is said that she never wears the same dress twice. She had on a very dirty muslin dress. My daughters never wear stays. Will you put on the boots or the shoes? If you go out today I wish you would buy me two pair of silk stockings. How do you like that young lady's dress? Shall I fetch your blue coat? You always wear pretty caps ; who is your milliner ? Her cap is made of the finest Brussels lace. Is becoming, klaeder godt; washerwoman, Vaskerkone; rent, en Revne; present, Forsering; tight, trang; injurious, skadelig; health, Sundhed; peasant-woman, Bondekone; coarse, grov; dressmaker, Dameskreedder ; sleeve, iErme; lining, Foder; to pinch, at trykke, knibe; milliner, Mode- handlerinde; lace, Kniplinger. CONVERSATION TEACHER. 123 OPGAVER TIL 0VELSE.— Fortsat. Om det menneskelige Legeme. Head, Hoved; hair, Haar. finger, Finger. eye, 0ie; forehead, Pande. tongue, Tunge. ear, 0re; cheek, Kind. tooth, Tand; arm, Arm. nose, Nsese; lip, Lsebe. eyebrow, 0ienbryn. mouth, Mund; hand, Haand. face, Ansigt; body, Legeme. Charles has a pain in his head. My sister has a headache. They struck him over the head with a thick stick. My cousin has beautiful long black hair. The Germans have mostly high foreheads. Her cheeks are of a fine rosy red. The ass has very long ears. The negro nations have generally woolly hair, a wide mouth, a flat nose, and thick lips. Your hands are very cold. My little brother has chilblains on his fingers. I bit my tongue. The child is cutting its teeth. In climbing up a tree after a bird's nest, he fell and broke his arm. The man is lame on account of an injury to his hip. Edward the First, King of England, was called Long Shanks, from the length of his legs. Count Trenton has dark bushy eyebrows. The young gentleman has hurt his arm and carries it in a sling. Little boys should (ought always to) have clean hands. She has a very pretty face, but that is her only merit. If you have the tooth- ache why not go to the dentist's and get it taken out? My sister has a swelled face. "If to her share some trivial errors fall, look in her face and you'll forget them all." Pain, Smerte; headache, Hovedpine; negro, Neger; woolly, ulden; flat, flad; shanks, Ben; bushy, busket, tyk; sling, Bindsel; merit, Fortjeneste; dentist, Tandlsege; get it taken out, faa den taget ud; her share, hendes Del, Lod; trivial, ubetydelig; error, Feil; you'll betegner you og will sammenf0iet til et Ord. Andre Ord drages sammen ved at saaleds: o'er, over; ne'er, never. 124 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH Om Veiret. weather, Veir; wind, Vind. rain, Regn; hail, Hagel. heat, Hede; cold, Kulde. snow, Sne; storm, Storm. The weather is very bad, you cannot go out without an umbrella. A flash of lightning illu- minated the whole horizon. Canary birds cannot endure the cold of our winters. In consequence of England's being surrounded by the sea there is always a great deal of rain and mist. The London fog is a mixture of smoke and mist. Every pane of glass in the place was broken by the hail-storm. A terrible storm arose on the third day after the ship had left the coast. The rain fell in torrents, and not a building was there for miles in which we could take shelter. The wind blew from the southwest and was accom- panied by frequent showers. In the afternoon the heat became greater, and every one suffered from the want of water. The snow lay in some places more than three feet deep. The night is not only dark but rainy; we cannot let you go out sucn a night as this. If the weather should be unfavorable he will not come. The late warm weather will bring everything forward. The present dry weather will be good for the harvest. Make hay while the sun shines ; this fine weather will not always last. The storm, I suppose, kept you at home this morning? The flashes of light- ning were very vivid. We heard some thunder at a distance. Thunder-storms are of very frequent occurrence with us. It is not very usual to hear thunder in the winter. Umbrella, Paraply; a flash of lightning, Lynstraale; to illuminate, at oplyse; smoke, R0g; pane, Vindusmde; coast, Kyst; torrent, Str0m; shelter, Ly; harvest, H0st; hay, B.0; to last, at vedblive, vedvare; frequent occurrence, hyppig Tildragelse. CONVERSATION TEACHER. 125 Om kvindelige Arbeider. Employment, Beskjaeftigelse silk, Silke, Silketraad. linen, Laerred. thimble, Fingerb0l. cotton, Bomuld. needle, Synaal. worsted, Uldgarn. pin, Knapnaal. thread, Traad. pincushion, Naalepude. scissors, Saks. work-box, Syskrin. Who has taken away my scissors? If you are going out, buy me some thread of different sorts, some cotton, and some common black worsted. I also want a few skeins of crimson silk. Have you brought me any English needles from London? Take all these pins out of the paper, and stick them into the pincushion. I have upset the work- box; help me pick up the things. That thimble is too large ; here is one that will suit your finger better. It is very seldom I have time to do any needlework. You have not brought the worsted of the right color; these shades do not match well. My embroidery is almost finished, but I want some dark blue worsted to complete this flower. How long is it since you began it? I began it only last week. My cousin made me a present of a pair of cutting-out scissors. Your collar is unpinned ; let me pin it for you. Do not let the child play with the pins, she will prick herself. Are you fond of needlework? Yes, I always make my own caps and dresses. Indeed! I did not think you were so capable a needle- woman. Skein, en Dukke eller Hanke Traad eller Garn; to upset, at omstyrte; embroidery, Broderi; shade, Skygge, Schattering ; capable, dygtig, istand til ; to match, at passe ; collar, Krave; to prick, at stikke. Prsepositionen to udelades i Saetnigner som: help me pick up the things (hjselp mig at plukke op Tingene). — Please help me to some bread. Her bruges to efter help. 126 NORWEGIAN-DANISH-ENGLISH DECLARATION OF INDEPENDENCE. GLOSER: Declaration of Independence, den ameri- kanske Uafhsengighedserklaering; event, Hsendelse; dis- solve, opl0se; assume, tiltage sig, indtage; entitle, beret- tiger; decent, anstsendig; respect, Respekt; mankind, Menneskeheden ; created, skabt; endowed, begavetj pur- suit, Foretagende, Forf0lgelse; deriving, afledende; abolish, ophseve, afskaffe; prudence, Klogskab; transient, flygtig, f orbigaaende ; accustomed, vante til; evince, vise, give tilkjende; constrains, tvinger, n0der; repeated, gjentagne; stage, Trin; redress, Afhjselpelse; define, bestemme; ruler, Hersker; brethren, Medbr0dre; reminded, paamindet; magnanimity, iEdelmod; conjured, besvserget, b0nfaldt; kindred, Slaegtskab; disavow, fornaegte, give Afkald paa; usurpation, Indgreb (i andres Rettigbeder) ; consanguinity, Slaegtskab; deaf, d0v; acquiesce, lade sig n0ie med, finde sig i; denounces, forkynder, angiver; hold, anse for; Judge, Dommer; solemnly, h0itideligt; absolved, frikjendt, l0st; allegiance, Af haengiglied ; crown, Krone; levy war, begynde Krig; conclude peace, shitte Fred; reliance, Tillid, Tiltro; mutually, gjensidigt; pledge, forpligte sig. When in the course of human events, it be- comes necessary for one people to dissolve the political bands which have connected them with another, and to assume among the powers of the earth the separate and equal station to which the laws of nature and of nature's God entitle them, a decent respect to the opinions of mankind re- quires that they should declare the causes which impel them to the separation. We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal ; that they are endowed by their Creator with certain unalienable rights ; CONVERSATION TEACHER. 127 that among these are life, liberty, and the pursuit of happiness. That, to secure these rights, govern- ments are instituted among men, deriving their just powers from the consent of the governed; that, whenever any form of government becomes destructive of these ends, it is the right of the people to alter or abolish it, and to institute a new government, laying its foundation on such principles, and organizing its powers in such form as to them shall seem most likely to effect their safety and happiness. Prudence, indeed, will dictate that govern- ments long established should not be changed for light and transient causes; and, accordingly, all experience hath shown that mankind are more dis- posed to suffer, while evils are sufferable, than to right themselves by abolishing the forms to which they are accustomed. But, when a long train of abuses and usurpations, pursuing invariably the same object, evinces a design to reduce them under absolute despotism, it is their right, it is their duty, to throw off such government, and to pro- vide new guards for their future security. Such has been the patient sufferance of these colonies, and such is now the necessity which con- strains them to alter their former systems of government. The history of the present King of Great Britain is a history of repeated injuries and usurpations, all having, in direct object, the estab- lishment of an absolute tyranny over these states. In every stage of these oppressions, we have petitioned for redress in the most humble terms; our repeated petitions have been answered only by repeated injury. A prince whose character is thus marked by every act which may define a tyrant, is unfit to be the ruler of a free people. 128 NORWEGflAK-DANISH-ENGLISH Nor have we been wanting in attention to our British brethren. We have warned them, from time to time, of attempts made by their legislature to extend an unwarrantable jurisdiction over us. We have reminded them of the circumstances of our emigration and settlement here. We have appealed to their native justice and magnanimity, and we have conjured them, by the ties of our common kindred, to disavow these usurpations, which would inevitably interrupt our connections and correspondence. They, too, have been deaf to the voice of justice and consanguinity. We must, therefore, acquiesce in the necessity which denounces our separation, and hold them, as we hold the rest of mankind, enemies in war, in peace, friends. We, therefore, the representatives of the United States of America, in general congress assembled, appealing to the Supreme Judge of the world for the rectitude of our intentions, do, in the name and by the authority of the good people of these colonies, solemnly publish and declare: That these United Colonies are, and of right ought to be, Free and Independent States; that they are absolved from all allegiance to the British crown, and that all political connection between them and the state of Great Britain is, and ought to be, totally dissolved; and that, as Free and Independent States, they have full power to levy war, conclude peace, contract alli- ances, establish commerce, and to do all other acts and things which Independent States may of right do. And for the support of this Declaration, with a firm reliance on the protection of Divine Providence, we mutually pledge to each other our lives, our fortunes, and our sacred honor JUL 22 1905